Notes:

Occupation:
smed

Other Events and Attributes:

• Residence: Lysne Øvre 9/1 , Wendelbogarden, Lærdal

Notes:

I bygdebøkene for Lærdal står det at det er umulig å finne ut hvor han kommer fra. Kan han ha kommet fra Valdres? Kristina og Hallvard hadde 8 barn: Anne Kristine 1741-, Maren 1744-, Lars 1747-1828, Sofia 1748-, Peder 1751-, Anne Kristine 1737- , Johanne 1754- og Ove 1755-.

Occupation:
grb

Hallvard married Kristine Larsdtr WANGENSTEEN in 1737. Kristine (daughter of Laurentius (Lars) O WANGENSTEEN and Kristine Hansdtr LEYRDAL) was born in 1714 in Ulnes, Nord-Aurdal; died in 1772. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Lysne Øvre 9/1 , Wendelbogarden, Lærdal

Notes:

I omtalen av dem i bygdebøkene for Lærdal har de gjort feil. En av de få feilene i en ellers glimrende boksamling! De sier at Kristine var gift første gang med Peder Eriksen Klingenberg, men det må ha vært moren til Kristine som var gift med ha m andre gang.

Other Events and Attributes:

• Residence: Oddernes, Vest Agder

Notes:

Han var først kappelan hos faren i Vang. Han var skipsprest under Tordeskiold. Se Kåre Rudjord; "Oddernes bygdebok" (bd 3 side 208-250) (Kr.sand 1974)

Occupation:
Sokneprest

Laurentius married Kristine Hansdtr LEYRDAL in 1713. Kristine (daughter of Hans Jonasson LEYRDAL and Anna Sofie Clausdtr RUMOHR) was born in 1689 in Prestegården 18/1, Lærdal; died in 1753. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Lærdalsøyri

Notes:

Da Lars døde giftet hun seg igjen med Per Erikson Klingenberg fra Kaupanger. De bosatte seg på Lærdalsøyri Lærdal 3 side 286

Notes:

Stamfar til Wangensteenslekten Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før. Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn, Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha vært nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette. Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham. Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ætta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. Ætta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid" Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha vært opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem. Se Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258 (OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted. Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at sætte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler. Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . To store Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. "Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted." Ove og Kirsti hadde 8 barn: 1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes. 2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad. 3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer. 4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760. 5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha vært forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke. 6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene. 7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren. 8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal. Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Occupation:
Prost i Vang fra 1662

Ove married Kirsti Larsdtr RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovedgård, Oslo. Kirsti (daughter of Lauritz Bøyesen RIIS and Viveke Christophersdtr FRIIS) was born in 1661 in Ris Hovedgård, Oslo; died on 28 May 1732 in Prestegården 18/1, Lærdal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 18 Sep 1661

Notes:

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Han og svogeren Johan Rumohr ble mektige jordeiere i Lærdal. Makten deres kom særlig fra pengeutlån til bøndene i bygda. Når bøndene ikke kunne betal tok presten gården fra dem! Hr. Hans tok namn etter bygdi, "Leyrdahl". Han voks opp hjå morfaren, Hans Clausen Rosing, prest i Kalundborg, Danmark, seinare biskop i Akershus stift (Jfr. J.F. Lampe: Bergens stifts biskoper og præster- (1896). Han vart student 1679, kandida t 1682 og vart deretter i 1682 kapellan hjå faren til han overtok embetet då faren døydde i 1687. Han vart ein stor jordeigar i bygdi. Som godseigar dreiv han fleire sagbruk, mellom anna på Stødno, og han hadde ei ei jekt. Han måtte derfor bruka mykje av si tid til å forvalta eigedommane sine. Ei gong hadde han oppe 9 saker på eitt og same ting. Attåt sitt eige måtte han også forvalta prestegarden sitt gods, heile 17 laupar smør i landskyld.

Jon Laberg: "Lærdal bygdi og ætter" Hans Jonason Leyrdal var son hans Jonas Faniing og toknamn etter bygdi Han var fødd 1660 og vart oppalen hjå morfaren, bisp Bang, då prest i Kalundborg i Danmark. Hans Leyrdal vart student i 1679 oy kandidat i 1682. Same året vart han kapella n hjå faren, og fekk kaldet då faren døydde i 1687. Hr. Hans gifte seg til pengar. Han vart g. m. Anna Sofie Rumohr på Rikheim, dotter til Claus Rumohr. Men pengane kom ikkje so med det same. Dei måtte venta til Rumohr falt frå. Det er og mer keleg kor lite me får veta um hr. Hans den fyrste tid han var prest i Lærdal. Enno so seint som i 1693 åtte han berre Ø. Voll, men etter at han ervde verfaren ser me han møte på mest kvart ting i bygdi. Det var ikkje berre ervegods han hadd e å sjå til rettes med, men ogso det som låg til prestebolet, dei 17 laupar. So kjøpte han Stødnum og ein part av Grøte, og på Stødnum dreiv han sagbruk både heime på garden oo fram i dalen. Eigi jekt hadde han og. Det gjev kann hende ei gløt t inn i det som låg attum prestekjolen, når me fortel at då ei av mennene på jekti bad um å få slutta fekk han det svaret: "Drag d.i vold, jeg er ikke forlegen for dig." Det hende at hr. Hans hadde 9 saker på eit ting. Samstundes med at han var vyrk for gods og guld, gløymde han ikkje å sjå etter korleis sokneborni hans tedde seg. Jakob Rå og Ola Ljøsne fekk so veta, for dei fleire sundagar hadde halde seg borte frå kyrkja. Dei vart stemdede og måtte bøta kva r 3 lod sølv. Like ille gjekk det med Jens Mjelde, for han 2den påskedag drakk seg full etter å ha vore til alters. Det var og ei smedkona, Ambjør Knutsdtr., som fekk kjenna at presten ikkje bar kappa fåfengd. Eit par ungdomar hadde teke eit gar n hjå presten for å driva fiske elvi, og laksen gjorde dei seg tilgode med ljå ho Anbjør. Verste spikket vart han likevel ute for, då Per Hundæri had "krænket" dotter hans, ho Anna. Her vart det hr.Hans som måtte etter. Hans Leyrdal hadde desse borni: Jonas, som vart faren sin ettermann som prest, Claus som døydde som militærkaptei n på Sunnmøre Christine g. m. presten Lars Ovesen Wangenstein i Vang i Valdres og seinare attgift med Per Erikson Klingenberg, Maren m. Christoffer Nagel og Anna g. m. Per Knutson Hundæri, seinare Grøte. Hans Leyrdal døydde i 1716.

Occupation:
sokneprest

Hans married Anna Sofie Clausdtr RUMOHR. Anna (daughter of Claus Pedersen RUMOHR and Kirsten Pedersdtr ROSENBERG) was born about 1668 in Rikheim 8/1, Attigarden, Lærdal; died in 1705. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården 18/1, Lærdal

Notes:

Egentlig er hun født i Danmark, men kom til Rikheim med faren i 1665.