Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstadhaugen 36/8 Øs

Notes:

Det var meningen at han skulle reise sammen med brødrene til USA, så han solgte Jørstadhaugen til Engebret Torgeiren Onstad i 1869, men så ble han syk og måtte bli hjemme. Da han kom seg igjen kjøpte han et bruk Strande, og var bonde der i fler e år.

Occupation:
grb sjekk

Family/Spouse: Marit Andersen SKATTBU. Marit (daughter of Anders Olsen SKATTEBU and Marit Pedersdtr ONSTAD) was born in 1827 in Skattebu 39/1, Øvre Øs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstadhaugen 36/8 Øs

Notes:

Knut og Marit hadde 8 barn: Nils, Knut, Ola, Torgeir, Gullik, Knut, Valgjerd og Ingebjørg. Knut overtok gården i 1818 og brukte den til 1854. Da han ga den til sønnen Nils, skilte han ut Molor og de den delen til den nest eldste sønnen Knut. Knud Nilsen's ga'rd was located on a large (and very old) estate called Jorstad. In about 1680, Jorstad was split into northern and southern divisions, with the southern division (Sore Jorstad) later divided into three ga'rd, one of which was call ed Hougen (or Haugen, or Jorstadhaugen). Knud Nilsens' family could use either "Jorstad" or "Hougen" as identification, but it appers that Jorstad was preferred. This custom applied to hussmenn as well as bonder. When people moved from one ga'r d to another, they did not take the name with them.

Occupation:
grb sjekk

Knut married Marit Knutsdtr ONSTAD. Marit (daughter of Knut Torgeirson WINDINGSTAD and Marit Gulliksdtr ALFSTAD) was born in 1794 in Onstad 35/2 Nordre Øs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstadhaugen 36/8 Øs

Notes:

Knud Nilsen married Marit Torgeirsdtr. Marit's father, named Knut, was a bonde on an Ostre Slidre ga'rd called Onstad. The marriage of Knud and Marit produced eight children. Torger Knudsen, born March 24, 1833, was preceded by Nils, Knud, and Ole ; followed by Gullik, Knud, Valgjer, and Ingeborg.

It was customary for the first two sons to be given names honring paternal and maternal grandfathers, in that order; hence, Nils and Knud. The names of the two daughters were giben in like manner, for their grandmothers. Subsequent children wer e named in honor of other relatives in no prescribed order. Note that "Knud" was used twice, perhaps to honor another realtive. Or the first Knud may have died, and the second named for the same relative. I Hauge-Berge boka står det at hun er født i 1812,

Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstadhaugen 36/8 Øs

Notes:

Han overtok i 1790, da hadde stefaren Nils Mattiassen drevet gården.

Occupation:
grb sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Onstad 35/2 Nordre Øs

Notes:

Han kalles også Reien

Knut married Marit Gulliksdtr ALFSTAD. Marit (daughter of Gullik Rønjusson NORDTORP and Marit Johannesdtr ULVESTAD) was born in 1749 in Alfstad 24/ Øs; died in 1823 in Onstad 35/2 Nordre Øs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Onstad 35/2 Nordre Øs

Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstadhaugen 36/8 Øs

Notes:

Han døde samtidig med faren og hadde bare en sønn, Nils

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Han var den eneste sønnen til Eivind Venningstad eller Reien, og ettersom han giftet seg til Jonsrud, ble mye jordegods samlet på hans hender. Ingeborg og Torgeir hadde 11 barn, og alle så nær som den yngste sønnen Jon (1770-1771) levde opp.

Foruten Eivind, hadde de barna: Ole (1748- ) bonde på Windingstad, bestefarens gård i Østre Slidre, han var gift med Kari Olsdtr Magistad. Ole (1753-1809) bonde på Hovi i Østre Slidre. Han var gift med Ingeborg Eivindsdtr Sissel (1755- ) gift med Halvor Eivindsen Semelenge eller Hamre Jon (26/8.1757- ) bonde på Jonsrud. Knut (1758- ) gift med Ingeborg Olsdtr Hegge grb på Hegge Marit (1760- ) gift med Ole Olsen Alfstad grb på Alfstad Knut (1762- ) gift med Marit Gulliksdtr Onstad grb på Onstad Ingrid (1765- ) gift med Ole Sveinson Hegge Torgeir (1765-1810) gift med Kirsti Andersdtr Rebne grb på Rebne Jon (1770-1771)

TVH 1948: Torger Evensen eide Reie, Windingstad (begge gårde) Voldene i Hegge og Jonsrud. Han bodde for det meste på Jonsrud som han fikk da han giftet seg.

Han drev meget med tømmerhandel. Det fortelles at han kjøpte en huspostill og en bibel til hver av sine 10 barn for 10 spd stykket.

Torgeir Reien, Vindingstad eller Jonsrud kalles ofte for "STORBONDE"

I Valdres Historielags Tidsskrift fra 1948, 2.hefte er det en stor oversikt over Vindingstad/Reie-slekten. Der er det trykt en fortelling skrevet av Torleiv Windingstad i 1818 om Torgeir Reien. Torleiv Windingstad var organist i Sandefjord han døde i 1923, 81 år gammel. "Der kunde vistnok fortælles et og andet om Torgers Far Eivind og hans Fedre; men jeg velger allikevel fortelle om den Torger som så mange i Vang, Slidre og Aurdahl kan kalde for enten Oldefar, Tippoldefar eller Tippoldefars Far osv. Han var gift med Ingebjørg Reien (HB: født Hamre eller Jonsrud), Hun skulle være før og stor, hvorfor hun kaldtes for "Reiensrugga". Paa sine gamle dage holdt hun seg på Jonsrud, hvorfor hun her i Ø. Slidre er kjendt under Tilnavnet "Jonsrudrugga". Torger var ogsaa en sterk Mand, og derfor var det intet rart i, at de havde 10 Børn, som vokste op, giftede sig og fik Masse Børn. Et Exempel kan tjene som Illustrasjon. I gravølet etter Dattersønnen gamle Svein Hegge, var det 45 kvindelige Søskenbarn og ligesaa mange mandlige. Torger Reien, som er den store og talrige Slægt Stamfar, var i sin Tid Valdres rigeste Mand; thi han eiede hele Reiensgaarden i V. Slidre, Johnsrud, og hele Vindingstad i Ø. Slidre, samt en Art Leilendingsbrug hele Stor-Rudi. Han drev en stor Lastehandel og hug meget last i egne og indkjøbte Skoge. Omtr. ved Aar 1780 var han i Byen og bestilte da 10 Bibler og 10 Huspostiller a 40 Kr. pr. Stk., som han forærede ved Hjemkomsten til sine Børn, - 1 Bibel og 1 Postil til hver. Paa Permen staar aarstallet 1781 og Navnene indtrykkede. Det var en Boggave for 800 Kroner. Jeg havde den Bibel som min Oldefar, Knut Torgersen, fik. Torger R. kom ind i mange Processer og Skriveren her i de dage, Nils Wissløff, kjendte ogsaa Sorenskriveren, - de var ikke Venner. Leilendingsgaarden, Store-Rudi undlod at betale den vanlige Afgift, efterat have bet. den i 21 Aar i Løndom; thi efter Skik kom Manden paa Store-Rudi til Reien hver Juleaften forat betale Afgiften, og han leverede da 18 Kg fersk Året. Han blev da indbudt paa Reien og staselig trakteret, og ved Afreisen blev forskjellige Gaver medsendt. Betalingen erlagde han naturligvis inde paa Kammeret paa Reien, og passede han naturligvis paa at notere ned Tjeneres Navn, som saa paa, at han fik Gjengaver for Fisken og hørte at Reiensfolkene takkede ham ved hans Afreise. Da 21 aar var forløpne, undlod Rudigubben at komme til Reien både med Afgift og Fisk. Torgeir R. anlagde da Process, og det blev en vidløftig Process. Torgeirs Hovedvidner var Torgers Far og FarFar, Lensmand Torger Reien, dengang 80 Aar gl. (Forkortet av HB: Reie-folkene tapte i alle rettsinstanser, se nedenfor hvor Knut Hermundstad forteller om hvordan det foregikk, her fortsetter fortellingen til Torleiv Vindingstad) "Da Underrettsdommen skulde forkyndes for Torgeir paa et Thing af selveste Skriveren, Hr. Wisløff, stømmede Almuen sammen forat høre paa, og da Dommen var opplest, spurgte Torgeir om han fik Lov til at synge et Salmevers, hvilket Skriveren Tillod. Det var da Torger sang med Eftertryk på de forskjellige Ord: "Du uretferdige Dommmer, Som Retn har betjent, Og har den ofte vendt, Og dømt for Gunst og Hjeld, or skjenk og Gavers skyld, Det vil dig visselig Ikke blive Børneleg. Da du der for enhver Stander baade rød og bleg. Gud lader dømme dig Igjen retf'rdig, Om du itide ei Vil gaa Naadens Vei, Men vil du gjøre Bod Saa er og Jesus god Og han skal visserlig Annamme dig." Derpaa sagde han "Tak for domen, Smør-Nils" Manden i Rudi skulde nemlig ha givet Skriveren en anselig Gave i Smør. Mens Torger sang sa Skriveren til Øvrigheden og Lagretten: "Hør han digter". "Nei", sa Torger efterat ha sunget og udbragt sin Tak, "jeg digter ikke, - her er Bogen", og han tok den op og la den tungt på Bordet" ..... Etter at høyesterett til slutt hadde sagt sitt og Rudi folkene hadde fått medhold, var de blitt så fattige av utgiftene til saksførselen, at Rudimannen ble satt fast på et Ting for gjeld. Så forteller T.W. viere: "En paa Thinget gik til Store-Rudi og varslede at neste dag kom Øvrigheden for at exekvere (inndra gods og verdier). I Nattens Mulm og Mørke, kastede konene det meste af al Stuestasen udover Stupet udenfor husene og ned i Uren. Endel av Væggetjeldingen var igjen hos Peder Nesja for endel Aar tilbage. Men nu er det som saa meget andet, forsvundet. Store-Rudi-slægten findes nord i Hegge-bygden, dels som Husmandsfok osv.

Thingstedet i Slidre var i de Dage iser paa Hovie, og var det en ufraigelig Ski, at alle Bønder fra Aurdal-delet til Reien stansende ved Reiensgaarden og biede paa Reins-gubben. Naar han var ferdig, kjørte han i spidsen for Følget; det vokste som Snebalden i Tøveir. Som følget kom paa Thingstaden, gik Sorenskiveren og de andre Øvrighedspersoner ud og hilsede paa Thingskaren; men Torger hilsedes i Haanden. Det var en ufravigelig Skik, og selv Wisløff undlod ikke dette. Reien var i lange tider Tilsigelsesstation, sener Skydsstation; men er nu stationen flyttet til den nyopbyggede Fossheim Station. Det er let kjendelig, at paa denne store Slægt er det ligesom et Særmerke, at den er talrig, og at en viss Slægsfølelse og aristokratisk Selvagtelse er gaat i Blodet. man maa huske paa de ord af Sangeren som siger: "Det er stor Arv for Manden af godt Folk være født." Torleiv Windigstad

Knut Hermundstad skiver i samme utgave av VHT om den samme historien om da Store-Rudi forsøkte å fri seg fra avgiftene sine. Se om hans versjon under merknaden til kona Ingebjørg.

Torgeir var en av de rikeste bønder i Valdres i sin tid. Han eide både Reien, Windingstad og Jonsrud. Han flyttet til Jonsrud og lot sønnene overta R. og W.

Occupation:
grb til 1767 sjekk

Torgeir married Ingebjørg Olsdtr HAMRE. Ingebjørg (daughter of Ola Tollefsen HAMRE and Marit Olsdtr HAUGE) was born in 1725 in Hamre Eller Jonsrud Vs; died in 1801. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Knut Hovi skriver i VHT 26, årgang 1848 at Ingebgjørg er 7, ættledd fra Eivind Hamre, nevnt i 1550.

Knut Hermundstad i VTH 1948 "Korleis Reie miste Stor-Røe" Nils Hovi som var skriftstyrer har redigert historien, slik at det som er likt med Torleiv Windingstads fortelling (se merknaden under Torgeir) er tatt bort. "Til ikr. 1759 skal etter sagnet Stor-Røe (Stor-Rudi), ha vore leiglendingsbruk under Reie. Um dette fortalde Anders Grefsrud soleies: Reiis-husmannen på Store-Røe i Røslend skulde svare til Torger Reie fersk aure eller rakfisk i husleige til kvar jol. (Lars Reie sa det var ei kvart eller ei halv tunne fisk.) Men når han kom med den fisken, vart han alltid beden inn i kleven på Reie og traktert med det beste huset hadde. når Røs-mannen skulde fara heimatt, takka alltid Reiin han for fisken han hadde fått. Dette høyrde tenarane på. Røs-manne sa ikkje noko um kvifor han kom med fisk til Reie. Då han såleis hadde svare denne husleiga i 19 år, slutta han. Reiismannen totte det var underleg. Husmannen hans hadde då vore so årviss til å svare husleiga til jol. Då det lei ei stund inn i ny året, sende Reiin bod og bad husmannen i Røe koma med fisken. men då svara Røs-mannen, at han ikkje var skuldig Reie nokon fisk. So vart det sak. I retten gav Røs-mannen upp at han hadde brukt Røe i over 20 år og soleis hevdabrukt eigendommen. Han hadde og nok av vitne på at det på Reie ikkje var sagt noko um kvifor han hadde kome med fisk. Um sumrane hadde Røs-mannen sytt for at han hadde hatt uskylde tenarar og gjætarar, som kunde fortelja kvar dei faste merkeslinene gjekk mellom Røe og Reie. Han hadde o ofte sagt til dei når han råka til vera med dei i skogen: "Her går teigen min", eller: "Her går merkje myljo Røe o Reie". Alle desse gjætarane og tenarane på Røe vart no førde som vitne for Røs-mannen. Tinget var på den tidi på Høve i Vestre Slidre, Nils Wisløff var sorenskriver, og han dømde saki soleis at reie tapte. (Det som gjekk føre seg på dette livlege tinget - om Reiin som song, ordkastet med Wisløff og Torger Reien, hvor Torger kalla Wisløf for "Smør-Nils" - er fortalt omlag som Torleiv Windingstad har skreve det upp, so det tek me ikkje uppat her.) (se fortellingen under Torgeir). Um det som sidan hende, fortalde Ola K Rudibråten dette: Reiin gav ikkje upp Røe um han hadde tapt saki. Husmannen i Store-Røe heitte Nils Finkjelson (Etter Tore Ey var han fødd i 1722.) Han vart so utarma av søksmålet at han laut gjeva fleire pantar i garden sin, so han skulde få greitt seg for dei som gjekk mest på. Han Torger Reie nytta no høvet til å kjøpe upp fleire av desse pantane. Til slutt tvinga han Nils Finkjelson til å fante gå tå Store-Røe. Då styresmakti kom og skulde ta utlegg i alt dei på Røe åtte, fekk kjerringi hans Nils Gro Eivindsdtr, melding litt i førvegen um at dei kom. Då fekk dei det ansamt på Røe. Ho tok då farten alt ho fann, m.a. ei so fin vev ho hadde vove, og som ho heldt so gjæv, og kasta alt ut over eit berg for Røe og ned i ei ur. Noko av tyet i denne veven vart sidan nytta til altarduk i Øye kyrkje i Øyebygdi i Røn. Segni seier og at ho Gro den same gongen hadde teki alt sylvtyet deira og kasta ut over same berget, Noko kjøt gøymde ho burt i ei røys like ved Røe. Denne røysi kalla dei Kjøtrøyse den dag i dag. Ho Gro og han Nils ville at styresmaktene skulde få tak i minst mogeleg av det dei åtte. Nils Finkjelson døyde i 1766, ni år etter laut ho Gro og dei to ungane hennar, Eivind og Sigrid flytta upp i Bjødnplassen. Sida kalla dei denne plassen Groplassen. Eivind døyde ugift i 1807. han skulle ha vore eit utfrå gomenne og ein meisterspelemann. Ho Sigrid vart gift med Knut Johannesson Vølle (1753- )Ha var då enkjemann og hadde to ungar. Folk kalla han "Jødnkjaften". Ætti etter henne Sigrid lever endå i Heggjebygdi i Volbu og ymse andre stader".

Occupation:
sjekk Jonsrudrugga.

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordtorp 20/3 Øs

Notes:

Han overtok Alvstad etter broren Håkon i 1744. Han fikk Røn I VS som formynder for barna der, og byttet Røn mot Nordtorp med broren Ola og nevøen Rønjus i 1711. Han måtte betale nesten 450 rd i mellomlegg, selv om Røn var langt større enn Nordtorp . Det sier noe om hvor godt Nordtorp var drevet. Da han overtok Røn, solgte han Alvstad (Bakken 24/1) til sin svoger Nils Andersen Robøle, (gift med Ragnhild Rønjusdtr Nordtorp). De hadde ikke barn. Han var også en stund innom Sygarden av Høve i ØS. (45/9) fra 1758. I bygselspapirene fra sokneprest Ruge heter det at Gullik Rønjussen hadde vært ute som soldat i 14 år.

Occupation:
grb

Gullik married Marit Johannesdtr ULVESTAD. Marit (daughter of Johannes Olsen ULVESTAD and Marit Johannesdtr FAUSKE) was born in 1723 in Ulvestad 88/1 Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nordtorp 20/3 Øs

Notes:

Marit og Gullik hadde barna: Rønjus (1747-1819) grb Nordtorp, Marit (1749-) gm Gudbrand Pedersen Onstad, Randi (1751-1775) ugift, Ingrid (1753-) gm Lars Anderson Fauske og Berit (1760-) gm Eivind Andersen Høve i Vestre Slidre.