Other Events and Attributes:

• Residence: Melby 46/7 Bråten Øs

Notes:

Han kjøpte Melbisbrøtin (Melbybråten) litt før 1865 og slekta hans er der fortsatt.

Family/Spouse: Anne Knutsdtr STRANDE. Anne (daughter of Knut Olsen STRANDE and Barbro Olsdtr JØRSTAD) was born in 1830 in Strande 37/7 Midtre Under Jørstad Øs; died in 1878. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Knut Olsen MELBYBRÅTEN was born in 1853 in Melby 46/7 Bråten Øs; and died.
2. Ingrid Olsdtr MELBYBRÅTEN was born in 1855 in Melby 46/8 Brenn Øs; and died.
3. Ola De Olsen MELBYBRÅTEN was born in 1858 in Melby 46/7 Bråten Øs; and died.
4. Ola Dy Olsen MELBYBRÅTEN was born in 1860 in Melby 46/7 Bråten Øs; died in 1929.
5. Barbro Olsdtr MELBYBRÅTEN was born in 1866 in Melby 46/7 Bråten Øs; and died.

Notes:

Han var bare 13 år da faren overdo gården til ham. Han ble den siste mathissen på Mattisgården, men det var han som begynte å kalle seg Mathisgard. Mathis og Ingrid hadde 10 barn: Berit 1807-14, Haldor 1810-14, Kari 1812- g1gm Trond O Strande, 2g m Gullik Larsen Tuv, Berit 1815- gm Gudbrand Jome, Haldor 1818-1895 her, Ingebjørg 1820- gm Knut O Landsrud, Ole 1823-3mnd, Kirsti 1825- til USA med mannen Ole Knutsen Kirkeberg og Ola 1828 til Melbybråten.

Occupation:
grb

Mathias married Ingrid Olsdtr WINDINGSTAD on 2 Sep 1807. Ingrid (daughter of Ola Torgeirson WINDINGSTAD and Kari Olsdtr HODNE) was born in 1784 in Windingstad 33/ Øs; died in 1870. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstad 37/4, Mattisgarden Øs

Notes:

Hun var først gift med Mattias Haldorsen Jørstad og andre gang med Gullik Olsen Kvenidn som drev Jørstad til stesønnen Haldor kunne overta.

Notes:

Haldor og Berit hadde 8 barn, men bare noen få av dem levde opp: Kirsti 1761- til Istad, Mathias 1763- død som ugift omstreifer. Mathias 1766-1780, Karen 1769-en mnd, Kari 1771-en dag, Peder 1775-14 dager, Peder 1777-, Mattis 1780-1831 på Mattisgå rden

Occupation:
grb 1760-

Haldor married Berit Pedersdtr ONSTAD in 1760. Berit (daughter of Peder Knutsen ONSTAD and Karen Gudbrandsdtr HODNE) was born in 1738 in Rudi 50/1 Lillerudi Øs; died in 1813. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstad 37/4, Mattisgarden Øs

Notes:

Han fikk Windingstad av faren i 1765. 15 februar 1800 møtte han på Tinget og "publicerede" et skjøte på halve Windingstad til eldste sønnen Torgeir. Torgeir fikk velge hvilken del han ville ha og valgte den øvre. Torgeir ble dermed den første bruk eren på Øvre Windingstad 33/1, mens Ola satt igjen med nedre Windingstad 33/5

Occupation:
grb

Ola married Kari Olsdtr HODNE. Kari (daughter of Ola Gudbrandsen HODNE and Kari Tollefsdtr FERDEN) was born in 1749 in Hodne 90/2 Vs; died in 1821 in Windingstad 33/5 Nedre Øs. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var først gift med Jakop Hamarsnes. Om de hadde barn vet jeg ikke, men det ekteskapet kan heller ikke ha vart lenge, for hun va bare 21 år da hun giftet seg til Windingstad

Notes:

Han fikk kjøpt alle arveparter i gården på skifte etter faren i 1735.

Occupation:
grb

Mathias married Kari OLSDTR. Kari was born in 1704; died in 1771. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jørstad 37/4, Mattisgarden Øs

Other Events and Attributes:

• Residence: Onstad 35/2 Nordre Øs

Notes:

Peder var gift først gang med Kirsti Gudbrandsdtr Lillerudi 1716-1739. De hadde to barn: Kari 1735- gm Ole Kristensen på Lillerudi 50/1 og Berit 1738- gift med Haldor Mattiassen Jørstad på 37/4. Ved første ekteskap fikk han også Lillerudi, me n da kona døde ga ha den gården til den eldste datteren, som jo var best odelsberettiget og kjøpte Gjæro under Jørstad av madam Antoinette Smith i 1734.

Occupation:
grb

Peder married Karen Gudbrandsdtr HODNE in 1738. Karen (daughter of Gudbrand Olsen HODNE and Guri OLSDTR) was born in 1717 in Hodne 90/2 Vs; died in 1767. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Onstad 35/2 Nordre Øs

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Han var den eneste sønnen til Eivind Venningstad eller Reien, og ettersom han giftet seg til Jonsrud, ble mye jordegods samlet på hans hender. Ingeborg og Torgeir hadde 11 barn, og alle så nær som den yngste sønnen Jon (1770-1771) levde opp.

Foruten Eivind, hadde de barna: Ole (1748- ) bonde på Windingstad, bestefarens gård i Østre Slidre, han var gift med Kari Olsdtr Magistad. Ole (1753-1809) bonde på Hovi i Østre Slidre. Han var gift med Ingeborg Eivindsdtr Sissel (1755- ) gift med Halvor Eivindsen Semelenge eller Hamre Jon (26/8.1757- ) bonde på Jonsrud. Knut (1758- ) gift med Ingeborg Olsdtr Hegge grb på Hegge Marit (1760- ) gift med Ole Olsen Alfstad grb på Alfstad Knut (1762- ) gift med Marit Gulliksdtr Onstad grb på Onstad Ingrid (1765- ) gift med Ole Sveinson Hegge Torgeir (1765-1810) gift med Kirsti Andersdtr Rebne grb på Rebne Jon (1770-1771)

TVH 1948: Torger Evensen eide Reie, Windingstad (begge gårde) Voldene i Hegge og Jonsrud. Han bodde for det meste på Jonsrud som han fikk da han giftet seg.

Han drev meget med tømmerhandel. Det fortelles at han kjøpte en huspostill og en bibel til hver av sine 10 barn for 10 spd stykket.

Torgeir Reien, Vindingstad eller Jonsrud kalles ofte for "STORBONDE"

I Valdres Historielags Tidsskrift fra 1948, 2.hefte er det en stor oversikt over Vindingstad/Reie-slekten. Der er det trykt en fortelling skrevet av Torleiv Windingstad i 1818 om Torgeir Reien. Torleiv Windingstad var organist i Sandefjord han døde i 1923, 81 år gammel. "Der kunde vistnok fortælles et og andet om Torgers Far Eivind og hans Fedre; men jeg velger allikevel fortelle om den Torger som så mange i Vang, Slidre og Aurdahl kan kalde for enten Oldefar, Tippoldefar eller Tippoldefars Far osv. Han var gift med Ingebjørg Reien (HB: født Hamre eller Jonsrud), Hun skulle være før og stor, hvorfor hun kaldtes for "Reiensrugga". Paa sine gamle dage holdt hun seg på Jonsrud, hvorfor hun her i Ø. Slidre er kjendt under Tilnavnet "Jonsrudrugga". Torger var ogsaa en sterk Mand, og derfor var det intet rart i, at de havde 10 Børn, som vokste op, giftede sig og fik Masse Børn. Et Exempel kan tjene som Illustrasjon. I gravølet etter Dattersønnen gamle Svein Hegge, var det 45 kvindelige Søskenbarn og ligesaa mange mandlige. Torger Reien, som er den store og talrige Slægt Stamfar, var i sin Tid Valdres rigeste Mand; thi han eiede hele Reiensgaarden i V. Slidre, Johnsrud, og hele Vindingstad i Ø. Slidre, samt en Art Leilendingsbrug hele Stor-Rudi. Han drev en stor Lastehandel og hug meget last i egne og indkjøbte Skoge. Omtr. ved Aar 1780 var han i Byen og bestilte da 10 Bibler og 10 Huspostiller a 40 Kr. pr. Stk., som han forærede ved Hjemkomsten til sine Børn, - 1 Bibel og 1 Postil til hver. Paa Permen staar aarstallet 1781 og Navnene indtrykkede. Det var en Boggave for 800 Kroner. Jeg havde den Bibel som min Oldefar, Knut Torgersen, fik. Torger R. kom ind i mange Processer og Skriveren her i de dage, Nils Wissløff, kjendte ogsaa Sorenskriveren, - de var ikke Venner. Leilendingsgaarden, Store-Rudi undlod at betale den vanlige Afgift, efterat have bet. den i 21 Aar i Løndom; thi efter Skik kom Manden paa Store-Rudi til Reien hver Juleaften forat betale Afgiften, og han leverede da 18 Kg fersk Året. Han blev da indbudt paa Reien og staselig trakteret, og ved Afreisen blev forskjellige Gaver medsendt. Betalingen erlagde han naturligvis inde paa Kammeret paa Reien, og passede han naturligvis paa at notere ned Tjeneres Navn, som saa paa, at han fik Gjengaver for Fisken og hørte at Reiensfolkene takkede ham ved hans Afreise. Da 21 aar var forløpne, undlod Rudigubben at komme til Reien både med Afgift og Fisk. Torgeir R. anlagde da Process, og det blev en vidløftig Process. Torgeirs Hovedvidner var Torgers Far og FarFar, Lensmand Torger Reien, dengang 80 Aar gl. (Forkortet av HB: Reie-folkene tapte i alle rettsinstanser, se nedenfor hvor Knut Hermundstad forteller om hvordan det foregikk, her fortsetter fortellingen til Torleiv Vindingstad) "Da Underrettsdommen skulde forkyndes for Torgeir paa et Thing af selveste Skriveren, Hr. Wisløff, stømmede Almuen sammen forat høre paa, og da Dommen var opplest, spurgte Torgeir om han fik Lov til at synge et Salmevers, hvilket Skriveren Tillod. Det var da Torger sang med Eftertryk på de forskjellige Ord: "Du uretferdige Dommmer, Som Retn har betjent, Og har den ofte vendt, Og dømt for Gunst og Hjeld, or skjenk og Gavers skyld, Det vil dig visselig Ikke blive Børneleg. Da du der for enhver Stander baade rød og bleg. Gud lader dømme dig Igjen retf'rdig, Om du itide ei Vil gaa Naadens Vei, Men vil du gjøre Bod Saa er og Jesus god Og han skal visserlig Annamme dig." Derpaa sagde han "Tak for domen, Smør-Nils" Manden i Rudi skulde nemlig ha givet Skriveren en anselig Gave i Smør. Mens Torger sang sa Skriveren til Øvrigheden og Lagretten: "Hør han digter". "Nei", sa Torger efterat ha sunget og udbragt sin Tak, "jeg digter ikke, - her er Bogen", og han tok den op og la den tungt på Bordet" ..... Etter at høyesterett til slutt hadde sagt sitt og Rudi folkene hadde fått medhold, var de blitt så fattige av utgiftene til saksførselen, at Rudimannen ble satt fast på et Ting for gjeld. Så forteller T.W. viere: "En paa Thinget gik til Store-Rudi og varslede at neste dag kom Øvrigheden for at exekvere (inndra gods og verdier). I Nattens Mulm og Mørke, kastede konene det meste af al Stuestasen udover Stupet udenfor husene og ned i Uren. Endel av Væggetjeldingen var igjen hos Peder Nesja for endel Aar tilbage. Men nu er det som saa meget andet, forsvundet. Store-Rudi-slægten findes nord i Hegge-bygden, dels som Husmandsfok osv.

Thingstedet i Slidre var i de Dage iser paa Hovie, og var det en ufraigelig Ski, at alle Bønder fra Aurdal-delet til Reien stansende ved Reiensgaarden og biede paa Reins-gubben. Naar han var ferdig, kjørte han i spidsen for Følget; det vokste som Snebalden i Tøveir. Som følget kom paa Thingstaden, gik Sorenskiveren og de andre Øvrighedspersoner ud og hilsede paa Thingskaren; men Torger hilsedes i Haanden. Det var en ufravigelig Skik, og selv Wisløff undlod ikke dette. Reien var i lange tider Tilsigelsesstation, sener Skydsstation; men er nu stationen flyttet til den nyopbyggede Fossheim Station. Det er let kjendelig, at paa denne store Slægt er det ligesom et Særmerke, at den er talrig, og at en viss Slægsfølelse og aristokratisk Selvagtelse er gaat i Blodet. man maa huske paa de ord af Sangeren som siger: "Det er stor Arv for Manden af godt Folk være født." Torleiv Windigstad

Knut Hermundstad skiver i samme utgave av VHT om den samme historien om da Store-Rudi forsøkte å fri seg fra avgiftene sine. Se om hans versjon under merknaden til kona Ingebjørg.

Torgeir var en av de rikeste bønder i Valdres i sin tid. Han eide både Reien, Windingstad og Jonsrud. Han flyttet til Jonsrud og lot sønnene overta R. og W.

Occupation:
grb til 1767 sjekk

Torgeir married Ingebjørg Olsdtr HAMRE. Ingebjørg (daughter of Ola Tollefsen HAMRE and Marit Olsdtr HAUGE) was born in 1725 in Hamre Eller Jonsrud Vs; died in 1801. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Knut Hovi skriver i VHT 26, årgang 1848 at Ingebgjørg er 7, ættledd fra Eivind Hamre, nevnt i 1550.

Knut Hermundstad i VTH 1948 "Korleis Reie miste Stor-Røe" Nils Hovi som var skriftstyrer har redigert historien, slik at det som er likt med Torleiv Windingstads fortelling (se merknaden under Torgeir) er tatt bort. "Til ikr. 1759 skal etter sagnet Stor-Røe (Stor-Rudi), ha vore leiglendingsbruk under Reie. Um dette fortalde Anders Grefsrud soleies: Reiis-husmannen på Store-Røe i Røslend skulde svare til Torger Reie fersk aure eller rakfisk i husleige til kvar jol. (Lars Reie sa det var ei kvart eller ei halv tunne fisk.) Men når han kom med den fisken, vart han alltid beden inn i kleven på Reie og traktert med det beste huset hadde. når Røs-mannen skulde fara heimatt, takka alltid Reiin han for fisken han hadde fått. Dette høyrde tenarane på. Røs-manne sa ikkje noko um kvifor han kom med fisk til Reie. Då han såleis hadde svare denne husleiga i 19 år, slutta han. Reiismannen totte det var underleg. Husmannen hans hadde då vore so årviss til å svare husleiga til jol. Då det lei ei stund inn i ny året, sende Reiin bod og bad husmannen i Røe koma med fisken. men då svara Røs-mannen, at han ikkje var skuldig Reie nokon fisk. So vart det sak. I retten gav Røs-mannen upp at han hadde brukt Røe i over 20 år og soleis hevdabrukt eigendommen. Han hadde og nok av vitne på at det på Reie ikkje var sagt noko um kvifor han hadde kome med fisk. Um sumrane hadde Røs-mannen sytt for at han hadde hatt uskylde tenarar og gjætarar, som kunde fortelja kvar dei faste merkeslinene gjekk mellom Røe og Reie. Han hadde o ofte sagt til dei når han råka til vera med dei i skogen: "Her går teigen min", eller: "Her går merkje myljo Røe o Reie". Alle desse gjætarane og tenarane på Røe vart no førde som vitne for Røs-mannen. Tinget var på den tidi på Høve i Vestre Slidre, Nils Wisløff var sorenskriver, og han dømde saki soleis at reie tapte. (Det som gjekk føre seg på dette livlege tinget - om Reiin som song, ordkastet med Wisløff og Torger Reien, hvor Torger kalla Wisløf for "Smør-Nils" - er fortalt omlag som Torleiv Windingstad har skreve det upp, so det tek me ikkje uppat her.) (se fortellingen under Torgeir). Um det som sidan hende, fortalde Ola K Rudibråten dette: Reiin gav ikkje upp Røe um han hadde tapt saki. Husmannen i Store-Røe heitte Nils Finkjelson (Etter Tore Ey var han fødd i 1722.) Han vart so utarma av søksmålet at han laut gjeva fleire pantar i garden sin, so han skulde få greitt seg for dei som gjekk mest på. Han Torger Reie nytta no høvet til å kjøpe upp fleire av desse pantane. Til slutt tvinga han Nils Finkjelson til å fante gå tå Store-Røe. Då styresmakti kom og skulde ta utlegg i alt dei på Røe åtte, fekk kjerringi hans Nils Gro Eivindsdtr, melding litt i førvegen um at dei kom. Då fekk dei det ansamt på Røe. Ho tok då farten alt ho fann, m.a. ei so fin vev ho hadde vove, og som ho heldt so gjæv, og kasta alt ut over eit berg for Røe og ned i ei ur. Noko av tyet i denne veven vart sidan nytta til altarduk i Øye kyrkje i Øyebygdi i Røn. Segni seier og at ho Gro den same gongen hadde teki alt sylvtyet deira og kasta ut over same berget, Noko kjøt gøymde ho burt i ei røys like ved Røe. Denne røysi kalla dei Kjøtrøyse den dag i dag. Ho Gro og han Nils ville at styresmaktene skulde få tak i minst mogeleg av det dei åtte. Nils Finkjelson døyde i 1766, ni år etter laut ho Gro og dei to ungane hennar, Eivind og Sigrid flytta upp i Bjødnplassen. Sida kalla dei denne plassen Groplassen. Eivind døyde ugift i 1807. han skulle ha vore eit utfrå gomenne og ein meisterspelemann. Ho Sigrid vart gift med Knut Johannesson Vølle (1753- )Ha var då enkjemann og hadde to ungar. Folk kalla han "Jødnkjaften". Ætti etter henne Sigrid lever endå i Heggjebygdi i Volbu og ymse andre stader".

Occupation:
sjekk Jonsrudrugga.

Other Events and Attributes:

• Residence: Hodne 90/2 Vs

Notes:

Occupation:
grb

Ola married Kari Tollefsdtr FERDEN. Kari (daughter of Tollef Olsen FERDEN and Kjersti Eivindsdtr ELLINGBØ) was born in 1723 in Ferden 69/1 Røn Vs; died in 1790. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hodne 90/2 Vs