Notes:

De giftet seg med spesialtillatelse fordi de både var søskenbarn og tremenninger De fikk seks barn, Hun døde i barselseng. De andre barna var: Gjartrud (1784- ) gm Ola Ivarson Fossheim Jon (1787-1857) se nedenfor Gjartrud og Bøye, begge død noen uker gamle.

Jon Bøyesen Stele (Wangensteen) var yngste sønn i Bøyes første ekteskap. Han var ikke gift, men hadde tre barn: JON J Stele (Wangensteen) (1812- ) med Gjartrud Aslaksdtr Bø, nørre. TORSTEIN (1821- ) med Margrethe Kr Kvåle og RANDI (1827- ) Randi J Bø, nørre. Jon lyste datteren Randi i "kuld og kjønn", det vil si at hun fikk alle arveretter etter ham, våren 1838, siden han ikke hadde ektefødte arvinger og hun viste ham "godhed og kjærlighed". Moren var død året før, 43 år gammel. Ved skiftet etter Karen, moren hans i 1819, ble det fastsatt at Jon skulle ha livaure på Stele, fordi han alltid hadde vært der og hjulpet faren med å drive gården, og fordi han skulle se til at gården ikke ble forringet. Når faren døde skulle han bl.a. ha et mål i sørre og nedre del av Gileåkeren, !/2 mål åker ved tørrstøga, et par engstykker hjemme og nedre stakkstøet i Heimstøkjørra.

Anne married Bøye Ovesen WANGENSTEEN on 12 Jun 1780. Bøye (son of Ove Bøyesen WANGENSTEEN and Gjartrud Trondsdtr (Kattevold) KVAM) was born in 1757 in Stele 21/1 Nerre; died on 15 Jun 1832 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ove Bøyesen WANGENSTEEN was born in 1780 in Stele 21/1 Nerre; died on 24 Dec 1859 in Berge 22/ A.
2. Ingeleiv Bøyesdtr WANGENSTEEN was born in 1782 in Stele 21/1 Nerre; died in 1850 in Bøa-Ødegården 27/1.
3. Gjartrud Bøyesdtr WANGENSTEEN was born in 1784 in Stele 21/1 Nerre; and died.
4. Jon Bøyesen WANGENSTEEN was born in 1787 in Stele 21/1 Nerre; died in 1857.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var den siste av en lang rekke lensmenn på Kattevold, men ikke i ætta. Han var lensmann fra 1743 til 1760. Han bodde først på Stele som han drev sammen med svigerfaren. Han eide også både sørre og nørre Myhre. (BK "Gamalt frå Vang"):Jon Endreson budde lengje paa Stele, brukte ein taa garo der samen med værfaren sino. Sia fekk han farsgar'n sin paa Kattevøl." Frøholm skriver:"Han var først brukar på Stele fra 1733, så på Myre frå 1742. Då han litt seinare overtok garden her (Kattevold 44/), hadde han først Nørre Myre til underbruk ei tid til 1754, og deretter Sørre Myre ikr.1757-60 (og etter han arvingane til 1767). Han svara han koppskatt for seg, ein dreng og ei gjente med i alt 5 rd., men det men det vart sagt, med litt vanleg overdriving, at han var "gandske fattig" og at "lændsmandsombudet er ham mere til last end fordeel". Skiftet etter Jon vart avslutta først 8.2.1765, og med skiftebrev 11.10.1765 vart sonen Trond eigar av Nigarden." (BK "Gamalt fra Vang): skriver at de også hadde en sønn som het Mads og at han kom til Myre. Dette er feil. Den Mads J som kom til nørre Myre var fra Sørre Bøe. Han stammet også fra Colding/Kattevold slekten, men fra noen ledd tidligere.

Occupation:
grb og Lensmann

Jon married Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN in 1733. Ingeleiv (daughter of Ingvald Mortensen TYNJUM and Margrethe Ovesdtr WANGENSTEEN) was born in 1718 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died on 22 Jun 1789 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt fra Vang):"Hona va go-døtte aat prosten Wangensteen. Mor henne eitte Margrethe og va eldste døtte aat prosten. Far henne Ingeleiv eitte Ingvald Mortensen Tynjum og va fraa Lærdal. Ho Ingeleiv hadde tvo fullbrør, Ingvald paa Bøflat o og Ove paa Øye, upp i Dale." Der tar Bøye Kattevold feil, Ingvald het egentlig Ingvard og var halvbroren hennes. Frøholm skriver: "Enka Ingeleiv dreiv garden oml 1760-65. 12.2.1765 vart ho stemd av Eirik A Egge for gjeld på 155 rd. på vegne av myndlingen Inger Embriksdotter på Belsheim, som mannen hennes Jon hadde ansvaret for, men det synte seg at Eirik hadde fått pengane og måtte gje henne 5 rd. i sakskostnad."

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Endre var først på Ellingbø 33/5 (nordigarden), da stesønnen Helge H Ellingbø overtok, flyttet han til Kattevold 44/. Han var lensmann fra 1712. Han giftet seg 2g med søsteren til stesønnen Helges kone. Han blir regnet for den gjeveste av lensm. i Kattevold, han ble kalt Endre Kattevold, han overtok lensmannsembete etter svigerfaren. Ivar-navnet er fra Berge, Ingrid og Marit er fra Ellingbø. Da han overtok lensmannsembete 1 1713 var han bare 28 år. (BK "Gamalt fra Vang),skriver om navnene de ga barna:"Ivar-name er fraa Bergji Ingri taa Ellingbø, Marit ogso taa Ellingbø. Taa Codingslekt'n paa Kattevøl gjekk der mange slike kull utaaver neraste bygd'n, og brukaradn "Nigare" er samma slekt'n de n dag i dag." videre skriver (BK "Gamalt fra Vang): Han Endre Ivarson vart lensmann i 1712, han va or sørre gare der, (Ellingbø) og bygdefølke kalla han berre før Endre Kattevøl. Trule hadde han ei ti styrt ombode før værfar sino, som skulde vøre noko kleinhelsa sistpaa. So fekk han ogso gar'n der med kona si og ha vørte rekna som den gj'vaste taa dei fire lensmenno. Kor han slekta fraa? Far han eitte Ivar Trondsen Bergji (nørre), han vart garbrukar i sørre Kattevøls-gare, og so kalla dei han jamnast før Ivar Kattevøl. Han va tre gønge gjift. Andre kona hans eitte Ingri Knutsdøtte Ellingbø, hona er mor aat Endre Ivarson. Hona va først gjift med Andris Endreson Ellingbø og hadde tre bødn med hono, ein taa dei bødne va Andris Andrison, som vart gjift med Anne Gree l. Han Endre Ivarson paa Kattevøl og Andris A paa Ellingbø va halvbrør, og konene deira halvsysta (hellist hadde Endre I ialt 4 fullsyskjen og 6 halvsyskjen). Med hono Endre Ivarson kom ogso slaatelande Turtnes paa Hagastrønd'n unde Kattevøls-gar' n og den haimen hadde lengje serskjilt stølsette burtve Høgjesyndin, der tomtidn enno er te sjaa. Lensmann Endre fekk istand lovle skjifte i utmarken, burtaaver aasadn: skjifte myljo se og granno sino paa baae sio 1722. Skjifte ette hono Endre Kattevøl va den 5. juli 1743."

Occupation:
grb og lensmann fra 1712

Endre married Gjartrud Trondsdtr KATTEVOLD about 1705. Gjartrud (daughter of Trond Jonsen KATTEVOLD and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born in 1688 in Kattevold 44/1 Nigarden; died on 1 Jun 1745 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt frå Vang"):.. ho hadde odelsrett'n te Kattevøls-gare og va gjift med Endre Ivarson Kattevøl. Han vart ogso lensmann ette værfar sino. Dei fekk ei stor og høgvyrd famile ikring se. Her gaar slektslina aaver paa kvendesia (ein lekk).

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres

Notes:

Han ble drept (stukket i hjel med en korde) av Hans H Urdal Deres sønn Ove T Wangensteen (1716- ) flyttet til Øye i Lærdal. BK, sier at han flyttet til Øye, upp i Dale, men det er ikke riktig.

Occupation:
grb

Ingvald married Margrethe Ovesdtr WANGENSTEEN. Margrethe (daughter of Ove Ovesen (Wangen) STEEN and Kirsti Larsdtr RIIS) was born about 1688 in Prestegården I Vang 32/1; died in Søyne 50/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres

Notes:

Gjennom Ingvald og Margrethes sønn Ove Wangensteen (1716- ) har de etterkom- mere på Vold, Lysne og Eggum. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: "blandt hvilke er den begavede Brita Eggum. Endvidere Efterkommere på Øvrekvamme, Hægg, Maristuen, Nystuen, Opdal (Gårbruger og fhv. Lærer Anders Opdal og dennes Søn, Hoteleier ved Tyin, Ivar Opdal, Skogstad Bø Grihamar Holien og Nordre Kvam. Heraf kan sees at Margrethe Wangensteen og hennes Efterkommere har gjort Rundtur fra Steile i Vang til Vold i Lærdal og tilbage til Vang, idet Guro, født Øvrekvamme, blev gift med Anfin Johan Hendrik Trondsen Eltun på Nordre Kvam. De sidstnævntes Barn er Johan, Håkon og Trond. Fra den ovennævnte Wangensteen-Vold Famili e nedstammer også Pastor Olav M Ellingbø 33/1, Lawler, Iowa USA, samt Sersjant Wangensteen på Lærdalsøren m.fl"

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Han flyttet til Ellingbø 33/1 da han giftet seg med Ingrid Knutsdatter, men da hun døde giftet han seg igjen med odelsdatteren på Berge, (Kari Trondsdtr) og flyttet dit ca 1700. Med Ingrid hadde han også datteren Berit (1679-) Han kalles Ivar T Be rge fordi han drev Berge fra 1700. Han ga fra seg Ellingbø til eldste stesønn da Ingrid døde.

Occupation:
grb 1670 -1700

Ivar married Ingrid KNUTSDTR about 1671. Ingrid (daughter of Knut Aslaksen MYRE and Kari KNUTSDTR) was born in Myre 47/1 Villand; died in 1699 in Ellingbø 33/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Hun var gift til Ellingbø og blir derfor kalt Ingrid K Ellingbø, hvor hun er født vet jeg ikke sikkert, men mye tyder på at Knut Myre er faren. Andre ting tyder på at hun er født i Lærdal

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var lensmann til han døde fra 1685-1713. Det er hans navn som står risset inn i den store salthella på Kattevold med årstallet 1700. Den har ligget der i snart 300 år. Han var en meget aktet lensmann, men hadde en del problemer med vill- og rå skapen i Vang på den tiden. Han ga gården til sin eldste datter Gjartrud og hennes mann. OBW skriver i TVH nr 1: "Av forskjellige ældre dokumenter sees, at Trond J K. har været lensmand i tidsrummet 1684 til 1702". (Det skal være til 1713, HB)

Occupation:
grb og lensmann 1685-1702

Trond married Dorthe Pedersdtr COLDING in 1686. Dorthe (daughter of Peder Pedersen COLDING and Dorte KNUTSDTR) was born about 1650 in Aurdal, Valdres; died in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var ung da hun giftet seg med den gamle presten Jørgen Greel, men fikk to døtre med ham. BK skriver at de bare hadde en datter (se under). Det er feil. Da han døde, fridde hun til Trond K.Hun er stammor til Kattevol-slekten i Vang. Hun hadde med seg en billedbibel til Kattevold fra presten Greel. Den er trykt i København i 1632, og Greel har skrevet noe utenpå som ikke kan leses, men hans underskrift er klar og under denne står henvist til salme 37, v 4-6

(BK "Gamalt fra Vang):"Daa fru Dorthe Greel fyrste gong kom te Vang, tok dei baatskjyss nor-aaver fraa Leirol.Dei maatte lande som snøggast neunde Kattevøl. Der sto Trond Kattevøl med ønnefølke sitt og slo, so gjekk han neaat te fremmedfølke. Daa frua steig or baate, snubla ho i ei grastubbe og datt i koll. Hona sa med det samma: " Det va daa merkele, skulle e få arvejord her?" Og sagne ha røynt se ; det va arvejord Coldingane va ute ette, kor dei for. Og sagne vart sannspådd: fru Dorthe vart gardkone på Kattevold 10 år ette." (BK "Gamalt fra Vang):skriver et annet sted: "Dorthe Pedersdøtte Colding (Aurdal) va gjift med hr. Jørgen Greel. som va prest i Vang fraa 1673-1682. Han va noko gammalvøren, daa han kom te Vang, og fru Dorthe vart tile ekje. Dei hadde berre ei døtte saman, Anne Jørgensdatter Greel. (Dette er altså feil, de hadde også Dorthe J Greel, anmrk.HB). Da prest'n dø i 1682 (han døde i 1685 HB), flytte enkefrua til Øvre Kattevold som far henne aatte.So vart ho kjend med Han Trond "Nigarde", som var baade lensmann og grb og ungkar. Ho fridde sjøl, sa dei, og gjifting vart det vonle. Dei fekk tvo døtta saman: Gjartrud og Kjersti. (Dette er også feil, Trond og Dorthe hadde også datteren Randi T Kattevold, HBs anmrk.) Her på Kattevøl fostra daa mor Dorthe upp desse tre gjæve døttadn sina, (det var altså fire), som ikkje heldt se før goa, og heldan ikkje vart forsmaade ta gjildaste bondeguto i bygd'n". Det må ha vært et sterkt beite i Bø-Kattevølsgardo på den tiden, med disse Coldingungene og Coldingungene i Bøagrenda.

Other Events and Attributes:

• Residence: Tynjum Ingvardsgarden 16/4, Lærdal

Notes:

Morten var saksøkt i 1687 for en fiskehøl av Ola Færestad. Sist på 1600-tallet stod de til rest med kongetiende og fikk krav om å betale tilbake korn de hadde lånt hos kongens militære kornmagasin. Samtidig i 1694 og 1697 kom det krav om "restanse " på landskylden. De hadde tydeligvis hatt hard på slutten av århundre, slik mange andre hadde det i disse uårene. I 1714 er han bruker av 2,5 laup og 9 mrk. smør. i 1723 er han også bruker og da har det gått bedre igjen. Da har de 2 hester 14 sto rfe og 12 sauer.

Occupation:
ca 1685-1723

Morten married Ingeleiv Roarsdtr ERI. Ingeleiv (daughter of Roar Olsson RIKHEIM and Guri ALVSDTR) was born about 1660 in Eri Nedre 20/1 Lærdal; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tynjum Ingvardsgarden 16/4, Lærdal

Notes:

Stamfar til Wangensteenslekten Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før. Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn, Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha vært nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette. Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham. Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ætta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. Ætta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid" Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha vært opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem. Se Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258 (OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted. Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at sætte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler. Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . To store Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. "Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted." Ove og Kirsti hadde 8 barn: 1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes. 2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad. 3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer. 4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760. 5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha vært forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke. 6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene. 7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren. 8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal. Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Occupation:
Prost i Vang fra 1662

Ove married Kirsti Larsdtr RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovedgård, Oslo. Kirsti (daughter of Lauritz Bøyesen RIIS and Viveke Christophersdtr FRIIS) was born in 1661 in Ris Hovedgård, Oslo; died on 28 May 1732 in Prestegården 18/1, Lærdal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 18 Sep 1661

Notes:

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.