Notes:

Han fikk gården etter broren Nils. I 1975 sluttet han med melkekyr.

Occupation:
Sjåfør og grb

Kristoffer married Ragnhild Tollefsdtr HAUGENE in 1925. Ragnhild (daughter of Tollef Olsen HAUGENE and Ragnhild Olsen GARVIKMYREN) was born in 1897 in Kvissel 12/2 Søre Haugene Vs; died in 1969 in Riste 9/5 Birkelund Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han het opprinnelig Kattevold , men byttet navn. Moren og faren var ikke gift. Faren var en av de største rundbrennerene i Vang på 1800 tallet. Han fikk minst 9 barn med 5 forskjellige jenter før han giftet seg med en av dem og dro til USA. De r er en av etterkommerne Bruce Simmons, som er en viktig bidragsyter til denne slektsbasen.

Occupation:
Lærer og grb

John married Ingeleiv Nilsdtr KATTEVOLD in 1890. Ingeleiv (daughter of Nils Thomasen (Kattevold) BØE and Berit Thomasdtr (Kvåle) HAUGEN) was born in 1870 in Kattevold 45/ Øvre; died in 1955 in Riste 9/5 Birkelund Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun drev gården lenge etter at mannen døde

Occupation:
grb

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvissel 12/2 Søre Haugene Vs

Notes:

Occupation:
grb

Tollef married Ragnhild Olsen GARVIKMYREN. Ragnhild was born in 1871 in Garvikmyren 16/3 Vs; died in 1973 in Kvissel 12/2 Søre Haugene Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: USA
• Baptism: 23 Dec 1826, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Han var gårdsgutt på Kattevold før han dro til USA Dette må være Vangs største rundbrenner på den tiden. Han fikk minst 10 barn med seks forskjellige jenter, før han giftet seg med en av dem i 1865. I USA kalte han seg John Simmons (etter farens navn Simen).

I bladet ".................." fra 1865,(se faksimile), står det etter min omsetting: "En norsk Don Juan! Under en straffesak mot den 37 år gamle Jon Simonsen Kattevold, som er inderst i Vang prestegjeld, blir det opplyst at han har fått 10 uekte barn med 6 forskjellige piker. Under forhøret forklarte tiltalte at pikene, "meget ofte kom til Kattevold , både om dagen og om aftenen for å fa fatt i ham". De trakterte han ofte med brennevin og lokket ham deretter til å ha legemlig omgang med dem. Når disse piker har kommet til Kattevold samtidig, har det ofte hendt at de har kommet i klammeri og slagsmål seg i mellom om førsteretten til ham. Da tiltalte har et godt utseende og til og med er flink til å danse og har lett for å omgås "fruentimmer" har det vært nesten umulig for ham å klare å stå imot så mange forelskede piker. Lagrette erklærte at den var fullkomment bekjent med at tiltaltes forklaring var riktig. Tiltale, som tidligere var straffet fordi han hadde avlet 4 uekte barn, erklærte straks at det var hans hensikt å ekte den siste av hans elskerinner og han fikk også utsatt rettsaken en tid slik at han skulle få mulighet til å fullbyrde ekteskapet . Da rettet ble satt på nytt erklærte han at det fortsatt var hans hensikt å gifte seg, men han hadde kommet til at han først ville sone den straff han måtte bli dømt til. (Selv om retten hadde stor forståelse for at han var blitt fristet over evne , kom den likevel til at han måtte dømmes og han fikk 2 års straffearbeid for sin umoralske oppførsel, i rettsreferatet heter det videre): Etter at han ved Overretten var dømt til 2 års straffearbeid, ble det kjent at han hadde henvendt seg til soknepresten for å bli gift, men soknepresten var ikke villig til å vie ham før han hadde hørt "den Geistlige Overøvrighetsens" (Biskopens ) mening om saken. Presten hadde også forsøkt å overtale piken til ikke å gifte seg med Jon Simonsen Kattevold. Presten hadde forklart at om hun, i sin unge alder, ville kaste seg i denne ryggesløse mannens favn, da ville hun atskille seg enda me r fra sin Gud enn det som alt var skjedd. Pike hadde gråtende svart presten at hun heller ville lide den første straff enn den siste.

Etter at saken ble anken til høyesterett, la Jon Simensen Kattevold fram en attest som viste at ekteskapet var fullbyrdet. Etter lovens ord ble tiltalte der med fritatt for straff."

John Bruce Simmons skriver om ham: Born John Simonsen Kattevold. Born at Qvam, baptized at Vang on Dec. 23, 1826. Kattevold farm is near the town of Vang, Valdres, Norway. Emigrated with wife and four children in 1871. John Simonson Kuttevold [sic] became a naturalized citize n on March 16, 1886 (copy of Clerk of District Court's certification - dated Sept. 17, 1921). Purportedly, this was also the name used on the transfer of property to his son Nels. Gertrude and Anna were born before parents married. Vang baptismal records show the parents of all four children as John Simonsen Kattevold and Gjertrud Nilsdatter Myhre. For the girls John is listed as a bachelor and Gjertrud was listed as a ma iden.

The records further list the births as her first and second "indiscretions". However, They are shown as John's eighth and tenth!

However, by 1886 the family had anglicized the name to Simons. Two books in the possession of Ruth (Simmons) Schroeder bear inscriptions by his son:

American Educational Reader - "John J. Simons Northwood, Iowa Oct. 2, 1886"

Thompson's Teacher's Examiner (copywrite 1886) - "Christmas present from uncle G. N. Troe John J Simons Silver Lake Worth, Iowa 1888" Interestingly, on the same page the book has been stamped five times with the rubber stamp "John J Simmons".

My feeling is that the second "m" was added to shorten the "i" and make the name conform more to the Norwegian pronunciation of Simon.

Ruth Schroeder has three earlier books, which suggest an intermediate step in the Americanization of the family name:

A history book (copy write 1857) has the written names "Anna Johnson" and "John Johnson"

An arithmetic book has "Nels Johnson' written in it.

A reader is inscribed "Nels Johnson" and "John Johnson".

Note that Anna uses Johnson as opposed to "datter". Family tradition holds that both John and Nels had no middle name and took a middle initial to be more American. I submit now that the initial "J" is for Johnson. Compare to Knut N. and Nel s N. Troe, whose father was Nils. The arithmetic book mentioned above also contains the name O. T. Nelson Troe and may a hand-me-down from a cousin.

His and Gjertrud's tombstone bears the inscription "GRAV IKKE HAN HVILER - HAN ER IKKE DOD MEN SOVER" Roughly, He reposes not (in the) grave. He is not dead, but sleeping." Bildet er av Jon, Gjertrud Nilsdtr og barna deres.

Jon married Ambjørg Kristoffersdtr KATTEVOLD in UGIFT. Ambjørg (daughter of Kristoffer Bøyesen KATTEVOLD and Velgjerd Jonsdtr KATTEVOLD) was born in 1830 in Kattevold 44/3 Hanastad; died before 1865 in Kattevold 44/3 Hanastad. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/3 Hanastad

Notes:

Han kjøpte Kattevold 45/ på tvangsauksjon 27.6-1853. Den forrige eieren hadde lånt mye penger av kjb. Kahrs i Bergen og av Nils T. Nils T fikk tilslaget for 1001 spd. Ola A Kattevold og Berthe B Stele Wangensteen (som var i slekt med Nils), fikk livaure på gården. De flyttet senere til Rødningsbakka på Kvåle som husmenn. Der fikk de fattigstønad. Barna deres reiste alle til USA i 1860. En 50 år gammel spådom fra en hauga-

kall fra Føssebekk på Helestrønd, var dermed blitt riktig. Spådommen, eller rettere sagt "forbannelsen" lød slik: "Est e kje få de, so ska slekte di fantegå tå gare i trea lekken herette, men får e de åver Vella (Søvella), so e du mi". Det var akk urat det som skjedde nøyaktig 50 år etter dette "frieriet" og i tredje ledet etter at Ola måtte selge gården og døde som fattig lem på Kvåle. Bide er fra Thomas N Katevoll

Occupation:
grb 1853-83

Nils married Berit Thomasdtr (Kvåle) HAUGEN in 1853. Berit (daughter of Thomas Thomassen HAUGEN and Ingrid Thomasdtr NETRØST) was born on 10 Feb 1833 in Haugen 39/2 Av Kvåle; died on 8 Dec 1926 in Kattevold 45/ Øvre; was buried in Vang Kirkegård. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han kjøpte gården i 1879. Moren er Sigrid Olsdtr som var 65 år i 1865

Occupation:
grb

Ola married Marit Nilsdtr KVÅLE. Marit was born in 1840 in Kvåle 39/4 Brøto Vs; died in 1915 in Kvissel 12/2 Søre Haugene Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

faren er antakelig Nils Eriksen Windingstad som kom til Kvålsbrøto. Før hun giftet seg fikk hun sønnen Peder Gudbrandsen i 1860. I 1886 flyttet han til Brandbu