Berit married Sigve FJELDTVEDT on 23 Jul 1983 in Vang i Valdres, Oppland Fylke, Norway. Sigve was born on 5 Apr 1954 in Bergen, Hordaland. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ragna Skeie FJELDTVEDT
2. Bøye Skeie FJELDTVEDT
3. Eirik Skeie FJELDTVEDT

Other Events and Attributes:

• Residence: Ridabu, Vang Hedmark

Notes:

Han er den "høye beskytter av Krukrennet som arrangeres på Helestrønd, lang- fredag hvert år. Han er en meget dyktig treskjærer og en altmuligkunstner med hendene. Han var tidligere på Norsk Folkemuseum. Han har også restaurert det gamle "Skeieselet" på Helestrønd og satt det opp ved sin hytte der. Han kan mye om gamle forhold i Vang og er flink til å fortelle. Kjenner området rundt Helin som sin egen bukselomme. Han har skrevet flere artikler, bl.a. om reinsdyrgravene på Kruk. Bøye har aldri bodd i Vang, men blir regnet for "ekta vangsgjelding". Han har fått kongens fortjenestemedalje i gull for sitt kulturelle arbeid. Han har bl.a vært formann i Noreg s Ungdomslag.

Bøye har også samlet og systematisert alle brev som faren og moren hans hadde samlet gjennom et langt liv. Brev som beskriver forholdene i Vang fra 1914 til 1932 på en fantastisk måte. Spesielt er brevene fra hans bestefar Bøye Kattevold, "skulemeisteren" en samling som kulturhistoriske dokumenter som må være historisk meget verdifulle.

I brevsamlingen fins det bl. annet et brev som beviser at vår hytte på Tango er kjøpt i 1924 og ikke i 1916 som det står i Frøholms bygdebok. Det står riktignok at Nils Bø kjøpte Myrebøkko som livårssel, men det var far (Lars T Bøe og onkel Nils , Nils T Bøe) som kjøpte husmannsstua til moren og faren sin).

Bøye døde kl. 0900 om morgen mandag 26. juli 1999, etter å ha tatt farvel med hele familien sin. Han sovnet stille inn.

Occupation:
Skoleinspektør

Bøye married Else Asbjørnsdtr THORSTENSEN on 9 Aug 1944 in Sun. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Østre Toten

Notes:

Han hadde eksamen fra Oppland fylkeslandbruksskole i 1908. Så gikk han på lærerskolen i Elverum, tok eksamen der i 1911. Han har riksmålskurs i 1913, og gymnastikk-kurs i 1918. Han var lærer ved Vang Framhaldskole 1911-1913, på Hof skole i Solø r 1913-1919, Førstelærer ved Fagernes skole på Østre Toten 1919-, og på Totenvika fra 1920.

Occupation:
Klokker og lærer

Helge married Dorte Olsdtr BØE. Dorte (daughter of Ola Andrisson BØE and Anne Olsdtr ØYLO) was born on 15 Mar 1892 in Bøe 42/ Klokkergården; died in Dec 1974 in Østre Toten. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Østre Toten

Other Events and Attributes:

• Residence: Fredrikstad, Østfold

Notes:

Occupation:
bankkasserer

Asbjørn married Randi Fredriksen PEHRSEN on 12 Jul 1924. Randi (daughter of Fredrik PEHRSEN and Maren Alette Olsdtr SØRLI) was born on 9 Aug 1898 in Fredrikstad, Østfold; died on 28 May 1984. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Fredrikstad, Østfold

Notes:

Randi og Asbjørn har 3 barn: Else, Reidar, og Sverre

Other Events and Attributes:

• Residence: Skeie 44/3 Kattevold

Notes:

Han var lærer i Vang 1868-1912. Det er nok den læreren som har satt størst spor etter seg i bygda. Sannsynligvis var han den første lærer i Vang som tok yrket helt på alvor. Han fikk en rygg skade i 70 års alderen og lå til sengs i flere år. Han brukte tiden til å skrive, og ga ut "Um Skula i Vang, Hurom og Øye 1830-1885", "Gamalt fraa Vang" og mange stykker i V.H.T. Etter flere års sengeleie, sto han plutselig opp og var frisk.

Han ville gifte seg med min bestemor (Ingeborg Søyne), men hun ville ikke ha ham. Dessverre! Det ekteskapet hadde nok passet henne bedre enn det hun fikk, men på det andre siden hadde jeg da neppe blitt født. Bøye Kattevold er opphavet til mange av beskrivelsene om folkene i denne slektstavlen. Det er hans sønnesønner Bøye Olav og Helge som har sørget for utgivelsen av hans opptegnelser.

Mens han lå til sengs, var han en flittig brevskriver, og Bøye Skeie på Hamar har en stor samling av hans brev, som gir et meget interessant tidsbilde fra Valdres.

Occupation:
grb Skulemeisteren

Bøye married Ingeborg Helgesdtr LEINE in 1874. Ingeborg (daughter of Helge Helgesen Wangensteen LEINE and Anne Thomasdtr BØE) was born in 1853 in Leine 56/1 Sørre; died in 1938 in Skeie 44/3 Kattevold. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Skeie 44/3 Kattevold

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøe 42/ Klokkergården

Notes:

Ola og Anne ga gården til den nest eldste sønnen Ola, framfor Andris, kanske fordi Andris ikke fant seg en kone som var god nok for Ola og Anne, eller også fordi datteren til Andris som han hadde utenom ekteskap ikke skulle arve noe fra Klokkergår den

Ola hadde en sønn med Marte Myre

Occupation:
grb

Ola married Anne Olsdtr ØYLO in 1887. Anne (daughter of Ola Gudbrandse ØYLO and Barbro Endresdtr TORPE) was born in 1856 in Øylo 54/; died in 1938 in Bøe 42/ Klokkergården. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøe 42/ Klokkergården

Other Events and Attributes:

• Residence: Holm, Torsnes, Borge I Østfold

Notes:

Han var bare 6 år da faren døde. Han hadde to eldre brødre og en søster. Den ene broren, Adolf Theodor, dro til New Zealand og bosatte seg der, og har mange etterkommere på New Zeland, noen av dem har gitt ut en slektsbok. Den andre broren som ogs å het Adolf dro til Amerika og har etterkommere der. Søsteren Maren var gift med en som het Martin Eriksen. Asbjørn Frithjofsen Thorstensen skrev til et slektstevne i pinsen 1979: "Min far Frithjof Jørgen Thorstensen ble født 3/1 1859 i Christiania, men foreldre var innflyttere. Hans mor het Liv Trondsdtr og var fra Hallingdal. Jeg vet dessverre ikke gårdsnavnet eller kommune. Hele hennes familie i Hallingdal emigrerte til Amerika omkring 1870. Far fortalte at de var i Christiania noen dager før båten gikk. Det kan tenkes at vi har stor familie i Minnesota, for i et Erik Bye program forteller han at han var et sted hvor nesten alle var etterkommere av hallingdøler. Den største farmeren der gikk under navnet "Hallingkongen"; og folkene der var kjen t for å ha tatt godt vare på språk og skikker fra Hallingdal. Far var den yngste av barna og han hadde 1 søster og 2 brødre. Hans søster Maren ble etter hvert en god kokke og var i flere år "trise" på D/S Fredrikstad, kaptein var Sørensen fra Bjølstad, Kråkerøy. D/S Fredrikstad gikk med passasjerer og las t mellom Fredrikstad og Christiania. Senere var hun i flere år husbestyrerinne hos en ingeniør som ledet arbeidet med leggingen av sporet på jernbanen, Østrelinjen Østfold, og de bodde på flere steder i Østfold ettersom arbeidet skred fram. En dag hadde hun servert en utsøkt middag og ingeniøren uttrykte sin takknemlighet således; "Hjertelig takk, Maren, det var virkelig et frugalt måltid" "Nei, vet de hva," sa Maren, "Frugalt betyr jo simpelt, nøysomt og tarvelig." Senere kom tante Maren til Fredrikstad og ble bestyrerinne for Infanteri-offisersmessen, og bestemor bodde hos henne. Men da Maren giftet seg med en enkemann, Martin Eriksen, flyttet bestemor til far på Holm og var der sine siste år. (Martin Eriks en jr. var gift med mors søster Agnes). Fars 2 brødre het Adolf Teodor og Ludvig. De dro begge til sjøs. Ludvig gikk i land i Amerika. Han giftet seg, men de fikk ikke barn. Adolf gikk i land i Australia, senere flyttet han til New Zealand. Han ble gift med en pike fra Nabbetorp, Adrina Marie Hansen. De fikk 12 barn og 4 av sønnene var med i første verdenskrig. Alle 4 kom velberget hjem. Far kom tidlig ut i arbeidslivet i det han begynte som visergutt i et engrosfirma som het Beer og Sundt. Han gikk da på skole om kvelden, og han mintes med glede sanglæreren, organist Koppang og gymnastikklæreren, sersjant Hansen. Etter konfirmasjonen ble han regningsbud og snerre kom han inn på kontoret, stadig i samme firma. For 120 år siden, i 1879, startet den ene av sjefene firmaet N.S. Beer & Co for å drive steinindustri. Han leide fjell hos Jens Lind Holm i Torsnes og på Liholt ved Iddefjorden. Han skulle da sende en ung mann fra kontoret til de to stedene fo r å åpne landhandleri og for å være formannen behjelpelig med å regne ut lønninger til steinhoggerne og steinkjørere. Far fikk lov til å velge hvilket sted han ville til, og han valgte Holm. Han var da 20 år gammel. Han tok inn hos Jens Lind og fikk leid en av bygningene, den såkalte "Tingstua", og der begynte han sitt landhandleri. Beer kom ofte til Holm, en gang i følge med en engelskmann, en forretningsforbindelse fra London. Denne engelskmannen ble under jernbanereisen fra Christiania til Fredrikstad meget imponert, for på alle stasjoner sto det vogner merket NSB! Far giftet seg 10/3 1888 med Hanna Louise Dahl, født 4/4 1870. Hun var datter av komandersersjant Andreas Dahl på Holm. Bestefar hadde da (da moren og faren til Asbjørn giftet seg) bygget til 2 rom til hovedbygningen på Holm, ett stort til butik k lokale og et mindre til lagerrom. Dit flyttet da far sitt landhandleri. Bryggerhuset ble innredet til leilighet, senere Kårbygning og der ble deres 4 barn født. Omkring 1900 kjøpte far Holmgård og flyttet landhandleriet dit. Det var et stort 2 etasjers hus med stort butikklokale og siderom, 2 store stuer, soveværelse og kjøkken i første etasje. I annen etasje var det 2 mindre leiligheter. Det ene brukt e vi barna ril soveværelser, og den andre ble leid bort til en steinhugger, en enkemann med 2 sønner og 1 datter. Det var en stor uthusbygning med lagerrom i 2. etasje, bryggerhus og 3 vedskjul, ved siden av grise- og hønsehus. Mor hadde god hjelp i huset, en pike som hjalp til i butikken og i huset, en eldre pike til storvask og 2 koner som holdt tøyet i orden. - Om sommeren var det rene feriekoloni hos oss. I hele skoleferien hadde vi kusiner og fettere fra Gamlebyen på besøk. Far hadde en nydelig håndskrift, var en regnemester og glad ni å lese. Han kjøpte hele årganger med aviser av fru Dikka Møller på Thorsø til bruk i butikken, men først måtte han se gjennom dem. Særlig var det føljetonger og kjellerfortellinger so m interesserte. I 1910 abonnerte han på Aschehoug leksikon. Han fikk et hefte hver måned, og da et nytt hefte kom, hadde han lest ut det forrige. Til slutt ble det 6 tykke bind som far hadde lest fra perm til perm. Mor var meget sosialt interessert. Hun var med på å stifte "Torsnes eldre kvinneforening" med fru Dikka Møller som formann og mor som viseformann. Da fru Møller døde ble mor formann og var det så lenge hun bodde på Torsnes. Mor hadde et velforsynt husapotek., og det var til henne folk kom både ved ulykker og sykdom. Det var klang veg til lege i Gamlebyen, og da jeg var liten, var det ikke telefon, ikke bil eller buss, ikke engang sykkel. Alt dette kom senere. En gang kom noen steinhuggere fra festtur i Gamlebyen, og da ble det et voldsomt slagsmål utenfor butikken vår. En av dem fikk et fryktelig knivstikk i halsen. Han ble båret inn til oss og lagt på en sofa. Mor satt å presset rent lintøy mot såre t mens vi ventet på dr. Thorvaldsen fra Gamlebyen. Mannen vAr full og urolig og ville ut og slåss. Mor sa: "Nå ligger du rolig Jens, ellers dør du!". Da dr. Thorvaldsen kom var mor helt doven i armene og doktoren sa at hun hadde reddet mannens liv . Jeg kan se den blodige sofaen for meg ennå. (Utakk er verdens lønn, da Ajens og familien hans noen år senere flyttet til Sarpsborg, gjorde han ikke opp for matgjelden sin). I tiden 1900 til 1914 var det blitt mange steinhuggere i Torsnes, og mor og far hadde god inntekt av butikken, og far hadde også god fortjeneste hos N.S. Beer & Co. Men da Torsnes Kooperative handelsforening startet med hovedforretning på Vee l og filial på Holm, gikk omsetningen ned. Da så verdenskrigen kom ble det slutt på steinindustrien. Det ble umulig å eksportere og det innenlandske markedet var lite. Steinhuggerne måtte søke arbeid andre steder, og de fleste ble anleggsarbeider e på Rjukan. De tjente mye penger, men det var mye fyll og pokerspill blant dem. De sendte imidlertid penger hjem til familien og konene handlet i kooperativen så lenge pengene varte, etterpå kom de til mor og far for å "børje". Det kunne jo ikk e gå i lengden, og det tok tid før steinhuggeriet kom igang igjen etter krigen. I 1821v solgte far hus og forretning til svogeren Martin Eriksen i Gamlebyen. Mor og far flyttet sammen med Else og meg i Tollbodgaten 36. Far var dat 62 år og mor 51 år. Far fikk litt bokførsel for noen forretninger, og mor sydde sengeutstyr for Lund & Tallaksen hvor Else var ansatt. Da mor ble bestyrerinne i Infanterimess en ble det bedre med økonomien, og da Thorstein kjøpte "Abelsborg" på Gulbergsiden flyttet mor og far dit og bodde der til far døde i 1847. Mor flyttet til Oslo og bodde sammen med Tony. Tony var syk i flere år, og det var mors ønske å få levelenger enn henne. Det fikk hun, men hun hadde den store sorg at hennes eldste sønn Thorstein gikk bort. Thorstein døde i 1959, Tony i 1960 og mo r i 1961. Vi minnes far, Tony og Thorstein med takknemlighet.

PS. 1. pinsedag den 3/6 1979 avholdes slektstevne hos Anne og Terje på deres landsted "Kollen" i Onsøy. Dagen var begunstiget med et strålende vær, alt var tilrettlagt og det ble en uforglemmelig dag. Vi 45 som var tilstede er Anne og Terje sto r takk skyldig." Asbjørn Thorsteinsen

Occupation:
Landhandler

Fritjof married Hanna Louise DAHL on 10 Mar 1888. Hanna (daughter of Andreas Bergersen DAHL and Anne Kristine Jensdtr HOLM) was born on 4 Apr 1870 in Holm, Torsnes, Borge I Østfold; died on 14 Feb 1961. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Holm, Torsnes, Borge I Østfold

Other Events and Attributes:

• Residence: Fredrikstad, Østfold

Notes:

De bodde i Enghausgate

Occupation:
Møbeltapetserer

Fredrik married Maren Alette Olsdtr SØRLI on 16 Sep 1893 in Sørum Kirke. Maren (daughter of Ole Engebretsen AASGAARD and Maren Christiansdtr SØRLI) was born on 19 Dec 1865 in Sørli, Sørum, Romerike; died in May 1907. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Fredrikstad, Østfold

Notes:

Ole og Maren hadde 5 barn: Reidar Arthur Oliver, Ingrid Marianne, Randi, Tordis, Erling Sørli