Other Events and Attributes:

• Residence: Berge 22/ A

Notes:

Han var en stillfarende mann med dårlig helse og enda dårligere økonomi. De hadde datteren Ingeleiv (1840- ) som døde ugift på Hermundstad. Bøye (1845- ) bonde på Haugen u Gørv og siden på Søre Hermundstad. ERIK (1848- ) reiste til USA i 1868 , han giftet seg i 1883 med Marit G Hermundstad, da var han enkemann fra USA og kom hjem på besøk. De dro over til USA igjen i 1883 til farmen han hadde i Grand Folks ND. og KAREN (1854-1915) som var i tjeneste på Hermundstad.

Occupation:
grb 1834-

Ove married Dorte Nilsdtr WANGENSTEEN in 1834. Dorte (daughter of Nils Larsen WANGENSTEEN and Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN) was born in 1810 in Stele 21/1 Nerre; died in 1894 in Berge 22/2-3 Sørparten. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ove Ovesen Wangensteen BERGE was born in 1838 in Berge 22/ A; and died.
2. Ingeleiv Ovesdtr Wangensteen BERGE was born in 1840 in Berge 22/ A; and died.
3. Bøye Ovesen Wangensteen BERGE was born in 1845 in Berge 22/2-3 Sørparten; died on 6 Sep 1909 in Grøv 7/3 Haugen.
4. Erik Ovesen Wangensteen BERGE was born in 1848 in Berge 22/ A; and died.
5. Karen Ovesdtr Wangensteen BERGE was born in 1854 in Berge 22/ A; died in 1915 in Hermundstad 5/.

Notes:

Han var blind på høyre øye. Han giftet seg på samme dag som faren giftet seg for andre gang, og han giftet seg med søsteren til den nye stemoren sin. Det var et ganske dramatisk bryllup fordi moren til de to brudene var imot ekteskapet. Moren var den mektige Madam ANCHER. Siden forsonet madam Ancher seg med ekteskapet og kjøpte gården Berge til sin svigersønn Ove. Ove og faren var dyktige spillemenn, og hadde ofte folk hos seg som de spilte for. Fela til Ove finnes på Valdres Folkemuseum. I 1814 var Ove en av 20 menn som møttes på Huun i Vardal for å velge representanter til Eidsvoldforsamlingen. Han døde bare 37 år gammel OWB Wangensteen-Sægten skriver: Han var ældste Søn og odelsberettiget til Steile, men kjøbte Gården Berge og blev Bruger der.Han var an sin Samtid kjendt som en stille og fredsæl Mand der bl.a. var til Hygge og Underholdning, når han og hans Far, Bøye Steile, spilte på Hardangerfele i Aftenselskaber hos Naboer på Berge og Steile. Og om deres Hustruer Karen og tina, begge født Anker, er det sagt, at de bragte nyt og godt blod i Wangensteen-Slægten på nedre Steile og dens videre Forgreininger. Ihvertfald er jeg sikker på, at f. ex. Skolelærer Nils Bøyesen og Hans Bror Trond Baggethun hører til de finest anlagte Personlighter i Wangensteen-Slægten i Vang.

Førholm skriver:" Ove kjøpte Berge på auksjon 15.10.1802 for 2061,5 rd. Han hadde brukt odelsgården nedre Stele sammen med faren fra 1798-1802, men faren var fremdeles sprek og ganske nygift, så han ville holde på til sønnesønnen kunne overta. Derfor ville Ove ha noe for seg selv.

Occupation:
grb

Ove married Gerhardine (Tina) Geelmuynden ANKER in 1798. Gerhardine (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1775 in Prestegården I Vang 32/1; died in 1862 in Berge 22/ A. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 17 Dec 1775, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Hun er døpt Jertinde Maria, men hun ble kalt Tina.

Notes:

Han satt i stor velstand på Stele, og var en aktet bonde. I 1798 kom han inn i to presteslekter samtidig med sønnen Ove, fordi de giftet seg med hver sin datter av madam Ancher, f Geelmynden. Bøyes nye kone Karen Marie var 17 år yngre enn ham. Mad am Ancher var imot begge ekteskapene og satte leiesoldater til å sperre inngangen til kirken, men ekteparene kom med båt og snek seg inn bakvegen. De kom ut og måtte soldatene som ektefolk. Far og sønn giftet seg på samme dag. Bøye var av dem so m fikk revet Tomaskirken!

Occupation:
grb

Bøye married Anne Jonsdtr KATTEVOLD on 12 Jun 1780. Anne (daughter of Jon Endresen KATTEVOLD and Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN) was born in Apr 1761 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in Jun 1794 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

De giftet seg med spesialtillatelse fordi de både var søskenbarn og tremenninger De fikk seks barn, Hun døde i barselseng. De andre barna var: Gjartrud (1784- ) gm Ola Ivarson Fossheim Jon (1787-1857) se nedenfor Gjartrud og Bøye, begge død noen uker gamle.

Jon Bøyesen Stele (Wangensteen) var yngste sønn i Bøyes første ekteskap. Han var ikke gift, men hadde tre barn: JON J Stele (Wangensteen) (1812- ) med Gjartrud Aslaksdtr Bø, nørre. TORSTEIN (1821- ) med Margrethe Kr Kvåle og RANDI (1827- ) Randi J Bø, nørre. Jon lyste datteren Randi i "kuld og kjønn", det vil si at hun fikk alle arveretter etter ham, våren 1838, siden han ikke hadde ektefødte arvinger og hun viste ham "godhed og kjærlighed". Moren var død året før, 43 år gammel. Ved skiftet etter Karen, moren hans i 1819, ble det fastsatt at Jon skulle ha livaure på Stele, fordi han alltid hadde vært der og hjulpet faren med å drive gården, og fordi han skulle se til at gården ikke ble forringet. Når faren døde skulle han bl.a. ha et mål i sørre og nedre del av Gileåkeren, !/2 mål åker ved tørrstøga, et par engstykker hjemme og nedre stakkstøet i Heimstøkjørra.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Vang 32/1

Notes:

Erich var sønn av den rike kjøpmannen Johannes Ancher i Bragenes og enken Marie Sæd som var toppen i Bragenessosieteten. Han hadde to brødre. Erichs bestefar kom fra en svensk adelsslekt til Christiania men fikk ikke godkjent adelsskapet i Danmark/Norge av Fredrik V. Ancherslekten ble etter hvert den rikeste på Østlandet. Erichs to brødre Nils og Peter var flinke forretningsmenn. Det var Nils som fikk skaffet Erich et embete som kapellan i Vang, etter at Erich hadde festet fra seg alle muligheter til en rask geistlig karriere. Han kom til Vang i 1761 og forlovet seg snart med sogneprest Castbergs datter Elisabeth. Men da den unge nye prestefruen Dorothea kom til gården, utviklet det seg et forhold mellom dem. Da Castberg døde ble Dorothea boende i prestegården, sel v om det ble forlangt at hun skulle flytte til enkesetet Kvam. På en messe på Fillefjell i 1770, hvor Dorothea ble med presten, hevet Elisabeth forlovelsen og dro til vergen sin, prosten Leanger i Aremark. Der døde hun etter sigende av kjærlighetssorg, eller var det skam? Erich og Dorothea giftet seg fortsatt ikke. Det sies at Dorothea ville ha et bedre gifte, det var mange skandaler omkring dette. Presteskapet ville ha slutt på synden på prestegården i Vang. Erich ble derfor suspendert flere ganger. For å sikre seg, leide Dorothea sørre Tune av Ola T Ellingbø. I 1773 ble Dorothea gravid. Hun ville ha et stort bryllup med familiene for å forsone dem og ventet derfor til etter fødselen med bryllupet. Dette førte til at Erich ble fradømt embetet. Hele bygden sørget. I 1777 dro han til København sammen med drengen Øyvind for å få benå dning. Det fikk han tilslutt, men døde like etterpå. Ryktene ville ha det til at Øyvind hadde drept ham etter ordre fra Madamen, men han døde en naturlig død i København i 1777. Da kjøpte Madam Ancher gården ved hjelp av svogeren Niels Anker og gjorden den til gjestgivergård. Lensmann Edsvold forsøkte å få gejstgiver bev. Men Madam Anker fikk beholde den. Hun skrev etterhvert navnet med K. Han og Dorothea hadde også sønnen Jan (Johan) (1773-1846) som giftet seg med Anna Sebilla Theresia Brouwer. De flyttet til Amsterdam og kalte seg Bouwer- Ancher. De ble meget velstående og deres etterkommere har emigrert til New Jersey i USA.

Occupation:
prest

Erik married Mette Dorothea GEELMYNDEN on 1 Jul 1773. Mette (daughter of Gert GEELMYDEN and Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER) was born on 27 Aug 1748 in Prestegården I Leikanger; died on 29 Jan 1818; was buried on 12 Feb 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 37/1 Sørre
• Baptism: 4 Sep 1748

Notes:

Om henne er det skrevet minst to bøker. Den første jeg vet om kom i 1935 (på eget forlag) og heter "I Jotnenes Rike", skrevet av John Qvåle (John på Gare). Den andre er skrevet av Eiliv Odde Hauge (tidligere bestyrer på Valdres Folkemuseum. Den heter "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyers forlag 1970). Hauge begynner sin bok med en beskrivelse av prestene i Vang. Deretter skriver han: "....En dag kom jeg vandrende til Steile og fikk se en rar gammel kaffekvern av messing. "Den har tilhørt Madam Ancher", fikk jeg høre. "Hvem var hun?", spurte jeg, og fikk til svar: "Et fryktelig kvinnfolk, hatet av sin slekt og av alle bygdefolk i Vang. Hun drev med trolldom, var gift med to prester, men gikk til sengs med hvem som helst." På Steile fikk jeg også se et fotografi ev et fantastisk skap med over 160 utskårne bibelske figurer. En av Madame Anchers etterkommere hadde forsøkt å selg e det til Oscar II for 1200 riksdaler, men det ble ikke noe av handelen. Jeg er født nysgjerrig og ettersporet klenodiet. Etter å ha vært halve Europa rundt, var det havnet i Bergen. Ved velvillig hjelp av mange interesserte fikk jeg kjøpt skapet - og det var sannelig ikke billig. Nå er det en av hovedatraksjonene på Valdres Folkemuseum. (skapet er laget i Vang av fjellbjørk og det har tilhørt madam Ancher)........ (så fikk Hauge en dag et skrin fra Valdres, i det lå det en gulnet lapp hvor sto:) "TIL MADAM DOROTHEA ANCHER, VANG I VALDRES FRA JOHAN ANCHER, BOGSTAD. JULEGAVE 1801. Jeg satt en liten stund. Så takket jeg hjertelig for gaven, fikk plutselig hastverk, sa jeg hadde en avtale og dro ut til Norsk Folkemuseum, Der gikk jeg straks til Taulowmuseet, den tidligere Leikanger prestegård, bygget av Madame Anchers far - . Jeg oppfattet smykkeskrinet som et omen. Nå står det på mitt bord som en oppmuntring til å skrive en fortelling om Madam Dorothea."

Hun var bare 19 år da hun giftet seg med den 30 år eldre presten i Vang, Isak Castberg. Hun var selv sterkt imot ekteskapet, og oppførte seg nok som et troll mot sin første mann.

HB: Men hun var nok langt fra hatet og fryktet av alle i bygda. Tvert i mot var hun nok en av de sterkeste kvinneskikkelser i Vangs historie. Hun tok styringen selv, noe som nok kunne oppleves som uhørt på den tiden, og kanskje spesielt i en innes tengt bygd som Vang var da. Men sett fra kvinnesakens lys, var hun et foregangs menneske, og det som er skrevet om henne er både spennende og interessant, både rent historisk, men spesielt i likestillingens historie. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER var en et foregangs menneske på likestillingsfronten. En hverdagskvinne som ikke godtok verken at kvinnene skulle være mannen underdanig, eller at kvinnene bare skulle være til pynt. Hun hadde meninger, tok beslutninger og gjennomførte sine beslutninger. DET STÅR RESPEKT AV MADAM ANCHER i VANG.

Notes:

Han var soldat fra 1756-85. han ofret til klokkeren isteden for presten. Dette var en fornærmelse som han ble stevnet for i feb. 1796. Det ble forlik. Senere ærekrenket han kona (Gjartrud Øystendtr.) til klokkeren, Torsten Torsteinson. Han pleide å si at det er en dårlig soldat som ikke kan bli general. Ifølge BK var det Gudmund Remme , sønnen til Knut Colding som ofret til klokkeren og ble stevnet av presten Thode (Thue). Han var korporal i det regimentet som lå i Vang. Det er mulig han døde i 1801. Da Ole Edsvold ble ansatt som lensmann i Vang, stolte nok ikke amtmannen helt på ham, amtmannen bestemte derfor at Ove alltid skulle være med når Edsvoldinndrev bøter. Dette mislikte Edsvold sterkt.

Occupation:
grb

Ove married Gjartrud Trondsdtr (Kattevold) KVAM on 9 Mar 1749/50. Gjartrud (daughter of Trond Endresen KATTEVOLD and Ragndi Andrisdtr TUNE) was born in 1735 in Kvam 53/; died on 5 Jan 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Wergeland skrev to dikt til søsteren hennes i Kvam OWB kaller henne en "Løitnantdatter fra Kvam" (BK "Gamalt fra Vang):"Hona va den andre bygdagjenta som vart inngjifta i presteslekte paa Stele.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var den siste av en lang rekke lensmenn på Kattevold, men ikke i ætta. Han var lensmann fra 1743 til 1760. Han bodde først på Stele som han drev sammen med svigerfaren. Han eide også både sørre og nørre Myhre. (BK "Gamalt frå Vang"):Jon Endreson budde lengje paa Stele, brukte ein taa garo der samen med værfaren sino. Sia fekk han farsgar'n sin paa Kattevøl." Frøholm skriver:"Han var først brukar på Stele fra 1733, så på Myre frå 1742. Då han litt seinare overtok garden her (Kattevold 44/), hadde han først Nørre Myre til underbruk ei tid til 1754, og deretter Sørre Myre ikr.1757-60 (og etter han arvingane til 1767). Han svara han koppskatt for seg, ein dreng og ei gjente med i alt 5 rd., men det men det vart sagt, med litt vanleg overdriving, at han var "gandske fattig" og at "lændsmandsombudet er ham mere til last end fordeel". Skiftet etter Jon vart avslutta først 8.2.1765, og med skiftebrev 11.10.1765 vart sonen Trond eigar av Nigarden." (BK "Gamalt fra Vang): skriver at de også hadde en sønn som het Mads og at han kom til Myre. Dette er feil. Den Mads J som kom til nørre Myre var fra Sørre Bøe. Han stammet også fra Colding/Kattevold slekten, men fra noen ledd tidligere.

Occupation:
grb og Lensmann

Jon married Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN in 1733. Ingeleiv (daughter of Ingvald Mortensen TYNJUM and Margrethe Ovesdtr WANGENSTEEN) was born in 1718 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died on 22 Jun 1789 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt fra Vang):"Hona va go-døtte aat prosten Wangensteen. Mor henne eitte Margrethe og va eldste døtte aat prosten. Far henne Ingeleiv eitte Ingvald Mortensen Tynjum og va fraa Lærdal. Ho Ingeleiv hadde tvo fullbrør, Ingvald paa Bøflat o og Ove paa Øye, upp i Dale." Der tar Bøye Kattevold feil, Ingvald het egentlig Ingvard og var halvbroren hennes. Frøholm skriver: "Enka Ingeleiv dreiv garden oml 1760-65. 12.2.1765 vart ho stemd av Eirik A Egge for gjeld på 155 rd. på vegne av myndlingen Inger Embriksdotter på Belsheim, som mannen hennes Jon hadde ansvaret for, men det synte seg at Eirik hadde fått pengane og måtte gje henne 5 rd. i sakskostnad."

Other Events and Attributes:

• Residence: Bragenes, Drammen

Notes:

Rolf Baggethun skriver: 2. Jan Ancher (1687-1750) blev kjøpmann på Bragernes ved Drammen. Han var annen gang gift med Mette Maria Sæd (1706-38), datter av kjøpmann Nils Nilsen Sæd d. e. og hustru Anne Matsdatter Holst. De hadde fem barn, den eldste var Erik Anker, fød t 29/4 1732, som i 1766 blev sogneprest i Vang i Valdres. Dette var Mette Dorothea Geelmuydens annen ektefelle. Eriks bror Nils, blev naturalisert som dansk adelsmann i 1790, sammen med sine to brorsønner Jan og Niels. I 1778 var Peter, Carsten , Bernt, Peder og Jess Anker blitt naturalisert. Fra 1710 til sin død i 1750 var Jan Ancher kjøpmann på Bragernes, uten at det dog lyktes ham å slå sig op. I begynnelsen av den store nordiske krig sees han endog å ha sittet i gjeldsfengsel på Bragernes. Nesten et helt år var han arrestert. I 1711 skjenket han til kirken en liten lysekrone "til Guds ære og kirkens prydelse". I de første år av det 18. århundre inntraff den ene tollsvikskandale efter den andre i Kristiania, hvor så å si hele byens kjøpmannsstand var innviklet, uten at de skyldige fikk nevneverdig straff. Men også Drammen hadde lignende tilfeller å -opv ise. I "Drammens historie" forteller overlærer Tord Pedersen:

"Kort før St. Hans 1723 blev en jakt fortøiet ved Bragernes brygger utenfor kjøpmann Henrik Madsen Holsts sjøbod. Tilsynelatende var jakten lastet med ved, men efter nogen tids forløp begynte folk å hviske om at den virkelige ladning besto d av et parti ufortollet salt, som om natten blev losset til forskjellige kjøpmenn, deriblandt den nevnte Henrik Holst. Da ryktet nådde tollsjefen, lot han jakten flytte over til tollboden, forseglet ladningen og satte tre tollfunksjonærer ti l å holde vakt.

Men første natt jakten lå på sin nye plass kom der mellem kl. 1 og 2 plutselig et snes menn ombord. Alle sammen hadde svertede ansikter og bar matrosdrakt, men det var ikke vanskelig å se at alminnelige sjøfolk var de ikke. Vaktmennene skrek ti l land efter hjelp, men ingen hørte dem i den sene nattetime. Med slag og spenn blev de kastet inn i kabyssen, hvorpå de fremmede heiste seil og styrte ut fjorden. Ved Holmsbu blev vaktmennene satt i frihet, de fikk en båt å berge sig i, men jak ten strøk videre og blev siden ikke sett. Da saken kom for byfogdens domstol, påstod vaktmennene at de blandt matrosene med sikkerhet hadde gjenkjent tre Bragerneskjøpmenn, nemlig Jan Ancher,. Lars Ottesen og den før nevnte Henrik Holst, men byf ogden var døv på det øre og avviste klagen. Nettop på den tiden var Jan Ancher en av byens privilegiedirektører, hvilke nettop skulde påse at der ikke blev drevet ulovlig handel i byen eller på havnen".

Efter all sannsynlighet var Henrik Madsen Holst en morbror av Jan Anchers senere (andre) hustru, Mette Maria Sæd. Vi kan se Jan Ancher omtalt i 1716, under den store nordiske krig. Under svenskenes angrep på Norderhov rådet det selvsagt stor spenning i Drammen, og ved utsendte bud holdt man sig underrettet om begivenhetene oppe på Ringerike. Blandt ilbuden e var den da 30 år gamle Jan Ancher. Ifølge provideringskommisjonens regnskaper fikk han 18. april det år 3 riksdaler og 88 skilling "for at reise til Ringeriget og hente Kundskab fra Norderhoug". I en dansk bibel fra 1550, tilhørende bokholder Johan Bugge i Larvik, finnes det endel optegnelser, blandt annet den at Jahn Ancher og Heindrich Madtzen var faddere i Fiskum kirke "Anno 1718 den 11 Oetobris ved 12 slet" da Maren Christensdatter We ndelboe blev døpt. De andre faddere var Monsr. Matthias Heiberg, Amtmand Gluddes Frue Maren Moss og Mad.me Anne Margrete Høegs.

Occupation:
kjøpmann

Jan married Mette Maria Nilsdtr SÆD on 27 Jul 1730 in Bragenes, Drammen. Mette (daughter of Nils Nilsen SÆD and Anne Madsdtr HOLST) was born in 1706; died in 1738; was buried on 23 Dec 1738. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bragenes, Drammen

Notes:

Hun var andre konen til Jan Ancher.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Leikanger

Notes:

han skal ha vært en meget kranglevoren prest, med adskillig sans for egne rikdommer.

Occupation:
sokneprest 1750-1764

Gert married Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER. Barbara (daughter of Ivar Ivarson LEGANGER and Mette Dorthea BUGGE) was born before 1700 in Prestegården I Leikanger; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Leikanger

Notes:

Hun kom fra samme slekt som Jørgen Greel, sokneprest i Vang og første mannen til Dorthea Colding.