Notes:

Han overtok gården etter moren i 1871 og giftet seg like etterpå. Han reiv gamlebua på gården og fraktet den til Smådalen som sæl der bi 1890. Det var han som bygde den store låve- og fjøsbygningen på Kattevold i 1903.

Occupation:
grb

Trond married Ambjørg Olsdtr ELLINGBØ in 1871. Ambjørg (daughter of Ola Eivindson ELLINGBØ and Maren Vilhjølmson BAGGETUN) was born in 1837 in Ellingbø 34/2 Sygarden; died in 1897 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Maren Trondsdtr KATTEVOLD was born on 10 May 1875 in Kattevold 44/1 Nigarden; died on 8 Dec 1959 in Skjelhaugen 38/9.
2. Trond Trondsen KATTEVOLD was born on 26 Dec 1882 in Kattevold 44/1 Nigarden; died on 24 Dec 1964 in Kattevold 44/1 Nigarden.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bø 25/ Uppigarden

Notes:

Oppfostret av bestefaren Trond (far til Kattevøladn). Mange mente han ble en ny utgave av den gamle patriarken. Han var en flink bonde og Kattevold 44/ var toppgården i Vang på den tiden. Han ble ofte truet på livet fordi han alltid var ute etter all råskapen og fanteriet som var i Vang på den tiden. Han gjorde mye for skolene i bygda, bl.a skaffet han lærebøker. Han ville at ungene skulle lese ordentlige bøker, og ble sint hvis han så at de leste

(BK. "Gamalt frå Vang): " Han Trond flytta aat Bø og brukte gard'n der i 9 aar. Ein drivande garbrukar var han, og der flødde taa alle ting i Bø i dei aaro. Daa bestefar'n dø, kom dei te Kattevøl, og dei kom ikkje tomhendis. Ei heil dreft med hesta og fe hadde dei med se or Bø. Slik heimafyld hadde ingjen sett før her i bygd'n.

Endaa va det kje følketomt paa Kattevøl; mange ledige dagdrivarar med lite te bite, og lite te slite. Dei nebbast som smaafugla, ner ein lit'n jobb va te bøans. men han Trond kunna mynstre og stramma dei, so fekk dei nøkk fart i se. I baao støgo Sygarde va det ei babelsk førvirring hjaa frendo hans, som heldt paa fara utaaver bakkin, og Trond stræva lenge med o faa dei te seta føta unde se. Han fekk ikkje stort att før strævet sitt, vart helda misskjent mangei gøng; men sia kom dei daa te kjenne han før den velmeinte og reale mann, som han virkele va.

Da han giftet seg andre gang, kom rampen og skulle røve bruden. Men hun kom ikke ut. De låste derfor alle inne i huset der festen var. Da Trond giftet seg med Ingeborg flyttet han til Bø 25/ og drev den til stesønnen Amund ble så stor at han kunne overta gården i 1823, Trond fikk livaure på Bø 25/ av stesønnen. (BK "Gamat fra Vang).

Trond døde antakelig av lungebetennelse. BK skriver: "Trond Jonson fø 5. januar 1855. Han for på Øyremarkna'n um hausten og lei so vondt paa ture at han fekk banin sin taa det. Maren Bøyesdøtte. Ekja ette hono dø um hauste 1873."

Occupation:
grb

Trond married Maren Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1838. Maren (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Karen Maria Geelmynden ANKER) was born on 30 Apr 1815 in Stele 21/1 Nerre; died in 1873 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Trond og Marit hadde også: Karen T Kattevold (1842-1895) Hun bodde på gården hele livet. Maren Kattevold (1850-e1923) var gift med lærer Thomas Lajord, de dro til USA i 1870. han var sekretær for senator Knute Nelson og døde i Washington 1906. Bøy e Kattevold skriver at hun var født i 1809, men her blander han sammen med Mette Dorte, søsteren til Maren.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Som den eldste sønnen skulle han hatt Kattevold 44/, men faren hadde ikke noe sans for kona Ragndi og syntes heller ikke at sønnen var noe tess. Trond ville vel heller ikke gi fra seg gården så tidlig, derfor fikk Jon og Ragndi bare en plass unde r gården. De hadde det trangt hele livet, men klarte seg. Sønnen deres Trond, tok bestefaren til seg og oppdro han som sin egen sønn. Jon og Randi hadde også barna:VILHELM (1795- ) først på Krøsshaug og så til USA i 1852. JON Jonson (1798-1833) va r skulemeister i Vang.

Occupation:
husmann, innerst

Jon married Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN. Ragndi (daughter of Vilhjølm Jonsen BAGGETUN and Velgjerd Jonsdtr ELLINGBØ) was born in 1765 in Baggetun 35/; died in 1840 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt frå Vang"): "Hona Rangdi Vilhelmsdøtte vart tile ekje og levde paa Kattevøl aaver 30 aar ette manne sino. Hona va eit sers gudele og stilfarande menneskje, gjekk tala om himmelsyn og las himmelbrev, som skulde ha døtte ne. Det sama rel igiøse hugdrag stakk ogso framatt hjaa bødno henna, serle hjaa dei tre yngste". (Det av Vilhelm (1795- ) til USA i 1851, Jon Jonsen (1798-1833) skulemeistaren og Velgjerd (1801-1885) gm Krstoffer B Kattevold)

Notes:

Han satt i stor velstand på Stele, og var en aktet bonde. I 1798 kom han inn i to presteslekter samtidig med sønnen Ove, fordi de giftet seg med hver sin datter av madam Ancher, f Geelmynden. Bøyes nye kone Karen Marie var 17 år yngre enn ham. Mad am Ancher var imot begge ekteskapene og satte leiesoldater til å sperre inngangen til kirken, men ekteparene kom med båt og snek seg inn bakvegen. De kom ut og måtte soldatene som ektefolk. Far og sønn giftet seg på samme dag. Bøye var av dem so m fikk revet Tomaskirken!

Occupation:
grb

Bøye married Karen Maria Geelmynden ANKER on 23 Jul 1798. Karen (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1774 in Prestegården I Vang 32/1; died on 11 Feb 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 17 Dec 1774, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Bøye og Karen hadde åtte barn, bl.a. Nils Ancher Wangensteen bodde på en hus- mannsplass på Tune. Han var omgangsskole lærer f 9.4.1904 d 5.12.1866. Om han skriver Ove B W i boka om Wangensteen slekten: "Godhet Vennlighet og Opprigtig hed var Grunntræk i Nils Bs karakterer. Og som det indre Menneske havde alle Sjælens gode Egenskaper, saa var hans Ydre en Gjenspeiling af det som lå dypest inde på Sjælebunden. Liten av vekst men firskåren fra topp til tå, vakkert ansikt, rik Hårvækst, høi og lys Pande, med store glansfulle Øine, trekk som i høy grad indgyder respekt. Han Optræden, såvel overfor høi og lav, var den nobleste man kan tænke sig, og Konversasjonen let og behagelig. Meget begavet, lærevillig, og med en stærk Trang til Kundskap, drev han det allered i Gutteårene langt, tiltrods for at han måtte være sin egn Lærer. Dog hadde Prestene Schnitler og Stang fattet Godhet for Nils B og gav ham et Par Timers ugentlig Undervisning i Religion, Skriving og Regning. Schnitler hadde uttalt: "Nils B er den bedste av Wangensteen-Slægten i Vang" og andre sa at han var sin Bestefar Erik Anker op ad Dage. Han var omgangskolelærer i Vang og Øie. På den Tid var det brrugeligt at tilvirke Brændevin på Gårdene, så var det ikke frit for at Nils B tog et glass mer enn han burde have gjort. Men da han ble fuldvoksen Mann sa han "Nei Tak" og ble Totalist på livstid. Efter at han sluttet med omgangsskolen var han hvert Års Vinter Lærer for Knut Nystuens Barn. Flere av disse drev det langt pga av dette. John Nystuen, senere John Hægg - kom endog så vidt, at han blev Stortingsmann for Nordre Bergenhus. Han sat op en liten stue på Tune - Skolemesterstuen - kaldet, og kjøbte føderåd hos sin bror Bøye. Stuen var liden, men i Forhold til Tids Skik og Brug, det vakreste huset i Vang. Veggene var Tapetserte, Taget hvidmalt og Sengen med end velfyldt med Dyner og Uldtæpper. Inderlig glad i Musik, hadde han forskaffet sig en førsteklasses Hardangerfele. Den sprakk da han la sig på den i Dynene. "Jeg vilde heller mistet min bedste Ku, end jeg vilde haft en sprukken fele" sa han. Han døde av Slagtilfældet 62 År gammel." Dette er ørlite grann forkortet. HB Karen døde dagen før moren

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han håpet å bli lensmann etter faren i 1760. Da hadde det vært lensmenn i slekten i 82 år. Ole Edsvold fikk embete. De skal ha "munnhuggest lite" ved Søvelbrun, jfr. "B. Kattevold". Han var en meget flink bonde. Flink til å ake og ri. Alle barnebarna kalte ham FAR, derfor har han fått etternavnet: "FAR ÅT ALLE KATTEVØLINGA" Han var nok en bestemt herre som kunne være både stri og sta. Han oppførte seg som en Patriark. Han var bare 20 år da han overtok Kattevold 44/ nigarden.

Frøholm skriver:"Med skiftebrev av 11.10.1765 vart Trond eigar av Nigarden. Med makeskiftebrev 14.4.1780 vart han mot Turtnes og 700 rd i mellomlag, eigar av Sygarden og, slik at han åtte hele Nedre Kattevøl, og brukte heile garden fram til 1806."

Det var han og naboen Anders Olsen Kattevold som anla den store åsetesaken mot Bøe i begynnelsen av 1791 som finnes i orginal på Øvre Kattevold hos Thomas Nilsen Katevold. Denne saken tapte kattevollingene med glans og Bøe fikk bekreftet både rett en til støl på Synding og Tangadn og fiskeretten i Helin og Langetjern.

(BK "Gamalt fra Vang): Trond J f 1740 d 1825 (disse tallene stemmer ikke) va gjift med Kjersti B Stele. Dei va sjylde i fleire led. Hona va godøtte aat prost'n Wangensteen, altso va ho syskjinbaadne te mor has Trond. Attaat det so va dei fulle trimenninga paa farsia hans Trond. I sørre gare paa Kattevøl vart det så fantele at dei laut gaa taa gare. Daa bytte han Trond te se den gar'n uti Turtnes og ga 700 riksd. i byte. Han vilde daa ta up laan paa odelsgar'n sin, og heldt takst paa hono i 1787. Gar'n vart taksert til 2000 riksdaler.

Trond og Kjersti hadde desse bødne: 1.Jon f 1765, 2 Bøye f 1767, 3.Ingeleiv f. 1770, 4 Margrete f 1772, 5 Ambjørg f 1775, 6 Endre f 1777, 7 Ove f 1779, 8 Gjartrud f 1784, 9 Dorte f 1786. Det ser ikkji ut til at dette store syskjinlaget hadde stort tøte i se te koma se fram i ver'n. Tver taa gjento vart burtgjifta, hina laut bli paa Kattevøl alle sine daga. Bøye og Endre fekk sørre gar'n tesamen. Den vart bytt myljo dei so umlag 18 05, men dei vart baade tungt nesette, armodsle vart det paa baae stello, det va snaut nøk at nokon taa ungadn deiris kunne bli ve gar'n ette dei.

Dei hadde postkjøyring paa Kattevøl og han Endre va i lang tid postryttar, som dei kalla det. So hadde hona Ingeleiv ein friar eitte Helge Torsteinson (Lajord); han heldt se paa gare der, og desse tvau va budde paa gjifting. (I skjiftebrev fraa 18 20 kallast ho Ingeleiv Lajord, gjift med Helge Torsteins. Lajord). Daa vilde han ein natt kjøyre postn før hono Endre uppaaver te Øye. Det va vet'n og fint isføre. Han kjøyrde se sjøl og hest'n og post'n igjøno is'n i Leine-ose, og alt vart burte.

Ei a'n taa gjento i Nigarde hende det ogso noko gale med. (Antakelig Ambjørg (1775- ) som hadde fått en sønn, men det nevner ikke Frøholm i bygdeboka). Før det vart han Ola Uppigare, (Ola A Kattevold (1767-1814) odelsgut'n skulda, og han vilde ikk je staa ve det. Han frigjorde se med eid paa tinge. Og sia vart det i langa tie bitter fiendskap myljo famelio Uppigarde og Nigare paa Kattevøl.

Han Jon (ældste son) va gjift og hadde husly'n sin paa Kattevøl han ogso, og smaatt stell va det hjaa hono likesovel som hjaa brøro i Sygare. Men kost det no va i an maate, so avla dei bødn so dei krydde i alla støgo, alt som vaks upp kalla han ga mle Trond far enn bestefar, di før fekk han titel'n: "Far aat alle Kattevølo".

Trond Jonsen va ein driftig mann, hadde stort hushald, og ly'n sin regjerte han aaver som en patriark. Noko stivnakka vart han sistpaa: Ner han hadde laga se ei meining enn sett se noko fere, so let han se alder rikke. Hellist skulde han vera duga nde te kor so helst.

At han ikkje vart lensmann ette far sin? E ha høyrt sagt at han ikkje vilde, han va berre 20 aar daa far'n døyde. Lensmann Eidsvold vart tesett attista'n og desse tvo skulde kje vøre go-vene.

Daa hadde lensmannsombodet helde se i Kattevøl i 82 aar, og tingsta'n like lengje. Post'n styrde dei ogso der radt te 1856.

Ette all desse sjaue laag der ein heil binge med brev og gamla dukkemento utkasta i ei buakøve - laag der te gamlebue vart nerevi i 1890. Daa vart bingin brent.

Han Trond dreiv gjildt den store gar'n sin. Det skorta kje heldan paa arbeidshjølp der i gare. Han skulde vera sers glad i hesta, og følk sa han hadde fleire øykji enn kyra. Saa va han daa fæl te kar te rie og aka, og han brukte gjenast ein hings t te rihest. Soleis kom han eigøng riande te skjyldfølke sino paa Baggetun. Han batt hingst'n ute; men den sleit grima og for som eit lyn ette bygdevegen søaaver um Tune og Kvaale te Kattevøl. Her gjekk han tvert igjøno ei grind, som stengde før stals-svøl'n, slo stals-døre i fillo og tok baase'n sin. Følke paa garo ottast no før ei olykke og sette nordaaver. Daa møtte dei gamlinge ve Kvaale; Han kom sveisande med stegbyglo i neva. Dei hadde han plukka te se taa skjigaro ette Kvaals-gøto.

Eigøng paa holkeføre kom han akande te slektningo sino paa Stele. Daa skulde neaaver att, hadde nokon skøyera strøke beitsle taa heste. No munte kkje noko slags kjøyrekunst, med dunder og plunder bar det utover dei svære bakkad'n; men ingji olykke hende, dei kom heimat med heile lemme baade Trond og hest'n. Daa førløvde han, at han kom ikkje te Stele meir, og de heldt han."

Trond og Kjersti måtte ha kongens tillatelse til å gifte seg, fordi de var søskenbarn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. Endag skulle han kjøre posten for "svigerfa ren", men kjørte jennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke bar n og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevol som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Da Kjersi døde 63 år gammel giftet Trond, som da var 68 år, seg med den 10 år yngre Anne K Bøe (1759-1829) fra Nerre Bøe (43/1) Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne fikk ikke barn.

Occupation:
grb

Trond married Kjersti Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1763. Kjersti (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ) was born in 1747 in Stele 21/1 Nerre; died in 1810 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var en meget dyktig bondekone og passet godt sammen med "Patriarken" Trond. De måtte få kongens tillatelse til å gifte seg fordi de var søsken- barn. Da hun døde 63 år gammel, giftet Trond seg, som da var 68 år med den 10 år yngre Anne K Bøe (1754-1829)fra Bøe 43/1 (Nerrebø). Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne hadde ikke barn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. En dag skulle han kjøre posten for "svigerf aren", men kjørte gjennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke barn og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevold som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

I Frøholm står det at Velgjerd og Vilhjølm også hadde datteren Ingrid Baggetun (1758- ) som giftet seg med Simen K Søyne, men hun er datter av Vilhjølm Andrisson (se Frøholm side 594 og 611) Vilhjølm fikk gården av sin tante Ragndi som var gift med Torkjell T Gåsedelen Vilhjølm lånte, som faren også hadde gjort, mange penger av presten Castberg, som må ha vårt oldefaren hans.

Occupation:
grb 1758-1768

Vilhjølm married Velgjerd Jonsdtr ELLINGBØ in 1758. Velgjerd (daughter of Jon Trondsen STEINDE and Berit Embriksdtr ELLINGBØ) was born in 1732 in Bøkkadn 33/3 Av Ellingbø; died in 1805. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

Han var soldat fra 1756-85. han ofret til klokkeren isteden for presten. Dette var en fornærmelse som han ble stevnet for i feb. 1796. Det ble forlik. Senere ærekrenket han kona (Gjartrud Øystendtr.) til klokkeren, Torsten Torsteinson. Han pleide å si at det er en dårlig soldat som ikke kan bli general. Ifølge BK var det Gudmund Remme , sønnen til Knut Colding som ofret til klokkeren og ble stevnet av presten Thode (Thue). Han var korporal i det regimentet som lå i Vang. Det er mulig han døde i 1801. Da Ole Edsvold ble ansatt som lensmann i Vang, stolte nok ikke amtmannen helt på ham, amtmannen bestemte derfor at Ove alltid skulle være med når Edsvoldinndrev bøter. Dette mislikte Edsvold sterkt.

Occupation:
grb

Ove married Gjartrud Trondsdtr (Kattevold) KVAM on 9 Mar 1749/50. Gjartrud (daughter of Trond Endresen KATTEVOLD and Ragndi Andrisdtr TUNE) was born in 1735 in Kvam 53/; died on 5 Jan 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Wergeland skrev to dikt til søsteren hennes i Kvam OWB kaller henne en "Løitnantdatter fra Kvam" (BK "Gamalt fra Vang):"Hona va den andre bygdagjenta som vart inngjifta i presteslekte paa Stele.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Vang 32/1

Notes:

Erich var sønn av den rike kjøpmannen Johannes Ancher i Bragenes og enken Marie Sæd som var toppen i Bragenessosieteten. Han hadde to brødre. Erichs bestefar kom fra en svensk adelsslekt til Christiania men fikk ikke godkjent adelsskapet i Danmark/Norge av Fredrik V. Ancherslekten ble etter hvert den rikeste på Østlandet. Erichs to brødre Nils og Peter var flinke forretningsmenn. Det var Nils som fikk skaffet Erich et embete som kapellan i Vang, etter at Erich hadde festet fra seg alle muligheter til en rask geistlig karriere. Han kom til Vang i 1761 og forlovet seg snart med sogneprest Castbergs datter Elisabeth. Men da den unge nye prestefruen Dorothea kom til gården, utviklet det seg et forhold mellom dem. Da Castberg døde ble Dorothea boende i prestegården, sel v om det ble forlangt at hun skulle flytte til enkesetet Kvam. På en messe på Fillefjell i 1770, hvor Dorothea ble med presten, hevet Elisabeth forlovelsen og dro til vergen sin, prosten Leanger i Aremark. Der døde hun etter sigende av kjærlighetssorg, eller var det skam? Erich og Dorothea giftet seg fortsatt ikke. Det sies at Dorothea ville ha et bedre gifte, det var mange skandaler omkring dette. Presteskapet ville ha slutt på synden på prestegården i Vang. Erich ble derfor suspendert flere ganger. For å sikre seg, leide Dorothea sørre Tune av Ola T Ellingbø. I 1773 ble Dorothea gravid. Hun ville ha et stort bryllup med familiene for å forsone dem og ventet derfor til etter fødselen med bryllupet. Dette førte til at Erich ble fradømt embetet. Hele bygden sørget. I 1777 dro han til København sammen med drengen Øyvind for å få benå dning. Det fikk han tilslutt, men døde like etterpå. Ryktene ville ha det til at Øyvind hadde drept ham etter ordre fra Madamen, men han døde en naturlig død i København i 1777. Da kjøpte Madam Ancher gården ved hjelp av svogeren Niels Anker og gjorden den til gjestgivergård. Lensmann Edsvold forsøkte å få gejstgiver bev. Men Madam Anker fikk beholde den. Hun skrev etterhvert navnet med K. Han og Dorothea hadde også sønnen Jan (Johan) (1773-1846) som giftet seg med Anna Sebilla Theresia Brouwer. De flyttet til Amsterdam og kalte seg Bouwer- Ancher. De ble meget velstående og deres etterkommere har emigrert til New Jersey i USA.

Occupation:
prest

Erik married Mette Dorothea GEELMYNDEN on 1 Jul 1773. Mette (daughter of Gert GEELMYDEN and Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER) was born on 27 Aug 1748 in Prestegården I Leikanger; died on 29 Jan 1818; was buried on 12 Feb 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 37/1 Sørre
• Baptism: 4 Sep 1748

Notes:

Om henne er det skrevet minst to bøker. Den første jeg vet om kom i 1935 (på eget forlag) og heter "I Jotnenes Rike", skrevet av John Qvåle (John på Gare). Den andre er skrevet av Eiliv Odde Hauge (tidligere bestyrer på Valdres Folkemuseum. Den heter "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyers forlag 1970). Hauge begynner sin bok med en beskrivelse av prestene i Vang. Deretter skriver han: "....En dag kom jeg vandrende til Steile og fikk se en rar gammel kaffekvern av messing. "Den har tilhørt Madam Ancher", fikk jeg høre. "Hvem var hun?", spurte jeg, og fikk til svar: "Et fryktelig kvinnfolk, hatet av sin slekt og av alle bygdefolk i Vang. Hun drev med trolldom, var gift med to prester, men gikk til sengs med hvem som helst." På Steile fikk jeg også se et fotografi ev et fantastisk skap med over 160 utskårne bibelske figurer. En av Madame Anchers etterkommere hadde forsøkt å selg e det til Oscar II for 1200 riksdaler, men det ble ikke noe av handelen. Jeg er født nysgjerrig og ettersporet klenodiet. Etter å ha vært halve Europa rundt, var det havnet i Bergen. Ved velvillig hjelp av mange interesserte fikk jeg kjøpt skapet - og det var sannelig ikke billig. Nå er det en av hovedatraksjonene på Valdres Folkemuseum. (skapet er laget i Vang av fjellbjørk og det har tilhørt madam Ancher)........ (så fikk Hauge en dag et skrin fra Valdres, i det lå det en gulnet lapp hvor sto:) "TIL MADAM DOROTHEA ANCHER, VANG I VALDRES FRA JOHAN ANCHER, BOGSTAD. JULEGAVE 1801. Jeg satt en liten stund. Så takket jeg hjertelig for gaven, fikk plutselig hastverk, sa jeg hadde en avtale og dro ut til Norsk Folkemuseum, Der gikk jeg straks til Taulowmuseet, den tidligere Leikanger prestegård, bygget av Madame Anchers far - . Jeg oppfattet smykkeskrinet som et omen. Nå står det på mitt bord som en oppmuntring til å skrive en fortelling om Madam Dorothea."

Hun var bare 19 år da hun giftet seg med den 30 år eldre presten i Vang, Isak Castberg. Hun var selv sterkt imot ekteskapet, og oppførte seg nok som et troll mot sin første mann.

HB: Men hun var nok langt fra hatet og fryktet av alle i bygda. Tvert i mot var hun nok en av de sterkeste kvinneskikkelser i Vangs historie. Hun tok styringen selv, noe som nok kunne oppleves som uhørt på den tiden, og kanskje spesielt i en innes tengt bygd som Vang var da. Men sett fra kvinnesakens lys, var hun et foregangs menneske, og det som er skrevet om henne er både spennende og interessant, både rent historisk, men spesielt i likestillingens historie. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER var en et foregangs menneske på likestillingsfronten. En hverdagskvinne som ikke godtok verken at kvinnene skulle være mannen underdanig, eller at kvinnene bare skulle være til pynt. Hun hadde meninger, tok beslutninger og gjennomførte sine beslutninger. DET STÅR RESPEKT AV MADAM ANCHER i VANG.