Other Events and Attributes:

• Residence: Grøto Attistova 13/1, Lærdal

Notes:

Hun giftet seg med en vanlig bonde som ikke engang hadde odelsrett til noen går. Om Hr. Hans, den mektig presten som drev mer med pantelåning enn forkynnelse likte det, vet ingen i dag, men det nygifte paret fikk i hvertfall Grøto. Per hadde ogs å "forbrudt" seg mot Anna før han giftet seg med henne, det var kanskje derfor faren godtok ekteskapet. De hadde 5 barn, det ser ut som om tvillingene Anna og Hans 1719- døde små. Maren 1726 var ugift og bodde hos broren på Grøto.

Family/Spouse: Per Knutsen HUNDERI. Per was born about 1687; died in 1751. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Anna Persdr GRØTO was born in 1714 in Grøto Attistova 13/1, Lærdal; died in 1784.
2. Knut Person GRØTO was born in 1724 in Grøto Attistova 13/1, Lærdal; and died.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Han og svogeren Johan Rumohr ble mektige jordeiere i Lærdal. Makten deres kom særlig fra pengeutlån til bøndene i bygda. Når bøndene ikke kunne betal tok presten gården fra dem! Hr. Hans tok namn etter bygdi, "Leyrdahl". Han voks opp hjå morfaren, Hans Clausen Rosing, prest i Kalundborg, Danmark, seinare biskop i Akershus stift (Jfr. J.F. Lampe: Bergens stifts biskoper og præster- (1896). Han vart student 1679, kandida t 1682 og vart deretter i 1682 kapellan hjå faren til han overtok embetet då faren døydde i 1687. Han vart ein stor jordeigar i bygdi. Som godseigar dreiv han fleire sagbruk, mellom anna på Stødno, og han hadde ei ei jekt. Han måtte derfor bruka mykje av si tid til å forvalta eigedommane sine. Ei gong hadde han oppe 9 saker på eitt og same ting. Attåt sitt eige måtte han også forvalta prestegarden sitt gods, heile 17 laupar smør i landskyld.

Jon Laberg: "Lærdal bygdi og ætter" Hans Jonason Leyrdal var son hans Jonas Faniing og toknamn etter bygdi Han var fødd 1660 og vart oppalen hjå morfaren, bisp Bang, då prest i Kalundborg i Danmark. Hans Leyrdal vart student i 1679 oy kandidat i 1682. Same året vart han kapella n hjå faren, og fekk kaldet då faren døydde i 1687. Hr. Hans gifte seg til pengar. Han vart g. m. Anna Sofie Rumohr på Rikheim, dotter til Claus Rumohr. Men pengane kom ikkje so med det same. Dei måtte venta til Rumohr falt frå. Det er og mer keleg kor lite me får veta um hr. Hans den fyrste tid han var prest i Lærdal. Enno so seint som i 1693 åtte han berre Ø. Voll, men etter at han ervde verfaren ser me han møte på mest kvart ting i bygdi. Det var ikkje berre ervegods han hadd e å sjå til rettes med, men ogso det som låg til prestebolet, dei 17 laupar. So kjøpte han Stødnum og ein part av Grøte, og på Stødnum dreiv han sagbruk både heime på garden oo fram i dalen. Eigi jekt hadde han og. Det gjev kann hende ei gløt t inn i det som låg attum prestekjolen, når me fortel at då ei av mennene på jekti bad um å få slutta fekk han det svaret: "Drag d.i vold, jeg er ikke forlegen for dig." Det hende at hr. Hans hadde 9 saker på eit ting. Samstundes med at han var vyrk for gods og guld, gløymde han ikkje å sjå etter korleis sokneborni hans tedde seg. Jakob Rå og Ola Ljøsne fekk so veta, for dei fleire sundagar hadde halde seg borte frå kyrkja. Dei vart stemdede og måtte bøta kva r 3 lod sølv. Like ille gjekk det med Jens Mjelde, for han 2den påskedag drakk seg full etter å ha vore til alters. Det var og ei smedkona, Ambjør Knutsdtr., som fekk kjenna at presten ikkje bar kappa fåfengd. Eit par ungdomar hadde teke eit gar n hjå presten for å driva fiske elvi, og laksen gjorde dei seg tilgode med ljå ho Anbjør. Verste spikket vart han likevel ute for, då Per Hundæri had "krænket" dotter hans, ho Anna. Her vart det hr.Hans som måtte etter. Hans Leyrdal hadde desse borni: Jonas, som vart faren sin ettermann som prest, Claus som døydde som militærkaptei n på Sunnmøre Christine g. m. presten Lars Ovesen Wangenstein i Vang i Valdres og seinare attgift med Per Erikson Klingenberg, Maren m. Christoffer Nagel og Anna g. m. Per Knutson Hundæri, seinare Grøte. Hans Leyrdal døydde i 1716.

Occupation:
sokneprest

Hans married Anna Sofie Clausdtr RUMOHR. Anna (daughter of Claus Pedersen RUMOHR and Kirsten Pedersdtr ROSENBERG) was born about 1668 in Rikheim 8/1, Attigarden, Lærdal; died in 1705. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Egentlig er hun født i Danmark, men kom til Rikheim med faren i 1665.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kyrkjebø I Ytre Sogn

Notes:

Han var først prest i Kyrkjebø, før ha ble sokneprest i Lærdal. Hans første kone het Anna eller Kirsten Knutsdtr Bang og hans andre kone var datter til biskop Hans Rosing. De var på Kyrkjebø fra 1645 til 1658, deretter var han sokneprest i Lærda l til han døde i 1687.

Occupation:
Sokneprest

Jonas married Datter Til Hans ROSSING. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kyrkjebø I Ytre Sogn

Other Events and Attributes:

• Residence: Rikheim 8/1, Lærdal

Notes:

Om barna, se under konene. Han ga Rikheim til sønnen i 1705 Etter muntlige tradisjoner skal slekta hans være fra Holstein i Tyskland, med forbindelse til Ahlefeld, Det skal han selv ha fortalt kapteinskollega Gerhard Munthe i Kroken. Selv var han født på øya Als i Sønderborg.

I 1663 var Claus "overtoldforvalter" I Bergen. Han kom til Lærdal som "bergens-borger" like etterpå pg startet med gjestgiveri på Lærdalsøyri. Han overtok alle tre gårdene på Rikheim like etterpå. I april 1886 fikk han skjøte på "Apostolgodset" i gården (2 1/2 hud) av lagmann Hans Hansen og Rådmann Peder Hansen. (Det var nok enken etter en av disse, som drev med pengeutlån i Vang). Litt senere fikk han skjøte av svigerfaren Lauritz Rosenber g på 4 1/2 laup, 1 hud og 28 mæler i Rikheim. Rosenberg hadde tilegnet seg det meste av Rikheim som kjøpe og pantegods I 1660 årene.

I 1665 ble han også futens "stedfordtreder" i Lærdal. I 1685 fikk han hadelsprivilegier og ble handelsmann I Lærdal. I 1683 skrev presten at at Rumohr er "en Borger i Bergen og ellers en handlingsmann sitzhaffig (bosatt) I Lærdal. Hnas gård brukes av en bonde, som efter skat og tynge somefter andre bønders brug efter advenant. Til hans kop- og kvegskat skal find es ikke annerledes end det jeg vet, end såsom han her hosfølgende egen angivelse melder: Han selv, hans kvinde og datter, 1 dreng, 2 piger, 1 hest og 3 kjør". Det ble videre opplyst at Rumohr hadde "rådmann" (en slags formann eller husbonddren), og 5 mannlige tjenere på gården. Kona til rådmannen hadde med seg "1 stuepige, 1 kokkepige, og 2 andre tjenestepiger"

Etter hvert tilegnet Claus seg en god del jord i bygda, utenom Rikheim. Gan lånte nok ut penger til bønder som ikke kunne betale tilbake.

På skiftet etter ham i 1709, ble det opplyst at han døde i København. Fra skiftet nevnes våpensamlingen hans: "1 riflet børse, 1 slet børse med fyrlås, 1 gammel bodebørse, 1 par pistoler med hylster, 1 do umage, 2 gamle kårder og 1 brgelig stålbue !

Claus Pedersen Rumohr lå I flere rettsaker med bøndene omkring. Han saksøkte Ola Mo om stølsretten til "Nøglegrovdalen" (Nivladalen innerst I Råsdalen), Dyrkollbotn og Øyri. Stølen I Dyrkollbotn var rydda av Thomas Lkosne og Josef Eri, og de hadd e tillatelse til det fra Mons Rikheim, en tidligere eier av gården, men det hjalp ikke. Tumohr vant saken. I 1694 gjorde Lars Østensen Bø kraav på stølen på Øyri. Dette var innledningen til en langvarig eiendomsstrid mellom Bø, mo og Rikheim. Rum ohr gikk også til sak mot flere av bøndene for ulovlig hogst. Her var det nok best å holde på det man eide, hvis man skulle bli enda rikere!

Occupation:
kaptein, godseier 1665

Claus married Kirsten Pedersdtr ROSENBERG in 1667. Kirsten was born in Bergen, Hordaland; died in 1795. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Occupation:
Biskop