Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Notes:

Andris og Gjartrud hadde også datteren Dorte (1776-e1810) B: Kattevold skriver En Haugakall fridde til henne. Han hadde går ved Føssebekk i Tangelin. Hun fortalte dette til foreldrene sine og sa hun ville ha ham. I julen kom frieren til gården for å hente henne, men familien og naboene passet på henne, de kunne ikke se ham, men Dorte både så og snakket med ham. Han kunne ikke få tak i henne så lenge kristne folk passet på. Etter en lang stund med dikkedarier hørte folk han sa: "Est e kje faar de, so ska slekte di fantegaa taa gare i trea lekken herette, men faar e de aaver (Sø)vella, so e du mi." Spådommen gikk i oppfyllelse 50 år etter Ove Kattevold måtte selge gården, og den har ikke kommet inn i denne slekten igjen.

Gjartrud og Andris hadde ti barn, fler med samme navn. Den velstand som hadde vært på Kattevold 45 Uppigarden, begynte nå å svikte. Det var vanskelige tider og gården bel delt opp mellom flere av barna til bruk som egentlig var for små til å leve av. Kanskje en av grunnene til vanskelighetene var at han og naboen Trond Jonsen Kattevold tapte den store åsetesaken de hadde anlagt mot oppsitterne på Bø og måtte betale flere hundre riksdaler til sammen i saksomkostninger. Denne dommen finnes i organinal på Øvre Kattevold hos Thomas N Katevol.

Occupation:
grb

Andris married Gjartrud Kristoffersdtr KVIEN in 1758. Gjartrud (daughter of Kristoffer Olsen KVIEN and Ambjørg Endresdtr KATTEVOLD) was born in 1736 in Kvien 96/1; died in 1826 in Kattevold 45/ Øvre. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Kjersti Andrisdtr KATTEVOLD was born in 1758 in Kattevold 45/ Øvre; died in 1813.
2. Ambjørg Andrisdtr KATTEVOLD was born in 1759 in Kattevold 45/ Øvre; died in 1829 in Skeie 44/3 Kattevold.
3. Anne Andrisdtr KATTEVOLD was born in 1763 in Kattevold 45/ Øvre; died in 1838.
4. Ola Andrisson KATTEVOLD was born in 1767 in Kattevold 45/ Øvre; died in 1814.
5. Ingebjørg Andrisdtr KATTEVOLD was born in 1779 in Kattevold 45/ Øvre; died in 1847.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Notes:

Han var først på Torpe til 1742, da flyttet de til hennes barndomsgård. Han ble utskrevet som soldat rundt 1720, og faren måtte si på Tinget at Ola hadde - ved en ulykke - skåret av seg tommelen på venstre hånd. (Ibsen ?) Barnebarnet deres Dorthe Andrisdtr, ble "rar" etter at en hugakall fra Føssebekk på Helestrønd hadde fridd til henne. Hun sa ja, men foreldrene sa nei og lurte haugakallen. Da kastet han trolldom over dem og sa at slekta kom til å måtte gå fra Kat tevold som fattiglemmer. Det gjorde de omkring 1830.

Bøye Kattevold skriver i "Gamalt fraa Vang" "Denna mann va mykje kjent og vyrd i dei ti'n, vart kalle baade Ola Skogstad, Ola Torpe og Ola Kattevøl, alt ette som han skjifta busta te. Han hadde 6 syskjin, som alle vart utgifte paa likeso mange glupe gara i Øye og Vang. Mor hans Ola var komi or Torpe, eitte Dorte Olsdøtte og va gjift med Gudbrand Nilssen Skogsta. Hona var einbende baadne i Torpe og aatte gar'n der; men daa ho budde paa Skogsta. So pakta dei burt Torpegar'n, te han Ola son deiris vart vaksin. Da a fekk han den gar'n og brukte der nokre aar. Saa fekk han øvre Kattevold ogso. Hona Kjersti, kjerringe hans, arva den gar'n paa morsia, arva han ette preste'n Colding. Dei flytte daa te Kattevøl og brulkte der so lengje dei levde. Den heimstad'n hadde lengje vore ein ofrele sta o bu paa. I fraa katolske ti'n hadde Øvre Kattevøl vore eit klostergoss, som "en from Søster havde givet til Munkeliv Kloster og begivet seg derhen med sit Gods". Sia va det prestadn i Vang, som styr de med gare der, mest som dei vilde, og grannad'n laag støtt i stri med brukaro paa Øvre Kattevøl. Daa prest'n Colding hadde kjøpt gar'n der 1663, kunne dei ikkje faa gamle prest'n (Thue Bahr) ifraa se, han laut bli so lenge han levde. Endele vart det daa reingjort på Kattevøl, so han Ola Skogsta og ho Kjersti Ellingbø, kona hans, kunna flytta dit og tagar'n i bruk. Sia kalla dei han jamnast før Ola Kattevøl. Og ein gjev fameli va det; ei stor ætt er utgaat ifraa dei. Taa bødn e deiris kjenne me: Rangdi Olsdøtte Kattevøl, gjoft med Peder Jonsen Kvaale 1743, Ingri Olsdøtte Kattevøl, fødd 1737, gjift med Tore Tomasson Hamre, Dorte Olsdøtte Kattevøl, gjift med Kristoffer Trondsen Hamre 1751. Ole Olsen Kattevøl, fødd 1738 , fekk skjøyte paa Torpe 1752. Andris Olsen Kattevøl, fødd 1737, gjoft med Ggjartrud Kristoffersdøtte Kvie. Dei fekk Kattevøls-gar'n. Ambjør, døtte deiris, va det som endele vilde ha ein kar taa haugafølke, som fridde te henne.

Occupation:
grb

Ola married Kjersti Andrisdtr ELLINGBØ in 1720. Kjersti (daughter of Andris Andrisson ELLINGBØ and Anne Jørgensdtr GREEL) was born in 1697 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died on 10 Feb 1772 in Kattevold 45/ Øvre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Notes:

De hadde også følgende barn: GRO SKOGSTAD (1730- ) som var på Grunke under Kattevold 45/, og INGRID O SKOGSTAD (1735- ) som kom til Hamre 60/1 øvre. (se om datteren som ble "rar" etter at hun hadde forelsket seg i en haugakall på Helestrønd), under mannen hennes, Ola G Skogstad). (BK "Gamalt fra Vang): "Hona Kjersti, kjerringa hass Ola G Skogsta, arva den gar'n (Øvre Kattevold) paa morsia, arva han ette preste'n Colding. Dei flytte

daa te Kattevøl og brukte der so lengji dei levde. (De flyttet fra Torpe som mannen Ola hadde arvet av moren sin, datteren til "rike Tørpin" HBs anmrk.) Den heimsta'n hadde lengji vore en ofrele sta o bu paa. I fraa katolske ti'n hadde Øvre Kattevøl vore eit klostergoss, som "en from Søster havde givet til Munkeliv Kloster og begivet sig derhen med sit Gods". Sia va det prestadn i Vang som styrd e med gare der, mest som dei vilde, og grannad'n laag støtt i stri med brukaro paa Øvre Kattevøl. Daa prest'n Colding hadde kjøpt gar'n der 1663, kunna dei ikkje faa gamleprest'n (Thue Bahr) ifraa se, han laut bli der so lengje han levde. Endele vart det daa reingjort paa Kattevøl, so han Ola Skogstad og ho Kjersti Ellingbø, kunna flytta dit og ta gar'n i bruk. Sia kalla dei han Ola Skogstad jammast før Ola Kattevøl. Og ein gjæv famili va det; ei stor ætt er utgaad ifraa dei: Ta a bådne deiris kjenne me: Rangdi Olsdøtte Kattevøl, gjift med Peder Jonsen Kvaale 1743. Ingri Olsdøtte Kattevøl, gjift med Kristoffer Trondson Hamre 1751. (Dette er feil, det var søsteren Dorte som giftet seg med Kristoffer Hamre. Ingrid goftet seg til øvre Hamre 60/ med Tor(d) Thomassen Hamre. De flyttet siden fra Vang, Hbs anmrk) Ole Olsen Kattevøl. Og Dorthe døtte deiris, va det som endele vilde ha ein taa haugfølke, som fridde te henne. Ole Olsen i Tørpe hadde ei døtte so eitte Kjersti, ho va einbende baadne hans. Hona vart gjift med Thomas G Jøvne, og Anne, døtte deiris, va det som vart gjift med Jon K Leirol. Dermed vart tver greine taa Greel- og Coldingslekt'n samenfletta, og resultatet er ikkje te klaga paa (Sjaa um Leirol)"

Other Events and Attributes:

• Residence: Skogstad 3/1

Notes:

Han var Kirkeverge for St Thomaskyrkja. Han var talsmann for hele Øye sokn, da allmuen i Øye og Høre stemde folk i hovedsoknet for at de ikke ville skysse soknepresten til anneksene. Fetteren, Gudbrand J Kjerstein forsøkte å ta gården på odel, men klarte det ikke.

Skogstadbøndene hadde vært fritatt for soldattjeneste fordi de var postbønder og gjestgivere. Men på tinget 4.7.1722 måtte de føre vitner om at ingen på Skogstad var utskrevet til soldat.

Da sønnen hans, Ola (o1688- ) ble utkalt til ny reservesoldat, måtte Gudbrand vitne på tinget om at Ola hadde hugget av seg venstre tommel ved et ulykkestilfelle. Kan dette være det Ibsen brukte i prestens tale ved graven, i Peer Gynt? Mye tyde r på det, for Ibsen hadde reist gjennom Valdres rett før han begynte å skrive Peer Gynt.

Occupation:
grb 1687-1726

Gudbrand married Dorte Olsdtr TORPE in 1685. Dorte (daughter of Ola Olsen TORPE and Gro ANDRISDTR) was born about 1660 in Torpe 84/; died in 1726. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Skogstad 3/1

Notes:

Hun arvet Torpe 84/ da faren døde og fikk skjøte på gården 6.4.1632, dette årstallet må være feil i Frøholms bok, for da var hun ikke født. Kan det være 1682?

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Notes:

Han var først på Ellingbø 33/1, hvor han også døde. Da svigerfaren Jørgen Greel døde, overtok Andris Kattevold 45 (Uppigarden). Andris ga den videre til sin svigersønn Ola G Skogstad eller Torpe. Anne Greel var da død og Andris flyttet tilbake ti l Ellingbø 33/1, hvor han levde de siste årene av sitt liv, hos sin sønn som hadde fått Ellingbø 33/1 Han er halvbror til lensmann Endre Ivarsen Ellingbø eller Kattevold og konene deres er halvsøstre.

Occupation:
grb fra 1725-42

Andris married Anne Jørgensdtr GREEL in 1696. Anne (daughter of Jørgen Jocumsen GREEL and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born in 1675 in Prestegården I Vang 32/1; died in 1741 in Kattevold 45/ Øvre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Da faren Jørgen Greel døde i 1685 og moren Dorthe giftet seg med Trond J Kattevold i Nigarden, ble Anne boende på Uppigarden. Hun giftet seg med bestyreren sin.

Notes:

I 1663 ble det en fast ordning med gjestgiveri i Valdres og fra samme år ble Skogsstad gjestgivergård. Nils må ha vært den første gjestgiveren, men han var det bare ett år før han døde. I den første tiden var Skogstad gjestgiver- gård bare åpen om sommeren, mens Eltun var det om vinteren. Som gjestgiver- gård slapp de soldattjeneste. Denne retten mistet Skogstad i 1740-årene.

Hans skiftebrev og det gjensidige testamentet mellom datteren hans, Anne, som var gift med Asgrim Uvdal (UB) fra 7.11.1664, finnes på Skogstad.

Occupation:
grb 1655-1664

Nils married Ingebjørg Sjugurdsddtr KJERSTEIN. Ingebjørg (daughter of Sjugurd Erikson KJERSTEIN and Gro SJUGURDSDTR) was born about 1630 in Kjerstein 12/; died about 1680 in Skogstad 3/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Moren, Gro Sjugurdsdtr ønsket på skiftet etter mannen Sjugurd E Kjerstein, at jordegodset skulle deles likt mellom de to barna, derfor fikk Ingebjørg 1 hud i Skogstad, 1/2 hud i Kjerstein, 1/2 hud i Nisstad i Arnafjord i Vik i Sogn, og 4 nordlandsmæler i Otrenes i Aurdal.

Da Nils døde ble Ingebjørg bruker fra 1664 til hun giftet seg med sin andre mann, Thomas Andrisson Kvien, antakelig omkring 1665/66. Thomas makeskiftet, med brev 28.3.1666 1/2 løbbol odelsgods i Kjerstein mot å få Åsetesretten til Skogstad fra svogeren Johannes Kjerstad og i mellomlegg 29 rd pantegods og 52 rd odelsgods i Sveji. Samtidig makebyttet Thomas " løbbol smør og 1 mæl e korn i Grov til Knut A Grov, mot 1 løbbol i Kjerstein med åseterett og bygsel over 10 skinn med mellomlag 70 rd.

Occupation:
grb 1644-

Other Events and Attributes:

• Residence: Torpe 84/

Notes:

Det var bestefaren Johannes som hadde Torpe helt til Ola overtok.

Occupation:
grb -1632

Ola married Gro ANDRISDTR. Gro was born about 1620; died about 1660. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Torpe 84/

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Han arvet 4 skinn i Ellingbø 33/1 av sin far og kjøpte også en arvepart av broren Hallvard i Lærdal.

Occupation:
grb 1660-80

Andris married Ingrid KNUTSDTR. Ingrid (daughter of Knut Aslaksen MYRE and Kari KNUTSDTR) was born in Myre 47/1 Villand; died in 1699 in Ellingbø 33/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Hun var gift til Ellingbø og blir derfor kalt Ingrid K Ellingbø, hvor hun er født vet jeg ikke sikkert, men mye tyder på at Knut Myre er faren. Andre ting tyder på at hun er født i Lærdal

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Vang 32/1

Notes:

Han var først prest i Fron og kom derfra til Vang, hvor han var sokneprest til 1682. På vegen til Vang stoppet han hos den steinrike prosten i Aurdal og giftet seg med den nesten 30 år yngre datteren til Prosten, Dorthe. Han kjøpte Uppigarden Kattevold 45/ av sin forgjenger presten Thue Bahr, men han måtte få rettens kjennelse til å overta gården fordi Erik Bar nektet å flytte. Jørgen kom til Vang i 1672.

Det sies flere steder at han bare hadde en datter, men det er ikke riktig. han hadde to, både Anne og Dorthe er døtrene hans. Den første er oppkalt etter bestemoren og den andre etter moren.

Occupation:
sokneprest

Jørgen married Dorthe Pedersdtr COLDING. Dorthe (daughter of Peder Pedersen COLDING and Dorte KNUTSDTR) was born about 1650 in Aurdal, Valdres; died in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var ung da hun giftet seg med den gamle presten Jørgen Greel, men fikk to døtre med ham. BK skriver at de bare hadde en datter (se under). Det er feil. Da han døde, fridde hun til Trond K.Hun er stammor til Kattevol-slekten i Vang. Hun hadde med seg en billedbibel til Kattevold fra presten Greel. Den er trykt i København i 1632, og Greel har skrevet noe utenpå som ikke kan leses, men hans underskrift er klar og under denne står henvist til salme 37, v 4-6

(BK "Gamalt fra Vang):"Daa fru Dorthe Greel fyrste gong kom te Vang, tok dei baatskjyss nor-aaver fraa Leirol.Dei maatte lande som snøggast neunde Kattevøl. Der sto Trond Kattevøl med ønnefølke sitt og slo, so gjekk han neaat te fremmedfølke. Daa frua steig or baate, snubla ho i ei grastubbe og datt i koll. Hona sa med det samma: " Det va daa merkele, skulle e få arvejord her?" Og sagne ha røynt se ; det va arvejord Coldingane va ute ette, kor dei for. Og sagne vart sannspådd: fru Dorthe vart gardkone på Kattevold 10 år ette." (BK "Gamalt fra Vang):skriver et annet sted: "Dorthe Pedersdøtte Colding (Aurdal) va gjift med hr. Jørgen Greel. som va prest i Vang fraa 1673-1682. Han va noko gammalvøren, daa han kom te Vang, og fru Dorthe vart tile ekje. Dei hadde berre ei døtte saman, Anne Jørgensdatter Greel. (Dette er altså feil, de hadde også Dorthe J Greel, anmrk.HB). Da prest'n dø i 1682 (han døde i 1685 HB), flytte enkefrua til Øvre Kattevold som far henne aatte.So vart ho kjend med Han Trond "Nigarde", som var baade lensmann og grb og ungkar. Ho fridde sjøl, sa dei, og gjifting vart det vonle. Dei fekk tvo døtta saman: Gjartrud og Kjersti. (Dette er også feil, Trond og Dorthe hadde også datteren Randi T Kattevold, HBs anmrk.) Her på Kattevøl fostra daa mor Dorthe upp desse tre gjæve døttadn sina, (det var altså fire), som ikkje heldt se før goa, og heldan ikkje vart forsmaade ta gjildaste bondeguto i bygd'n". Det må ha vært et sterkt beite i Bø-Kattevølsgardo på den tiden, med disse Coldingungene og Coldingungene i Bøagrenda.