Other Events and Attributes:

• Residence: Slidreøyen 44/7 Vs

Notes:

Han er den første husmannen på gården, som ble skilt ut fra Prestegården. Beitrusten mener at det har ligget en gård her i middelalderen Lars og Gjertrud hadde 5 barn: Marit 1788 gm Peder Pedersen Mo på Hambroplassen, Ola 1791-, Marit 1793-, gm An dreas Hansen Haugland, Haldor 1797-1824 ug, Anna 1799-1803. Lars gikk over fjellet til hovedsoknet og fikk tjeneste på prestegården hos etterkommeren til Hermann Rug, sokneprest Nic. Feldtmann. Lars Hamre skriver i "En Valdresslekt gjennom 3-400 år": Lars viste seg å være en arbeidsom kar og det ser ut som han har kommet godt ut av det med folkene på prestegården. Mangt lærte han på det store bruket og mye nytt fikk han se. I stua på gården fikk han for første gang i sitt liv se en ovn. Det va r en lang jerntingest som strakte seg på 4 ben opp fra gulvet. Dette var den første ovnen i Slidre. Han tenkte nok mye på Gjertrud som han antakelig hadde møtt i prestegården, men det var ikke bare bare for en tjenestegutt å troppe opp hos Haldor Kårstad å be om hånda til datteren hans. Haldor var selveier på en stor gård, for selv om det va r to oppsittere på Kårstad på denne tiden, så hadde de til sammen 25 naut på båsen, 2 hester, 11 geiter og 12 sauer.

Ute i Slidrefjorden, straks sør om Prestegården, lå en liten skogkledd øy. En paradisisk perle av skjønnhet, liksom tilfeldig kastet ut i en overdådig natur. Skogen sto tett og ga den neste hele året en eviggrønn farge. Rund denne øya hadde Lars rodd noen ganger, både med ærend for presten og på fisketur. Jo mer Lars så til denne øya, jo sikrere ble han på at dette var framtidsstedet for ham og Gjertrud. Så en dag tørker Lars jorda av hendene sine , skyter hjertet opp i livet og oppsøker presten på kontoret hans for å be om å få bygsle øya. Å dømme etter den karakteristikk presten Feldtmann har etterlatt seg i historien (han var prest i Slidre i 35 år), forstår vi godt at Lars måtte skyte hjerte temmelig høyt opp i halsen da han knakket på døra til presten. Traff han presten i dårli g humør, risikerte han å komme ut igjen temmelig bråfort, med huet først og beina etter. Kanskje var han forberedt på det og var kal til å ta igjen med presten, for han visste nok at presten var kjent for å like folk med bein i nesa. Feldtmann var kjent for å kunne to ting; ri og banne. Hvad banningen angår var det jo lite sømmelig fo r en prest, men tidene var jo litt mer robuste den gang enn nå. Og med hensyn til ridningen var det å bemerke at Feldtmann aldri red med måte. I den tid ,hadde bøndene i Østre Slidre plikt til å skaffe presten hest over Slidreåsen de helligdager han skulle forrette ved annekset der. Men presten likte ikke å ri i småtrav selv om det gikk oppover bakke. To hest hadde han sprengt opp bakke n over Slidreåsen, men da den tredje hesten stod for tur, gikk det galt med presten. Det var hesten hans Knut Rogne, og han hadde sendt gardgutten sin, han Ola med, og gitt ham uttrykkelig beskjed om å passe på at hesten ikke ble sprengkjørt , og det hadde Ola lovt. Og han holdt det løftet. For da de kom opp bakken greip han tak i hesterompa og holdt igjen. Da de hadde ridd et stykke slik ble presten sint og dreiv til gutten med pisken, Og da han Ola ikke slappe slo presten til ham igjen. Ola ble nå sint, greip tak i presten og reiv ham av hesten, og nå oppstod et voldsomt slagsmål mellom dem. Jord og stein føyk, klærne ble revet i filler og blodet rant av dem begge. Feldtmann va r sterk som en bjørn, men Ola var ung og utholdende, seig som einerbusken og mjuk som en vidjekvist og nå var han blitt minst like så sinna som presten. Det fortelles at de sloss i en hel time, men til slutt måtte presten gi seg og be om godt vær. De dro nå videre, og kom fram til kirken dyktig forsinket, med klærne hengende i laser og begge blodige og forslått. Allmuen stirre t jo forundret på. dem, men presten forrettet som om ingenting var hendt. Før han dro tilbake var han blitt godvenner med Ola og tilbød ham endog arbeid på prestegården. Ola tok imot og ble senere en dyktig smed hos presten. Men bakken over Slidreåsen har siden den dag vært kaldt for Gråtarbakkin. Lars har nok passet på å treffe presten i godt humør, for han kom ut igjen på en pen og pyntelig måte, og med prestens løfte om å få bygge og bo på øya. Fra denne dag av våkner øya til liv. Fra sin stille, slumrende tilværelse og fra den rolige tilbaketrukkenhet, hvor den bare sjelden ble betrått av tobente vesener springer den nå fram i lyset og historien. Mennesket tok den i bruk, ga den nav n og registrerte den. På folkemunne hadde den alltid hett Øien, og det var naturlig at den nå ble registret under det navnet. I de kongelige protokoller ble den da også innført under navnet Øien ( eller Øen, som embetsfolk den gang skrev). Ivrige menneskehender trakk den fram fra ensomheten og ga sig til å rydde og bygge seg boplass på den, og oppe fra lia i Prestegårds skogen klang hissige øksehogg utover bygda, Det var Lars som hogg sig tømmer til huset sitt av de store granen e på øya."

Så ble det giftermål med Gjertrud. Lars hentet det skapet fra Skaterud som nå står på på Bygdøy folkemuseum. Gjertrud var en bestemt dame, og det skal være hun som bestemnte hvor husenme skulle stå på gården.

I 1788 brøt krigen med svenskene løs, den såkalte "Tyttebærkrigen", Lars ble sendt som soldat til Bohuslen og var med på det eneste slaget i krigen, slaget ved Vistrum Bro. Da den norske hæren trakk seg tilbake til Norge og la seg i vinterbivuak , ble Lars sendt til København som våpensmed. Først utpå våren kom han tilbake til Øien. Den meterlange sabelen hans, som bærer kon Christian IV's merke finnes ennå på gården. Mens han var ute i krigen ble det første barnet født, hun ble selfølgelig døpt Marit, ettersom både farmor og mormoren het det.

Occupation:
husmann

Family/Spouse: Gjartrud Haldorsdtr VIK. Gjartrud (daughter of Haldor Johannesson VIK and Marit Knutsdtr EINANG) was born in 1761 in Vik 54/5, Øvre, Bakken, Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Marit Larsdtr ØYEN was born in 1788 in Slidreøyen 44/7 Vs; and died.
2. Ola Larsen ØYEN was born in 1791 in Slidreøyen 44/7 Vs; and died.
3. Marit Larsdtr ØYEN was born in 1793 in Slidreøyen 44/7 Vs; and died.
4. Haldor Larsen ØYEN was born in 1797 in Slidreøyen 44/7 Vs; and died.

Other Events and Attributes:

• Residence: Skaterud 38/ Øs

Notes:

Ola og Marit hadde 8 barn: Anne 1747-, Ola 1750-, Marit 1772-, Lars 1755-, Finkjel 1757-, Ola 1759-, Øystein 1764- og Ingebjørg 1766-. Han drev Jonsrud og Skatrud sammen i omtrent 15 år. Jonsrud fikk han av svigerfaren sin. To av barna, Vesle Ol a 1759- og Øisten 1764, døde små. Lars Hamre skriver i heftet, "En Valdresslekt gjennom 3-400 år:

"Denne Ola vis4er seg å ha vært en særs nevenyttig kar. Ting han har laget har kulturhistorisk verdi og noe befinner seg på museum. På Bygdøy Folkemuseum finnes et stort skap og en hylle som er laget av ham, begge kunstferdig utskåret og med hans initialer. På Øyen i Vestre Slidre finnes den dag i dag en vakkert utskåret tobakksdåse av metall, merket OLS 1756, som vitner om at Ole har vært en usedvanlig dyktig gullsmed. Nåtidens gullsmeder med sine gode hjelpemidler kan ikke gjøre renere arbeide. Dås en ser ut til å ha vært forgylt innvendig. Dette er dog for det meste slitt av, mens de vakre utskjæringer på lokket er like tydelige fremdeles. Likeledes finnes på øyen en spaserstokk, hvis håndtak er utskåret som en løvefigur. Den er merket OLS 1783. Nedre del av stokken er dessverre bortbrent, men øvre del med håndtaket er like helt. Oles fingerferdighet er en arv fra faren. Lars Finnkjelsen. Hos Jul Hamre, Ålesund, finnes ennu en sag, forarbeidet og vakkert utskåret av Lars Finnkjelsen. Den bærer hans initialer LF, og årstallene 1703 og 1734 på den ene side. Mulig er de t at noen utskjæringer stammer fra Oles hånd, idet hans initialer OLS er innskjært på den annen side av sagen. Skaterud var og ble for liten for en stor familie, selv etter at broren til Ole flyttet ut. Snart kom det er ny leilending til på plassen, Ola Engebretsen Jørstad, og det ble hans etterkommere som senere kjøpte plassen slik at det ble et selveierb ruk"

Ola married Marit Olsdtr HAMRE in 1746. Marit (daughter of Ola Tollefsen HAMRE and Marit Olsdtr HAUGE) was born in 1722 in Hamre Eller Jonsrud Øs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Skaterud 38/ Øs

Other Events and Attributes:

• Residence: Skaterud 38/ Øs

Notes:

Han fikk gården av broren Ola 25/7 1705. "Mye tyder på at Lars var en arbeidsom kar, kanskje litt av en sliter. I 1723 er plassen nemig opparbeidet til å kunne fø 9 kyr, 8 sauer og 9 geiter. Detter resultat skyldes Lars og hans kones arbeid. Lar s var en kraftkar som arbeidet aktivt på gården til han var over 82 år gammel." I 1667 hadde de 4 kyr, 1 hest, 2 ungfe og 4 sauer på plassen. En husmannsplass med gene hest var store ting på den tiden. Bygselsavgiften til prestegården var pr år: 1 bsp og 12 merker smør og i tiende 3/4 tønne bygg, 1/2 setting rug og 6 merker ost. Dette viser også at Skaterud var en av de virkelig store husmannsplasser. Hva navnet kommer av er det delte meninger om. Tore Ey, vil ikke engang tippe. Noen mener det kommer av det samme som nabogården Skattebu (Skattebod), men mer sannsynlig er det at det kommer av den oldnorske mannsnavnet Skati, som betyr nybrottsma nn.

Occupation:
grb

Other Events and Attributes:

• Residence: Hamre 58/1 Nørre Vs

Notes:

Han fikk Jonsrud da han giftet seg og de brukte begge gårdene i mange år. En stund bodde de også på Jonsrud. Olas eldre bror het også Ola, og disse to Olaene brukte gården sammen en lang stund, men da den eldste døde uten livsarvinger fikk "vår " Ola hele gården etter endel rettsaker.

Occupation:
grb

Ola married Marit Olsdtr HAUGE. Marit (daughter of Ola Olsen HAUGE and Marit Gudbrandsdtr HEGGE) was born in 1688 in Hauge 35/1 Vs; died in 1746. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jonsrud 37/6 Øs

Other Events and Attributes:

• Residence: Skaterud 38/ Øs

Notes:

Hvor han kom fra vet jeg ikke, men han kan ha fått plassen Skatrud da han giftet seg med Rønnaug. Skatrud er var en plass under prestegården i Slidre, og den var ganske stor da Finnkjell og Rønnaug overtok den. De ga plassen videre til sønnen Ole , som fikk bygselsbrev av presten Kvisling 27. april 1705, men bare noen måneder etter gikk bygselen vidre til Oles bror Lars. Antakelig døde Ole.

Occupation:
grb

Finnkjel married Rønnaug Bjørnsdtr LEIROL. Rønnaug (daughter of Bjørn Olsern LEIROL) was born about 1630 in Leirol 62/2 Sygarden; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Skaterud 38/ Øs

Notes:

Hun arvet det faren eide i Leirol. Den forige brukeren på Skaterud het Knut Bjørnsen, Han var 36 år i 1664 og kan ha vært broren hennes.

Other Events and Attributes:

• Residence: Hamre 58/1 Nørre Vs

Notes:

Kontrakten som faren satte opp mellom de to sønnene om delingen av gården er datert den 24. august 1653.

Occupation:
grb

Other Events and Attributes:

• Residence: Hauge 35/1 Vs

Notes:

Han og kona arvet også Helle 107/3-4 og bodde delvis der. Ola og Marit hadde også barna: Gjartrud gm Andris Johanneson Snortei VS Marte gm Ola T Hamre VS, Torø gm Eivind Haldorsen Istad ØS De brukte både Hauge i VS og Helle i mange år. Han eide og så 1 hud i Ukshovd. Beitrusten skriver at han ble "heldig" gift ut fra et økonomisk synspunkt.

Occupation:
grb sjekk barn

Ola married Marit Gudbrandsdtr HEGGE. Marit (daughter of Gudbrand Embrikson HEGGE and Marit Olsdtr HELLE) was born in 1651 in Hegge Øs; died in 1727. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hauge 35/1 Vs

Notes:

Occupation:
og Helle 107/3-4