Other Events and Attributes:

• Residence: Fruset 58/1 Vardal

Notes:

De kjøpte gården Fruset i Vardal i 1914 og flyttet dit. Bildet er fra Erland Nefstad på Søyne

Occupation:
grb

Family/Spouse: Sigrid Kristoffersdtr Lalim RUDI. Sigrid (daughter of Kristoffer Torsteinson LALIM and Dorthe Olsdtr SØYNE) was born in 1889 in Rudi 95/ Høre; died in 1970 in Fruset 58/1 Vardal. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ola Ivarsen NEFSTAD

Other Events and Attributes:

• Residence: Nefstad 66/1

Notes:

Han fikk gården av faren i 1896, men hadde brukt den fra 1880. Han var tømmermann og bygningsnekker. I 1914 gav han gården til sin gjevngamle svoger, Knut I Hagen, gift med søsteren til Tomas Marit. Hvorfor han ga fra seg gården er uklart.

Han var tømmermann og bygningssnekker. Han brukte gården fra 1880 årene og var eier fra 1896 til 1914. Han fikk fikk sønnen Thomas (1874- ) med Kjersti A Givre (Givre 75/1), før han giftet seg.

Occupation:
grb

Thomas married Dorte Ivarsdtr HEMSING in 1879. Dorte (daughter of Ivar Sjugurdson HEMSING and Ingeleiv Bøyesdtr BERGE) was born in 1860 in Hemsing 67/1 Sørre; died in 1946 in Nefstad 66/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nefstad 66/1

Notes:

"Frøholm": Ho var gåverik; visstnok første søndagskulelærerinne i Vang, frå 1890-åra, og gjorde mykje for indre- og ytremisjon, og vitja mange gamle som var sjuke og døyande".

Jonhannes Nefstad skriver i sin bok:"Dorte Ivarsdatter Nefstad, f. Hemsing. Hun var av Wangensteen-Anker-slekten, da hennes bestemor hette Mette Dorthea Ovesdtr Wangensteen og oldemoren Gjertine Gerhardine Wangensteen f. Anker. Dorthe var en meget begavet kvinne og det viste seg allered i oppveksten, da hun ofte av sin lærer i folkeskolen ble satt til å undervise slike som hadde vanskeligheter med å følge med. det siste året i folkeskolen var hun så heldig at hun fikk en seminarutdannet lærer, og han uttalte at hun var den flinkeste eleven han hadde hatt. hun hadde sikkert vært godt skikket som lærerinne, men det var vist ingen kvinner i den tiden som gikk den veien. hun ble gift på en større gård og var en utmerket bondekone. Dorthe hadde også andre interesser, for da Heensåsen kapell skulle oppføres, så var det vel i første rekke preset Sørlie vi var mest takk skyldig, men Dorthe Nefstad arbeidet også utrettelig for dette formål med basarer etc. Hun var blant de første som tok opp arbeidet med hedningemisjonen på Vangs østside, og ble ved å arbeide for den så lenge hun levde. Indremisjonen lå henne også varmt på hjertet. Og alle legpredikanteer som besøkte bygden hadde sitt faste opphold hos Dorthe og Thomas Nefstad. Dorthe var antakelig den første som holdt søndagsskole i vang. Hun begynte allerede i førstningen av 1890-årene, og holdt på i mange år. En annen side av hennes misjonsarbeid kan nevnes. Det var hennes mange sykebesøk. Der en kvinne eller mann stred med døden, besøkte hun dem gjerne flere ganger, sang, leste og ba for dem, og kanskeje hun derved hjalp en og annen på rett veg inn i evigheten. Jeg hadde den lykke å sitte ved hennes sykeseng den siste kvelden hun levde, og før jeg gikk fra hanne ba hun meg hilse hennes venner med at hun nå gikk hjem til Gud." Johannes Nefstad var hennes sønn.

Occupation:
søndagskolelærer

Other Events and Attributes:

• Residence: Rogn 86/ Øvre

Notes:

Han var først husmann under Rogn, så forpakter av Belsheim (83/1) før han i 1872 kjøpte til Nefstad. Farfaren hans var bror til "Rike Tørpin" (Thomas G Torpe) som var Vangs rikeste mann i sin tid. Han ble ofte benyttet som bank.

Det er en stor slekt etter disse, delvis i Norge og delvis i USA. Den er nedskrevet i Johannes T Nefstads bok side 23-27.

Johannes T Nefstad skriver i sin bok: "Ole Thomassen Thune kjøper gården Nefstad gr.nr 1, br.nr.66, skjøte dagsett 4. april 1865. En del av gåren var solgt på visse antall år til Pål Oldre, gikk under navnet Pål på Kvebøkko, men da han et pa r år senere reiste til USA, så løyste Ole Thomasson inn også denne delen av gården. prisen var i alt 1 000 Spd., men da Ole tok seg på å svare føderåd til 2 mindreårige gutter til de ble voksne, så ble kjøpesummen nedsatt med 200 spd..

Husene på gården var i meget dårlig forfatning. Stallen var helt ubrukelig og i fjøset var halvparten av huset takløst. Den forrige eieren hadde 6 stykker fe og 1 hest i den del av fjøset som så vidt var brukbart. det første arbeidet måtte da bl i å få satt husene i brukbar stand, og nå kom det vel med at Ole var en brukbar tømmermann. Gården ble etter hvert drevet opp så de kunne fore minst 22 stykker fe, 2 hester og en hel del sau og geit.

Etter at husene på Nefstad var satt i brukbar stand drev ofte Ole Thomassen med tømring for andre. Han var således byggmester på den største tømmerbygningen på Nystuen hotell og fjellstue. Og Nystu-mannen sa selv om denne bygningen at den var ualm innelig god.

En gang Ola hadde vært på Vestalandet på bygge arbeid og han var på tur heim, syntes han at han ikke ville gå helt "tomreipes", og så kjøpte han en våg tørrfisk (18 kg) på Lærdalsøra. Litt Redskap hadde han også å bære på, et par økser, og tømmerh aker. Han gikk da fra Lærdalsøren tidlig om morgenen og kom til Hagastrønden i Vang før solen gikk ned samme dag. Det blir ca. 9 norske mil.

Han Ola for av og til med litt handel, kjøpte inn smør og ost, spekekjøtt, ryper og harer. Det ble da gjerne en tur til Oslo eller Branes (Drammen) for å avhende disse varer, samt med varer han selv kunne avse. Han sto da gjerne på torget og solgt e ut igjen i smått. Han kjøpte så med litt byvarer til seg selv og til naboer og venner. Det var meget få landhandlere i Valdres i den tiden, og i Vang var det nok ingen.

Her skal jeg ta med nokre få sannferdige historier om Ole Thomasen, og jeg skal forsøke å gjengi dem på Vangs-dialekten: "Han Ola gjordø mange bytura. På ein tå turo sine te Oslo skulde han greie me æ noko reinskap so ein mann haddø i Branes (Drammen). Dæ va lenge før dæ vart jødbane, so visst han inkje vilde kjøyre me øyk (hest) so fekk han gå. Men no hadde heste n has Ola drege eit tungt lass ifrå Vang i Valdres og te Oslo (ca 25 norske mil). Han skulde ha mæ lass heimat å difor hadde hesten gøtt te kvile, tenkte Ola. Han la då iveg stygg tile um mørgon o gjekk te Branes, greide æærende sitt o gjekk atten de te Oslo samme kvelden. Att o fram bli då nære innpå 10 norske mil. Ein an gøng han va i Oslo mæ et varelass, o sto på tur heimat trefte han ein mann so spord'n um han vilja selja hesten sin. Det haddn inkje tenkt på. Han hadde kjøvt inn lite byvaro so han skulde ha mæ se heimatt, dæ var 18 bismar pund (108 kg ) i de heile. Men mannen va svært huga på hesten o vilde endele ha'n te å førlange. "Jeg skal betale Dem godt", sa han, "for jeg vil gjerne ha den hesten". Dæ var ein overlag gjild hest. Han Ola førlangte da umlag dæ dubbelte tå di han han kunn ø vente o få, men mannen slo te, betalte konatent, tok hesten og reiste med'n. Han Ola sto no att før utta øyk, og langslein mæ varo sto der. So laut han te o lye se um ette ein skarve øyk, so han fekk kjøyr heimat lasset, men dæ va inge n te få så han syntis han va tent mæ. O no ska du få høyre noko so ein mest skulde tru va ei ljugarrispe, men dæ æ gudssens sanning alt sama, for han ha sjøl fortelt dæ. O gamle Nefsta'n va kje tå dei so fortalde rispo. -Han to draget ifrå sle a o la det på lasset, tok tok so eit reip o sætte i slein te band, la repet over øksle o rusla i vegen, ner e tæ tie til hjølp so kjem so kjem e nøk heimat, tenkte Ola, for dæ va inkje fystø gønge han va øyk. Upåver Bærum va dæ mykje motbakke. Veg en gjekk over Krikskogen den gønge o nedatt Krokkleiva den ti. Tå Kleiven o ned te Sundvølle æ dæ hengjande bratt. Dei so kjøyrde løss der bruktø jødnreist på sleo sine so dæ vart fæla reistgrøpe ette dei. Han Ola sette slein sin i desse grøpude n o sette se på o so let han dæ stå te. Før o få slein te o fylgje grøpo so kasta han se te imsekor sie, ette so vegen gjorde ein sving. Dæ va rålaust o sæte ni føtad'n. Vegen æ mykje attåt bein tå kleiven o nedover. Eit stykkje nei møtte han noko følk, o han høyrde ein tå dei skreik i dæ samme han smatt forbi: "Denna kjem te aka se te pølse han". Ja, dæ gjekk so fort at han helt på å miste huva si, men han visste rå for di, han tok huva o stappa ho unde broke spjeldø. Dæ va ein vaksin kjølkeak. Før dæ stanse inkje før han kom langt utpå isen på Steinsfjor'n.

Sia bar dæ åver Ringerike, ijøno Ådalen og Beindalen. Vegen va sjele bratte i den ti'n ifrå Bagn o upp te nørre Aurdal, før han jekk heilt upp um øvre Juvkvam o Kjyrkebjørgo. Han kom likevel heimat tvo daga fere dei so kjøyrde med øyk (hest).

E ska ta mæ ein liten stubb te, ette Ola Brekkun fra Vang (V.bygdebok IV): "Han godfar var ein gong i "By'n" med budrått. Då tente han snøkt eit godt sagblad. Han godfar var liten, men uvanleg sterk. Denne gongen hadde han skadt handa si, så han laut bera ho i fasle. Så jekk han inn i ei krambu, og skulde kjøpe eit sagbl ad. Ein krambugut vilde då endeleg freiste kor sterk han var. Vann han godfar, skulde han få sagbladet. Lenge stod godfar imot, men endeleg gav han seg, bøyde seg fram over disken og kippa krambuguten over. Då fekk han fort sagbladet."

Johannes Nefstad har ikke skrevet hvem han har dette etter, men det er helt tydelig at han har skrevet det opp etter en vanggjelding.

Occupation:
grb 1872-1896

Ola married Anne Johannesdtr KJØRLIEN in 1841. Anne (daughter of Johannes Gunnarson ROGN and Berit Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1812 in Kjørlien 92/1 Høre; died in 1904 in Nefstad 66/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Belsheim 83/1

Notes:

Anne hadde en sønn med "ungkar" Knut Olsen Vøvle, Ola (1833- ) som bodde hos moren og stefaren på Nefstad til lang ut i 60 tallet.

Notes:

Han ble utskrevet som musketer men fikk en annen til å stille i steden for seg Tilsammen i de to ekteskapene sine hadde han 16 barn Han fikk hjemmel på Hemsing 13.3.1863, sammen med endel av Remmisbrekkun, men brukte gårdene fra 1842. Tilsammen ha dde Ivar 17 barn med sine to koner.

Occupation:
grb 1842-1878

Ivar married Ingeleiv Bøyesdtr BERGE in 1863. Ingeleiv (daughter of Bøye Sakarison ØDEGÅRD and Mette Dorthea Wangensteen BERGE) was born in 1837 in Leite Under Berge 22/2; died in 1924 in Hemsing 67/2 Nerre Eller Nørre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han er den første husmannen man kjenner til på denne plassen, men det har bodd folk her, lenge før Thomas og Marit kom hit. Dette er den eldste husmanns- plassen under Jevne. Den må fra først av ha ligget under sørre Jevne, fordi Marit kom derfra . Den var forholdvis stor, og hadde skogateig på Øyno! Det betyr altså at det fortsatt var skog der rundt 1800 tallet. Han kom hit i 1820, eller litt før. Thomas fikk plassen av farbrorensin "rike Tørpin" som eide både Jøvne og Torpe

Occupation:
husmann under Jøvne

Thomas married Marit Reiarsdtr JEVNE in 1816. Marit (daughter of Reiar Torgeirsen JEVNE and Berit Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1789 in Jevne 87/6 Og 88/4; died in 1872 in Tune 88/11 Under Jevne. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Marit drev plassen i mange år etter at Thomas døde. Sønnen Reiar overtok ikke før Marit døde i 1872

Johannes T Nefstad skriver: MARIT og THOMAS OLSEN THUNE hadde også barna: Reidar (8121- ), Gulik (1829-1916) Gulik reiste til USA. han var først gift med Aaste Thune (1833-1874) og andre gang med Ingeborg Thune (1836-1901). Han kalte seg Gulick Thune og drev en farm i Iowa.

Med Aste hadde han følgende barn: Ole G Thune (1868-1927) gm Anna Petersen, deres barn er: Carl, Austin, Wilma, Gislie, Margret, Palmer (1912-1937). Gislie er framer ved Gulick Thune-farmen som er solgt ut av slekten. Gilber G Thune (1873-1937) gm Ellen Kloster (1874-1951) UB Thomas G Thune (1864- )

Med sin andre kone hadde han sønnen: Ole G Thune gift og har 3 sønner og 2 døtre."

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjørlien 92/1 Høre

Notes:

Han fikk skjøtet av broren Gunnar 14.2.1797 for 450 rd. Gunnar overtok Rogn 86 som bygselsmann etter faren.

Occupation:
grb

Johannes married Berit Embriksdtr BELSHEIM in 1810. Berit (daughter of Embrik Torsteinson LAJORD and Guri Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1779 in Belsheim 83/1; died in 1873 in Nefstad 66/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjørlien 92/1 Høre

Notes:

Da første kona til Johannes, Anne Jonsdtr, døde i 1809, giftet han seg straks igjen med Berit. Da Johannes døde i 1834 fikk Berit Livaure på Belsheim, men kosten skulle komme fra Kjørlien. Hun døde hos datteren på Nefstad 66/1

Notes:

Han giftet seg med svigerinnen sin. Han brukte Haugen fra 1808 og hele gården Hemsinghaugen fra 1924.

Occupation:
grb og skyss-skaffer Øylo

Sjugurd married Anne Torkjellsdtr SYNDROL in 1815. Anne (daughter of Torkjell Ivarsen TUNE and Randi Embriksdtr KVIEN) was born in 1795 in Syndrol 48/3; died in 1867 in Kvam. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hemsing 67/1 Sørre

Notes:

Med andre mannen, Lars N Wangensteen, hadde hun ikke barn

Notes:

De bygslet plassen først av foreldrene henne, og siden av broren hennes. Den ble nedlagt i 1919, da yngste sønnen deres Øystein (1854-1919) døde ugift.

De hadde også barne: To sønner som het Sakarias men som begge døde i ett års alderen. Ove (1837-e1900) han var ugift dagsarbeider og bodde hjemme. Tina (1845-1852), Anne (1848- ) var budeie i N.A og giftet seg i 1876 med Knut Halvorsen Røllangseiga. Bøye (1842- ) g med Rangdi T Grihamar. De dro til USA, Nord Dakota, men kom hjem omkr. 100 og levde av renter i eget hus på Grihamar, sammen en sønn Bøye (1870- ) og en sønnesønn Belvin (Baldewin) (1896-). De reiste senere tilbake til USA igjen. Der kalte Bøye seg for Ben Benson.

Occupation:
husmann

Bøye married Mette Dorthea Wangensteen BERGE in 1832. Mette (daughter of Ove Bøyesen WANGENSTEEN and Gerhardine (Tina) Geelmuynden ANKER) was born in 1812 in Berge 22/ A; died in 1897 in Leite Under Berge 22/2. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun fikk en liten plass under Berge av faren sin: husmannsplassen Leithe. Hun kalles Dorte.

Jonhannes Nefstad skriver i sin bok: "Slektgranskerens oldemor Mette Dorthea Ovesdatter Wangensteen var født på Berge i Vang i 1812. Hennes far Ove Bøyesen Wangensteen var eier av Berge og N. Stele, men de bodde for det meste på Berge. (HB: Ove B Wangensteen eide aldri Stele, det var sønnen hans som overtok den etter bestefaren) Mor hennes het Gjertine Gerhardine, og var datter av madam Anker, født Geelmeynden. Da Mette giftet seg med Bøye Ødegård som også var av Wangensteenætten (HB: hvem i Vang er ikke det?) fikk de av hennes foreldre en liten eiendom, hvor de bygde seg en pen liten heim og den fikk navnet Leithe. Høyt og fritt ligger den, med en storslagen utsikt over den vakre Vangsbygda. Mette D. var et sjeldent fintfølende menneske, som ville alle vel, og maken til å kunne gjøre et lite hus trivelig får man lete lenge etter. Der var alltid orden i saker og ting, og hun var en god representant for rensligheten. Bord stoler og benker var alltid hvitskuret. Slekten var embedsmannsslekt, både på fars og morssiden. Det var noe særmerkt med henne, som jeg synes jeg må fortelle. Mette D. var født med "segerluve". Det er meget sjeldent, visstnok ikke en av tusen. Det betydde lykke, sa de gamle. Og denne lille tingesten måtte det tas godt vare på., for vedkommende måtte få "lua" med seg i kisten når de forlot dene verden. Og det ble også gjort. Hennes bestemor (HB det må ha væt madam Ancher), lot forarbeide en eske av sølv til å oppevare segersluven i, og denn e luven ble riktignok lagt i kisten til mette D da hun døde i 1898. Den lille sølvkisten har gått i arv og er for tiden i slektgranskerens eie. Den har på lokket bokstavene M.D.O.D. - Mette Dortea Oves Datter (1812). Et bunadsliv til hennes "Valdresdrakt" som kanskje ingen har sett maken til og som var sydd av hennes bestemor madam Anker. f. 1748 (HB: hun var født i 1736) - det er fremdeles bevart i slektens eie. En sjelden sølvskje, samt snusdåsen til Madam Ancher finnes hos brødrene Nefstad"