Other Events and Attributes:

• Residence: Dalåker 49/1 Nordigarden

Other Events and Attributes:

• Residence: Dalåker 49/

Notes:

Ola Kjøpte nordigarden, men ble eier av hele Dalåker i 1887, senere solgte han Telemarke 49/3 (i 1891). Ola bygde mura fjøs her i 1880. Han var en stor reve- og bjørnejeger. Sønnen Andris overtok i 1890, men fikk ikke skjøte før 22/6 1906.

Occupation:
grb

Ola married Ingeleiv Kristoffersdtr NORDLAND in 1862. Ingeleiv (daughter of Kristoffer Pålsen NORDLAND and Ambjørg Nilsdtr WANGENSTEEN) was born in 1824 in Nordland 57/1 Sygarde; died in 1898 in Dalåker 49/1 Nordigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Dalåker 49/1 Nordigarden

Notes:

Ola og Ingeleiv hadde også sønnene: Kristoffer Dalåker (1867) til USA, han ble prest og Ola Dalåker (1858- )

Other Events and Attributes:

• Residence: Lund 32/10 Nørre

Notes:

Han overtok plassen etter moren og fikk festeseddel 24.10.1835, Men han døde bare 5 år etter.

Occupation:
husmann

Andris married Anne Ivarsdtr LAJORD in 1835. Anne (daughter of Ivar Knutsen LAJORD and Guri Simensdtr SØYNE) was born in 1815 in Lajord 51/2 Øvre; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Lund 32/

Notes:

I sitt første ekteskap med Andris, som bare varte 5 år før han døde, fikk hun 3 barn: Ola, Guri og Marte. I sitt andre ekteskap med Kristoffer fikk hun 3 barn; Eivind 1842- Kristoffer 1846 og Kristoffer 1846-

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Occupation: soldier
• Residence: Nordland 57/1 Sygarde

Notes:

Han var også kusk for det militæret

Occupation:
farmer

Kristoffer married Ambjørg Nilsdtr WANGENSTEEN in 1817. Ambjørg (daughter of Nils Larsen WANGENSTEEN and Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN) was born in 1789 in Stele 21/1 Nerre; died in 1861 in Nordland 57/1 Sygarde. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordland 57/1 Sygarde

Other Events and Attributes:

• Residence: Lund 32/10 Nørre

Notes:

Han var først dreng på Kræsseikrun

Occupation:
husmann

Ola married Marta Vilhjølmsdtr ELLINGBØ. Marta (daughter of Vilhjølm Andrisson BAGGETUN and Ingebjørg Sakrisdtr ØDEGÅRD) was born in 1770 in Ellingbø 34/1 Skøre; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Lund 32/10 Nørre

Notes:

Da mannen døde, brukte Marte eller Marta plassen helt til 1835, da hun overlot den til sønnen Andris. Ola og Marte hadde bare 2 barn, Andris og Sakarias, men Sakarias døde bar 2 mnd gammel.

Notes:

Ivar og Guri hadde også sønnen Knut (1820-) han var ugift og innerst på Ellingbø, Uppigarden i 1865 Ivar døde som legdslem på Hermundstad

Ivar married Guri Simensdtr SØYNE in 1814. Guri (daughter of Simen Knutsen BAGGETUN and Ingrid Vilhjølmsdtr ELLINGBØ) was born in 1778 in Søyne 50/; died in 1838 in Lajord 51/2 Øvre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Da Torstein døde giftet hun seg med enkemannen Ivar K Lajord (øvre) og det var strid med sønnen om livaure, men det ble forlik 6.4.1818.

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordland 57/1 Sygarde

Notes:

Han ble meget velstående

Occupation:
grb

Pål married Ingeleiv Knutsdtr NORDLAND in 1781. Ingeleiv (daughter of Knut Andrisson NORDLAND and Kjersti Jonsdtr KATTEVOLD) was born in 1760 in Nordland 57/1 Sygarde; died in 1828. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordland 57/1 Sygarde

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.