Other Events and Attributes:

• Residence: USA

Notes:

Occupation:
farmer

Family/Spouse: Bertha Hanna ?. Bertha was born in 1888; died in USA. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Olga Berntsdtr HAUGEN
2. Manel Berntsdtr HAUGEN
3. Gilmer Berntsen HAUGEN
4. Eva Berntsdtr HAUGEN
5. Muriel Berntsdtr HAUGEN
6. Claire Berntsdtr HAUGEN
7. Allen Berntsen HAUGEN

Other Events and Attributes:

• Residence: Winnebago, Iowa, USA

Notes:

Han kalte seg Haugen i USA , hvorfor vet jeg ikke. Han fikk en stor farm i Amerika

Occupation:
farmer

Other Events and Attributes:

• Residence: Rogn 86/ Øvre

Notes:

Han var først husmann under Rogn, så forpakter av Belsheim (83/1) før han i 1872 kjøpte til Nefstad. Farfaren hans var bror til "Rike Tørpin" (Thomas G Torpe) som var Vangs rikeste mann i sin tid. Han ble ofte benyttet som bank.

Det er en stor slekt etter disse, delvis i Norge og delvis i USA. Den er nedskrevet i Johannes T Nefstads bok side 23-27.

Johannes T Nefstad skriver i sin bok: "Ole Thomassen Thune kjøper gården Nefstad gr.nr 1, br.nr.66, skjøte dagsett 4. april 1865. En del av gåren var solgt på visse antall år til Pål Oldre, gikk under navnet Pål på Kvebøkko, men da han et pa r år senere reiste til USA, så løyste Ole Thomasson inn også denne delen av gården. prisen var i alt 1 000 Spd., men da Ole tok seg på å svare føderåd til 2 mindreårige gutter til de ble voksne, så ble kjøpesummen nedsatt med 200 spd..

Husene på gården var i meget dårlig forfatning. Stallen var helt ubrukelig og i fjøset var halvparten av huset takløst. Den forrige eieren hadde 6 stykker fe og 1 hest i den del av fjøset som så vidt var brukbart. det første arbeidet måtte da bl i å få satt husene i brukbar stand, og nå kom det vel med at Ole var en brukbar tømmermann. Gården ble etter hvert drevet opp så de kunne fore minst 22 stykker fe, 2 hester og en hel del sau og geit.

Etter at husene på Nefstad var satt i brukbar stand drev ofte Ole Thomassen med tømring for andre. Han var således byggmester på den største tømmerbygningen på Nystuen hotell og fjellstue. Og Nystu-mannen sa selv om denne bygningen at den var ualm innelig god.

En gang Ola hadde vært på Vestalandet på bygge arbeid og han var på tur heim, syntes han at han ikke ville gå helt "tomreipes", og så kjøpte han en våg tørrfisk (18 kg) på Lærdalsøra. Litt Redskap hadde han også å bære på, et par økser, og tømmerh aker. Han gikk da fra Lærdalsøren tidlig om morgenen og kom til Hagastrønden i Vang før solen gikk ned samme dag. Det blir ca. 9 norske mil.

Han Ola for av og til med litt handel, kjøpte inn smør og ost, spekekjøtt, ryper og harer. Det ble da gjerne en tur til Oslo eller Branes (Drammen) for å avhende disse varer, samt med varer han selv kunne avse. Han sto da gjerne på torget og solgt e ut igjen i smått. Han kjøpte så med litt byvarer til seg selv og til naboer og venner. Det var meget få landhandlere i Valdres i den tiden, og i Vang var det nok ingen.

Her skal jeg ta med nokre få sannferdige historier om Ole Thomasen, og jeg skal forsøke å gjengi dem på Vangs-dialekten: "Han Ola gjordø mange bytura. På ein tå turo sine te Oslo skulde han greie me æ noko reinskap so ein mann haddø i Branes (Drammen). Dæ va lenge før dæ vart jødbane, so visst han inkje vilde kjøyre me øyk (hest) so fekk han gå. Men no hadde heste n has Ola drege eit tungt lass ifrå Vang i Valdres og te Oslo (ca 25 norske mil). Han skulde ha mæ lass heimat å difor hadde hesten gøtt te kvile, tenkte Ola. Han la då iveg stygg tile um mørgon o gjekk te Branes, greide æærende sitt o gjekk atten de te Oslo samme kvelden. Att o fram bli då nære innpå 10 norske mil. Ein an gøng han va i Oslo mæ et varelass, o sto på tur heimat trefte han ein mann so spord'n um han vilja selja hesten sin. Det haddn inkje tenkt på. Han hadde kjøvt inn lite byvaro so han skulde ha mæ se heimatt, dæ var 18 bismar pund (108 kg ) i de heile. Men mannen va svært huga på hesten o vilde endele ha'n te å førlange. "Jeg skal betale Dem godt", sa han, "for jeg vil gjerne ha den hesten". Dæ var ein overlag gjild hest. Han Ola førlangte da umlag dæ dubbelte tå di han han kunn ø vente o få, men mannen slo te, betalte konatent, tok hesten og reiste med'n. Han Ola sto no att før utta øyk, og langslein mæ varo sto der. So laut han te o lye se um ette ein skarve øyk, so han fekk kjøyr heimat lasset, men dæ va inge n te få så han syntis han va tent mæ. O no ska du få høyre noko so ein mest skulde tru va ei ljugarrispe, men dæ æ gudssens sanning alt sama, for han ha sjøl fortelt dæ. O gamle Nefsta'n va kje tå dei so fortalde rispo. -Han to draget ifrå sle a o la det på lasset, tok tok so eit reip o sætte i slein te band, la repet over øksle o rusla i vegen, ner e tæ tie til hjølp so kjem so kjem e nøk heimat, tenkte Ola, for dæ va inkje fystø gønge han va øyk. Upåver Bærum va dæ mykje motbakke. Veg en gjekk over Krikskogen den gønge o nedatt Krokkleiva den ti. Tå Kleiven o ned te Sundvølle æ dæ hengjande bratt. Dei so kjøyrde løss der bruktø jødnreist på sleo sine so dæ vart fæla reistgrøpe ette dei. Han Ola sette slein sin i desse grøpude n o sette se på o so let han dæ stå te. Før o få slein te o fylgje grøpo so kasta han se te imsekor sie, ette so vegen gjorde ein sving. Dæ va rålaust o sæte ni føtad'n. Vegen æ mykje attåt bein tå kleiven o nedover. Eit stykkje nei møtte han noko følk, o han høyrde ein tå dei skreik i dæ samme han smatt forbi: "Denna kjem te aka se te pølse han". Ja, dæ gjekk so fort at han helt på å miste huva si, men han visste rå for di, han tok huva o stappa ho unde broke spjeldø. Dæ va ein vaksin kjølkeak. Før dæ stanse inkje før han kom langt utpå isen på Steinsfjor'n.

Sia bar dæ åver Ringerike, ijøno Ådalen og Beindalen. Vegen va sjele bratte i den ti'n ifrå Bagn o upp te nørre Aurdal, før han jekk heilt upp um øvre Juvkvam o Kjyrkebjørgo. Han kom likevel heimat tvo daga fere dei so kjøyrde med øyk (hest).

E ska ta mæ ein liten stubb te, ette Ola Brekkun fra Vang (V.bygdebok IV): "Han godfar var ein gong i "By'n" med budrått. Då tente han snøkt eit godt sagblad. Han godfar var liten, men uvanleg sterk. Denne gongen hadde han skadt handa si, så han laut bera ho i fasle. Så jekk han inn i ei krambu, og skulde kjøpe eit sagbl ad. Ein krambugut vilde då endeleg freiste kor sterk han var. Vann han godfar, skulde han få sagbladet. Lenge stod godfar imot, men endeleg gav han seg, bøyde seg fram over disken og kippa krambuguten over. Då fekk han fort sagbladet."

Johannes Nefstad har ikke skrevet hvem han har dette etter, men det er helt tydelig at han har skrevet det opp etter en vanggjelding.

Occupation:
grb 1872-1896

Ola married Anne Johannesdtr KJØRLIEN in 1841. Anne (daughter of Johannes Gunnarson ROGN and Berit Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1812 in Kjørlien 92/1 Høre; died in 1904 in Nefstad 66/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Belsheim 83/1

Notes:

Anne hadde en sønn med "ungkar" Knut Olsen Vøvle, Ola (1833- ) som bodde hos moren og stefaren på Nefstad til lang ut i 60 tallet.

Notes:

Han er den første husmannen man kjenner til på denne plassen, men det har bodd folk her, lenge før Thomas og Marit kom hit. Dette er den eldste husmanns- plassen under Jevne. Den må fra først av ha ligget under sørre Jevne, fordi Marit kom derfra . Den var forholdvis stor, og hadde skogateig på Øyno! Det betyr altså at det fortsatt var skog der rundt 1800 tallet. Han kom hit i 1820, eller litt før. Thomas fikk plassen av farbrorensin "rike Tørpin" som eide både Jøvne og Torpe

Occupation:
husmann under Jøvne

Thomas married Marit Reiarsdtr JEVNE in 1816. Marit (daughter of Reiar Torgeirsen JEVNE and Berit Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1789 in Jevne 87/6 Og 88/4; died in 1872 in Tune 88/11 Under Jevne. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Marit drev plassen i mange år etter at Thomas døde. Sønnen Reiar overtok ikke før Marit døde i 1872

Johannes T Nefstad skriver: MARIT og THOMAS OLSEN THUNE hadde også barna: Reidar (8121- ), Gulik (1829-1916) Gulik reiste til USA. han var først gift med Aaste Thune (1833-1874) og andre gang med Ingeborg Thune (1836-1901). Han kalte seg Gulick Thune og drev en farm i Iowa.

Med Aste hadde han følgende barn: Ole G Thune (1868-1927) gm Anna Petersen, deres barn er: Carl, Austin, Wilma, Gislie, Margret, Palmer (1912-1937). Gislie er framer ved Gulick Thune-farmen som er solgt ut av slekten. Gilber G Thune (1873-1937) gm Ellen Kloster (1874-1951) UB Thomas G Thune (1864- )

Med sin andre kone hadde han sønnen: Ole G Thune gift og har 3 sønner og 2 døtre."

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjørlien 92/1 Høre

Notes:

Han fikk skjøtet av broren Gunnar 14.2.1797 for 450 rd. Gunnar overtok Rogn 86 som bygselsmann etter faren.

Occupation:
grb

Johannes married Berit Embriksdtr BELSHEIM in 1810. Berit (daughter of Embrik Torsteinson LAJORD and Guri Embriksdtr BELSHEIM) was born in 1779 in Belsheim 83/1; died in 1873 in Nefstad 66/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjørlien 92/1 Høre

Notes:

Da første kona til Johannes, Anne Jonsdtr, døde i 1809, giftet han seg straks igjen med Berit. Da Johannes døde i 1834 fikk Berit Livaure på Belsheim, men kosten skulle komme fra Kjørlien. Hun døde hos datteren på Nefstad 66/1