Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre
• Baptism: 18 Jun 1801

Gjartrud married Helge Helgesen LEINE on 1 Jul 1822. Helge (son of Helge Olsen LEINE and Berte Olsdtr EDSVOLD) was born in 1801 in Leine 56/1 Sørre; died on 24 Jul 1872. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Helge Helgesen Wangensteen LEINE was born on 4 Nov 1822 in Leine 56/1 Sørre; died in 1911 in Leine 56/1 Sørre.
2. Bøye Helgesdtr LEINE was born on 23 Oct 1824 in Leine 56/1 Sørre; died in 1916.
3. Ola Helgesen LEINE was born on 21 Apr 1827 in Leine 56/1 Sørre; died in 1895 in Bygnaden 43/3, Noreng Av Sørre Bøe.
4. Karen Helgesen LEINE was born on 2 Apr 1833 in Leine 56/1 Sørre; died on 10 Dec 1918 in Leine 55/2 Nørre.
5. Erik Helgesen LEINE was born on 28 Feb 1836 in Leine 56/1 Sørre; died in 1921.
6. Berte Helgesdtr LEINE was born on 6 May 1841 in Leine 56/1 Sørre; died in 1903.
7. Gjartrud Helgesdtr LEINE was born on 19 Dec 1843 in Leine 56/1 Sørre; died in 1939 in Høverstad 63/1.

Notes:

Han satt i stor velstand på Stele, og var en aktet bonde. I 1798 kom han inn i to presteslekter samtidig med sønnen Ove, fordi de giftet seg med hver sin datter av madam Ancher, f Geelmynden. Bøyes nye kone Karen Marie var 17 år yngre enn ham. Mad am Ancher var imot begge ekteskapene og satte leiesoldater til å sperre inngangen til kirken, men ekteparene kom med båt og snek seg inn bakvegen. De kom ut og måtte soldatene som ektefolk. Far og sønn giftet seg på samme dag. Bøye var av dem so m fikk revet Tomaskirken!

Occupation:
grb

Bøye married Karen Maria Geelmynden ANKER on 23 Jul 1798. Karen (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1774 in Prestegården I Vang 32/1; died on 11 Feb 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 17 Dec 1774, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Bøye og Karen hadde åtte barn, bl.a. Nils Ancher Wangensteen bodde på en hus- mannsplass på Tune. Han var omgangsskole lærer f 9.4.1904 d 5.12.1866. Om han skriver Ove B W i boka om Wangensteen slekten: "Godhet Vennlighet og Opprigtig hed var Grunntræk i Nils Bs karakterer. Og som det indre Menneske havde alle Sjælens gode Egenskaper, saa var hans Ydre en Gjenspeiling af det som lå dypest inde på Sjælebunden. Liten av vekst men firskåren fra topp til tå, vakkert ansikt, rik Hårvækst, høi og lys Pande, med store glansfulle Øine, trekk som i høy grad indgyder respekt. Han Optræden, såvel overfor høi og lav, var den nobleste man kan tænke sig, og Konversasjonen let og behagelig. Meget begavet, lærevillig, og med en stærk Trang til Kundskap, drev han det allered i Gutteårene langt, tiltrods for at han måtte være sin egn Lærer. Dog hadde Prestene Schnitler og Stang fattet Godhet for Nils B og gav ham et Par Timers ugentlig Undervisning i Religion, Skriving og Regning. Schnitler hadde uttalt: "Nils B er den bedste av Wangensteen-Slægten i Vang" og andre sa at han var sin Bestefar Erik Anker op ad Dage. Han var omgangskolelærer i Vang og Øie. På den Tid var det brrugeligt at tilvirke Brændevin på Gårdene, så var det ikke frit for at Nils B tog et glass mer enn han burde have gjort. Men da han ble fuldvoksen Mann sa han "Nei Tak" og ble Totalist på livstid. Efter at han sluttet med omgangsskolen var han hvert Års Vinter Lærer for Knut Nystuens Barn. Flere av disse drev det langt pga av dette. John Nystuen, senere John Hægg - kom endog så vidt, at han blev Stortingsmann for Nordre Bergenhus. Han sat op en liten stue på Tune - Skolemesterstuen - kaldet, og kjøbte føderåd hos sin bror Bøye. Stuen var liden, men i Forhold til Tids Skik og Brug, det vakreste huset i Vang. Veggene var Tapetserte, Taget hvidmalt og Sengen med end velfyldt med Dyner og Uldtæpper. Inderlig glad i Musik, hadde han forskaffet sig en førsteklasses Hardangerfele. Den sprakk da han la sig på den i Dynene. "Jeg vilde heller mistet min bedste Ku, end jeg vilde haft en sprukken fele" sa han. Han døde av Slagtilfældet 62 År gammel." Dette er ørlite grann forkortet. HB Karen døde dagen før moren

Notes:

Han var soldat fra 1756-85. han ofret til klokkeren isteden for presten. Dette var en fornærmelse som han ble stevnet for i feb. 1796. Det ble forlik. Senere ærekrenket han kona (Gjartrud Øystendtr.) til klokkeren, Torsten Torsteinson. Han pleide å si at det er en dårlig soldat som ikke kan bli general. Ifølge BK var det Gudmund Remme , sønnen til Knut Colding som ofret til klokkeren og ble stevnet av presten Thode (Thue). Han var korporal i det regimentet som lå i Vang. Det er mulig han døde i 1801. Da Ole Edsvold ble ansatt som lensmann i Vang, stolte nok ikke amtmannen helt på ham, amtmannen bestemte derfor at Ove alltid skulle være med når Edsvoldinndrev bøter. Dette mislikte Edsvold sterkt.

Occupation:
grb

Ove married Gjartrud Trondsdtr (Kattevold) KVAM on 9 Mar 1749/50. Gjartrud (daughter of Trond Endresen KATTEVOLD and Ragndi Andrisdtr TUNE) was born in 1735 in Kvam 53/; died on 5 Jan 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Wergeland skrev to dikt til søsteren hennes i Kvam OWB kaller henne en "Løitnantdatter fra Kvam" (BK "Gamalt fra Vang):"Hona va den andre bygdagjenta som vart inngjifta i presteslekte paa Stele.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Vang 32/1

Notes:

Erich var sønn av den rike kjøpmannen Johannes Ancher i Bragenes og enken Marie Sæd som var toppen i Bragenessosieteten. Han hadde to brødre. Erichs bestefar kom fra en svensk adelsslekt til Christiania men fikk ikke godkjent adelsskapet i Danmark/Norge av Fredrik V. Ancherslekten ble etter hvert den rikeste på Østlandet. Erichs to brødre Nils og Peter var flinke forretningsmenn. Det var Nils som fikk skaffet Erich et embete som kapellan i Vang, etter at Erich hadde festet fra seg alle muligheter til en rask geistlig karriere. Han kom til Vang i 1761 og forlovet seg snart med sogneprest Castbergs datter Elisabeth. Men da den unge nye prestefruen Dorothea kom til gården, utviklet det seg et forhold mellom dem. Da Castberg døde ble Dorothea boende i prestegården, sel v om det ble forlangt at hun skulle flytte til enkesetet Kvam. På en messe på Fillefjell i 1770, hvor Dorothea ble med presten, hevet Elisabeth forlovelsen og dro til vergen sin, prosten Leanger i Aremark. Der døde hun etter sigende av kjærlighetssorg, eller var det skam? Erich og Dorothea giftet seg fortsatt ikke. Det sies at Dorothea ville ha et bedre gifte, det var mange skandaler omkring dette. Presteskapet ville ha slutt på synden på prestegården i Vang. Erich ble derfor suspendert flere ganger. For å sikre seg, leide Dorothea sørre Tune av Ola T Ellingbø. I 1773 ble Dorothea gravid. Hun ville ha et stort bryllup med familiene for å forsone dem og ventet derfor til etter fødselen med bryllupet. Dette førte til at Erich ble fradømt embetet. Hele bygden sørget. I 1777 dro han til København sammen med drengen Øyvind for å få benå dning. Det fikk han tilslutt, men døde like etterpå. Ryktene ville ha det til at Øyvind hadde drept ham etter ordre fra Madamen, men han døde en naturlig død i København i 1777. Da kjøpte Madam Ancher gården ved hjelp av svogeren Niels Anker og gjorden den til gjestgivergård. Lensmann Edsvold forsøkte å få gejstgiver bev. Men Madam Anker fikk beholde den. Hun skrev etterhvert navnet med K. Han og Dorothea hadde også sønnen Jan (Johan) (1773-1846) som giftet seg med Anna Sebilla Theresia Brouwer. De flyttet til Amsterdam og kalte seg Bouwer- Ancher. De ble meget velstående og deres etterkommere har emigrert til New Jersey i USA.

Occupation:
prest

Erik married Mette Dorothea GEELMYNDEN on 1 Jul 1773. Mette (daughter of Gert GEELMYDEN and Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER) was born on 27 Aug 1748 in Prestegården I Leikanger; died on 29 Jan 1818; was buried on 12 Feb 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 37/1 Sørre
• Baptism: 4 Sep 1748

Notes:

Om henne er det skrevet minst to bøker. Den første jeg vet om kom i 1935 (på eget forlag) og heter "I Jotnenes Rike", skrevet av John Qvåle (John på Gare). Den andre er skrevet av Eiliv Odde Hauge (tidligere bestyrer på Valdres Folkemuseum. Den heter "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyers forlag 1970). Hauge begynner sin bok med en beskrivelse av prestene i Vang. Deretter skriver han: "....En dag kom jeg vandrende til Steile og fikk se en rar gammel kaffekvern av messing. "Den har tilhørt Madam Ancher", fikk jeg høre. "Hvem var hun?", spurte jeg, og fikk til svar: "Et fryktelig kvinnfolk, hatet av sin slekt og av alle bygdefolk i Vang. Hun drev med trolldom, var gift med to prester, men gikk til sengs med hvem som helst." På Steile fikk jeg også se et fotografi ev et fantastisk skap med over 160 utskårne bibelske figurer. En av Madame Anchers etterkommere hadde forsøkt å selg e det til Oscar II for 1200 riksdaler, men det ble ikke noe av handelen. Jeg er født nysgjerrig og ettersporet klenodiet. Etter å ha vært halve Europa rundt, var det havnet i Bergen. Ved velvillig hjelp av mange interesserte fikk jeg kjøpt skapet - og det var sannelig ikke billig. Nå er det en av hovedatraksjonene på Valdres Folkemuseum. (skapet er laget i Vang av fjellbjørk og det har tilhørt madam Ancher)........ (så fikk Hauge en dag et skrin fra Valdres, i det lå det en gulnet lapp hvor sto:) "TIL MADAM DOROTHEA ANCHER, VANG I VALDRES FRA JOHAN ANCHER, BOGSTAD. JULEGAVE 1801. Jeg satt en liten stund. Så takket jeg hjertelig for gaven, fikk plutselig hastverk, sa jeg hadde en avtale og dro ut til Norsk Folkemuseum, Der gikk jeg straks til Taulowmuseet, den tidligere Leikanger prestegård, bygget av Madame Anchers far - . Jeg oppfattet smykkeskrinet som et omen. Nå står det på mitt bord som en oppmuntring til å skrive en fortelling om Madam Dorothea."

Hun var bare 19 år da hun giftet seg med den 30 år eldre presten i Vang, Isak Castberg. Hun var selv sterkt imot ekteskapet, og oppførte seg nok som et troll mot sin første mann.

HB: Men hun var nok langt fra hatet og fryktet av alle i bygda. Tvert i mot var hun nok en av de sterkeste kvinneskikkelser i Vangs historie. Hun tok styringen selv, noe som nok kunne oppleves som uhørt på den tiden, og kanskje spesielt i en innes tengt bygd som Vang var da. Men sett fra kvinnesakens lys, var hun et foregangs menneske, og det som er skrevet om henne er både spennende og interessant, både rent historisk, men spesielt i likestillingens historie. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER var en et foregangs menneske på likestillingsfronten. En hverdagskvinne som ikke godtok verken at kvinnene skulle være mannen underdanig, eller at kvinnene bare skulle være til pynt. Hun hadde meninger, tok beslutninger og gjennomførte sine beslutninger. DET STÅR RESPEKT AV MADAM ANCHER i VANG.

Notes:

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet i 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsåné, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrkajo rda ligg kring og aust for tunet.Bratte skråningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsåné renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350." Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har været fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanlæg med Naboer på Berge, dels om Grænseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes Færdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme. Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet kan det tænkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåt rede på. Man har gjættet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne). OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv." (BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Occupation:
grb fra 1720

Bøye married Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgeson ELLINGBØ and Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1713 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died in 1779 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå i rettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa bef olkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828 Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen. Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 53/

Notes:

Han var sersjant, løytnant og ble kaptein. Han var den i Valdres som kom høyest i det militæret på den tiden. (BK "Gamalt fra Vang):"Trond Endreson va gjift med Ragnhild Andrisdøtte Tune. Dei kjøpte fyrst ein deild taa Leirol, men kom ikkje te bruke der. Sia bygsla dei Kvam, som va kjyrkjegoss, 1746, og der vart dei buande. Trond Endreson vart ekjemann og gjifte se andre gønge med Maren Klausdøtte fraa Lærdal.

Han vart kalle før pensjonert løitnant, og skulde vera en stram herre" OBW skriver i VHT nr 1 om lensmennene i Vang at han også skulle ha vært en av Kattevolds lensmennene, men det er neppe riktig. OBW skriver: " Trond Endresen var fødd 181 og var yngste broder til lensmand John Endresen Kattevold. Han tituleres i en gammel dom som løitnant, der han er indført som vidne. Den 18. novbr. 1763 tinglæstes et pantebrev fra løitnant Trond Kattevold til kapt Piro for 100 rd. ældre folk vet at fortælle, at denne løitnant Kattevold blev boende paa Kvam og at det er ham og hans kones billeder som beroende paa Leirhol den dag i dag. (skrevet i 1916 HBs anmrk) Billederne er oljemalede, uten tvil utført av en kunstmaler" HBs anmrk.: Dette er uten tvil de to maleriene jeg så på Beito høyfjellshotell i begynnelsen av 1970 årene. De er borte derfra nå. Jeg fikk vite at dette var bilder av lensmann Kvam og hans kone, altså Lars Nilsen Wangensteen Kvam, men det er godt mulig at OWB har rett på dette punktet, at bildene virkelig var av Trond Endresen Kattevold, for OWB må ha sett lensmann Lars Nilsen Wangensteen. Det kan derfor henne at også Trond var lensmann en liten stund, men jeg har ikke funnet noen kilder som bekrefter det. Hvor disse to bildene er blitt av vet jeg ikke, men de burde finnes og kjøpes tilbake til slekten. Familien Flaten som eide Beitostølen hotell burde vite hvor det er blitt av dem.

Ove B Steile (Wangensteen) skriver om ham: "Trond Endresen Kattevold var født 1712 og var yngste broder til lensmand John Endresen Kattevold. Han tituleres i en gammel dom som løitnatn, der han er indført som vidne. Den 18. novbr. 1763 tinglæstes et pantebrev fra løitnant Trond Kattevold til kapt. Piro for 10 0 r. Ældre folk vet at fortælle, at denne løitnant Kattevold blev boende på Kvam og at det er ham og hans kones Billeder som er beroende på Leirhol den dag i dag. Billederne er oljemalede, uten tvil utført av en kunstmaler. Lensmandsembedet og thingstedet var på Kattevold i Henved 100 år. Også har man villlet vite, at det ikke var mere end en av lensmændene Kattevold som hadde saapas "fangarm", at pengedyngen vokste utover det, som for stand og stilling måtte ansees at være passende."

Han var vitne for Kattevoldene i den åsetesaken de anla mot Bø og som ble ført for retten i tiden 1791 til 1794. Her et et utdrag av rettsprotokollen. Orginalen finnes hos Thomas N Katevol på øvre Kattevold: "Som 7 de Vidne i Sagen fremstillede sig Lieutenant Tron Kattevold, sagde sig 79 Aar gi: "og at være fød og opvoxen her paa gaarden Kattevold hvor hans Fader Lensmand Endre "Jversøn boed til hans Død for omtrent over 40 Aar siden. - Vidnet forklar ede sig derpaa i "henseende til Fiskeriet udi Langkiernet som ligger i Eiendommen i Hiemlien til Kaftevold "og Bøe, at saa længe han var hiemme hos hans Fader fra hans Bardom indtil han var "fulvoxen, øvede ingen anden end Kattevolds Opsiddere Fis kerie i bemeldte Kiærn, "undtagen een og anden kunde hemmelig snige sig til at fiske der, og Kattevolds "Opsiddere holdt alleene Baad og Fiske Redskab der. Han giftet seg igjen i 1742 med Maren Klausdtr fra Lærdal

Occupation:
grb 1746- og leutnant

Trond married Ragndi Andrisdtr TUNE in 1735. Ragndi (daughter of Andris Sjugurdson UVDAL and Ingebjørg Ivarsdtr TUNE) was born in 1714 in Tune 36/2 Nørre, Nordigarden; died in 1742 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 53/

Other Events and Attributes:

• Residence: Bragenes, Drammen

Notes:

Rolf Baggethun skriver: 2. Jan Ancher (1687-1750) blev kjøpmann på Bragernes ved Drammen. Han var annen gang gift med Mette Maria Sæd (1706-38), datter av kjøpmann Nils Nilsen Sæd d. e. og hustru Anne Matsdatter Holst. De hadde fem barn, den eldste var Erik Anker, fød t 29/4 1732, som i 1766 blev sogneprest i Vang i Valdres. Dette var Mette Dorothea Geelmuydens annen ektefelle. Eriks bror Nils, blev naturalisert som dansk adelsmann i 1790, sammen med sine to brorsønner Jan og Niels. I 1778 var Peter, Carsten , Bernt, Peder og Jess Anker blitt naturalisert. Fra 1710 til sin død i 1750 var Jan Ancher kjøpmann på Bragernes, uten at det dog lyktes ham å slå sig op. I begynnelsen av den store nordiske krig sees han endog å ha sittet i gjeldsfengsel på Bragernes. Nesten et helt år var han arrestert. I 1711 skjenket han til kirken en liten lysekrone "til Guds ære og kirkens prydelse". I de første år av det 18. århundre inntraff den ene tollsvikskandale efter den andre i Kristiania, hvor så å si hele byens kjøpmannsstand var innviklet, uten at de skyldige fikk nevneverdig straff. Men også Drammen hadde lignende tilfeller å -opv ise. I "Drammens historie" forteller overlærer Tord Pedersen:

"Kort før St. Hans 1723 blev en jakt fortøiet ved Bragernes brygger utenfor kjøpmann Henrik Madsen Holsts sjøbod. Tilsynelatende var jakten lastet med ved, men efter nogen tids forløp begynte folk å hviske om at den virkelige ladning besto d av et parti ufortollet salt, som om natten blev losset til forskjellige kjøpmenn, deriblandt den nevnte Henrik Holst. Da ryktet nådde tollsjefen, lot han jakten flytte over til tollboden, forseglet ladningen og satte tre tollfunksjonærer ti l å holde vakt.

Men første natt jakten lå på sin nye plass kom der mellem kl. 1 og 2 plutselig et snes menn ombord. Alle sammen hadde svertede ansikter og bar matrosdrakt, men det var ikke vanskelig å se at alminnelige sjøfolk var de ikke. Vaktmennene skrek ti l land efter hjelp, men ingen hørte dem i den sene nattetime. Med slag og spenn blev de kastet inn i kabyssen, hvorpå de fremmede heiste seil og styrte ut fjorden. Ved Holmsbu blev vaktmennene satt i frihet, de fikk en båt å berge sig i, men jak ten strøk videre og blev siden ikke sett. Da saken kom for byfogdens domstol, påstod vaktmennene at de blandt matrosene med sikkerhet hadde gjenkjent tre Bragerneskjøpmenn, nemlig Jan Ancher,. Lars Ottesen og den før nevnte Henrik Holst, men byf ogden var døv på det øre og avviste klagen. Nettop på den tiden var Jan Ancher en av byens privilegiedirektører, hvilke nettop skulde påse at der ikke blev drevet ulovlig handel i byen eller på havnen".

Efter all sannsynlighet var Henrik Madsen Holst en morbror av Jan Anchers senere (andre) hustru, Mette Maria Sæd. Vi kan se Jan Ancher omtalt i 1716, under den store nordiske krig. Under svenskenes angrep på Norderhov rådet det selvsagt stor spenning i Drammen, og ved utsendte bud holdt man sig underrettet om begivenhetene oppe på Ringerike. Blandt ilbuden e var den da 30 år gamle Jan Ancher. Ifølge provideringskommisjonens regnskaper fikk han 18. april det år 3 riksdaler og 88 skilling "for at reise til Ringeriget og hente Kundskab fra Norderhoug". I en dansk bibel fra 1550, tilhørende bokholder Johan Bugge i Larvik, finnes det endel optegnelser, blandt annet den at Jahn Ancher og Heindrich Madtzen var faddere i Fiskum kirke "Anno 1718 den 11 Oetobris ved 12 slet" da Maren Christensdatter We ndelboe blev døpt. De andre faddere var Monsr. Matthias Heiberg, Amtmand Gluddes Frue Maren Moss og Mad.me Anne Margrete Høegs.

Occupation:
kjøpmann

Jan married Mette Maria Nilsdtr SÆD on 27 Jul 1730 in Bragenes, Drammen. Mette (daughter of Nils Nilsen SÆD and Anne Madsdtr HOLST) was born in 1706; died in 1738; was buried on 23 Dec 1738. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bragenes, Drammen

Notes:

Hun var andre konen til Jan Ancher.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Leikanger

Notes:

han skal ha vært en meget kranglevoren prest, med adskillig sans for egne rikdommer.

Occupation:
sokneprest 1750-1764

Gert married Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER. Barbara (daughter of Ivar Ivarson LEGANGER and Mette Dorthea BUGGE) was born before 1700 in Prestegården I Leikanger; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Leikanger

Notes:

Hun kom fra samme slekt som Jørgen Greel, sokneprest i Vang og første mannen til Dorthea Colding.