Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/ Skraslebakken

Notes:

Ove måtte selge Kattevold 44/4 på auksjon i 1852. Dermed kom en ny slekt på gården. Det var Per Tørrisen Leine som kjøpte gården. Ove forsøkte å ta den tilbake på odel senere for å gi den til sønnen Trond, men saken ble hevet mot at han og sønne n Trond fikk bruke husmannsplassen Skraslebakken. Ove reiste med konen og sønnen Endre O Kattevold (1846- ) til USA i 1876. Sønnen Trond O Kattevold (1839- ) som brukte Skraslebakken reiste til USA i 1870. De hadde også Gjartrud O Kattevold (1845-) Øystein O Kattevold (1855). De hadde tre sønner som het Endre. De to eldste døde små, men dette viser hvor ivrige de var med å følge navnereglene i Vang.

Ove lånte en masse penger, minst 435 spd, bl.a. av brødrene Ivar og Torgeir T Eltun. De forlangte tvangsauksjon over gården og Andris F. Hamre fikk tilslaget den 1.4.1852 for 300 spd. Han solgte straks til Per Tørrisen Leine for det samme beløpet .

Ove reiste odelspåtale mot Per på vegne av sønnen Trond, men de inngikk forlig den 15.2.1856. Forliket gikk ut på at Ove trakk odelssaken mot at Trond fikk husmannsplassen Skraslebakken og at Ove og hans familie kunne bo hos Trond og overta plasse n dersom Trond døde eller reiste bort. Det siste var nok tatt med med tanke på Amerika feberen som raste over Valdres på den tiden. Det viste seg også å være riktig for Trond dro til USA i 1870, så faren overtok og drev plassen til han selv dro over i 1876.

Trond dro kanskje til Amerika for å slippe å ta ansvar for den sønnen han fikk med datteren til per tørrisen i 1869.

Det er nok han Bøye Skeie skriver om i "Gamalt frå Vang" side 60, som etter 30 år i Amerika skrev til slektninger i Vang: E skulde like um de sendte me ei flis taa dørahellun mino paa Helestrønd, ner so kunne felle, samma un flise ikkje var størr e ennn tobaksdaasen min". Det minner om ekte hjemlengsel.

Occupation:
grb 1841-52

Family/Spouse: Gjartrud Øysteinsdtr BØE. Gjartrud (daughter of Øystein Torsteinson BØE and Ingebjørg Knutsdtr NEFSTAD) was born in 1812 in Bøe 42/ Klokkergården; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Trond Ovesen KATTEVOLD was born in 1839 in Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde; died in USA.
2. Ingeborg Ovesdtr KATTEVOLD was born on 4 Mar 1842 in Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde; died on 1 Jan 1930 in Williams County, ND.
3. Gjartrud Ovesdtr KATTEVOLD was born in 1845 in Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde; and died.
4. Endre Ovesen KATTEVOLD was born in 1850 in Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde; and died.
5. Øystein Ovesen KATTEVOLD was born in 1855 in Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde; and died.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde

Notes:

Han brukte først hele sygarden, men i 1811, på skiftet etter moren, ble gården delt mellom han og broren Bøye. Han fikk systøga, den største parten, men begge gårdene var egentlig for små, så de hadde det trangt. Han var postrytter i sine unge dag er. Se under faren Trond J. om hvordan det gikk da Helge T Lajord, som var forlovet med søsteren til Endre, skulle hjelpe ham en dag.

Occupation:
grb

Endre married Ragndi Andrisdtr BERGE in 1812. Ragndi (daughter of Andris Torkjellsen GÅSEDELEN and Gunhild Arnfinnsdtr BERGE) was born in 1792 in Berge 22/1; died in 1854 in Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/4 Systøga Av Sygarde

Notes:

Hun er oppvoksrt på Austreim 72/1. Broren giftet seg med søsteren til mannen hennes. Frøholm kaller henne Ellestad

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han håpet å bli lensmann etter faren i 1760. Da hadde det vært lensmenn i slekten i 82 år. Ole Edsvold fikk embete. De skal ha "munnhuggest lite" ved Søvelbrun, jfr. "B. Kattevold". Han var en meget flink bonde. Flink til å ake og ri. Alle barnebarna kalte ham FAR, derfor har han fått etternavnet: "FAR ÅT ALLE KATTEVØLINGA" Han var nok en bestemt herre som kunne være både stri og sta. Han oppførte seg som en Patriark. Han var bare 20 år da han overtok Kattevold 44/ nigarden.

Frøholm skriver:"Med skiftebrev av 11.10.1765 vart Trond eigar av Nigarden. Med makeskiftebrev 14.4.1780 vart han mot Turtnes og 700 rd i mellomlag, eigar av Sygarden og, slik at han åtte hele Nedre Kattevøl, og brukte heile garden fram til 1806."

Det var han og naboen Anders Olsen Kattevold som anla den store åsetesaken mot Bøe i begynnelsen av 1791 som finnes i orginal på Øvre Kattevold hos Thomas Nilsen Katevold. Denne saken tapte kattevollingene med glans og Bøe fikk bekreftet både rett en til støl på Synding og Tangadn og fiskeretten i Helin og Langetjern.

(BK "Gamalt fra Vang): Trond J f 1740 d 1825 (disse tallene stemmer ikke) va gjift med Kjersti B Stele. Dei va sjylde i fleire led. Hona va godøtte aat prost'n Wangensteen, altso va ho syskjinbaadne te mor has Trond. Attaat det so va dei fulle trimenninga paa farsia hans Trond. I sørre gare paa Kattevøl vart det så fantele at dei laut gaa taa gare. Daa bytte han Trond te se den gar'n uti Turtnes og ga 700 riksd. i byte. Han vilde daa ta up laan paa odelsgar'n sin, og heldt takst paa hono i 1787. Gar'n vart taksert til 2000 riksdaler.

Trond og Kjersti hadde desse bødne: 1.Jon f 1765, 2 Bøye f 1767, 3.Ingeleiv f. 1770, 4 Margrete f 1772, 5 Ambjørg f 1775, 6 Endre f 1777, 7 Ove f 1779, 8 Gjartrud f 1784, 9 Dorte f 1786. Det ser ikkji ut til at dette store syskjinlaget hadde stort tøte i se te koma se fram i ver'n. Tver taa gjento vart burtgjifta, hina laut bli paa Kattevøl alle sine daga. Bøye og Endre fekk sørre gar'n tesamen. Den vart bytt myljo dei so umlag 18 05, men dei vart baade tungt nesette, armodsle vart det paa baae stello, det va snaut nøk at nokon taa ungadn deiris kunne bli ve gar'n ette dei.

Dei hadde postkjøyring paa Kattevøl og han Endre va i lang tid postryttar, som dei kalla det. So hadde hona Ingeleiv ein friar eitte Helge Torsteinson (Lajord); han heldt se paa gare der, og desse tvau va budde paa gjifting. (I skjiftebrev fraa 18 20 kallast ho Ingeleiv Lajord, gjift med Helge Torsteins. Lajord). Daa vilde han ein natt kjøyre postn før hono Endre uppaaver te Øye. Det va vet'n og fint isføre. Han kjøyrde se sjøl og hest'n og post'n igjøno is'n i Leine-ose, og alt vart burte.

Ei a'n taa gjento i Nigarde hende det ogso noko gale med. (Antakelig Ambjørg (1775- ) som hadde fått en sønn, men det nevner ikke Frøholm i bygdeboka). Før det vart han Ola Uppigare, (Ola A Kattevold (1767-1814) odelsgut'n skulda, og han vilde ikk je staa ve det. Han frigjorde se med eid paa tinge. Og sia vart det i langa tie bitter fiendskap myljo famelio Uppigarde og Nigare paa Kattevøl.

Han Jon (ældste son) va gjift og hadde husly'n sin paa Kattevøl han ogso, og smaatt stell va det hjaa hono likesovel som hjaa brøro i Sygare. Men kost det no va i an maate, so avla dei bødn so dei krydde i alla støgo, alt som vaks upp kalla han ga mle Trond far enn bestefar, di før fekk han titel'n: "Far aat alle Kattevølo".

Trond Jonsen va ein driftig mann, hadde stort hushald, og ly'n sin regjerte han aaver som en patriark. Noko stivnakka vart han sistpaa: Ner han hadde laga se ei meining enn sett se noko fere, so let han se alder rikke. Hellist skulde han vera duga nde te kor so helst.

At han ikkje vart lensmann ette far sin? E ha høyrt sagt at han ikkje vilde, han va berre 20 aar daa far'n døyde. Lensmann Eidsvold vart tesett attista'n og desse tvo skulde kje vøre go-vene.

Daa hadde lensmannsombodet helde se i Kattevøl i 82 aar, og tingsta'n like lengje. Post'n styrde dei ogso der radt te 1856.

Ette all desse sjaue laag der ein heil binge med brev og gamla dukkemento utkasta i ei buakøve - laag der te gamlebue vart nerevi i 1890. Daa vart bingin brent.

Han Trond dreiv gjildt den store gar'n sin. Det skorta kje heldan paa arbeidshjølp der i gare. Han skulde vera sers glad i hesta, og følk sa han hadde fleire øykji enn kyra. Saa va han daa fæl te kar te rie og aka, og han brukte gjenast ein hings t te rihest. Soleis kom han eigøng riande te skjyldfølke sino paa Baggetun. Han batt hingst'n ute; men den sleit grima og for som eit lyn ette bygdevegen søaaver um Tune og Kvaale te Kattevøl. Her gjekk han tvert igjøno ei grind, som stengde før stals-svøl'n, slo stals-døre i fillo og tok baase'n sin. Følke paa garo ottast no før ei olykke og sette nordaaver. Daa møtte dei gamlinge ve Kvaale; Han kom sveisande med stegbyglo i neva. Dei hadde han plukka te se taa skjigaro ette Kvaals-gøto.

Eigøng paa holkeføre kom han akande te slektningo sino paa Stele. Daa skulde neaaver att, hadde nokon skøyera strøke beitsle taa heste. No munte kkje noko slags kjøyrekunst, med dunder og plunder bar det utover dei svære bakkad'n; men ingji olykke hende, dei kom heimat med heile lemme baade Trond og hest'n. Daa førløvde han, at han kom ikkje te Stele meir, og de heldt han."

Trond og Kjersti måtte ha kongens tillatelse til å gifte seg, fordi de var søskenbarn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. Endag skulle han kjøre posten for "svigerfa ren", men kjørte jennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke bar n og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevol som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Da Kjersi døde 63 år gammel giftet Trond, som da var 68 år, seg med den 10 år yngre Anne K Bøe (1759-1829) fra Nerre Bøe (43/1) Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne fikk ikke barn.

Occupation:
grb

Trond married Kjersti Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1763. Kjersti (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ) was born in 1747 in Stele 21/1 Nerre; died in 1810 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var en meget dyktig bondekone og passet godt sammen med "Patriarken" Trond. De måtte få kongens tillatelse til å gifte seg fordi de var søsken- barn. Da hun døde 63 år gammel, giftet Trond seg, som da var 68 år med den 10 år yngre Anne K Bøe (1754-1829)fra Bøe 43/1 (Nerrebø). Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne hadde ikke barn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. En dag skulle han kjøre posten for "svigerf aren", men kjørte gjennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke barn og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevold som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Notes:

Han var først på Berge 22/1, og han var også på Kvåle

Occupation:
grb

Andris married Gunhild Arnfinnsdtr BERGE in 1791. Gunhild (daughter of Arnfinn Håvardson BERGE and Ingebjørg Kr BERGE) was born in 1771 in Berge 22/1; died in 1837 in Austreim 72/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var den siste av en lang rekke lensmenn på Kattevold, men ikke i ætta. Han var lensmann fra 1743 til 1760. Han bodde først på Stele som han drev sammen med svigerfaren. Han eide også både sørre og nørre Myhre. (BK "Gamalt frå Vang"):Jon Endreson budde lengje paa Stele, brukte ein taa garo der samen med værfaren sino. Sia fekk han farsgar'n sin paa Kattevøl." Frøholm skriver:"Han var først brukar på Stele fra 1733, så på Myre frå 1742. Då han litt seinare overtok garden her (Kattevold 44/), hadde han først Nørre Myre til underbruk ei tid til 1754, og deretter Sørre Myre ikr.1757-60 (og etter han arvingane til 1767). Han svara han koppskatt for seg, ein dreng og ei gjente med i alt 5 rd., men det men det vart sagt, med litt vanleg overdriving, at han var "gandske fattig" og at "lændsmandsombudet er ham mere til last end fordeel". Skiftet etter Jon vart avslutta først 8.2.1765, og med skiftebrev 11.10.1765 vart sonen Trond eigar av Nigarden." (BK "Gamalt fra Vang): skriver at de også hadde en sønn som het Mads og at han kom til Myre. Dette er feil. Den Mads J som kom til nørre Myre var fra Sørre Bøe. Han stammet også fra Colding/Kattevold slekten, men fra noen ledd tidligere.

Occupation:
grb og Lensmann

Jon married Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN in 1733. Ingeleiv (daughter of Ingvald Mortensen TYNJUM and Margrethe Ovesdtr WANGENSTEEN) was born in 1718 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died on 22 Jun 1789 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt fra Vang):"Hona va go-døtte aat prosten Wangensteen. Mor henne eitte Margrethe og va eldste døtte aat prosten. Far henne Ingeleiv eitte Ingvald Mortensen Tynjum og va fraa Lærdal. Ho Ingeleiv hadde tvo fullbrør, Ingvald paa Bøflat o og Ove paa Øye, upp i Dale." Der tar Bøye Kattevold feil, Ingvald het egentlig Ingvard og var halvbroren hennes. Frøholm skriver: "Enka Ingeleiv dreiv garden oml 1760-65. 12.2.1765 vart ho stemd av Eirik A Egge for gjeld på 155 rd. på vegne av myndlingen Inger Embriksdotter på Belsheim, som mannen hennes Jon hadde ansvaret for, men det synte seg at Eirik hadde fått pengane og måtte gje henne 5 rd. i sakskostnad."

Notes:

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet i 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsåné, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrkajo rda ligg kring og aust for tunet.Bratte skråningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsåné renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350." Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har været fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanlæg med Naboer på Berge, dels om Grænseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes Færdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme. Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet kan det tænkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåt rede på. Man har gjættet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne). OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv." (BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Occupation:
grb fra 1720

Bøye married Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgeson ELLINGBØ and Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1713 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died in 1779 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå i rettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa bef olkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828 Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen. Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Han ble stevnet flere ganger, bl.a. av presten Castberg for hestetyveri. Det ble han frikjent for. Han ble også stevnet av futen for ulovlig å ha tatt hjem tre ankere med brennevin fra Bergen og deretter ført "et lidderli hus, spesielt lørdager og søndager" Han ble frikjent pga bevisets stilling. men han var ikke den eneste i Vang som drev den slags trafikk på den tiden. Moral og ærlighet var ikke i hovedsetet den gang. Mange av bygdas folk gikk omtrent småfulle døgnet rundt. Torkjell overtok Gåsedelen etter faren i 1731, men fikk først skjøte av medarvingene den 26.2.1740. for 67,5 rd. Torkjell døde sommeren 1762, 45 år gammel. Svogeren Jon Vilhjølmson Baggetun var sterkt forgjeldet og i 1756 måtte Torkjell kjøpe Baggetun av han for å beholde den i slekten. Han ga Baggetun til Ragndis nevø Vilhjølm Jonsen Baggetun to år etter. Torkjell stevnet presten til å vitne om når han var født, og det kom fram at datoen var 5. august og året var 1717. Skiftet etter Torkjell ble holdt 14.10.1762, mellom enken Ragndi og de tre sønnene, Torstein (1759-), Andris (1761-), og Vilhjølm (1757-1813) og datteren Ragndi (1756-). Gården var verdsatt til 200 rd.

Occupation:
grb 1756-58

Torkjell married Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN in 1750. Ragndi (daughter of Vilhjølm Andrisson BAGGETUN and Ragndi Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1718 in Baggetun 35/; died in 1807. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Ragndi og Torkjell hadde også Torstein T Gåsedelen (1759- ) og Vilhjølm T Gåsedelen (1757-1813) han bodde på Gåsedelen 29/ og var ugift. Da Torkjell døde i 1762 giftet Ragndi seg igjen med Endre Myre. Han var født på Kattevold. I 1770 søkte hu n om at mannen hennes, Endre skulle forvalte arve-kapitalen hennes, og etter amtsresolusjon av 28.4.1770 skulle han levere midlene henns til formynderen til trygg plassering.

Other Events and Attributes:

• Residence: Berge 22/1

Notes:

Occupation:
grb

Arnfinn married Ingebjørg Kr BERGE in 1767. Ingebjørg (daughter of Kristoffer Olsen BERGE and Gunhild Andrisdtr BØ) was born in 1748 in Berge 22/3 Slettadn; died in 1814. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Berge 22/1

Notes:

Occupation:
bortigarden