Other Events and Attributes:

• Residence: Vestre Slidre, Oppland Fylke, Norway

Notes:

Occupation:
gift i VS

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde

Notes:

Bøye fikk halve sygarden av Kattevold 44/ i 1811, Det var broren Endre som hadde brukt hele sygarden fram til da, men på skiftet etter moren og etter råd og samtykke av faren ble gården delt og Bøye fikk Nordistøga av Sygarden (Kattevold 44/3) so m nå heter Skeie. Både Bøye og Endre hadde det trangt og vanskelig på de små oppdelte gårdene sine.

Occupation:
grb

Bøye married Ambjørg Andrisdtr KATTEVOLD in 1792. Ambjørg (daughter of Andris Olson KATTEVOLD and Gjartrud Kristoffersdtr KVIEN) was born in 1759 in Kattevold 45/ Øvre; died in 1829 in Skeie 44/3 Kattevold. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde

Notes:

Da hun giftet seg med Bøye ble det den samme familien på begge Kattevolds- gårdene. Frøholm har noe andre fødselsår enn Bøye Skeie på barna: Bøye og Ambjørg hadde barna: Trond 1787-5mnd, Gjartrud 1788-gift i Slidre, Trond 1792-død liten, Ambjør g 1794- gift i Slidre, Trond 1796- grb i Skeie, Andris 1799-4mnd og kristoffer 1800 husmann på Hanastad.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han håpet å bli lensmann etter faren i 1760. Da hadde det vært lensmenn i slekten i 82 år. Ole Edsvold fikk embete. De skal ha "munnhuggest lite" ved Søvelbrun, jfr. "B. Kattevold". Han var en meget flink bonde. Flink til å ake og ri. Alle barnebarna kalte ham FAR, derfor har han fått etternavnet: "FAR ÅT ALLE KATTEVØLINGA" Han var nok en bestemt herre som kunne være både stri og sta. Han oppførte seg som en Patriark. Han var bare 20 år da han overtok Kattevold 44/ nigarden.

Frøholm skriver:"Med skiftebrev av 11.10.1765 vart Trond eigar av Nigarden. Med makeskiftebrev 14.4.1780 vart han mot Turtnes og 700 rd i mellomlag, eigar av Sygarden og, slik at han åtte hele Nedre Kattevøl, og brukte heile garden fram til 1806."

Det var han og naboen Anders Olsen Kattevold som anla den store åsetesaken mot Bøe i begynnelsen av 1791 som finnes i orginal på Øvre Kattevold hos Thomas Nilsen Katevold. Denne saken tapte kattevollingene med glans og Bøe fikk bekreftet både rett en til støl på Synding og Tangadn og fiskeretten i Helin og Langetjern.

(BK "Gamalt fra Vang): Trond J f 1740 d 1825 (disse tallene stemmer ikke) va gjift med Kjersti B Stele. Dei va sjylde i fleire led. Hona va godøtte aat prost'n Wangensteen, altso va ho syskjinbaadne te mor has Trond. Attaat det so va dei fulle trimenninga paa farsia hans Trond. I sørre gare paa Kattevøl vart det så fantele at dei laut gaa taa gare. Daa bytte han Trond te se den gar'n uti Turtnes og ga 700 riksd. i byte. Han vilde daa ta up laan paa odelsgar'n sin, og heldt takst paa hono i 1787. Gar'n vart taksert til 2000 riksdaler.

Trond og Kjersti hadde desse bødne: 1.Jon f 1765, 2 Bøye f 1767, 3.Ingeleiv f. 1770, 4 Margrete f 1772, 5 Ambjørg f 1775, 6 Endre f 1777, 7 Ove f 1779, 8 Gjartrud f 1784, 9 Dorte f 1786. Det ser ikkji ut til at dette store syskjinlaget hadde stort tøte i se te koma se fram i ver'n. Tver taa gjento vart burtgjifta, hina laut bli paa Kattevøl alle sine daga. Bøye og Endre fekk sørre gar'n tesamen. Den vart bytt myljo dei so umlag 18 05, men dei vart baade tungt nesette, armodsle vart det paa baae stello, det va snaut nøk at nokon taa ungadn deiris kunne bli ve gar'n ette dei.

Dei hadde postkjøyring paa Kattevøl og han Endre va i lang tid postryttar, som dei kalla det. So hadde hona Ingeleiv ein friar eitte Helge Torsteinson (Lajord); han heldt se paa gare der, og desse tvau va budde paa gjifting. (I skjiftebrev fraa 18 20 kallast ho Ingeleiv Lajord, gjift med Helge Torsteins. Lajord). Daa vilde han ein natt kjøyre postn før hono Endre uppaaver te Øye. Det va vet'n og fint isføre. Han kjøyrde se sjøl og hest'n og post'n igjøno is'n i Leine-ose, og alt vart burte.

Ei a'n taa gjento i Nigarde hende det ogso noko gale med. (Antakelig Ambjørg (1775- ) som hadde fått en sønn, men det nevner ikke Frøholm i bygdeboka). Før det vart han Ola Uppigare, (Ola A Kattevold (1767-1814) odelsgut'n skulda, og han vilde ikk je staa ve det. Han frigjorde se med eid paa tinge. Og sia vart det i langa tie bitter fiendskap myljo famelio Uppigarde og Nigare paa Kattevøl.

Han Jon (ældste son) va gjift og hadde husly'n sin paa Kattevøl han ogso, og smaatt stell va det hjaa hono likesovel som hjaa brøro i Sygare. Men kost det no va i an maate, so avla dei bødn so dei krydde i alla støgo, alt som vaks upp kalla han ga mle Trond far enn bestefar, di før fekk han titel'n: "Far aat alle Kattevølo".

Trond Jonsen va ein driftig mann, hadde stort hushald, og ly'n sin regjerte han aaver som en patriark. Noko stivnakka vart han sistpaa: Ner han hadde laga se ei meining enn sett se noko fere, so let han se alder rikke. Hellist skulde han vera duga nde te kor so helst.

At han ikkje vart lensmann ette far sin? E ha høyrt sagt at han ikkje vilde, han va berre 20 aar daa far'n døyde. Lensmann Eidsvold vart tesett attista'n og desse tvo skulde kje vøre go-vene.

Daa hadde lensmannsombodet helde se i Kattevøl i 82 aar, og tingsta'n like lengje. Post'n styrde dei ogso der radt te 1856.

Ette all desse sjaue laag der ein heil binge med brev og gamla dukkemento utkasta i ei buakøve - laag der te gamlebue vart nerevi i 1890. Daa vart bingin brent.

Han Trond dreiv gjildt den store gar'n sin. Det skorta kje heldan paa arbeidshjølp der i gare. Han skulde vera sers glad i hesta, og følk sa han hadde fleire øykji enn kyra. Saa va han daa fæl te kar te rie og aka, og han brukte gjenast ein hings t te rihest. Soleis kom han eigøng riande te skjyldfølke sino paa Baggetun. Han batt hingst'n ute; men den sleit grima og for som eit lyn ette bygdevegen søaaver um Tune og Kvaale te Kattevøl. Her gjekk han tvert igjøno ei grind, som stengde før stals-svøl'n, slo stals-døre i fillo og tok baase'n sin. Følke paa garo ottast no før ei olykke og sette nordaaver. Daa møtte dei gamlinge ve Kvaale; Han kom sveisande med stegbyglo i neva. Dei hadde han plukka te se taa skjigaro ette Kvaals-gøto.

Eigøng paa holkeføre kom han akande te slektningo sino paa Stele. Daa skulde neaaver att, hadde nokon skøyera strøke beitsle taa heste. No munte kkje noko slags kjøyrekunst, med dunder og plunder bar det utover dei svære bakkad'n; men ingji olykke hende, dei kom heimat med heile lemme baade Trond og hest'n. Daa førløvde han, at han kom ikkje te Stele meir, og de heldt han."

Trond og Kjersti måtte ha kongens tillatelse til å gifte seg, fordi de var søskenbarn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. Endag skulle han kjøre posten for "svigerfa ren", men kjørte jennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke bar n og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevol som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Da Kjersi døde 63 år gammel giftet Trond, som da var 68 år, seg med den 10 år yngre Anne K Bøe (1759-1829) fra Nerre Bøe (43/1) Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne fikk ikke barn.

Occupation:
grb

Trond married Kjersti Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1763. Kjersti (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ) was born in 1747 in Stele 21/1 Nerre; died in 1810 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var en meget dyktig bondekone og passet godt sammen med "Patriarken" Trond. De måtte få kongens tillatelse til å gifte seg fordi de var søsken- barn. Da hun døde 63 år gammel, giftet Trond seg, som da var 68 år med den 10 år yngre Anne K Bøe (1754-1829)fra Bøe 43/1 (Nerrebø). Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne hadde ikke barn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. En dag skulle han kjøre posten for "svigerf aren", men kjørte gjennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke barn og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevold som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Notes:

Andris og Gjartrud hadde også datteren Dorte (1776-e1810) B: Kattevold skriver En Haugakall fridde til henne. Han hadde går ved Føssebekk i Tangelin. Hun fortalte dette til foreldrene sine og sa hun ville ha ham. I julen kom frieren til gården for å hente henne, men familien og naboene passet på henne, de kunne ikke se ham, men Dorte både så og snakket med ham. Han kunne ikke få tak i henne så lenge kristne folk passet på. Etter en lang stund med dikkedarier hørte folk han sa: "Est e kje faar de, so ska slekte di fantegaa taa gare i trea lekken herette, men faar e de aaver (Sø)vella, so e du mi." Spådommen gikk i oppfyllelse 50 år etter Ove Kattevold måtte selge gården, og den har ikke kommet inn i denne slekten igjen.

Gjartrud og Andris hadde ti barn, fler med samme navn. Den velstand som hadde vært på Kattevold 45 Uppigarden, begynte nå å svikte. Det var vanskelige tider og gården bel delt opp mellom flere av barna til bruk som egentlig var for små til å leve av. Kanskje en av grunnene til vanskelighetene var at han og naboen Trond Jonsen Kattevold tapte den store åsetesaken de hadde anlagt mot oppsitterne på Bø og måtte betale flere hundre riksdaler til sammen i saksomkostninger. Denne dommen finnes i organinal på Øvre Kattevold hos Thomas N Katevol.

Occupation:
grb

Andris married Gjartrud Kristoffersdtr KVIEN in 1758. Gjartrud (daughter of Kristoffer Olsen KVIEN and Ambjørg Endresdtr KATTEVOLD) was born in 1736 in Kvien 96/1; died in 1826 in Kattevold 45/ Øvre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var den siste av en lang rekke lensmenn på Kattevold, men ikke i ætta. Han var lensmann fra 1743 til 1760. Han bodde først på Stele som han drev sammen med svigerfaren. Han eide også både sørre og nørre Myhre. (BK "Gamalt frå Vang"):Jon Endreson budde lengje paa Stele, brukte ein taa garo der samen med værfaren sino. Sia fekk han farsgar'n sin paa Kattevøl." Frøholm skriver:"Han var først brukar på Stele fra 1733, så på Myre frå 1742. Då han litt seinare overtok garden her (Kattevold 44/), hadde han først Nørre Myre til underbruk ei tid til 1754, og deretter Sørre Myre ikr.1757-60 (og etter han arvingane til 1767). Han svara han koppskatt for seg, ein dreng og ei gjente med i alt 5 rd., men det men det vart sagt, med litt vanleg overdriving, at han var "gandske fattig" og at "lændsmandsombudet er ham mere til last end fordeel". Skiftet etter Jon vart avslutta først 8.2.1765, og med skiftebrev 11.10.1765 vart sonen Trond eigar av Nigarden." (BK "Gamalt fra Vang): skriver at de også hadde en sønn som het Mads og at han kom til Myre. Dette er feil. Den Mads J som kom til nørre Myre var fra Sørre Bøe. Han stammet også fra Colding/Kattevold slekten, men fra noen ledd tidligere.

Occupation:
grb og Lensmann

Jon married Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN in 1733. Ingeleiv (daughter of Ingvald Mortensen TYNJUM and Margrethe Ovesdtr WANGENSTEEN) was born in 1718 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died on 22 Jun 1789 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt fra Vang):"Hona va go-døtte aat prosten Wangensteen. Mor henne eitte Margrethe og va eldste døtte aat prosten. Far henne Ingeleiv eitte Ingvald Mortensen Tynjum og va fraa Lærdal. Ho Ingeleiv hadde tvo fullbrør, Ingvald paa Bøflat o og Ove paa Øye, upp i Dale." Der tar Bøye Kattevold feil, Ingvald het egentlig Ingvard og var halvbroren hennes. Frøholm skriver: "Enka Ingeleiv dreiv garden oml 1760-65. 12.2.1765 vart ho stemd av Eirik A Egge for gjeld på 155 rd. på vegne av myndlingen Inger Embriksdotter på Belsheim, som mannen hennes Jon hadde ansvaret for, men det synte seg at Eirik hadde fått pengane og måtte gje henne 5 rd. i sakskostnad."

Notes:

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet i 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsåné, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrkajo rda ligg kring og aust for tunet.Bratte skråningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsåné renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350." Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har været fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanlæg med Naboer på Berge, dels om Grænseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes Færdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme. Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet kan det tænkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåt rede på. Man har gjættet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne). OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv." (BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Occupation:
grb fra 1720

Bøye married Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgeson ELLINGBØ and Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1713 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died in 1779 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå i rettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa bef olkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828 Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen. Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Notes:

Han var først på Torpe til 1742, da flyttet de til hennes barndomsgård. Han ble utskrevet som soldat rundt 1720, og faren måtte si på Tinget at Ola hadde - ved en ulykke - skåret av seg tommelen på venstre hånd. (Ibsen ?) Barnebarnet deres Dorthe Andrisdtr, ble "rar" etter at en hugakall fra Føssebekk på Helestrønd hadde fridd til henne. Hun sa ja, men foreldrene sa nei og lurte haugakallen. Da kastet han trolldom over dem og sa at slekta kom til å måtte gå fra Kat tevold som fattiglemmer. Det gjorde de omkring 1830.

Bøye Kattevold skriver i "Gamalt fraa Vang" "Denna mann va mykje kjent og vyrd i dei ti'n, vart kalle baade Ola Skogstad, Ola Torpe og Ola Kattevøl, alt ette som han skjifta busta te. Han hadde 6 syskjin, som alle vart utgifte paa likeso mange glupe gara i Øye og Vang. Mor hans Ola var komi or Torpe, eitte Dorte Olsdøtte og va gjift med Gudbrand Nilssen Skogsta. Hona var einbende baadne i Torpe og aatte gar'n der; men daa ho budde paa Skogsta. So pakta dei burt Torpegar'n, te han Ola son deiris vart vaksin. Da a fekk han den gar'n og brukte der nokre aar. Saa fekk han øvre Kattevold ogso. Hona Kjersti, kjerringe hans, arva den gar'n paa morsia, arva han ette preste'n Colding. Dei flytte daa te Kattevøl og brulkte der so lengje dei levde. Den heimstad'n hadde lengje vore ein ofrele sta o bu paa. I fraa katolske ti'n hadde Øvre Kattevøl vore eit klostergoss, som "en from Søster havde givet til Munkeliv Kloster og begivet seg derhen med sit Gods". Sia va det prestadn i Vang, som styr de med gare der, mest som dei vilde, og grannad'n laag støtt i stri med brukaro paa Øvre Kattevøl. Daa prest'n Colding hadde kjøpt gar'n der 1663, kunne dei ikkje faa gamle prest'n (Thue Bahr) ifraa se, han laut bli so lenge han levde. Endele vart det daa reingjort på Kattevøl, so han Ola Skogsta og ho Kjersti Ellingbø, kona hans, kunna flytta dit og tagar'n i bruk. Sia kalla dei han jamnast før Ola Kattevøl. Og ein gjev fameli va det; ei stor ætt er utgaat ifraa dei. Taa bødn e deiris kjenne me: Rangdi Olsdøtte Kattevøl, gjoft med Peder Jonsen Kvaale 1743, Ingri Olsdøtte Kattevøl, fødd 1737, gjift med Tore Tomasson Hamre, Dorte Olsdøtte Kattevøl, gjift med Kristoffer Trondsen Hamre 1751. Ole Olsen Kattevøl, fødd 1738 , fekk skjøyte paa Torpe 1752. Andris Olsen Kattevøl, fødd 1737, gjoft med Ggjartrud Kristoffersdøtte Kvie. Dei fekk Kattevøls-gar'n. Ambjør, døtte deiris, va det som endele vilde ha ein kar taa haugafølke, som fridde te henne.

Occupation:
grb

Ola married Kjersti Andrisdtr ELLINGBØ in 1720. Kjersti (daughter of Andris Andrisson ELLINGBØ and Anne Jørgensdtr GREEL) was born in 1697 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died on 10 Feb 1772 in Kattevold 45/ Øvre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 45/ Øvre

Notes:

De hadde også følgende barn: GRO SKOGSTAD (1730- ) som var på Grunke under Kattevold 45/, og INGRID O SKOGSTAD (1735- ) som kom til Hamre 60/1 øvre. (se om datteren som ble "rar" etter at hun hadde forelsket seg i en haugakall på Helestrønd), under mannen hennes, Ola G Skogstad). (BK "Gamalt fra Vang): "Hona Kjersti, kjerringa hass Ola G Skogsta, arva den gar'n (Øvre Kattevold) paa morsia, arva han ette preste'n Colding. Dei flytte

daa te Kattevøl og brukte der so lengji dei levde. (De flyttet fra Torpe som mannen Ola hadde arvet av moren sin, datteren til "rike Tørpin" HBs anmrk.) Den heimsta'n hadde lengji vore en ofrele sta o bu paa. I fraa katolske ti'n hadde Øvre Kattevøl vore eit klostergoss, som "en from Søster havde givet til Munkeliv Kloster og begivet sig derhen med sit Gods". Sia va det prestadn i Vang som styrd e med gare der, mest som dei vilde, og grannad'n laag støtt i stri med brukaro paa Øvre Kattevøl. Daa prest'n Colding hadde kjøpt gar'n der 1663, kunna dei ikkje faa gamleprest'n (Thue Bahr) ifraa se, han laut bli der so lengje han levde. Endele vart det daa reingjort paa Kattevøl, so han Ola Skogstad og ho Kjersti Ellingbø, kunna flytta dit og ta gar'n i bruk. Sia kalla dei han Ola Skogstad jammast før Ola Kattevøl. Og ein gjæv famili va det; ei stor ætt er utgaad ifraa dei: Ta a bådne deiris kjenne me: Rangdi Olsdøtte Kattevøl, gjift med Peder Jonsen Kvaale 1743. Ingri Olsdøtte Kattevøl, gjift med Kristoffer Trondson Hamre 1751. (Dette er feil, det var søsteren Dorte som giftet seg med Kristoffer Hamre. Ingrid goftet seg til øvre Hamre 60/ med Tor(d) Thomassen Hamre. De flyttet siden fra Vang, Hbs anmrk) Ole Olsen Kattevøl. Og Dorthe døtte deiris, va det som endele vilde ha ein taa haugfølke, som fridde te henne. Ole Olsen i Tørpe hadde ei døtte so eitte Kjersti, ho va einbende baadne hans. Hona vart gjift med Thomas G Jøvne, og Anne, døtte deiris, va det som vart gjift med Jon K Leirol. Dermed vart tver greine taa Greel- og Coldingslekt'n samenfletta, og resultatet er ikkje te klaga paa (Sjaa um Leirol)"

Other Events and Attributes:

• Residence: Heen 70/1 Nordre, Nordigarden

Notes:

Han var på Heen 70/1 i 1727-31 Ved siden av de barna som er nevnt i listen, hadde Ambjørg og Kristoffer sønnen Trond (1735-1772). Trond var fe- og hestehandler. Den 12.2.1771 ble han saksøkt av Ola Tammassen Kvien for å ha kommet med "ein skabbut hest frå Hadeland og "befængt" hestane til Ola." Han ble dømt til å betale erstatning. 14.10.1771 ble han dømt til å betale 3 rd i saksomkostninger og nesten 2 rd. til Nils A Kårstad for at han skulle "lækje" hesten sin. Fra 1768 var han på Myre i Høre. Frøholm skriver: "Trond Kristoffersen må ha vore velståande, for han lånte Ivar og Ola Myre 500 rd i 1765, og kjøpte sidan gården Myre for 690 rd i 1768, (Ola og Ivar kunne ikke betale gjelda, så Tond tok rett og slett gården fra dem.) men han fikk ikkje overtake gården heilt, for Ivar og Ola Jonsen laga store vanskar og ville ikkje flytte. Trond var ikkje gift, men hadde to barn med navnet Ambjørg, den første med syskenbarnet Guri Ivarsdtr våren 1770; dei søkte då kongen om å sleppe straff. Det andre med Berit Sjugurdsdtr sommaren 1771. 13.10.1770 vart Trond stemnd av Kari Ivarsdotter Myre, ved sonen Ivar, for sist vår å ha spent henne så ho var "vanfeldig" heile sommaren. 14.10.1771 var Trond frikjend, fordi det ikkje var ført skikkelig prov mot ham."

Broren Endre overtok etter hvert Myre.

Occupation:
grb 1723-62

Kristoffer married Ambjørg Endresdtr KATTEVOLD. Ambjørg (daughter of Endre Ivarson ELLINGBØ and Gjartrud Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1706 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in 1775 in Kvien 96/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Heen 70/1 Nordre, Nordigarden