Other Events and Attributes:

• Residence: Njuko 43/2 Nerre Bøe

Notes:

Da mannen døde, flyttet hun tilbake til foreldren på Plass'e under Hamre og stelte huset for faren. I 1891 var hun oppført med "formue"

Ragndi married Ola Olsen BØE in 1880. Ola (son of Ola Eirikson BØE and Velgjerd Eivindsdtr ELLINGBØ) was born in 1835 in Njuko 43/2 Nerre Bøe; died on 23 Oct 1883. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Berit Olsdtr Bøe HAMRE was born in 1881 in Njuko 43/2 Nerre Bøe; and died.
2. Maren Olsdtr Bøe HAMRE was born in 1883 in Hamre 60/1 Plassé; died in 1979 in Gjerdingen 91/11 Av Brekken I Høre.

Other Events and Attributes:

• Residence: Hamre 60/1 Plassé

Notes:

Han fikk sønnen Endre med Guri Olsdtr Bøeiga i 1846 Broren Trond som hadde Hamre, ga han denne plassen omkring 1850. Torkjell beredde skinn. Han var kjent som en meget snill og hjelpsom mann. De hadde bare ett barn, antakelig døde han ganske ung.

Occupation:
husmann under Øvre Hamre

Torkjell married Maren Helgesdtr NORDSVEEN in 1855. Maren (daughter of Helge Gudbrandsen NORDSVEEN and Sissel Olsdtr EDSVOLD) was born in 1818 in Nordsveen 69/II; died in 1891. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hamre 60/1 Plassé

Notes:

Occupation:
husmannskone

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde

Notes:

Han brukte først hele sygarden, men i 1811, på skiftet etter moren, ble gården delt mellom han og broren Bøye. Han fikk systøga, den største parten, men begge gårdene var egentlig for små, så de hadde det trangt. Han var postrytter i sine unge dag er. Se under faren Trond J. om hvordan det gikk da Helge T Lajord, som var forlovet med søsteren til Endre, skulle hjelpe ham en dag.

Occupation:
grb

Endre married Ragndi Andrisdtr BERGE in 1812. Ragndi (daughter of Andris Torkjellsen GÅSEDELEN and Gunhild Arnfinnsdtr BERGE) was born in 1792 in Berge 22/1; died in 1854 in Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde

Notes:

Hun er oppvoksrt på Austreim 72/1. Broren giftet seg med søsteren til mannen hennes. Frøholm kaller henne Ellestad

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordsveen 69/II

Notes:

Han bodde en tid hos svigerfaren, lensmann Ole Edsvold i Krøsseika og var stevnevitne. Han flyttet til Nordsveen omkring 1804, og overtok den minste delen av gården etter faren. Han bygsla bort Blåsarhaugen i 1806.

Occupation:
grb

Helge married Sissel Olsdtr EDSVOLD in 1799. Sissel (daughter of Ole EDSVOLD and Cecelia Katharina Jørgensdtr BRATT) was born in 1775 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen; died in 1840. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordsveen 69/II

Notes:

Occupation:
sjekk fler barn

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han håpet å bli lensmann etter faren i 1760. Da hadde det vært lensmenn i slekten i 82 år. Ole Edsvold fikk embete. De skal ha "munnhuggest lite" ved Søvelbrun, jfr. "B. Kattevold". Han var en meget flink bonde. Flink til å ake og ri. Alle barnebarna kalte ham FAR, derfor har han fått etternavnet: "FAR ÅT ALLE KATTEVØLINGA" Han var nok en bestemt herre som kunne være både stri og sta. Han oppførte seg som en Patriark. Han var bare 20 år da han overtok Kattevold 44/ nigarden.

Frøholm skriver:"Med skiftebrev av 11.10.1765 vart Trond eigar av Nigarden. Med makeskiftebrev 14.4.1780 vart han mot Turtnes og 700 rd i mellomlag, eigar av Sygarden og, slik at han åtte hele Nedre Kattevøl, og brukte heile garden fram til 1806."

Det var han og naboen Anders Olsen Kattevold som anla den store åsetesaken mot Bøe i begynnelsen av 1791 som finnes i orginal på Øvre Kattevold hos Thomas Nilsen Katevold. Denne saken tapte kattevollingene med glans og Bøe fikk bekreftet både rett en til støl på Synding og Tangadn og fiskeretten i Helin og Langetjern.

(BK "Gamalt fra Vang): Trond J f 1740 d 1825 (disse tallene stemmer ikke) va gjift med Kjersti B Stele. Dei va sjylde i fleire led. Hona va godøtte aat prost'n Wangensteen, altso va ho syskjinbaadne te mor has Trond. Attaat det so va dei fulle trimenninga paa farsia hans Trond. I sørre gare paa Kattevøl vart det så fantele at dei laut gaa taa gare. Daa bytte han Trond te se den gar'n uti Turtnes og ga 700 riksd. i byte. Han vilde daa ta up laan paa odelsgar'n sin, og heldt takst paa hono i 1787. Gar'n vart taksert til 2000 riksdaler.

Trond og Kjersti hadde desse bødne: 1.Jon f 1765, 2 Bøye f 1767, 3.Ingeleiv f. 1770, 4 Margrete f 1772, 5 Ambjørg f 1775, 6 Endre f 1777, 7 Ove f 1779, 8 Gjartrud f 1784, 9 Dorte f 1786. Det ser ikkji ut til at dette store syskjinlaget hadde stort tøte i se te koma se fram i ver'n. Tver taa gjento vart burtgjifta, hina laut bli paa Kattevøl alle sine daga. Bøye og Endre fekk sørre gar'n tesamen. Den vart bytt myljo dei so umlag 18 05, men dei vart baade tungt nesette, armodsle vart det paa baae stello, det va snaut nøk at nokon taa ungadn deiris kunne bli ve gar'n ette dei.

Dei hadde postkjøyring paa Kattevøl og han Endre va i lang tid postryttar, som dei kalla det. So hadde hona Ingeleiv ein friar eitte Helge Torsteinson (Lajord); han heldt se paa gare der, og desse tvau va budde paa gjifting. (I skjiftebrev fraa 18 20 kallast ho Ingeleiv Lajord, gjift med Helge Torsteins. Lajord). Daa vilde han ein natt kjøyre postn før hono Endre uppaaver te Øye. Det va vet'n og fint isføre. Han kjøyrde se sjøl og hest'n og post'n igjøno is'n i Leine-ose, og alt vart burte.

Ei a'n taa gjento i Nigarde hende det ogso noko gale med. (Antakelig Ambjørg (1775- ) som hadde fått en sønn, men det nevner ikke Frøholm i bygdeboka). Før det vart han Ola Uppigare, (Ola A Kattevold (1767-1814) odelsgut'n skulda, og han vilde ikk je staa ve det. Han frigjorde se med eid paa tinge. Og sia vart det i langa tie bitter fiendskap myljo famelio Uppigarde og Nigare paa Kattevøl.

Han Jon (ældste son) va gjift og hadde husly'n sin paa Kattevøl han ogso, og smaatt stell va det hjaa hono likesovel som hjaa brøro i Sygare. Men kost det no va i an maate, so avla dei bødn so dei krydde i alla støgo, alt som vaks upp kalla han ga mle Trond far enn bestefar, di før fekk han titel'n: "Far aat alle Kattevølo".

Trond Jonsen va ein driftig mann, hadde stort hushald, og ly'n sin regjerte han aaver som en patriark. Noko stivnakka vart han sistpaa: Ner han hadde laga se ei meining enn sett se noko fere, so let han se alder rikke. Hellist skulde han vera duga nde te kor so helst.

At han ikkje vart lensmann ette far sin? E ha høyrt sagt at han ikkje vilde, han va berre 20 aar daa far'n døyde. Lensmann Eidsvold vart tesett attista'n og desse tvo skulde kje vøre go-vene.

Daa hadde lensmannsombodet helde se i Kattevøl i 82 aar, og tingsta'n like lengje. Post'n styrde dei ogso der radt te 1856.

Ette all desse sjaue laag der ein heil binge med brev og gamla dukkemento utkasta i ei buakøve - laag der te gamlebue vart nerevi i 1890. Daa vart bingin brent.

Han Trond dreiv gjildt den store gar'n sin. Det skorta kje heldan paa arbeidshjølp der i gare. Han skulde vera sers glad i hesta, og følk sa han hadde fleire øykji enn kyra. Saa va han daa fæl te kar te rie og aka, og han brukte gjenast ein hings t te rihest. Soleis kom han eigøng riande te skjyldfølke sino paa Baggetun. Han batt hingst'n ute; men den sleit grima og for som eit lyn ette bygdevegen søaaver um Tune og Kvaale te Kattevøl. Her gjekk han tvert igjøno ei grind, som stengde før stals-svøl'n, slo stals-døre i fillo og tok baase'n sin. Følke paa garo ottast no før ei olykke og sette nordaaver. Daa møtte dei gamlinge ve Kvaale; Han kom sveisande med stegbyglo i neva. Dei hadde han plukka te se taa skjigaro ette Kvaals-gøto.

Eigøng paa holkeføre kom han akande te slektningo sino paa Stele. Daa skulde neaaver att, hadde nokon skøyera strøke beitsle taa heste. No munte kkje noko slags kjøyrekunst, med dunder og plunder bar det utover dei svære bakkad'n; men ingji olykke hende, dei kom heimat med heile lemme baade Trond og hest'n. Daa førløvde han, at han kom ikkje te Stele meir, og de heldt han."

Trond og Kjersti måtte ha kongens tillatelse til å gifte seg, fordi de var søskenbarn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. Endag skulle han kjøre posten for "svigerfa ren", men kjørte jennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke bar n og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevol som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Da Kjersi døde 63 år gammel giftet Trond, som da var 68 år, seg med den 10 år yngre Anne K Bøe (1759-1829) fra Nerre Bøe (43/1) Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne fikk ikke barn.

Occupation:
grb

Trond married Kjersti Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1763. Kjersti (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ) was born in 1747 in Stele 21/1 Nerre; died in 1810 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var en meget dyktig bondekone og passet godt sammen med "Patriarken" Trond. De måtte få kongens tillatelse til å gifte seg fordi de var søsken- barn. Da hun døde 63 år gammel, giftet Trond seg, som da var 68 år med den 10 år yngre Anne K Bøe (1754-1829)fra Bøe 43/1 (Nerrebø). Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne hadde ikke barn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. En dag skulle han kjøre posten for "svigerf aren", men kjørte gjennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke barn og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevold som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Notes:

Han var først på Berge 22/1, og han var også på Kvåle

Occupation:
grb

Andris married Gunhild Arnfinnsdtr BERGE in 1791. Gunhild (daughter of Arnfinn Håvardson BERGE and Ingebjørg Kr BERGE) was born in 1771 in Berge 22/1; died in 1837 in Austreim 72/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordsveen 69/

Notes:

Da første kona Sigrid døde, giftet han seg igjen med Marit Kvien. Han hadde tilsammen 13 barn. Den yngste datteren i første ekteskap het Sigrid 1781-1813. Hun var vanfør og hadde livaure på gården. Marit og Gudbrand holdt skifte i levende live de n 12.6.1809. Boet var da verd hele 1592 rd., netto: 1406.

Occupation:
grb og soldat fra 1764

Gudbrand married Sigrid Helgesdtr REMME on 6 Jun 1768 in Vang i Valdres, Oppland Fylke, Norway. Sigrid (daughter of Helge Thomassen REMME and Berit Johannesdtr HÅLIEN) was born in 1746 in Vang i Valdres, Oppland Fylke, Norway; died in 1781 in Vang i Valdres, Oppland Fylke, Norway; was buried on 17 Sep 1781 in Vang i Valdres, Oppland Fylke, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordsveen 69/

Other Events and Attributes:

• Residence: Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen

Notes:

Han var det første utenbygds lensmann i Vang. Bodde først på en liten plass under Bøe 41/2. Det var mye strid om han, og amtmannen stolte nok ikke helt på ham for Ove (Stele) Wangensteen og Endre Gåsedelen skulle alltid være med når han krevet inn bøter. Noe Edsvold mislikte sterkt. Han ble beskyldt for brennevinssalg, ungene hans ble dømt for det. Han forsøkte å bli gjestgiver isteden for madam Ancher, men ble nektet. Han lå i langvarig sak om kjøpet av Krøsseikra som heretter ble kalt Lensmannshaugen. Edsvold lå i stadig klammeri med sokneprest Jacob Thode (1776-1785). Edsvold arrangerte et overfall på presten, og fikk det til at det var presten som hadde overfalt lensmannen. Presten måtte derfor frasi seg retten til Grindatjernet og slåttene rundt. Dette har senere tilhørt Lensmannshaugen. Sagnet sier at Thode hadde utfordret haugafolkene ved å lage en ring rundt Grindatjernet av jord fra kirkegården. Dette førte både til at han mistet vannet og på veien hjem snublet hesten hans i Søvela, slik at han brakk lårhalsen og aldri mer kunne komme til fjells.

De hadde også barna: FREDRIKA KATHRINE (1765-1832) UG, MAREN (1771-) gift I g Erik K Bøe sørre 2.gang Ola O Øvre Kvåle el Sørre Bøe. SISSEL (CECILIA) (1775- ) gm Helge G Nordsveen.

Ove B. Stele (Wangensteen) skriver om ham: "Ole Eidsvold.

Han var den første fremmede lensmand her i Vang og var barnefødt på Eidsvold. Det har været sagt at han var en for sin tid meget oplyst mand og i retsaker „vrien og vrang" som en jurist. Straks han kom til Vang, gik han ind på prestegaareden og blev vel mottat av stedets prest, Thode, som gav Eidsvold tilladelse til indtil videre at bo på Korsekeren, en jordeiendom, der lå som bygselgods under prestegaarden. Eidsvold ombytte t så navnet Korsekeren med Lensmandshougen og begyndte allerede da at planlægge på hvilken måte han skulde få tilvendt sig „Lensmandshougen" og sa likesom for spøk: „Lensmandshougen skal til syvende og sidst bli min eiendom". Årene gik og Eidsvol d undlot at betale avgift av jodeiendommen Korsekeren. Presten Thode, som var littt braasint av sig, kom en søndag eftermiddag. kjørende fra en gudstjeneste i annekskirken Øie, og. for at ærte presten hadde. Eidsvold tat sig til at fiske på prestegårdens grund. Og hvorledes det var eller ikke var , så røk herrerne sammen i slagsmål, der endte med at Eidsvold gav sig selv nogen skrammer, skrek og jamret og paastod at være overfaldt av selveste presten. Dette i forening med at presten i al troskyldighet hadde latt Eidsvold sitte uten at betale avgift av Korsekeren, bidrog bl. a. til at presten tilslut overdrog Korsekeren til Eidsvold, som dennes fulde einedom. Men dette var dog ikke det eneste knep, som Eidsvold fik utført. For han hadde alletider været så overmåte gjestrfri og tjenestvillig mot bønderne i Bøgrænden, at de år efter år lot Eidsvold drive fiskeri i Grindetjern og tilmed avhøste høi på str ækningen syd for Grindefjeld, hvor han - betegende nok - lot opta situationskart og avmerke ladehus og „stakstø". Da så Eidsvold hadde brukt fiskeri i Grindetjern og avvirket høi efter kartets utvisende i hævds tid, lot han bønderne på Bø forstå at de hadde forspilt sin ret. Saaledes kom fiskeriet i Grindetjern og strækningen syd for Grindefjeld under Lensman dshougen, og bønderne på Bø står den dag i dag igjen med en - lang næse."

Occupation:
lensmann 1760-1807

Ole married Cecelia Katharina Jørgensdtr BRATT in 1762. Cecelia (daughter of Jørgen Jensen BRATT) was born about 1737 in Årdal, Sogn Og Fjordane; died in 1823 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen