Other Events and Attributes:

• Residence: Holden 63/1 Røn Vs

Notes:

Han gikk lærerskolen på Elverum, eksamen i 1906. Han har vært lærer i Røn, Skrøviken og i Vestre Slidre. Formann i Røn Bondelag og i Valdres krets av Norges Bondelag. Var med i fjellstyre og forstanderskapet for banken. Han og Inga hadde fire sønn er og tre døtre.

Occupation:
grb og lærer

Jon married Inga Eivindsdtr FRIGSTAD about 1910. Inga (daughter of Eivind Eivindsen FRIGSTAD and Marentorgeirsdtr REIEN) was born in 1885 in Frigstad 57/1 Vs, Røn; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Knut Wangensteen HOLDEN was born on 31 Mar 1911 in Holden 63/1 Røn Vs; died on 22 Sep 1999.
2. Maren Wangensteen HOLDEN
3. Eivind Wangensteen HOLDEN
4. Marit Wangensteen HOLDEN
5. Torgeir Wangensteen HOLDEN was born on 14 Aug 1922 in Holden 63/1 Røn Vs; died on 20 Jun 1999.
6. Inga Wangensteen HOLDEN

Other Events and Attributes:

• Residence: Holden 63/1 Røn Vs

Notes:

Holden 63/1 VS har støl i Grunke

Occupation:
grb

Knut married Marit Jonsdtr Wangensteen KVAM. Marit (daughter of Jon Larsen WANGENSTEEN and Ingrid Jørensdtr RINGESTAD) was born in 1845 in Kvam 53/; died in 1924. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Holden 63/1 Røn Vs

Notes:

Marit og Knut Holden hadde også barna: a. Erik (1871- ) til USAi 1888, hvor han ble lokomotivfører, bosatt i staten Washington. b. Ingrid (1871-1952) UG, stelte for forleldrene på gården til de døde c. Maren (1876-1960) UG bodde på Holde n d. Marit (1873- ) lærer i Sør Fron i Gudbrandsdalen gm Petter Lien, se Hande e. Turid (1878- ) lærer i Nord-Torpa? gm lensmann Grøndal, Se Hagali

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Holden 63/1 Røn Vs

Notes:

Occupation:
grb

Erik married Marit Oldtr ROGNE about 1842. Marit (daughter of Ola Knutsen ROGNE and Marit Knutsdtr NESTE) was born in 1812 in Rogne 44/1 Søre Øs; died in 1866. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Holden 63/1 Røn Vs

Notes:

Da Tore døde, giftet Marit seg med Erik Knutsen fra Vestre Hauge. De hadde barna: Tore (1843-45), oppkalt etter første mannen hennes, Jul (1847-) han var sølvsmed og dro til USA i1870-årene, sammen med søsknene: Knut (1850-), Ola (1851-), Turid (1856-), og Ola (1859-). Dessuten hadde de sønnen Erik (1851) som dødespebarn.

OK Ødegård skriver om henne: "Ho kjem frå Røgnisætten, ei taa dei ællste o mest utgreina ætte i Valdres" I Geir Beitrustens bok om Østre Slidre, skriver han at hun først var gift med grb Tollef Torsteinsen Løkji!?

Notes:

Han overtok lensmannsjobben etter faren i 1872 og var lensmann til han døde 7 år etter. Han overtok Kvam i 1840 årene. Ingrid og Jon hadde også sønnen

OBW (Wangensteen-Slægten) skriver om Jon: "John var særdeles belivet og vennesæl samtidig som han var en streng Ordensmand, Gårbruger på Kvam og Lensmand i Vang. Til Forskjel for nogen andre Wangensteenere var han ingen Lykkejæger på Bygdepolitikens Område og havde knapt nok indehavt kommunale Hverv tiltrods for, at hans Kundskaber og Indsigt langt overgik det almindelige hos daværende Bønder i Vang. Særlig i sine yngre År var John Wangensteen sterkt greben af religiøse Spø rgsmål og tog aktiv Del i Bønnemøder inden snevrere Kredse i Bygden - betegnende nok i de fattigste Hjem - På den tid havde to høitstående Lægpredikater - Eielsen og John Fjeld - ved sin glødende Forkyndelse skabt nogen Vækkelse i Vang. Men denn e Vækkelsen aftok efterhånden som John Wangensteen trak sig tilbage. Vistnok blev han at være en kristelig interesseret Mand, men eftersom Interessen for Gårdsbrug vokste omkap med Arbeidet i Stillingen som Lensmand, så blev det ikke stor Tid tilovers til at skjøtte religiøse Anliggender, særlig ikke, da det på den Tid var brugeligt, at Lensmanden i Bestillings Medfør fik værsgod tage imod Besøg såvel Søndag som andre Dag e i Ugen. Det havde været stor Strid i Anledning af Johns Ansættelse som Lensmand. Amtmand, Sorenskriver og Foged på den ene Side og Vang Herredstyre, med Nils Thune i Spidsen, på den andre Side vilde gå hver sin Vei i Spørgsmålet om, hvem av An søgerne, deriblandt John W og Nils Thune, skulde blive at Ansætte, og der blev af herredstyret gjort kraftige Forsøg på at få sin Vilje igjennem. Amtmanden tog alligevel ikke stort Hensyn til "trumferne" fra Herredstyret, men ansatte uden vider e John Wangensteen som Lensmand.Han blev i Stillingen kun 7 År. Han døde av Kræftsår i Magen."

Johannes T Nepstad skriver i sin bok:"Han var særdeles belivet og vennesæl, samtidig som han var en streng ordensmann, gårbruker på Kvam og lensmann i Vang. Særlig i sine yngre år var Jon Wangensteen sterkt grepen av religiøse spørsmål og tok akti v del i bønnemøter innen en snever krets i bygden - betegnende nok i de fattigste hjem. På den ti hadd to høytsående legpredikanter, Eielsen og John Fjeld, ved sin glødende forkjynnelse skapt noe vekkelse i vang. men vekkelsen avtok etter hånden som Jon Wangensteen trakk seg tilbake. Han vedbl e å være en kristelig interessert mann, men da gårdsbruket og arbeidet i lensmannsstillingen tiltok, ble det mindre tid til overs for møtene da det på den td var brukelig at lensmannen i bestillings medfør fikk vær så god ta imot besøk så vel sønda som andre dager i uken."

OWB skriver om ham i en oversikt over lensmenn i Vang i Valdres historielags tidskrift: "John Larsen Wangensten blev lensmand efter faderens død 1875. Han var gårdbruker på Kvam og var lensmand Lars Wangentens næstældeste søn. Det hadde været stor strid i anledning John Wangenstens ansættelse som lensmand i Vang. Amtmand, sorenskrive r og fogd på den ene side og Vangs herredstyre med Nils Thune i spidsen vilde gå hver sin vei i spørsmålet om hvem av ansøkerne - deriblandt John Wangensten og Nils Thune - skulde bli at ansætte og det blev av herredstyret gjort kraftige forsø k på at få sin vilje igjennem. Amtmanden tok allikevel ikke stort hensyn til "trumferne" fra herredstyret, men ansatte uten videre John Wangensten som lensmand. Han vedblev istillingen kun i 5 år og døde 56 år gl."

Occupation:
grb og lensmann

Jon married Ingrid Jørensdtr RINGESTAD in 1872. Ingrid (daughter of Jørgen Ivarsen RINGESTAD and Marit Julsdtr KVÅLE) was born in 1822 in Ringestad 36/1 Vs; died in 1888 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Ingrid døde av kreft.

Notes:

Han var bare 16 år da faren døde og han måtte overta ansvaret for gårdsdriften og antakelig også for de eldre søsterne. Moren hans døde et par år før faren. Han og Turid hadde barna: Åste (1798- ) gm Ole Olsen Kvåle, Knut (1802-1885) grb Vestre Hauge 18/1 VS, Jul (1804- ) grb Lome 33/1 gm Ingebjørg J Ringestad, Marit (1807- ) gm Eivind E Frigstad, Erik (1810-) gm enken Marit Olsdtr Holden og Jon (1817-1900) grb Midtr Tvenge, gm Turid Eivindsdtr Hamre

Knut brukte gården til 1822. Knut bygde mye mens han hadde gården, bl.a. den nordre delen av det gamle våningshuset. Over gangdøra satte han en utskåret fjøl, hvor det sto: "K H 1816" Fjøla hang på plassen i 100 år. Da ble den tatt ned, men den finnes fortsatt på gården.

Occupation:
grb

Knut married Turid Julsdtr KVÅLE. Turid (daughter of Jul Jonsen KVÅLE and Marit Jonsdtr KVÅLE) was born in 1777 in Kvåle 40/8 Vs (Julsongården); died in 1866 in Vestre Hauge 18/1 Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Rogne 44/1 Søre Øs

Notes:

Ole giftet seg i 1778, 21 år gammel, med den rike enken Randi Finnsdtr som var 56 år eldre enn ham. Det var antakelig dette ekteskapet som reddet gården for etterslekta. Da Randi døde, giftet han seg straks med en mye yngre jente, Marit Knutsdt r Neste, som var 12 år yngre enn ham. og fikk 11 barn med henne. Ola brukte en tid hele Rogne, alt som ligger under 44/. Han delte godset mellom de to eldste sønnene sine i 1810. Den første kona hans, Randi hadde atså vært gift tre ganger tidligere. Siste gang var hun gift med Trond Kristensen Haugen, som hadde kjøpt Midtre Rogne i 1755. Allerede da var Randi rik. Trond og Randi opprettet et testamentet som de fikk tinglyst i 1762. Det gikk ut på at den som levde lengst skulle arve den andre, og skulle bare betale en avgift på 20 rd til de andre arvingene, Trond døde i 1778, og Randi ble enda rikere, fordi hun da fikk herredømme over hele midtre Rogne. Samme året som Tron d døde i 1776 ble Framigården (Midtre Rogne) taksert. Takseringsdokumentet tyder på at bruket var i god hevd og stand. Det var to støgobygninger op bruket, og en mengde med mindre hus, kvernhus i Vølbuelven, løer i Ringånbrøta, i nedre Haga, sør for Klei ven, og dessuten gode hus på Rabøle og Øyange.

Noe måtte nok Randi lokke den unge og spreke Ola med, og penger var nok et ganske godt virkemiddel, for dette ekteskapet førte til at gården kunne beholdes i familien.

Også Ola og Randi opprettet et felles testament: "Vi undertegnede Egtefolk Ole Knudsen og Rangdi Finnsdtatter boende på Gaarden Rogne i Rogne Annex og Slidre Walders i Aggershus Stift i Norge, giør vitterligt, at da vi ey kand have noget haab om at afle Børn, formedelst at jeg, Ragndi Finnsdatte r nu er over Børneaarene, saa haver vi samtykket og indgaaet følgende testamente: Når nogen af oss ved døden afgaaer, da skal dn igjenlevende beholde det hele Boe af fast Gods og Løsøre, uregistreret og uvurderet, saa længe den lever, og hvis de n indlade sig i nytt Ægteskap, da skal deen give den Afdødes Arvinger 20 RD - skriver tjue Rigsdaler-, og da ingen videre Pretensjoner have for deres Arfueret efter den først Afdøde"

Occupation:
grb

Ola married Marit Knutsdtr NESTE in 1786. Marit (daughter of Knut Knutsen NESTE and Jørand Eivindsdtr SEMELENGE) was born in 1769 in Neste 60/ Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Rogne 44/1 Søre Øs

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/1 Nerre

Notes:

Han var først på Stele 21/1. Det henger et maleri av han og kona hans på Beitostølen høyfjellshotell. Han giftet seg til Kvam og flyttet dit. Lensmannskontoret på Stele var en peisestue som nå er sel på heimstølen til Stele 21/1.

Han var en høy og rank mann med langt hår som hang i krøller ned over skuldrene. Han hadde stort rødlig skjegg. Han ble meget velstående i sin lensmannsperiode og var en meget aktet lensmann. Bunadtøyet i Valdres herrebunad er etter ham. OWB (Wang ensteen-Slægten) skriver om han: "Han var en Tid Gårdbruker på Steile og blev Lendsmann i Vang 1821. Hans Kontorbygning på Steile var ikke som Lendsmandsbygninger nutildags, men kund en liden Peisestue, der den Dag i Dag benyttes som et efter nuv ærende Forhold lidet og uanseligt Seterhus på Steiles Hjemseter. Det var først av ikke rart bevendt med Hans Kundskaber, men Hodet var lyst - Han var af sin Samtid holdt for en Begavelse av Rang - og det blev ikke længe, får han var Stillingen fu ldt voksen. Og det er fortalt af ham selv, at han skrev sin ansøgning om Lendsmannsbestillingen på Fjøstrevet, fordi han vilde være uset og ikke lade sig mærke med, at han , unge Mand, optrådte som Lendsmandsaspirant, overfor sin Forgjenger, Lends mand og Stortingsmand Ole Qvam, der efter sigende havde gjort Lendsmandsstillingen ledig mod at lade sig betale 100 Spd. Og så fik den smarte Lendsmand Qvam smukt finde seg i, at han aldrig fik Lendsmandsstillingen igjen, for det viste sig me r og mer, at det lyst Hode på Wangensteen greiede Stillingen udmærket godt.

Lendsmand Wangensteen var en stærkbygged Mand, nærved 3 Alen høi og rank som Gran. Ansigtet var vakkert, Næsen dog lidt fladtrygt, Munden var velformet, og Håret, som han bar tredelt, i smagfulde krøllede Lokker langt ned på Skuldrene og det rødgu le Skjæg bredte sig som et Skjold over hele Brystet. Stemmen var sterk og klangfuld, så når han f.Ex. læste Bekjentgjørelser fra Kirkebakken, var det en Nydelse at høre ham såvel på kort som længer Afstand. Hans Optræden var udsøgt høflig såvel ov erfor høi som lav, og når han talte med sine Overordnede skede det altid på stående Fod. Men når så Vedkommende syntes det blev for meget av dette "på stående Fod" saa brugte de at sige: Værsgo, sit ned Lendsmann, sit neden ned". Nokså beskeden t pleide han da at svare; "Tak, Tak, Tusind Tak".

Lars Wangensteen blev en rig Mand i de 50 år han var Lendsmand. Det antages at han var Eier av 10 til 15 Tusind Spd. og et Par Gårde; Kvam og Stele. Hans Døtre kom til de største Gårde i Vang og Slidre og for Sønnernes Vedkommende lagde det sig sl ig, at "nogen kom ud" og de ind. Alligevel ser det ikke ud til at den Lennsmands Rigdom og Magtfylde har havt stor Tilvækst hos alle hans Efterkommere. Tvertimod! Lendsmand Wangensteen var gift 2 Gange, første Gang med Maren Johnsdatter, med hvilken han fik Gården Kvam i Medgift. I dette ægteskab - den andet var barnløst - var 7 Barn."

Ove B Stele (Wangensteen) skriver dette om ham i en oversikt over lensmann i Valdres historielags tidsskrift: "Lars Nilsen Wangensteen Han var en tid gårdbruker på Steile og blev lendsmand i 1830. Hans kontorbygning på Steile var en liten peisestue, der den dag i dag benyttes som et efter nutidens forhold litet og uanseelig sæterhus på Steiles hjemsæter. Det var fra først av småt bevendt med hans kundskaper, men hodet var lyst og det blev ikke længe, førend han var stillingen fuldt voksen. Det er fortalt av ham selv, at han skrev sin ansøkning om lendsmandsbestillingen på fjøstrævet, fordi han vil de være uset og ikke la sig merke med, at han, unge mand, optrådte som lensmandsansøker overfor sin forgjænger lensmand og stortingsmand Ole Qvam på Kvale, der efter sigende hadde gjort lensmandsbestillingen ledig mot at la sig betale 100 spd . Og så fik den smarte lensmand Qvam smukt finde sig i, at han aldrig fik lensmandsstillingen igjen, for det viste sig mer og mer at de lyse hode på Lars Wangensteen greide stillingen noksaa godt.

Lensmand Wangensteen blev en rik mand i de ca. 50 år som han var lensmand i Vang. For i hans tid vokste retshandlinger op som paddehatter i en høstnat. Og det har bl. a. været sagt at anmeldelser, stevninger, forhør og domme i anledning brændevins loven av 1848 økede lensmandens indtægter. Ved sådanne anledninger brukte lensmanden at si: "Gudske lov for lov og ret". Men "Klokkarguten" - søn til klokker Tostensen på søndre Bø - som var mer "fremtalende" end mange andre mennesker sa: "Du tal a so ein man, men peika so ein skjelm".

I det samme fik lensmanden øie på han Trond i Brudgomshouge og sa: Dæ æ formykji me de Trond! Du ha sagt at Fan skulde ta me o fautn o skrivar'n o prukeraterad'n". Men han Trond påstod at det hadde han ikke sagt - han hadde ikke sagt at Fan skuld e ta dem alle på en gang, men så litt og litt omsenn.

Men lensmanden var nok ikke så lei som noen ville ha det til. Jeg mindes godt at ha set et brev fra lensmanden til en god ven og fordums nabo. Brevet lyder bl. a. slik: Det har kommet mig for øre at du min gode ven B. har brændt brændevin ulovlig; men det tror jeg ikke". Dermed var den sak klappet og klar.

Lars Wangensteen var født 1791 og døde 1872."

Occupation:
grb lensmann 1818-72

Lars married Maren Jonsdtr KVAM in 1818. Maren (daughter of Jon Ovesen KVAM and Berit Torsteindtr SKJEL) was born in 1799 in Kvam 53/; died on 28 May 1841 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Jørgen var med i det første kommunestyret i Slidre (1838) Geir Beitrusten skriver i "Garder og slekter i Vestre Slidre":" Navnet Jørgen eller Jørn kom til Ringestad ved at kona til Ivar, (altså Marit Vik, moren til denne Jørgen, HBs anm) var barnbarnet til den gamle Vangsprspresten Jørgen Greel." Dette er definitivt feil. Marit var barnebarn til Jørn A Ellingbø (1702- ), men han igjen var barnebarnet til Jørgen Greel og Dorthe Colding. Marit Vik er altså tipp-tipp oldebarnet til Jørgen Greel. Men navnet Jørgen kan altså godt komme fra ham.

Occupation:
grb

Jørgen married Marit Julsdtr KVÅLE. Marit (daughter of Jul Jonsen KVÅLE and Marit Jonsdtr KVÅLE) was born in 1780 in Kvåle 40/8 Vs (Julsongården); died in 1846 in Ringestad 36/1 Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun er barnebarnet til den gamle Vangspreste Jørgen Greel, og oldebarnet til prosten Codling i Aurdal.