Other Events and Attributes:

• Emigration: 1864, USA

Notes:

Hun ble med moren til USA i 1864.

Notes:

Han hadde et barn før han giftet seg, og fikk et barn med Randi Øydgarden samme år som han giftet seg, omtrent samtidig som hans eldste sønn ble født! NILS OG INGELEIV HADDE OGSÅ DØTRENE: INGEBJØRG (1875-1946), MARIT (1880- 1923), og Gjartrud (18 77-1965) som alle bodde på gården, og var ugift. Det var disse jentene som var sure for at de ikke var invitert i et bryllup og som ble spurt om hva de syns. Me har både hug og inkje hug, sa de.

Occupation:
grb 1872 - 1914

Nils married Berit Amundsdtr TVEIT. Berit (daughter of Amund Endresen TVEITAMOEN and Guri Johannesdtr KJØRLIEN) was born in 1838 in Tveitamoen 90/2; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Emigration: 1864, USA 1864

Notes:

OBW (Wangensteen-Slægten) skriver: " Gift med Gjertrud Endresdatter og fik Gården Torpe som Medgift. I al sin Færd var Bøye W Torpe en udsøgt høflig og beskjeden Mand; Han vilde vistnok betragtet det som en Forbrydelse om man af Vanvare havde kommet til at gjøre en Kat Fortræd, så nøieregnende var han med sig selv. Tømmerskogen på Torpe var han yderst varsom med og bragte den på særdeles god Fod, så der hos ham fandtes mange Kjæmpetrær dengang (1860).

Efter hans Tid har det imidlertid gået nedad med Skogen og i det senere er den så at sige herjet af Skogspekulanter såvel på Torpe som på Rogn, Tveit, Kvie og andre Steder i Valdresdalen. Bøye og Gjertrud Torpes Barn: 1. Nils Gårdbruger på Torpe og gift med Ingelev Thomasdatter Søndre Bø. Deres Barn: a) Bøye, gift med Margrete Jørgesdatter Garstad. b) Thomas, c) Ove d) Ingelev, e) Gjertrud og f) Marit. 2. Endre 3. Ole 4. Bøye 5. Ove

Her tok OWB feil. Bøye og Gjartrud hadde 8 barn: Nils, Endre, KJERSTI (1847-) hun må ha giftet seg med en som het Halvor eller Halvorsen, for hennes datter, Lillian Halvorsen har besøkt Vang, skriver Frøholm. LARS (1850-) som var lærer i Solør, Bø ye, OLA (1856-) kanskje død ung, Ove og Tomas (1862-død 1 dag gammel)

Bøye married Gjartrud Endresdtr TORPE in 1841. Gjartrud (daughter of Endre Helgsen REMME and Kjersti Olsdtr TORPE) was born in 1822 in Torpe 84/; died in 1907 in Torpe 84/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tveitamoen 90/2

Notes:

Han var først husmann i Bakka under Tvet 90/ og ble eier av Tveitamoen i 1856. Han og kona Guri eide også halve Kjørlien 92/ fra 1851 til 1853. I det store Amerika "rushet" i 1864, tok han med seg hele familien og dro til USA.

Occupation:
husmann sjekk

Amund married Guri Johannesdtr KJØRLIEN in 1839. Guri (daughter of Johannes Gunnarson ROGN and Berit Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1814 in Kjørlien 92/1 Høre; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tveitamoen 90/2

Notes:

Hun og mannen dro sammen med mange andre fra Vang og Høre til USA i 1864, De reiste bl.a. sammen med halvbroren henne, Knut og familien hans.

Occupation:
til USA i 1864

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.

Notes:

Han fikk skjøte av svigerfaren i 1820

Occupation:
grb 1820-43

Endre married Kjersti Olsdtr TORPE in 1818. Kjersti (daughter of Ola Thomasen TORPE and Gjartrud Olsdtr KVIEN) was born in 1802 in Torpe 84/; died in 1842 in Torpe 84/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tveitamoen 90/7

Notes:

Endre og Marit hadde 9 barn: Ingebjørg (1796-) g i 1849 med enkemannen Ola Guttormsen Vøvlieiga. Hun var 53 da hun giftet seg. Amud (1798-1809), Mads 1801-) husmann her, siden til USA, Marit (1803-) gift med Amund Thomasen Vøvleiga, til USA, Iva r (1807-) gift med Anne O Løkreim, de hadde Jonsøydegarden 90/3, Amund (1810-) husmann på Søre Tveitamoen, siden til USA, Endre (1814-1815), Sigrid (186-) og Ingebjørg (821-1842).

Occupation:
Husmann

Endre married Marit Amundsdtr TVEITAMOEN in 1798. Marit (daughter of Amund Stenersen LOMSTEIN and Ingebjørg Sakariasdtr BØ) was born in 1773 in Tveitamoen 90/7; died in 1847. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tveitamoen 90/7

Notes:

Hn giftet seg med en av sønnene på hovedgården som da overtok husmannsplassen etter faren hennes.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjørlien 92/1 Høre

Notes:

Han fikk skjøtet av broren Gunnar 14.2.1797 for 450 rd. Gunnar overtok Rogn 86 som bygselsmann etter faren.

Occupation:
grb

Johannes married Berit Embriksdtr BELSHEIM in 1810. Berit (daughter of Embrik Torsteinson LAJORD and Guri Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1779 in Belsheim 83/1; died in 1873 in Nefstad 66/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjørlien 92/1 Høre

Notes:

Da første kona til Johannes, Anne Jonsdtr, døde i 1809, giftet han seg straks igjen med Berit. Da Johannes døde i 1834 fikk Berit Livaure på Belsheim, men kosten skulle komme fra Kjørlien. Hun døde hos datteren på Nefstad 66/1