Other Events and Attributes:

• Residence: Sandvika, Bærum

Notes:

Occupation:
kontordame likningskontor

Notes:

Anne og Bøye hadde også sønnen Ola B Hammerstad (1888-1935). Helge Hammerstad skriver om ham: Bøye O Ellingbø kjøpte halve gården Kvåle som hans kone kom fra. Gården ble kalt Hammerstad (etter Tangen Hammaren som stikker ut i Vangsmjøsa), og kalt e sine barn opp etter gården, fordi det var så mange som het Ellingbø. Han bygde hus, låve, fjøs og stall til denne nye gården, og sel og fjøs på både Helestrønd og Smådalen. Dette siste ble laftet nede i bygda og fraktet opp på kløv i 1908. Bøye var fanejunker (høyeste underoffisersgrad) og alle sønnene gikk underoffiserskole. Han var vikar for lensmann Helg N Thune mens Thune var på Stortinget (to perioder) fra høsten 1906 til våren 1912. Bøye var en meget dyktig treskjærer. Han ska r treskjeer til sin egen husholdning og laget bl.a. tre tobakksdåser og en stor ystekjele øse. Denne og en av dåsene er i Bjarne Hammerstads besittelse, en annen dåse er hos Bøye H Hammerstad. Gården Hammerstad het først Nygård, men senere ble den døpt om til Hammerstad. Den "hammaren" som gården er oppkalt etter er den samme hammeren som Eivind K Tune (1700-1736) kastet seg ut fra, sammen med sin stedatter Gjartrud M Bøe (1706-1736) , etter at de hadde fått barn sammen. Det var egentlig Lars Olsen Kvåle, sønnen til stortingsmannen (den første fra Valdres) Ole Qvam (Kvam) som skulle hatt gården da faren delte Kvåle 38/ i to like store gårder; Framigarden (38/1) og Nygård (38/2), høsten 1887. Hovedbruket, Framigar den, skulle ha gardstunet og ned til to steiner, 38 meter fra kongeveien, og det utskilte "Nygård", nedenfor veien . Utmarken ovenfor Netrøst, ble delt i to i rett linje fra Syndisfjellet, og Ola fikk søre og Lars fikk nørre delen. Hamarrødningen , skogen i Tegeli'n, skogen i Helevønddalen og stølsjordet på Helestrønd ble delt i to, men skogen i Vassendli'n i tre, slik at Lars fikk den midtre og Ola de to andre teigene. Det lå snø ved delingen, slik at en liten og "verdiløs" skogteig ved Høljesyndin ikke ble taksert og er fremdeles felles teig mellom Kvåle 38/1 og Hammerstad 38/2. De hogg ved der sammen i 1930-årene, men etter det er teigen brukt lite. Lars Olsen Kvåle kom ikke til å bruk gården. Han giftet seg i 1884 med Ingebjørg O Ellingbø (1887-) (Sygarden). De bygde husved Nigarden av Kattevold der søsteren hennes, Ambjørg, var gift. I 1900 var Lars "husmann uten jord" og rentenist, som drev med onne arbeid. Lars og Ingebjørg hadde ikke barn, og derfor fikk broren til Ingebjørg og søsteren til Lars, som hadde giftet seg, overta gården, mot 400 kroner for retten, og 2000 krone r for jorda. De skulle også svare livaure til foreldrene hennes.

Occupation:
grb og furer

Bøye married Anne Olsdtr KVÅLE in 1888. Anne (daughter of Ola Olsen KVÅLE and Ingeleiv Larsdtr WANGENSTEEN) was born in 1866 in Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang; died in 1947. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hammerstad 38/2

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 34/2 Sygarden

Notes:

Ola og Maren var søskenbarn og måtte ha spesiell tillatelse for å gifte seg. Ola og Maren hadde også følgende barn: Vilhjølm Ellingbø (1839-1913) til USA i 1866. Lars var broren til Anne O Kvåle som giftet seg med Bøye, bror til Ingeleiv. De hadd e livaurstgua på Hammerstad ei tid, men flyttet den til Kattevold pga en strid med grb. Eivind Ellingbø. Ingeleiv B Hammerstad og mannen Knut K Bøe arvet stuen og bodde der før de flyttet til Flaten.

Occupation:
grb 1832-1877

Ola married Maren Vilhjølmson BAGGETUN in 1831. Maren (daughter of Vilhjølm Vilhjlømsen BAGGETUN and Ambjørg Larsdtr WANGENSTEEN) was born in 1810 in Baggetun 35/; died in 1898. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 34/2 Sygarden

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang

Notes:

Nils O Kvåle (1872- )

Occupation:
grb

Ola married Ingeleiv Larsdtr WANGENSTEEN. Ingeleiv (daughter of Lars Nilsen WANGENSTEEN and Maren Jonsdtr KVAM) was born in 1825 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1902. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang

Notes:

Ingelev fikk en meget stor medgift og mannen Ola Kvåle arvet også mye etter sin far, men de har måttet sløst veldig med pengene sine fordi de fikk store økonomiske vanskeligheter etter hvert.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 34/2 Sygarden

Notes:

Eivind og Berit hadde også døtrene Velgjerd Ellingbø (1792-) gm Ola Erikson grb Njuko 43/2 og Torgunn Elingbø, gift med Peter Ovesen grb. på Bøe 43/2 Dessuten hadde de flere barn som døde små eller ugift. Dessuten hadde de datteren Anne (1801-1883 ) UG men hadde sønnen Ola (1830- ) med Endre J Ellingbø. og Berit som var husmannskone på plassen Hugin under Ellingbø.

Occupation:
grb sjekk barn

Eivind married Berit Vilhjølmsdtr BAGGETUN in 1787. Berit (daughter of Vilhjølm Jonsen BAGGETUN and Velgjerd Jonsdtr ELLINGBØ) was born in 1761 in Baggetun 35/; died in 1811. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 34/2 Sygarden

Notes:

Occupation:
sjekk flere barn

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

Rolf Baggethun skriver: Wilhelm Vilhelmsen Baggethun blev født i 1763. Han var soldat, heter det, da han 8. juni 1787 blev gift med Maren Ovesdatter Steile. Hun var født i 1761, og hennes oldefar var Wangensteen-slektens stamfar, prost Ove Ovesen Wangensteen. Ektepare t hadde fire barn,-Vilgjerd (Velgier), født 1789 og gift med Eivind 0. Thune, Gjertrud, født 1791 og gift med lensmann og stortingsmann Ole Olsen Qvam, Wilhelm samt Ove, født 1797. Maren Baggethun døde utpå, vinteren 1799, og Wilhelm giftet si g igjen 30. oktober 1800 med en annen Wangensteen-ætling, Ambjørg Larsdatter Steile. Også henne var Ove Ovesen oldefar til. I dette ekteskapet var det fem barn: Lars, føclt 1801, Jon, født 1803, han bodde på en plass ved Baggethun kalt Glitt e og var fekar, Bøye, født 1807, utvandret til Amerika, Maren, født 1812 og gift med Ole Ellingbø, samt Vilhelm, født 1812. - Wilhelm Vilhelmsen Baggethun var blind de siste syv årene han, levde, han døde i 1844.

Occupation:
grb 1782

Vilhjølm married Ambjørg Larsdtr WANGENSTEEN in 1800. Ambjørg (daughter of Lars Bøyesen WANGENSTEEN and Ingeborg Nilsdtr GIVRE) was born in 1774 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1815. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

Ambjørg og Vilhjølm hadde også barna Jon Baggetun (1803-1875) husmann "Bøtarn" under Baggetun og Lars Baggetun (1805-1836) husmann på Bøtarstøga/Glitre under Baggetun.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang

Notes:

Han satt på Stortinget fra 1821-24. Da han kom tilbake fra Stortinget gikk han av som lensmann. Han overtok lensmannsembetet etter Ola Edsvold. Først var han kontorist hos Edsvold. Det ble sagt at han var synsk og kunne følge med på hva de drev med på gårdene, mens han satt på Stortinget. Mange sa han hadde svarte -boka og kunne bruke den når det var behov for det. Sannheten er vel at han brukte mye tid på å snakke med folk fra Vang som var innom Kristiania.

Han var også forlikskommissær. Det er sagt at han er en av de beste mennene som har kommet fra Vang. Han kjøpte Kvåle 38/1 i 1811 for 4000 spd. Han var meget velstående, og da Andris Olsen i Uppigarden 38/3 ikke klarte å betale gjelda, kjøpte Ola Kvam også 38/3 i 1825 for 800 SPD. Ove B Wangensteen (Stele) mente det var merkelig at bare lensmann Qvam ga bud (TVHI) s 73, og Qvam torde heller ikke høste gården det første året, slik at avlingen ble liggende. I noen år ble 38/1 og 38/3 (uppigarden) brukt som en gård, men da Ola Qvam døde i 1832, ble gårdene delt mellom sønnene Ola og Ove Vilhjøm igjen.

De hadde også datteren Maren (Qvåle) Kvåle (1813- ) som ble gift til Mo i VS

Ove B Stele (Wangensteen) skriver om ham: Ole Olsen Qvam. Han var født på gården Leirhol 1778 (døpt 27 decbr.) av forældrene Ole Kristofersen og Berit Torstensdater. Hans far, Ole Kristofersen Leirhol hadde været gift to gange. Med sin første hustru hadde han 3 sønner: Ole, Anders og Tosten samt dattere n Anne. Ole Kristofersen døde i 1793. Det blev efter ham et meget vidtløftig skifte, som varte fra 1793-1797, i hvilken tid flere underrets og overretsdomme blev avsagt mellem enken og stedsønnen. Enken blev dømt til at ophøre med gaardens bru k og overlate arvetomten til stedsønnen, som den rette oldels- og åsædesberettigede. Enden blev at hun fik sin betydelige arv optællet - blev gift med gårdbruker John Kvam og flyttet dit med sine barn. Hennes søn Ole, var da i 14 års-alderen. Ha n blev kontorist hos Eidsvold og efter dennes død i 1809 blev han lensmand i Vang. Han blev også stortingsmand i 1821, 1822 og 1824. Medlem av riksretten mot Wedel Jarlsberg, men blev utskutt av riksretten mot Fasting. Til litt forstårelse av datidens forhold, skal her gjengives en diætregning, der er sævlydende: „For at bli lensmand og stortingsmand Qvam communisert meddeles fogderiets tjenstligst herved at med kgl. finans- handels- og tolddepartement skrivelse av 12. febr. har man mottat lensmand O. Qvams regning med dertil hørende bilag over hans tilkom mende i anledning av hans møte som repræsentant ved sidstavholdene storting og medlem av riksretten. Regningen er saalydende: a) For diæt til ham selv fra 20 januar 1821 til 24 juni 1822 som er 521 dage à 2 spd. Er 1032 spd. herfra avkortet for 2 dage 4 spd. Igjen 1038 spd. b) For underholdning til en leietjener i den tid stortinget varte og likeså underholdning til en tjener i den tid riksretten varte, samt godtgjørelse for veitur, skuds- godtgjørelse og medikamenter til en læge, tilsammen 422 spd. Alt i alt 1460 spd. Lensmand O. Qvam blev gift med Gjertrud Vilhelmsdatter Baggethun, - en ætlihg av Wangenstenslegten på Steile - kjøpte gården. Kvale og bodde dersteds med sin familie 3 sønner og 2 døtre. Imidlertid var eieren av øvre Kvale - Uppågar'n kaldet- - kommen i stor gjæld til lensmand Qvam samt til en låndeindretning i Kristiania, og følgen blev tilslut den, at „Uppågar'n" blev drevet til auktion inde i hovedstaden og Qvam var den enest e som „gjorde bud" og fik tilslaget. Tilslaget måtte allikevel være „noget løst" for lensmanden turde det første år ikke avhøste gårdens avling, der med rub og stub blev liggende under sneen den ganske vinter. Lensmand O. Qvams ældste søn, Ole, fik farsgården som arv, blev gift med lensmand Lars Wangenstens yngste datter Ingelef, som bragte en medgift på 1500 spd. (6000 kr.) i den tid en meget stor formue. Tiltrods for disse to sammenblandede rikdomme, blev det dog tilsidst temmelig småt med hensyn til Ole og Ingelev Kvales økonomi. Det var ligesom alt de hadde under hænder, gik som „dug for sol". Den næstældste søn, Ove, fik „Uppågar'n" og blev gift m4d en av bygdens fornemste jenter - fra Remme. Den yngste søn, Vilhelm, blev svært „gla i et glas" og forødte på kort tid sin betydelige arv og stod tilslut som veitegraver og daglønner på sin fars gods. Blandt andre merker, som lensmand Qvam eferlot sig, er utbytning av bjørkeskogen på H e l l e s t r a n d . Skogen dersteds var brukt som fælleseie, men blev i lensmand Qvams tid delt mellem lodeierne således, at mitre Kvale - lensmandsgårde n - fik en uforholdsmæssig stor andel. Og det er sagt, at det ikke var så greit at motsætte sig lendsmandens intersser i den gode gamle tid. - Men med hensyn til slike „job" som det hernævnte, var lensmand Qvam ikke alene om at gjennemføre, Lensmand Lars Wangensten fik skogen i den nordlige del av S k a k e d a l e n utbyttet på lignende måte, idet øvre Steile - lensmandsgården - fi k nærsagt alt, nedre Steile fik noget litet og Bergegårdene fik nær sagt ingenting. Ole Qvam døde 25. november 1832.-

Occupation:
grb Lensmann 1809-24

Ola married Gjartrud Vilhjømsdtr BAGGETUN. Gjartrud (daughter of Vilhjølm Vilhjlømsen BAGGETUN and Maren Ovesdtr WANGENSTEEN) was born in 1790 in Baggetun 35/; died in 1830. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden), Vang

Notes:

Det står et skap etter Gjartrud i Kvåle 38/1

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/1 Nerre

Notes:

Han var først på Stele 21/1. Det henger et maleri av han og kona hans på Beitostølen høyfjellshotell. Han giftet seg til Kvam og flyttet dit. Lensmannskontoret på Stele var en peisestue som nå er sel på heimstølen til Stele 21/1.

Han var en høy og rank mann med langt hår som hang i krøller ned over skuldrene. Han hadde stort rødlig skjegg. Han ble meget velstående i sin lensmannsperiode og var en meget aktet lensmann. Bunadtøyet i Valdres herrebunad er etter ham. OWB (Wang ensteen-Slægten) skriver om han: "Han var en Tid Gårdbruker på Steile og blev Lendsmann i Vang 1821. Hans Kontorbygning på Steile var ikke som Lendsmandsbygninger nutildags, men kund en liden Peisestue, der den Dag i Dag benyttes som et efter nuv ærende Forhold lidet og uanseligt Seterhus på Steiles Hjemseter. Det var først av ikke rart bevendt med Hans Kundskaber, men Hodet var lyst - Han var af sin Samtid holdt for en Begavelse av Rang - og det blev ikke længe, får han var Stillingen fu ldt voksen. Og det er fortalt af ham selv, at han skrev sin ansøgning om Lendsmannsbestillingen på Fjøstrevet, fordi han vilde være uset og ikke lade sig mærke med, at han , unge Mand, optrådte som Lendsmandsaspirant, overfor sin Forgjenger, Lends mand og Stortingsmand Ole Qvam, der efter sigende havde gjort Lendsmandsstillingen ledig mod at lade sig betale 100 Spd. Og så fik den smarte Lendsmand Qvam smukt finde seg i, at han aldrig fik Lendsmandsstillingen igjen, for det viste sig me r og mer, at det lyst Hode på Wangensteen greiede Stillingen udmærket godt.

Lendsmand Wangensteen var en stærkbygged Mand, nærved 3 Alen høi og rank som Gran. Ansigtet var vakkert, Næsen dog lidt fladtrygt, Munden var velformet, og Håret, som han bar tredelt, i smagfulde krøllede Lokker langt ned på Skuldrene og det rødgu le Skjæg bredte sig som et Skjold over hele Brystet. Stemmen var sterk og klangfuld, så når han f.Ex. læste Bekjentgjørelser fra Kirkebakken, var det en Nydelse at høre ham såvel på kort som længer Afstand. Hans Optræden var udsøgt høflig såvel ov erfor høi som lav, og når han talte med sine Overordnede skede det altid på stående Fod. Men når så Vedkommende syntes det blev for meget av dette "på stående Fod" saa brugte de at sige: Værsgo, sit ned Lendsmann, sit neden ned". Nokså beskeden t pleide han da at svare; "Tak, Tak, Tusind Tak".

Lars Wangensteen blev en rig Mand i de 50 år han var Lendsmand. Det antages at han var Eier av 10 til 15 Tusind Spd. og et Par Gårde; Kvam og Stele. Hans Døtre kom til de største Gårde i Vang og Slidre og for Sønnernes Vedkommende lagde det sig sl ig, at "nogen kom ud" og de ind. Alligevel ser det ikke ud til at den Lennsmands Rigdom og Magtfylde har havt stor Tilvækst hos alle hans Efterkommere. Tvertimod! Lendsmand Wangensteen var gift 2 Gange, første Gang med Maren Johnsdatter, med hvilken han fik Gården Kvam i Medgift. I dette ægteskab - den andet var barnløst - var 7 Barn."

Ove B Stele (Wangensteen) skriver dette om ham i en oversikt over lensmann i Valdres historielags tidsskrift: "Lars Nilsen Wangensteen Han var en tid gårdbruker på Steile og blev lendsmand i 1830. Hans kontorbygning på Steile var en liten peisestue, der den dag i dag benyttes som et efter nutidens forhold litet og uanseelig sæterhus på Steiles hjemsæter. Det var fra først av småt bevendt med hans kundskaper, men hodet var lyst og det blev ikke længe, førend han var stillingen fuldt voksen. Det er fortalt av ham selv, at han skrev sin ansøkning om lendsmandsbestillingen på fjøstrævet, fordi han vil de være uset og ikke la sig merke med, at han, unge mand, optrådte som lensmandsansøker overfor sin forgjænger lensmand og stortingsmand Ole Qvam på Kvale, der efter sigende hadde gjort lensmandsbestillingen ledig mot at la sig betale 100 spd . Og så fik den smarte lensmand Qvam smukt finde sig i, at han aldrig fik lensmandsstillingen igjen, for det viste sig mer og mer at de lyse hode på Lars Wangensteen greide stillingen noksaa godt.

Lensmand Wangensteen blev en rik mand i de ca. 50 år som han var lensmand i Vang. For i hans tid vokste retshandlinger op som paddehatter i en høstnat. Og det har bl. a. været sagt at anmeldelser, stevninger, forhør og domme i anledning brændevins loven av 1848 økede lensmandens indtægter. Ved sådanne anledninger brukte lensmanden at si: "Gudske lov for lov og ret". Men "Klokkarguten" - søn til klokker Tostensen på søndre Bø - som var mer "fremtalende" end mange andre mennesker sa: "Du tal a so ein man, men peika so ein skjelm".

I det samme fik lensmanden øie på han Trond i Brudgomshouge og sa: Dæ æ formykji me de Trond! Du ha sagt at Fan skulde ta me o fautn o skrivar'n o prukeraterad'n". Men han Trond påstod at det hadde han ikke sagt - han hadde ikke sagt at Fan skuld e ta dem alle på en gang, men så litt og litt omsenn.

Men lensmanden var nok ikke så lei som noen ville ha det til. Jeg mindes godt at ha set et brev fra lensmanden til en god ven og fordums nabo. Brevet lyder bl. a. slik: Det har kommet mig for øre at du min gode ven B. har brændt brændevin ulovlig; men det tror jeg ikke". Dermed var den sak klappet og klar.

Lars Wangensteen var født 1791 og døde 1872."

Occupation:
grb lensmann 1818-72

Lars married Maren Jonsdtr KVAM in 1818. Maren (daughter of Jon Ovesen KVAM and Berit Torsteindtr SKJEL) was born in 1799 in Kvam 53/; died on 28 May 1841 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]