Other Events and Attributes:

• Emigration: USA 1882 Manito

Notes:

Han var på besøk i Vang. Det sies at han var rik.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 38/8 Nordigarden

Notes:

Året før han giftet seg fikk Thomas barn med Ragnhild Leine. Faren til Thomas kjøpte Kvåle 38/8 fordi han trodde stesønnen Nils Bøe ville ta Bøe 41/2 på odel. Nils kjøpte isteden Kattevold 44/. Thomas fikk Kvåle 38/8 rett før faren døde. Med Marit hadde han 11 barn, men de fleste døde tidlig.

Far (Lars Bøe 1894-) husket sin onkel godt, han var ofte på besøk i Bøe etter at han flyttet til Kvåle. En gang han hadde vært i Bøe, kom han tilbake etter en stund, og sa "E trur e åt up denna pipa mi e, hvis ikkje de har fønn'in?" Alle som var i Bøe så at han hadde pipa i munnen!

Occupation:
grb 1873-

Thomas married Marit Thomasdtr JEVNE in 1865. Marit (daughter of Thomas Knutsen LIEN and Anne Andrisdtr BELSHEIM) was born in 1838 in Jevne 87/6 Og 88/4; died in 1877. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 38/8 Nordigarden

Notes:

Thomas og Marit Thomasdtr hadde 6 barn: Andris 1859-1876, Thomas 1865-1914 til USA, Nils 1868-død liten, Ingebjørg 1870-1960 ugift, Anne 1873- og Thomas 1874-1876.

Notes:

Da første mannen til Ingeborg lå for døden, sa han til henne: "Skal du gifte deg igjen, må du gifte deg med tjenesteguten Thomas". Stesønnen Nils kjøpte Kattevold i 1853, men sa at han også ville ha Bøe, derfor kjøpte Thomas gården Kvåle 38/8 i 18 61. Striden om odelsretten ble løst ved at halvbroren til Nils (DY) skulle få Bøe 41/2. Han fikk gården i 1866. Thomas ble boende i Bøe og ga Kvåle til eldste sønnen Thomas rett før han døde i 1873.

Occupation:
grb

Thomas married Ingeborg Nilsdtr WANGENSTEEN in 1831. Ingeborg (daughter of Nils Larsen WANGENSTEEN and Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN) was born in 1806 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1896 in Bøe 41/2, Sørebø. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Var meget vakker. Ble kalt "Stelerosa" (se bilde) Da første mannen døde rådet han henne til å gifte seg med gårdsgutten sin, som også var hans fetter. Det gjorde hun samme året mannen døde. Hennes tante var gift til Bøe 41/1 (Sygarde), men døde no en få år etter at Ingeborg kom til Bøe Hun er søsteren til lensmann Lars N Wangensteen Kvam. Ingeborg bodde i Bøe 41/2 til hun døde 90 år gammel, 23 år etter at mannen døde.

Other Events and Attributes:

• Residence: Jevne 88/1

Notes:

han var først på Lien 80/1 fra 1829-32. Da han giftet seg med enken etter etter sin onkel Gullik T i 1832, gjorde han makeskiftet med sin alkoholiserte fetter Thomas G Jøvne og fikk gården.

Occupation:
grb 1832-1865

Thomas married Anne Andrisdtr BELSHEIM in 1832. Anne (daughter of Andris Gulliksen JEVNE and Berit Johannesdtr BØE) was born in 1793 in Belsheim 83/2 Sygarde; died in 1873 in Jevne 88/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jevne 88/1

Notes:

De fikk 14 barn, tre sett med tvillinger, men 8 av barna døde veldig tidlig. Sigrid N Rogn (1817-1849) var gift med Trond N Wangensteen. De hadde ikke barn Han hadde tidligere vært gift med Berit Hamre og ble gift med Marit O Turtnes. Sigrid død e 3 år etter at de giftet seg. Nils ga skjøte på gården til sønnen Endre 29.3.1818 for 500 spd og livaure, men han skulle bruke gården så lenge han ville. Sønnen skulle overta ei ku som hørte til Vang hovedkirke. Nils Rogn skriver: "Nils var eigar ved skiftet etter faren 11. Juli 1787, berre 15 år gamal. Buet åtte vel 551 rd, av det 400 for garden." Marit og Nils sine barn var: Ingebjørg 1795-, Kjersti 1797-, Endre 1800-, Thomas 1803- døde straks etter fødselen. Thomas 1803-, Anne 1806-, og tvillingbroren Nils som ble 10 og et halvt år gammel. Nils 1809- ble 2 mnd og 2 uker gammel, og tvillin gbroren Ola som ble 4 1/2 mnd gammel, Nils 1811-1844 ugift, Sigrid 1813-, Marit 1814-1815, Ola 1815-8 dager gammel, og tvillingsøsteren Sigrid som ble 14 dager gammel.

Occupation:
grb 1787-1828

Nils married Marit Thomas TORPE in 1824. Marit (daughter of Thomas Gulliksen JEVNE and Kjersti Olsdtr TORPE) was born in 1775 in Torpe 84/; died in 1844 in Rogn 85/. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var datter av "Riketørpin" som antakelig var den rikeste mannen i Valdres i sin tid. Han lånte ut en masse penger og var nesten som en bank.

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.

Other Events and Attributes:

• Residence: Lien 80/ Septun

Notes:

Han eide også Kjøs 94/1 i tiden 1808-11, og bodde der sammen med sin første kone Marit. Da hun døde i barselseng med deres første barn, Thomas, flyttet han til Lien (Septun)80/. Som sønn av "Rike-Tørpin" arvet han mye fra faren, men det var vanskelige tider og i 1814 måtte Knut låne 200 rd av Gjermund Rogn, i 1820 lånte han 300 sølvspd og senere samme år lånte han 267 spd av Overformynderiet.

Broren Ola Thomassen og sønnen Knut fra første ekteskap, overtok gården da Knut døde i 1828, stemoren til Knut Thomassen fikk livaure med kontrakt 3.11.1831. Knut og Sigrid hadde barna: Ola (1812-1883) grb i Remmisbrekkun 68/1 Gullik (1815-) gift med Berit Knutsdtr Austreim våren 1850, de reiste straks til USA. Marit (1816-) gift i 1840 med Knut Halvorsen Hagen, Jøvne Endre (1821-) gift med Berit Gunnarsdtr Givre. Ola (1824-), Kjersti (1826-vel 3 mnd), Sigrid (1827-2,5 mnd), og Knut (1829-5 mnd)

Occupation:
grb 1811-28

Knut married Marit Eiriksdtr KJØS in 1808. Marit (daughter of Erik Einarson KJØS and Marit Andrisdtr ELLESTAD) was born in 1787 in Kjøs 94/1, Nerre, Lalim; died in 1810. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjøs 94/1, Nerre, Lalim

Notes:

Hun døde i barselseng bare 23 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Residence: Belsheim 83/2 Sygarde

Notes:

Han hadde bodd en tid i Kattevold rundt 1775. Fra 1776 var han tjener her på Belsheim hos Andris A Leirol og var soldat. Han var 64 tommer høy, og "døgtig" til soldat da han var 19 år. Senere ble han tambur.

Andris og Dorte hadde 4 barn til, men ingen av dem fikk etterkommere. Datteren Guri (1779-1833) var forlovet med Halvard Knutsson, husmann under Løkreim, og fikk en sønn, Knut (1814-8mnd), men de dro ekteskapslysingen tilbake fordi de ikke fikk jo rd, og derfor ikke kunne livberge seg! Guri ble boende i Belsheim, mens Hallvard giftet seg i 1821, og var senere husmann under Kvie 96/

Med Berit hadde Andris 6 barn til.

Andris gav skjøte til sønnen Gullik 11.2.1804, men overlot gården til ham først 1812 mot livaure. Han og Berit holdt skifte i 1812. De eide brutto 1107,5 rd brutto, netto 948 rd. Inflasjonen hadde begynt. Andris hadde ca 200 rd utesående, men ville ikke regne dette inn i boet, fordi han var i den "tunge" situasjon at ha n måtte kjøpe korn og mye annet til sommeren.

Occupation:
grb 1778-1812

Andris married Berit Johannesdtr BØE in 1789. Berit (daughter of Johannes Olsen KJØS and Anne Asbjørnsdtr BØE) was born in 1757 in Bøe 42/ Klokkergården; died in 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Belsheim 83/2 Sygarde

Notes:

Faren var fra Nedre Kjøs, men drev Givre en tid, og moren var fra Bøe 42/ Klokkergården. Berit var født i Givre.