Other Events and Attributes:

• Residence: Vika 59/6 Kampen Vs

Notes:

Marit og Haldor hadde 5 barn: Ola som overtok husmannsplassen Kampen, han døde antakelig omkring 1912, Knut 1866-1939, Marit til USA, Berit til Dalbø og Torgeir til USA

Family/Spouse: Haldor Torgeirson VIKA. Haldor (son of Torgeir Halvorsen HAMRE and Marit Haldorsdtr RISTEEIGA) was born in 1826 in Vika 59/6 Kampen Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Torgeir Haldorsen VIKA was born in Vika 59/6 Kampen Vs.
2. Berit Haldorsdtr VIKA was born in 1853 in Vika 59/6 Kampen Vs; and died.
3. Ola Haldorsen VIKA was born in 1856 in Vika 59/6 Kampen Vs; died about 1915.
4. Marit Haldorsdtr VIKA was born in 1861 in Vika 59/6 Kampen Vs; and died.
5. Knut Haldorsen VIKA was born on 2 Feb 1866 in Vika 59/6 Kampen Vs; died on 5 Nov 1936.

Other Events and Attributes:

• Residence: Slidreøyen 44/7 Vs

Notes:

Han ryddet og dyrket opp mye ny jord, og i hans tid vokste gårdens dyrkede areal betraktelig.

Occupation:
husmann

Ola married Berit Knutsdtr LØKEN. Berit (daughter of Knut Engebretsen LØKEN and Ingeborg Knutsdtr VIK) was born in 1790 in Løken 37/ Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Slidreøyen 44/7 Vs

Other Events and Attributes:

• Residence: Slidreøyen 44/7 Vs

Notes:

Han er den første husmannen på gården, som ble skilt ut fra Prestegården. Beitrusten mener at det har ligget en gård her i middelalderen Lars og Gjertrud hadde 5 barn: Marit 1788 gm Peder Pedersen Mo på Hambroplassen, Ola 1791-, Marit 1793-, gm An dreas Hansen Haugland, Haldor 1797-1824 ug, Anna 1799-1803. Lars gikk over fjellet til hovedsoknet og fikk tjeneste på prestegården hos etterkommeren til Hermann Rug, sokneprest Nic. Feldtmann. Lars Hamre skriver i "En Valdresslekt gjennom 3-400 år": Lars viste seg å være en arbeidsom kar og det ser ut som han har kommet godt ut av det med folkene på prestegården. Mangt lærte han på det store bruket og mye nytt fikk han se. I stua på gården fikk han for første gang i sitt liv se en ovn. Det va r en lang jerntingest som strakte seg på 4 ben opp fra gulvet. Dette var den første ovnen i Slidre. Han tenkte nok mye på Gjertrud som han antakelig hadde møtt i prestegården, men det var ikke bare bare for en tjenestegutt å troppe opp hos Haldor Kårstad å be om hånda til datteren hans. Haldor var selveier på en stor gård, for selv om det va r to oppsittere på Kårstad på denne tiden, så hadde de til sammen 25 naut på båsen, 2 hester, 11 geiter og 12 sauer.

Ute i Slidrefjorden, straks sør om Prestegården, lå en liten skogkledd øy. En paradisisk perle av skjønnhet, liksom tilfeldig kastet ut i en overdådig natur. Skogen sto tett og ga den neste hele året en eviggrønn farge. Rund denne øya hadde Lars rodd noen ganger, både med ærend for presten og på fisketur. Jo mer Lars så til denne øya, jo sikrere ble han på at dette var framtidsstedet for ham og Gjertrud. Så en dag tørker Lars jorda av hendene sine , skyter hjertet opp i livet og oppsøker presten på kontoret hans for å be om å få bygsle øya. Å dømme etter den karakteristikk presten Feldtmann har etterlatt seg i historien (han var prest i Slidre i 35 år), forstår vi godt at Lars måtte skyte hjerte temmelig høyt opp i halsen da han knakket på døra til presten. Traff han presten i dårli g humør, risikerte han å komme ut igjen temmelig bråfort, med huet først og beina etter. Kanskje var han forberedt på det og var kal til å ta igjen med presten, for han visste nok at presten var kjent for å like folk med bein i nesa. Feldtmann var kjent for å kunne to ting; ri og banne. Hvad banningen angår var det jo lite sømmelig fo r en prest, men tidene var jo litt mer robuste den gang enn nå. Og med hensyn til ridningen var det å bemerke at Feldtmann aldri red med måte. I den tid ,hadde bøndene i Østre Slidre plikt til å skaffe presten hest over Slidreåsen de helligdager han skulle forrette ved annekset der. Men presten likte ikke å ri i småtrav selv om det gikk oppover bakke. To hest hadde han sprengt opp bakke n over Slidreåsen, men da den tredje hesten stod for tur, gikk det galt med presten. Det var hesten hans Knut Rogne, og han hadde sendt gardgutten sin, han Ola med, og gitt ham uttrykkelig beskjed om å passe på at hesten ikke ble sprengkjørt , og det hadde Ola lovt. Og han holdt det løftet. For da de kom opp bakken greip han tak i hesterompa og holdt igjen. Da de hadde ridd et stykke slik ble presten sint og dreiv til gutten med pisken, Og da han Ola ikke slappe slo presten til ham igjen. Ola ble nå sint, greip tak i presten og reiv ham av hesten, og nå oppstod et voldsomt slagsmål mellom dem. Jord og stein føyk, klærne ble revet i filler og blodet rant av dem begge. Feldtmann va r sterk som en bjørn, men Ola var ung og utholdende, seig som einerbusken og mjuk som en vidjekvist og nå var han blitt minst like så sinna som presten. Det fortelles at de sloss i en hel time, men til slutt måtte presten gi seg og be om godt vær. De dro nå videre, og kom fram til kirken dyktig forsinket, med klærne hengende i laser og begge blodige og forslått. Allmuen stirre t jo forundret på. dem, men presten forrettet som om ingenting var hendt. Før han dro tilbake var han blitt godvenner med Ola og tilbød ham endog arbeid på prestegården. Ola tok imot og ble senere en dyktig smed hos presten. Men bakken over Slidreåsen har siden den dag vært kaldt for Gråtarbakkin. Lars har nok passet på å treffe presten i godt humør, for han kom ut igjen på en pen og pyntelig måte, og med prestens løfte om å få bygge og bo på øya. Fra denne dag av våkner øya til liv. Fra sin stille, slumrende tilværelse og fra den rolige tilbaketrukkenhet, hvor den bare sjelden ble betrått av tobente vesener springer den nå fram i lyset og historien. Mennesket tok den i bruk, ga den nav n og registrerte den. På folkemunne hadde den alltid hett Øien, og det var naturlig at den nå ble registret under det navnet. I de kongelige protokoller ble den da også innført under navnet Øien ( eller Øen, som embetsfolk den gang skrev). Ivrige menneskehender trakk den fram fra ensomheten og ga sig til å rydde og bygge seg boplass på den, og oppe fra lia i Prestegårds skogen klang hissige øksehogg utover bygda, Det var Lars som hogg sig tømmer til huset sitt av de store granen e på øya."

Så ble det giftermål med Gjertrud. Lars hentet det skapet fra Skaterud som nå står på på Bygdøy folkemuseum. Gjertrud var en bestemt dame, og det skal være hun som bestemnte hvor husenme skulle stå på gården.

I 1788 brøt krigen med svenskene løs, den såkalte "Tyttebærkrigen", Lars ble sendt som soldat til Bohuslen og var med på det eneste slaget i krigen, slaget ved Vistrum Bro. Da den norske hæren trakk seg tilbake til Norge og la seg i vinterbivuak , ble Lars sendt til København som våpensmed. Først utpå våren kom han tilbake til Øien. Den meterlange sabelen hans, som bærer kon Christian IV's merke finnes ennå på gården. Mens han var ute i krigen ble det første barnet født, hun ble selfølgelig døpt Marit, ettersom både farmor og mormoren het det.

Occupation:
husmann

Lars married Gjartrud Haldorsdtr VIK. Gjartrud (daughter of Haldor Johannesson VIK and Marit Knutsdtr EINANG) was born in 1761 in Vik 54/5, Øvre, Bakken, Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Slidreøyen 44/7 Vs

Notes:

I heftet til Lars Hamre "En Valdresselekt gjennom 3-400 år" kalles hun Kårstad. Jeg har ikke funnet noe bevis for at hun kommer fra Kårstad, men hun kan ha arbeidet der, før hun giftet seg. Men både folketellinger og kirkebøker viser at hun kome r fra Bakken under Øvre Vik. Dette gjør nok Lars Hamres hefte litt mindre interessant, men heftet er likevel et verdifult bidrag til slektsforskningen i Valdres.

Other Events and Attributes:

• Residence: Løken 37/ Vs

Knut married Ingeborg Knutsdtr VIK on 25 Oct 1773. Ingeborg (daughter of Knut Tollevsen VIK and Anne Jørnsdtr ELLINGBØ) was born in 1752 in Vik Øvre, 54/1, Vs; died in 1817. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Løken 37/ Vs

Notes:

De forlovet nyttårsaften 1972 og gikk forlovet nesten ett år.

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Skaterud 38/ Øs

Notes:

Ola og Marit hadde 8 barn: Anne 1747-, Ola 1750-, Marit 1772-, Lars 1755-, Finkjel 1757-, Ola 1759-, Øystein 1764- og Ingebjørg 1766-. Han drev Jonsrud og Skatrud sammen i omtrent 15 år. Jonsrud fikk han av svigerfaren sin. To av barna, Vesle Ol a 1759- og Øisten 1764, døde små. Lars Hamre skriver i heftet, "En Valdresslekt gjennom 3-400 år:

"Denne Ola vis4er seg å ha vært en særs nevenyttig kar. Ting han har laget har kulturhistorisk verdi og noe befinner seg på museum. På Bygdøy Folkemuseum finnes et stort skap og en hylle som er laget av ham, begge kunstferdig utskåret og med hans initialer. På Øyen i Vestre Slidre finnes den dag i dag en vakkert utskåret tobakksdåse av metall, merket OLS 1756, som vitner om at Ole har vært en usedvanlig dyktig gullsmed. Nåtidens gullsmeder med sine gode hjelpemidler kan ikke gjøre renere arbeide. Dås en ser ut til å ha vært forgylt innvendig. Dette er dog for det meste slitt av, mens de vakre utskjæringer på lokket er like tydelige fremdeles. Likeledes finnes på øyen en spaserstokk, hvis håndtak er utskåret som en løvefigur. Den er merket OLS 1783. Nedre del av stokken er dessverre bortbrent, men øvre del med håndtaket er like helt. Oles fingerferdighet er en arv fra faren. Lars Finnkjelsen. Hos Jul Hamre, Ålesund, finnes ennu en sag, forarbeidet og vakkert utskåret av Lars Finnkjelsen. Den bærer hans initialer LF, og årstallene 1703 og 1734 på den ene side. Mulig er de t at noen utskjæringer stammer fra Oles hånd, idet hans initialer OLS er innskjært på den annen side av sagen. Skaterud var og ble for liten for en stor familie, selv etter at broren til Ole flyttet ut. Snart kom det er ny leilending til på plassen, Ola Engebretsen Jørstad, og det ble hans etterkommere som senere kjøpte plassen slik at det ble et selveierb ruk"

Ola married Marit Olsdtr HAMRE in 1746. Marit (daughter of Ola Tollefsen HAMRE and Marit Olsdtr HAUGE) was born in 1722 in Hamre Eller Jonsrud Øs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Skaterud 38/ Øs

Other Events and Attributes:

• Residence: Vik 55/4, Nedre, Bakken, Vs

Notes:

han er nok oppvokst på Høyne, som faren giftet seg til, men i 1801 står han som eier av Bakken under Vik.

Occupation:
grb

Haldor married Marit Knutsdtr EINANG. Marit (daughter of Knut Larson EINANG and Barbro Nilsdtr NESJA) was born in 1734 in Einang 45/1 Søre Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Vik 54/5, Øvre, Bakken, Vs

Notes:

Ikke i fortegnelsen over gifte i Slidre

Other Events and Attributes:

• Residence: Løken 37/ Vs

Notes:

Occupation:
grb

Engebret married Sigrid Alvsdtr HØYNE in 1738. Sigrid (daughter of Alv Jøgerson HØYNE and Berit Pedersdtr LOME) was born in 1710 in Høyne 26/ Vs; died in 1780. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Løken 37/ Vs

Other Events and Attributes:

• Residence: Vik Øvre, 54/1, Vs

Notes:

Knut overtok hele Vik i 1740 bare 20 år gammel, men må nok ha stått for driften alt fra han var 18 år, da faren døde. Knut og Anne hadde barna: Tollef (1746-1812), grb Vik 54/1, Jøgen (1748-1745) Ingrid (1750-samme år), Marit (1751-1823) gm Iva r K Ringestad grb 36/1, Ingeborg (1759-1817) gm Knut E Løken, Anders (1759-), gm Ragnhild Pedersdtr Stee, grb Rye i Svennes i NA, Anne (1763-) og tvillingen Ingrid (1763-) gm Reidar Larsen Hamre.

Occupation:
grb

Knut married Anne Jørnsdtr ELLINGBØ. Anne (daughter of Jørn Andrison ELLINGBØ and Marit Andrisdtr TUNE) was born in 1727 in Ellingbø 34/1 Skøre; died in 1772 in Vik Øvre, 54/1, Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Vik Øvre, 54/1, Vs

Notes:

Det var sjelden at man giftet seg med noen så langt unna som i Vik i Vestre Slidre. Det vanligste var at man fant ektefellen på nabogården. Om barna, se merknaden under mannen Knut.