Other Events and Attributes:

• Residence: Lajord 51/1

Family/Spouse: Helge Torsteinson LAJORD. Helge (son of Torstein Embrikson SØYNE and Marit Bjørnsdtr KATTEVOLD) was born in 1758 in Lajord 51/; died in Lajord 51/1. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Marit Helgesdtr LAJORD was born in 1795 in Lajord 51/; and died.
2. Torstein Helgesen LAJORD was born in 1799 in Lajord 51/; and died.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han håpet å bli lensmann etter faren i 1760. Da hadde det vært lensmenn i slekten i 82 år. Ole Edsvold fikk embete. De skal ha "munnhuggest lite" ved Søvelbrun, jfr. "B. Kattevold". Han var en meget flink bonde. Flink til å ake og ri. Alle barnebarna kalte ham FAR, derfor har han fått etternavnet: "FAR ÅT ALLE KATTEVØLINGA" Han var nok en bestemt herre som kunne være både stri og sta. Han oppførte seg som en Patriark. Han var bare 20 år da han overtok Kattevold 44/ nigarden.

Frøholm skriver:"Med skiftebrev av 11.10.1765 vart Trond eigar av Nigarden. Med makeskiftebrev 14.4.1780 vart han mot Turtnes og 700 rd i mellomlag, eigar av Sygarden og, slik at han åtte hele Nedre Kattevøl, og brukte heile garden fram til 1806."

Det var han og naboen Anders Olsen Kattevold som anla den store åsetesaken mot Bøe i begynnelsen av 1791 som finnes i orginal på Øvre Kattevold hos Thomas Nilsen Katevold. Denne saken tapte kattevollingene med glans og Bøe fikk bekreftet både rett en til støl på Synding og Tangadn og fiskeretten i Helin og Langetjern.

(BK "Gamalt fra Vang): Trond J f 1740 d 1825 (disse tallene stemmer ikke) va gjift med Kjersti B Stele. Dei va sjylde i fleire led. Hona va godøtte aat prost'n Wangensteen, altso va ho syskjinbaadne te mor has Trond. Attaat det so va dei fulle trimenninga paa farsia hans Trond. I sørre gare paa Kattevøl vart det så fantele at dei laut gaa taa gare. Daa bytte han Trond te se den gar'n uti Turtnes og ga 700 riksd. i byte. Han vilde daa ta up laan paa odelsgar'n sin, og heldt takst paa hono i 1787. Gar'n vart taksert til 2000 riksdaler.

Trond og Kjersti hadde desse bødne: 1.Jon f 1765, 2 Bøye f 1767, 3.Ingeleiv f. 1770, 4 Margrete f 1772, 5 Ambjørg f 1775, 6 Endre f 1777, 7 Ove f 1779, 8 Gjartrud f 1784, 9 Dorte f 1786. Det ser ikkji ut til at dette store syskjinlaget hadde stort tøte i se te koma se fram i ver'n. Tver taa gjento vart burtgjifta, hina laut bli paa Kattevøl alle sine daga. Bøye og Endre fekk sørre gar'n tesamen. Den vart bytt myljo dei so umlag 18 05, men dei vart baade tungt nesette, armodsle vart det paa baae stello, det va snaut nøk at nokon taa ungadn deiris kunne bli ve gar'n ette dei.

Dei hadde postkjøyring paa Kattevøl og han Endre va i lang tid postryttar, som dei kalla det. So hadde hona Ingeleiv ein friar eitte Helge Torsteinson (Lajord); han heldt se paa gare der, og desse tvau va budde paa gjifting. (I skjiftebrev fraa 18 20 kallast ho Ingeleiv Lajord, gjift med Helge Torsteins. Lajord). Daa vilde han ein natt kjøyre postn før hono Endre uppaaver te Øye. Det va vet'n og fint isføre. Han kjøyrde se sjøl og hest'n og post'n igjøno is'n i Leine-ose, og alt vart burte.

Ei a'n taa gjento i Nigarde hende det ogso noko gale med. (Antakelig Ambjørg (1775- ) som hadde fått en sønn, men det nevner ikke Frøholm i bygdeboka). Før det vart han Ola Uppigare, (Ola A Kattevold (1767-1814) odelsgut'n skulda, og han vilde ikk je staa ve det. Han frigjorde se med eid paa tinge. Og sia vart det i langa tie bitter fiendskap myljo famelio Uppigarde og Nigare paa Kattevøl.

Han Jon (ældste son) va gjift og hadde husly'n sin paa Kattevøl han ogso, og smaatt stell va det hjaa hono likesovel som hjaa brøro i Sygare. Men kost det no va i an maate, so avla dei bødn so dei krydde i alla støgo, alt som vaks upp kalla han ga mle Trond far enn bestefar, di før fekk han titel'n: "Far aat alle Kattevølo".

Trond Jonsen va ein driftig mann, hadde stort hushald, og ly'n sin regjerte han aaver som en patriark. Noko stivnakka vart han sistpaa: Ner han hadde laga se ei meining enn sett se noko fere, so let han se alder rikke. Hellist skulde han vera duga nde te kor so helst.

At han ikkje vart lensmann ette far sin? E ha høyrt sagt at han ikkje vilde, han va berre 20 aar daa far'n døyde. Lensmann Eidsvold vart tesett attista'n og desse tvo skulde kje vøre go-vene.

Daa hadde lensmannsombodet helde se i Kattevøl i 82 aar, og tingsta'n like lengje. Post'n styrde dei ogso der radt te 1856.

Ette all desse sjaue laag der ein heil binge med brev og gamla dukkemento utkasta i ei buakøve - laag der te gamlebue vart nerevi i 1890. Daa vart bingin brent.

Han Trond dreiv gjildt den store gar'n sin. Det skorta kje heldan paa arbeidshjølp der i gare. Han skulde vera sers glad i hesta, og følk sa han hadde fleire øykji enn kyra. Saa va han daa fæl te kar te rie og aka, og han brukte gjenast ein hings t te rihest. Soleis kom han eigøng riande te skjyldfølke sino paa Baggetun. Han batt hingst'n ute; men den sleit grima og for som eit lyn ette bygdevegen søaaver um Tune og Kvaale te Kattevøl. Her gjekk han tvert igjøno ei grind, som stengde før stals-svøl'n, slo stals-døre i fillo og tok baase'n sin. Følke paa garo ottast no før ei olykke og sette nordaaver. Daa møtte dei gamlinge ve Kvaale; Han kom sveisande med stegbyglo i neva. Dei hadde han plukka te se taa skjigaro ette Kvaals-gøto.

Eigøng paa holkeføre kom han akande te slektningo sino paa Stele. Daa skulde neaaver att, hadde nokon skøyera strøke beitsle taa heste. No munte kkje noko slags kjøyrekunst, med dunder og plunder bar det utover dei svære bakkad'n; men ingji olykke hende, dei kom heimat med heile lemme baade Trond og hest'n. Daa førløvde han, at han kom ikkje te Stele meir, og de heldt han."

Trond og Kjersti måtte ha kongens tillatelse til å gifte seg, fordi de var søskenbarn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. Endag skulle han kjøre posten for "svigerfa ren", men kjørte jennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke bar n og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevol som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Da Kjersi døde 63 år gammel giftet Trond, som da var 68 år, seg med den 10 år yngre Anne K Bøe (1759-1829) fra Nerre Bøe (43/1) Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne fikk ikke barn.

Occupation:
grb

Trond married Kjersti Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1763. Kjersti (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ) was born in 1747 in Stele 21/1 Nerre; died in 1810 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var en meget dyktig bondekone og passet godt sammen med "Patriarken" Trond. De måtte få kongens tillatelse til å gifte seg fordi de var søsken- barn. Da hun døde 63 år gammel, giftet Trond seg, som da var 68 år med den 10 år yngre Anne K Bøe (1754-1829)fra Bøe 43/1 (Nerrebø). Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne hadde ikke barn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. En dag skulle han kjøre posten for "svigerf aren", men kjørte gjennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke barn og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevold som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var den siste av en lang rekke lensmenn på Kattevold, men ikke i ætta. Han var lensmann fra 1743 til 1760. Han bodde først på Stele som han drev sammen med svigerfaren. Han eide også både sørre og nørre Myhre. (BK "Gamalt frå Vang"):Jon Endreson budde lengje paa Stele, brukte ein taa garo der samen med værfaren sino. Sia fekk han farsgar'n sin paa Kattevøl." Frøholm skriver:"Han var først brukar på Stele fra 1733, så på Myre frå 1742. Då han litt seinare overtok garden her (Kattevold 44/), hadde han først Nørre Myre til underbruk ei tid til 1754, og deretter Sørre Myre ikr.1757-60 (og etter han arvingane til 1767). Han svara han koppskatt for seg, ein dreng og ei gjente med i alt 5 rd., men det men det vart sagt, med litt vanleg overdriving, at han var "gandske fattig" og at "lændsmandsombudet er ham mere til last end fordeel". Skiftet etter Jon vart avslutta først 8.2.1765, og med skiftebrev 11.10.1765 vart sonen Trond eigar av Nigarden." (BK "Gamalt fra Vang): skriver at de også hadde en sønn som het Mads og at han kom til Myre. Dette er feil. Den Mads J som kom til nørre Myre var fra Sørre Bøe. Han stammet også fra Colding/Kattevold slekten, men fra noen ledd tidligere.

Occupation:
grb og Lensmann

Jon married Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN in 1733. Ingeleiv (daughter of Ingvald Mortensen TYNJUM and Margrethe Ovesdtr WANGENSTEEN) was born in 1718 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died on 22 Jun 1789 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt fra Vang):"Hona va go-døtte aat prosten Wangensteen. Mor henne eitte Margrethe og va eldste døtte aat prosten. Far henne Ingeleiv eitte Ingvald Mortensen Tynjum og va fraa Lærdal. Ho Ingeleiv hadde tvo fullbrør, Ingvald paa Bøflat o og Ove paa Øye, upp i Dale." Der tar Bøye Kattevold feil, Ingvald het egentlig Ingvard og var halvbroren hennes. Frøholm skriver: "Enka Ingeleiv dreiv garden oml 1760-65. 12.2.1765 vart ho stemd av Eirik A Egge for gjeld på 155 rd. på vegne av myndlingen Inger Embriksdotter på Belsheim, som mannen hennes Jon hadde ansvaret for, men det synte seg at Eirik hadde fått pengane og måtte gje henne 5 rd. i sakskostnad."

Notes:

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet i 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsåné, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrkajo rda ligg kring og aust for tunet.Bratte skråningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsåné renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350." Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har været fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanlæg med Naboer på Berge, dels om Grænseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes Færdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme. Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet kan det tænkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåt rede på. Man har gjættet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne). OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv." (BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Occupation:
grb fra 1720

Bøye married Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgeson ELLINGBØ and Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1713 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died in 1779 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå i rettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa bef olkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828 Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen. Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Endre var først på Ellingbø 33/5 (nordigarden), da stesønnen Helge H Ellingbø overtok, flyttet han til Kattevold 44/. Han var lensmann fra 1712. Han giftet seg 2g med søsteren til stesønnen Helges kone. Han blir regnet for den gjeveste av lensm. i Kattevold, han ble kalt Endre Kattevold, han overtok lensmannsembete etter svigerfaren. Ivar-navnet er fra Berge, Ingrid og Marit er fra Ellingbø. Da han overtok lensmannsembete 1 1713 var han bare 28 år. (BK "Gamalt fra Vang),skriver om navnene de ga barna:"Ivar-name er fraa Bergji Ingri taa Ellingbø, Marit ogso taa Ellingbø. Taa Codingslekt'n paa Kattevøl gjekk der mange slike kull utaaver neraste bygd'n, og brukaradn "Nigare" er samma slekt'n de n dag i dag." videre skriver (BK "Gamalt fra Vang): Han Endre Ivarson vart lensmann i 1712, han va or sørre gare der, (Ellingbø) og bygdefølke kalla han berre før Endre Kattevøl. Trule hadde han ei ti styrt ombode før værfar sino, som skulde vøre noko kleinhelsa sistpaa. So fekk han ogso gar'n der med kona si og ha vørte rekna som den gj'vaste taa dei fire lensmenno. Kor han slekta fraa? Far han eitte Ivar Trondsen Bergji (nørre), han vart garbrukar i sørre Kattevøls-gare, og so kalla dei han jamnast før Ivar Kattevøl. Han va tre gønge gjift. Andre kona hans eitte Ingri Knutsdøtte Ellingbø, hona er mor aat Endre Ivarson. Hona va først gjift med Andris Endreson Ellingbø og hadde tre bødn med hono, ein taa dei bødne va Andris Andrison, som vart gjift med Anne Gree l. Han Endre Ivarson paa Kattevøl og Andris A paa Ellingbø va halvbrør, og konene deira halvsysta (hellist hadde Endre I ialt 4 fullsyskjen og 6 halvsyskjen). Med hono Endre Ivarson kom ogso slaatelande Turtnes paa Hagastrønd'n unde Kattevøls-gar' n og den haimen hadde lengje serskjilt stølsette burtve Høgjesyndin, der tomtidn enno er te sjaa. Lensmann Endre fekk istand lovle skjifte i utmarken, burtaaver aasadn: skjifte myljo se og granno sino paa baae sio 1722. Skjifte ette hono Endre Kattevøl va den 5. juli 1743."

Occupation:
grb og lensmann fra 1712

Endre married Gjartrud Trondsdtr KATTEVOLD about 1705. Gjartrud (daughter of Trond Jonsen KATTEVOLD and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born in 1688 in Kattevold 44/1 Nigarden; died on 1 Jun 1745 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt frå Vang"):.. ho hadde odelsrett'n te Kattevøls-gare og va gjift med Endre Ivarson Kattevøl. Han vart ogso lensmann ette værfar sino. Dei fekk ei stor og høgvyrd famile ikring se. Her gaar slektslina aaver paa kvendesia (ein lekk).

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres

Notes:

Han ble drept (stukket i hjel med en korde) av Hans H Urdal Deres sønn Ove T Wangensteen (1716- ) flyttet til Øye i Lærdal. BK, sier at han flyttet til Øye, upp i Dale, men det er ikke riktig.

Occupation:
grb

Ingvald married Margrethe Ovesdtr WANGENSTEEN. Margrethe (daughter of Ove Ovesen (Wangen) STEEN and Kirsti Larsdtr RIIS) was born about 1688 in Prestegården I Vang 32/1; died in Søyne 50/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres

Notes:

Gjennom Ingvald og Margrethes sønn Ove Wangensteen (1716- ) har de etterkom- mere på Vold, Lysne og Eggum. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: "blandt hvilke er den begavede Brita Eggum. Endvidere Efterkommere på Øvrekvamme, Hægg, Maristuen, Nystuen, Opdal (Gårbruger og fhv. Lærer Anders Opdal og dennes Søn, Hoteleier ved Tyin, Ivar Opdal, Skogstad Bø Grihamar Holien og Nordre Kvam. Heraf kan sees at Margrethe Wangensteen og hennes Efterkommere har gjort Rundtur fra Steile i Vang til Vold i Lærdal og tilbage til Vang, idet Guro, født Øvrekvamme, blev gift med Anfin Johan Hendrik Trondsen Eltun på Nordre Kvam. De sidstnævntes Barn er Johan, Håkon og Trond. Fra den ovennævnte Wangensteen-Vold Famili e nedstammer også Pastor Olav M Ellingbø 33/1, Lawler, Iowa USA, samt Sersjant Wangensteen på Lærdalsøren m.fl"

Notes:

Stamfar til Wangensteenslekten Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før. Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn, Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha vært nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette. Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham. Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ætta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. Ætta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid" Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha vært opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem. Se Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258 (OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted. Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at sætte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler. Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . To store Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. "Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted." Ove og Kirsti hadde 8 barn: 1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes. 2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad. 3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer. 4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760. 5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha vært forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke. 6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene. 7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren. 8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal. Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Occupation:
Prost i Vang fra 1662

Ove married Kirsti Larsdtr RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovedgård, Oslo. Kirsti (daughter of Lauritz Bøyesen RIIS and Viveke Christophersdtr FRIIS) was born in 1661 in Ris Hovedgård, Oslo; died on 28 May 1732 in Prestegården 18/1, Lærdal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 18 Sep 1661

Notes:

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Stefaren er Endre I Ellingbø, Helge overtok gården etter stefaren i 1707. men fikk ikke skjøtet før i 1715 (BK "Gamalt frå Vang"): "Han Helge tretta te se Høversta-gar'n ette retten aat kona si. Dei brukte der nokre aar og selde so gar'n te ein ta a dei gamle brukaro. Coldingadn fekk ikkje meir aa seie paa Høverstad"

Occupation:
grb 1707-48

Helge married Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD in 1709. Kjersti (daughter of Trond Jonsen KATTEVOLD and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born in 1689 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in 1772 in Ellingbø 33/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Fra Coldingsiden hadde hun odelsrett til Høverstad. Hun og mannen trettet seg til den gården og bodde der noen år.