Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang

Karen married Ola Dy Olsen KVÅLE in 1876. Ola (son of Ola Olsen KVÅLE and Ingeleiv Larsdtr WANGENSTEEN) was born in 1846 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang; died in 1930 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ingelev Olsdtr KVÅLE was born in 1877 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang; and died.
2. Ola Olsen KVÅLE was born on 24 Nov 1879 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang; died on 29 Nov 1963 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang.
3. Trond Olsen KVÅLE was born in 1883 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang; and died.
4. Ingrid Olsdtr KVÅLE was born in 1886 in Kvåle 38/1 A, Vang; died in 1957 in Semelenge 64/2 Vs.
5. Gjartrud Olsdtr KVÅLE was born on 6 Aug 1889 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang; died on 5 Mar 1962.

Notes:

OBW skriver i boka om W.Slægten: "Fra først af drev han Heste- og Fæhandel og lagde sig til et Par Tusind Spd. Derefter kjøbte han Gården Baggethun af sin Slægtning Ove Wilhelmsen. Men da Gården var udmagret og flere Husmandspladse frasolgt, så var det vel ikke greit at få god Skik på Driften, og det gik stadug nedover med Trond Baggethuns Økonomi, tiltrods for at han var en spar- sommerlig Mand, hvis fornæmste Formål var at "gjøre Ret og Skjel".

Som Nabo og Familiefar var Trond Baggethun af sjelden god Art. Kom der f.Eks. Tvisteligheder op mellem Naboer, så optrådte han som det "forsonende Element" og sa bl.a-.så smugt og godt: "La ikke Solen gå ned over Eders Vrede"." I boka si har OWB hoppet over en ganerasjon ved opplisting av barna til datteren Karen.

Occupation:
grb

Trond married Ingrid Andrisdtr TUNE in 1849. Ingrid (daughter of Andris Ivarson TUNE and Berit Nilsdtr WANGENSTEEN) was born on 27 Dec 1817 in Tune 36/2 Nørre, Nordigarden; died in 1896. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

Trond og Ingrid fikk 3 sønner som ble døpt Bøye, men som alle døde under ett år gamle, men de ga seg ikke og fikk tilslutt døpt en sønn til for Bøye, og han vokste opp.

Notes:

Han satt i stor velstand på Stele, og var en aktet bonde. I 1798 kom han inn i to presteslekter samtidig med sønnen Ove, fordi de giftet seg med hver sin datter av madam Ancher, f Geelmynden. Bøyes nye kone Karen Marie var 17 år yngre enn ham. Mad am Ancher var imot begge ekteskapene og satte leiesoldater til å sperre inngangen til kirken, men ekteparene kom med båt og snek seg inn bakvegen. De kom ut og måtte soldatene som ektefolk. Far og sønn giftet seg på samme dag. Bøye var av dem so m fikk revet Tomaskirken!

Occupation:
grb

Bøye married Karen Maria Geelmynden ANKER on 23 Jul 1798. Karen (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1774 in Prestegården I Vang 32/1; died on 11 Feb 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 17 Dec 1774, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Bøye og Karen hadde åtte barn, bl.a. Nils Ancher Wangensteen bodde på en hus- mannsplass på Tune. Han var omgangsskole lærer f 9.4.1904 d 5.12.1866. Om han skriver Ove B W i boka om Wangensteen slekten: "Godhet Vennlighet og Opprigtig hed var Grunntræk i Nils Bs karakterer. Og som det indre Menneske havde alle Sjælens gode Egenskaper, saa var hans Ydre en Gjenspeiling af det som lå dypest inde på Sjælebunden. Liten av vekst men firskåren fra topp til tå, vakkert ansikt, rik Hårvækst, høi og lys Pande, med store glansfulle Øine, trekk som i høy grad indgyder respekt. Han Optræden, såvel overfor høi og lav, var den nobleste man kan tænke sig, og Konversasjonen let og behagelig. Meget begavet, lærevillig, og med en stærk Trang til Kundskap, drev han det allered i Gutteårene langt, tiltrods for at han måtte være sin egn Lærer. Dog hadde Prestene Schnitler og Stang fattet Godhet for Nils B og gav ham et Par Timers ugentlig Undervisning i Religion, Skriving og Regning. Schnitler hadde uttalt: "Nils B er den bedste av Wangensteen-Slægten i Vang" og andre sa at han var sin Bestefar Erik Anker op ad Dage. Han var omgangskolelærer i Vang og Øie. På den Tid var det brrugeligt at tilvirke Brændevin på Gårdene, så var det ikke frit for at Nils B tog et glass mer enn han burde have gjort. Men da han ble fuldvoksen Mann sa han "Nei Tak" og ble Totalist på livstid. Efter at han sluttet med omgangsskolen var han hvert Års Vinter Lærer for Knut Nystuens Barn. Flere av disse drev det langt pga av dette. John Nystuen, senere John Hægg - kom endog så vidt, at han blev Stortingsmann for Nordre Bergenhus. Han sat op en liten stue på Tune - Skolemesterstuen - kaldet, og kjøbte føderåd hos sin bror Bøye. Stuen var liden, men i Forhold til Tids Skik og Brug, det vakreste huset i Vang. Veggene var Tapetserte, Taget hvidmalt og Sengen med end velfyldt med Dyner og Uldtæpper. Inderlig glad i Musik, hadde han forskaffet sig en førsteklasses Hardangerfele. Den sprakk da han la sig på den i Dynene. "Jeg vilde heller mistet min bedste Ku, end jeg vilde haft en sprukken fele" sa han. Han døde av Slagtilfældet 62 År gammel." Dette er ørlite grann forkortet. HB Karen døde dagen før moren

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Occupation:
grb

Andris married Berit Nilsdtr WANGENSTEEN in 1821. Berit (daughter of Nils Larsen WANGENSTEEN and Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN) was born in 1800 in Stele 21/1 Nerre; died in 1874. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Berit og Andris hadde også barna: Ingelev (1830-) gm Sakarias Øydgarden 27/. Lars A Tune (27.1.1836- ) han var lærer i Grue i Solør fra 1863, Anne A Tune (22.2.1838) gi 1874 m Samson Bakken i VS

Notes:

Han var soldat fra 1756-85. han ofret til klokkeren isteden for presten. Dette var en fornærmelse som han ble stevnet for i feb. 1796. Det ble forlik. Senere ærekrenket han kona (Gjartrud Øystendtr.) til klokkeren, Torsten Torsteinson. Han pleide å si at det er en dårlig soldat som ikke kan bli general. Ifølge BK var det Gudmund Remme , sønnen til Knut Colding som ofret til klokkeren og ble stevnet av presten Thode (Thue). Han var korporal i det regimentet som lå i Vang. Det er mulig han døde i 1801. Da Ole Edsvold ble ansatt som lensmann i Vang, stolte nok ikke amtmannen helt på ham, amtmannen bestemte derfor at Ove alltid skulle være med når Edsvoldinndrev bøter. Dette mislikte Edsvold sterkt.

Occupation:
grb

Ove married Gjartrud Trondsdtr (Kattevold) KVAM on 9 Mar 1749/50. Gjartrud (daughter of Trond Endresen KATTEVOLD and Ragndi Andrisdtr TUNE) was born in 1735 in Kvam 53/; died on 5 Jan 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Wergeland skrev to dikt til søsteren hennes i Kvam OWB kaller henne en "Løitnantdatter fra Kvam" (BK "Gamalt fra Vang):"Hona va den andre bygdagjenta som vart inngjifta i presteslekte paa Stele.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Vang 32/1

Notes:

Erich var sønn av den rike kjøpmannen Johannes Ancher i Bragenes og enken Marie Sæd som var toppen i Bragenessosieteten. Han hadde to brødre. Erichs bestefar kom fra en svensk adelsslekt til Christiania men fikk ikke godkjent adelsskapet i Danmark/Norge av Fredrik V. Ancherslekten ble etter hvert den rikeste på Østlandet. Erichs to brødre Nils og Peter var flinke forretningsmenn. Det var Nils som fikk skaffet Erich et embete som kapellan i Vang, etter at Erich hadde festet fra seg alle muligheter til en rask geistlig karriere. Han kom til Vang i 1761 og forlovet seg snart med sogneprest Castbergs datter Elisabeth. Men da den unge nye prestefruen Dorothea kom til gården, utviklet det seg et forhold mellom dem. Da Castberg døde ble Dorothea boende i prestegården, sel v om det ble forlangt at hun skulle flytte til enkesetet Kvam. På en messe på Fillefjell i 1770, hvor Dorothea ble med presten, hevet Elisabeth forlovelsen og dro til vergen sin, prosten Leanger i Aremark. Der døde hun etter sigende av kjærlighetssorg, eller var det skam? Erich og Dorothea giftet seg fortsatt ikke. Det sies at Dorothea ville ha et bedre gifte, det var mange skandaler omkring dette. Presteskapet ville ha slutt på synden på prestegården i Vang. Erich ble derfor suspendert flere ganger. For å sikre seg, leide Dorothea sørre Tune av Ola T Ellingbø. I 1773 ble Dorothea gravid. Hun ville ha et stort bryllup med familiene for å forsone dem og ventet derfor til etter fødselen med bryllupet. Dette førte til at Erich ble fradømt embetet. Hele bygden sørget. I 1777 dro han til København sammen med drengen Øyvind for å få benå dning. Det fikk han tilslutt, men døde like etterpå. Ryktene ville ha det til at Øyvind hadde drept ham etter ordre fra Madamen, men han døde en naturlig død i København i 1777. Da kjøpte Madam Ancher gården ved hjelp av svogeren Niels Anker og gjorden den til gjestgivergård. Lensmann Edsvold forsøkte å få gejstgiver bev. Men Madam Anker fikk beholde den. Hun skrev etterhvert navnet med K. Han og Dorothea hadde også sønnen Jan (Johan) (1773-1846) som giftet seg med Anna Sebilla Theresia Brouwer. De flyttet til Amsterdam og kalte seg Bouwer- Ancher. De ble meget velstående og deres etterkommere har emigrert til New Jersey i USA.

Occupation:
prest

Erik married Mette Dorothea GEELMYNDEN on 1 Jul 1773. Mette (daughter of Gert GEELMYDEN and Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER) was born on 27 Aug 1748 in Prestegården I Leikanger; died on 29 Jan 1818; was buried on 12 Feb 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 37/1 Sørre
• Baptism: 4 Sep 1748

Notes:

Om henne er det skrevet minst to bøker. Den første jeg vet om kom i 1935 (på eget forlag) og heter "I Jotnenes Rike", skrevet av John Qvåle (John på Gare). Den andre er skrevet av Eiliv Odde Hauge (tidligere bestyrer på Valdres Folkemuseum. Den heter "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyers forlag 1970). Hauge begynner sin bok med en beskrivelse av prestene i Vang. Deretter skriver han: "....En dag kom jeg vandrende til Steile og fikk se en rar gammel kaffekvern av messing. "Den har tilhørt Madam Ancher", fikk jeg høre. "Hvem var hun?", spurte jeg, og fikk til svar: "Et fryktelig kvinnfolk, hatet av sin slekt og av alle bygdefolk i Vang. Hun drev med trolldom, var gift med to prester, men gikk til sengs med hvem som helst." På Steile fikk jeg også se et fotografi ev et fantastisk skap med over 160 utskårne bibelske figurer. En av Madame Anchers etterkommere hadde forsøkt å selg e det til Oscar II for 1200 riksdaler, men det ble ikke noe av handelen. Jeg er født nysgjerrig og ettersporet klenodiet. Etter å ha vært halve Europa rundt, var det havnet i Bergen. Ved velvillig hjelp av mange interesserte fikk jeg kjøpt skapet - og det var sannelig ikke billig. Nå er det en av hovedatraksjonene på Valdres Folkemuseum. (skapet er laget i Vang av fjellbjørk og det har tilhørt madam Ancher)........ (så fikk Hauge en dag et skrin fra Valdres, i det lå det en gulnet lapp hvor sto:) "TIL MADAM DOROTHEA ANCHER, VANG I VALDRES FRA JOHAN ANCHER, BOGSTAD. JULEGAVE 1801. Jeg satt en liten stund. Så takket jeg hjertelig for gaven, fikk plutselig hastverk, sa jeg hadde en avtale og dro ut til Norsk Folkemuseum, Der gikk jeg straks til Taulowmuseet, den tidligere Leikanger prestegård, bygget av Madame Anchers far - . Jeg oppfattet smykkeskrinet som et omen. Nå står det på mitt bord som en oppmuntring til å skrive en fortelling om Madam Dorothea."

Hun var bare 19 år da hun giftet seg med den 30 år eldre presten i Vang, Isak Castberg. Hun var selv sterkt imot ekteskapet, og oppførte seg nok som et troll mot sin første mann.

HB: Men hun var nok langt fra hatet og fryktet av alle i bygda. Tvert i mot var hun nok en av de sterkeste kvinneskikkelser i Vangs historie. Hun tok styringen selv, noe som nok kunne oppleves som uhørt på den tiden, og kanskje spesielt i en innes tengt bygd som Vang var da. Men sett fra kvinnesakens lys, var hun et foregangs menneske, og det som er skrevet om henne er både spennende og interessant, både rent historisk, men spesielt i likestillingens historie. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER var en et foregangs menneske på likestillingsfronten. En hverdagskvinne som ikke godtok verken at kvinnene skulle være mannen underdanig, eller at kvinnene bare skulle være til pynt. Hun hadde meninger, tok beslutninger og gjennomførte sine beslutninger. DET STÅR RESPEKT AV MADAM ANCHER i VANG.

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Ambjørg og Ivar hadde også barna Ingrid I Tune (1789-) gm Ola E Bø på Sørre Bø. og Dorte I Tune (1805-) gm Ola T Myre på Myre.

Occupation:
grb

Ivar married Ambjørg Olsdtr KVIEN in 1788. Ambjørg (daughter of Ola Kristoffersen KVIEN and Anne Eiriksdtr KJØS) was born in 1765 in Kvien 96/1; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.