Other Events and Attributes:

• Residence: Lomheim 50/11, Hafslo

Notes:

I Kirkeboka er familienavnet: Rumohr

Gjertrud married Per Person LOMHEIM on 15 Jun 1778. Per (son of Per Jensen BÅSÅKER and Sissel Hansdtr MO) was born in 1750 in Lomheim 50/11, Hafslo; died in 1815; was buried on 9 Mar 1815. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Per De Persen LOMHEIM was born in 1779 in Lomheim 50/11, Hafslo; died in 1808 in Gustafborg, Sverige.
2. Jonas Leerdahl Pedersen LOMHEIM was born on 18 Dec 1790 in Lomheim 50/11, Hafslo; and died.

Other Events and Attributes:

• Residence: Øvrevoll 15/1, Lærdal

Notes:

Han skrev seg alltid for Rumohr, og ifølge Lavik er det etter han at alle etterkommerne til Rumohr i Indre Sogn kommer. De kaller eg fortsatt Rumohr, sier Lavik.

Occupation:
grb

Petter married Sønneva Persdtr BJØRKO. Sønneva was born in 1732 in Bjørkum, Lærdal; died in 1793. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Øvrevoll 15/1, Lærdal

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Hr. Jonas gjekk fyrst Latinskulen i Bergen og vart kandidat i 171 1. Same året vart han kapellan hjå faren. Då han døydde, for han med ein gong til København for å sikre seg sokneprestembetet i Lærdal. Det fekk han, og vart utnemnd i 1716. Jonas Leyrdahl var vel den største jordeigaren Lærdal har hatt i nyare tid. Alt i 1723 eigde han omlag 20 laupar av dei 124 lauparjordleioe som då fanst i by-di. I tillegg til dette eigde han og alle kyrkjene i prestegjeldet. Såleis fekk han st or makt som jordeigar attåt presteembetet, som og sjølvsagt var ein maktstilling i seg, sjølv. Laberg uttrykte det slik at ein "lærdøl måtte vera svært full, om han torde seia presten i mot". I alle fall laut han betala for moroi når han vart ed ru.

Jon Laberg: Lærdal: Jonas Hanson Leyrdal var f. 1684, gjekk på Latinskulen Bergen og vart kandidat i 1711. Same året vart han kapellan hjå faren. So snart faren var slokna, reiste han til Kjøbenhavn for sikra seg kaldet etter faren. Og det gjekk godt. 3. august 171 6 vart han sokneprest til Lærdal. Jonas Leyrdal vart den store jordeigar den største som i nyare tid nokon gong har vore i Lærdal. Av de 124 laupar jord i Lærdal, åtte han i 1723 ikr. 20 laupar, og Johan Rumohr som og var ein stor jordeigar i sam e tid, åtte 16 laupar Saman åtte desse to ikkje langt frå tredjeparten av all jordi i Lærdal På Borgund åtte dei mest inkje. Jonas Leyrdal åtte jord ogso utanum bygdi, soleis åtte han det gamle adelsæte Kroken i Hafslo. Det kunde ikkje verta ann a, enn at bygdi kjende seg tyngd av desse to bygdekaksane. Det kann ein godt merka på mangt og mykje frå dagliglivet i den tid. Det er nok difor me seier mindre um Jonas Levrdal enn um faren. Den vanlege mannen hadde lite han skulde ha sagt sli k som stoda var. Ein lærdøl måtte vera svert full, om han torde seia presten imot. Han fekk so veta, han Tørris M. Ljøsne. Det var i 1738 i brudlaupet hans Nils Agrimson N. Ljøsne. Då dei hadde tendt ljos um kvelden sat hr. Jonas og nokre andre saman ved langbordet . Då segjer Tørris til presten: "Du er ein falsknar og bedrager, eg skulde ha hug til å smørja de upp". Hr. Jonas bad Tørris og dei andre halda fred. Og til Tørris sa han: "Du er ein bra kar, men du har stelt deg som ein skarv etter at du kom he r til bordet". Tørris: "Det løgst du." Hr. Jonas: "Løgster du meg?" Jau Tørris gjorde då det. Presten skaut til vitner. Tørris: "Det må du vel, eg skal likevel prova at eg har rett." Jonas: "Du skal ikkje stola for mykje på pengane dine, de i kann du nok verta av med." Hvorpå Tørris bandet store eder og la til: "Gjer du meg au for pengar, du hr. Jonas, eg har set ein prest i augo før eg. Her skal du finna ein som skal fylgja deg om det so vert heilt til lagtinget eller kapitlet." Pr esten: "Eg tykkjer synd i deg." Tørris: "Det gjev eg f. for," og slog med det same i bordet. Presten bad han då gå frå bordet, men det vilde han ikkje. Då sa presten: "ja, vil ikkje du gå, so går eg," og dermed gjekk presten frå bordet. Seinare vart Tørris teken frå bordet, og dei fekk presten til å koma att og setja seg på gamle plassen sin. Tørris var då komen til eit anna bord og sat der og stirde på presten, og so kom det: "F. skal begrave denne svarte hunden som sit der." Se inare gjekk 'Tørris ut, men då han kom inn att, ropte bruri: "Eg ser han Tørris har ein kniv i vinstre trøye ærmi." Og det var nok so, at Tørris og truga presten med kniven. Det er greit at det etter dette, vilde korna eit etterspel. Og det kom. Tørris måtte for retten, men då var presten merkelg spak. Presten møtte ikkje sjølv, men let sonen Hans møta for seg. Og sonen skulde seia, at presten ikkje ynskte straff ove r Tørris, når han berre vilde gjera "sømmeleg undskyldnin". Og no hadde Tørris og vorte spak. Han visste ikkje noo gale om presten, sa han, og bad hr. Jonas "instændig om forlatelse". Og det fekk han mot å betala 3 rdl I saksomkostninger. Ein får , når ein les dette, som ein tanke om at dei to hadde havt seg ei god stund saman før dei kom for retten.

Jonas var også eigar av alle kyrkjone I prestegjeldet. Han var største jordeieren i Lærdal

Occupation:
sokneprest

Jonas married Maren Ovesdtr WANGENSTEEN. Maren (daughter of Ove Ovesen (Wangen) STEEN and Kirsti Larsdtr RIIS) was born in 1690 in Prestegården I Vang 32/1; died in 1744. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Hun har etterkommere på Vold, Lysne. Eggum, Øvrekvamme, Hægg, Maristuen, Nystuen, Opdal, Skogstad, B, Grihamar, Holien og i Nordre Kvam

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Han og svogeren Johan Rumohr ble mektige jordeiere i Lærdal. Makten deres kom særlig fra pengeutlån til bøndene i bygda. Når bøndene ikke kunne betal tok presten gården fra dem! Hr. Hans tok namn etter bygdi, "Leyrdahl". Han voks opp hjå morfaren, Hans Clausen Rosing, prest i Kalundborg, Danmark, seinare biskop i Akershus stift (Jfr. J.F. Lampe: Bergens stifts biskoper og præster- (1896). Han vart student 1679, kandida t 1682 og vart deretter i 1682 kapellan hjå faren til han overtok embetet då faren døydde i 1687. Han vart ein stor jordeigar i bygdi. Som godseigar dreiv han fleire sagbruk, mellom anna på Stødno, og han hadde ei ei jekt. Han måtte derfor bruka mykje av si tid til å forvalta eigedommane sine. Ei gong hadde han oppe 9 saker på eitt og same ting. Attåt sitt eige måtte han også forvalta prestegarden sitt gods, heile 17 laupar smør i landskyld.

Jon Laberg: "Lærdal bygdi og ætter" Hans Jonason Leyrdal var son hans Jonas Faniing og toknamn etter bygdi Han var fødd 1660 og vart oppalen hjå morfaren, bisp Bang, då prest i Kalundborg i Danmark. Hans Leyrdal vart student i 1679 oy kandidat i 1682. Same året vart han kapella n hjå faren, og fekk kaldet då faren døydde i 1687. Hr. Hans gifte seg til pengar. Han vart g. m. Anna Sofie Rumohr på Rikheim, dotter til Claus Rumohr. Men pengane kom ikkje so med det same. Dei måtte venta til Rumohr falt frå. Det er og mer keleg kor lite me får veta um hr. Hans den fyrste tid han var prest i Lærdal. Enno so seint som i 1693 åtte han berre Ø. Voll, men etter at han ervde verfaren ser me han møte på mest kvart ting i bygdi. Det var ikkje berre ervegods han hadd e å sjå til rettes med, men ogso det som låg til prestebolet, dei 17 laupar. So kjøpte han Stødnum og ein part av Grøte, og på Stødnum dreiv han sagbruk både heime på garden oo fram i dalen. Eigi jekt hadde han og. Det gjev kann hende ei gløt t inn i det som låg attum prestekjolen, når me fortel at då ei av mennene på jekti bad um å få slutta fekk han det svaret: "Drag d.i vold, jeg er ikke forlegen for dig." Det hende at hr. Hans hadde 9 saker på eit ting. Samstundes med at han var vyrk for gods og guld, gløymde han ikkje å sjå etter korleis sokneborni hans tedde seg. Jakob Rå og Ola Ljøsne fekk so veta, for dei fleire sundagar hadde halde seg borte frå kyrkja. Dei vart stemdede og måtte bøta kva r 3 lod sølv. Like ille gjekk det med Jens Mjelde, for han 2den påskedag drakk seg full etter å ha vore til alters. Det var og ei smedkona, Ambjør Knutsdtr., som fekk kjenna at presten ikkje bar kappa fåfengd. Eit par ungdomar hadde teke eit gar n hjå presten for å driva fiske elvi, og laksen gjorde dei seg tilgode med ljå ho Anbjør. Verste spikket vart han likevel ute for, då Per Hundæri had "krænket" dotter hans, ho Anna. Her vart det hr.Hans som måtte etter. Hans Leyrdal hadde desse borni: Jonas, som vart faren sin ettermann som prest, Claus som døydde som militærkaptei n på Sunnmøre Christine g. m. presten Lars Ovesen Wangenstein i Vang i Valdres og seinare attgift med Per Erikson Klingenberg, Maren m. Christoffer Nagel og Anna g. m. Per Knutson Hundæri, seinare Grøte. Hans Leyrdal døydde i 1716.

Occupation:
sokneprest

Hans married Anna Sofie Clausdtr RUMOHR. Anna (daughter of Claus Pedersen RUMOHR and Kirsten Pedersdtr ROSENBERG) was born about 1668 in Rikheim 8/1, Attigarden, Lærdal; died in 1705. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Egentlig er hun født i Danmark, men kom til Rikheim med faren i 1665.

Notes:

Stamfar til Wangensteenslekten Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før. Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn, Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha vært nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette. Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham. Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ætta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. Ætta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid" Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha vært opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem. Se Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258 (OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted. Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at sætte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler. Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . To store Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. "Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted." Ove og Kirsti hadde 8 barn: 1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes. 2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad. 3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer. 4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760. 5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha vært forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke. 6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene. 7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren. 8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal. Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Occupation:
Prost i Vang fra 1662

Ove married Kirsti Larsdtr RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovedgård, Oslo. Kirsti (daughter of Lauritz Bøyesen RIIS and Viveke Christophersdtr FRIIS) was born in 1661 in Ris Hovedgård, Oslo; died on 28 May 1732 in Prestegården 18/1, Lærdal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 18 Sep 1661

Notes:

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.