Notes:

Occupation:
grb

Margit married Knut Persen FRAMSTAD in 1909. Knut (son of Per Olsen FRAMSTAD and Margrete Olsdtr SKJEFTE) was born in 1889 in Framstad 102/1, Sørre, Høre; died in 1979 in Kvien 96/1. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Lars Knutsen KVIEN was born in 1910 in Kvien 96/1; died in 1986 in Kvien 96/1; was buried in Høre Stavkirke.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvien 96/1

Notes:

Han var først på Røe 95/1, men da faren og bestefaren døde overtok han Kvien 96/1 sammen med moren og broren Ole O Wangensteen. Før ekteskap fikk Lars sønnen Andris (1878- ) med Marit A Kjøs. Lars var grb fra 1908-1922, før det hadde han vært samm en med moren og broren om å drive gården.

Occupation:
grb og ordfører 1901-04

Lars married Sissel Endresdtr ROGN in 1881. Sissel (daughter of Endre Nilson ROGN and Marit Olsdtr KVIEN) was born in 1851 in Rogn 85/; died in 1940 in Kvien 96/. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Lars og Sissel hadde også barna: Eli L Kvien (1881-1956) ugift, hadde livaure på gården, døde på Sjukeheimen i VS. Guri L Kvien (1884-1925) jordmor i Gjøvik og Maren L Kvien (1893- ) lærer i Gjøvik Sissel var kjøkkenjente på Grindaheim før hun gif tet seg.

Occupation:
grb

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvien 96/1

Notes:

OBW (Wangensteen-Slægten) skriver: Gift med Eli Olsdatter Kvie. De boede en tid hos Svigerfaderen Ole Kvien. Derefter kjøbte Ove Gården Røe og boede der- steds til sin Død som middelaldrende Mand. Han var liden av Vækst, men fir- skåren fra Top til Tå og særdeles vakker. Hans Ansigt og de dybe glansfulde Øine gav Indtryk af en ædel Sjæl, til trods for, at ydre Omstændighededer lagde Hindringer iveien for Selvforædling. Endskjønt Ove W var overseet på

Kvie, så følte han sig alligevel sterkt knyttet til Stedet, og når han, efterat have flyttet til Røe, tilfældigvis kom indfor Døren på Kvie, så hilste han med et uforlignelig venlig Smil over Ansigtet: "Guds Fred i Huset". 4 barn: 1. LARS utdannet som Sersjant, gift med Sidsil Rogn. Deres barn: Eli, Guri Maren og Marit. 2. OLE, ansat som Sersjant ved Valdres Bataljon. Gift med Ingebord T Kjøs. Barn: Ove, Elie og Ingeborg. 3. NILS, Kjøbmand i Gjøvik, gift med Beate Huuse fra Nes, Hedem. Denne er Lærerinde ved Gjøvik Folkeskole. De har 1 Barn: Ove 4. Maren gift med Vilhelm Kvie. Flere Barn, blandt hvilke er Lærerinde Ingeborg Hougen.

Occupation:
grb

Ove married Eli Olsdtr KVIEN in 1853. Eli (daughter of Ola Olsen KVIEN and Guri Ivarsdtr MELBY) was born in 1836 in Kvien 96/1; died in 1913. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvien 96/1

Notes:

Hun kom til Røe 95/1-6, da sønnen deres Ola fikk gården av Nils Hallsteinson Røe 2.41864. Før hadde de bodd på Kvien 96/1. Ola (1854-1888) var ugift, men fikk tvillinger med Gjartrud B Myre: Ola til Syndrol 42/2 og Gjertrud (1877- ) (lærerinne ) .De hadde også en annen sønn som het Ola, han kom til Kvien 96/11.

Occupation:
grb

Other Events and Attributes:

• Baptism: 14 Nov 1800

Notes:

Han fikk gården 29.3.1828, for 500 spd, men faren tok forbehold om å bruke gården så kenge han ville. Endre skulle overta en ku som hørte til Vang hovedkirke. Han overtok driften først året etter at han fikk skjøte, samtidig med at han giftet seg . Han drev gården helt til han døde i 1858, da fortsatte Marit, kona hans med driften.

Endre og Marit hadde 12 barn: Marit 1829-1881 til Heen, Nils 1831-1833 Eli 1823 gm Jon Einarson Heen, først på Syndrol så til USA som pionerer i Goodhue Co. i 1866 Ingeborg 1834-1914 på Belsheim Nils 1836- grb i Rogn Ola (1839- ) USA, Northfield Minnesota Endre (1840-) gm Kjersti Bøyesdtr Torpe til USA. Kjersti (1842-) gm Øystein Gunnarson Berge grb 101/1 Kristoffer (1844-) han var innerst på Rogn i noen år før han dro til USA 1883. Marit (1848-) til USA 1870, da var hun ugift. Sissel 185-1940 til Kvien Anne (1851-) gi 1883 m snekker Knut Olsen Brekkun, de dro til USA 1887, men hun kom hjem.

Occupation:
grb 1829-58

Endre married Marit Olsdtr KVIEN in 1829. Marit (daughter of Ola Kristoffersen KVIEN and Eli Embriksdtr BEITO) was born in 1810 in Kvien 96/1; died on 8 May 1874 in Rogn 85/; was buried on 21 May 1874 in Vang Kirkegård. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Rogn 85/

Notes:

Da Marit ble enke, drev hun gården til hun gav skjøte til sønnen Nils 7.4.1864 for 800 spd. og livaure til henne og de yngste barna, 6 tønner bygg årlig og føding av 4 kyr og 9 småkrøter, og ei kvige til den yngste var 16 år. Men dersom den sykeli ge broren Kristoffer skulle trenge det, skulle han ha kviga senere. til bruk skulle de ha 2 mål av Storåkeren nord for Steinurledet og 1 mål andre steder, og slåtteland i Haugjsordet, etter kontrakten til gamle Nils Endreson (1877-1848) og videre slåttelandet Reidun ved Haugsåkere, en smal "teig mellom Stanginge"? og åkeren, en tubbeteig opp i myra ovenfor Haugajordet og Vesl e Løoenge sør i Hago, rett til 40 ospelauvkjerv og slått i Øvre Li'n og på Øvre Støle, forlandet i Karvebakka, halve Kålhagin, halve fiske i å'n, og hvert år tilkørt 12 bpd fra Lærdalsøyri og 4 fra Kristiania. Dersom Kristoffer ikke fikk full helse igjen, skulle han ha ei ku og tre småkrøter og 3 tn bygg.

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/1 Nerre

Notes:

Han var først på Stele 21/1. Det henger et maleri av han og kona hans på Beitostølen høyfjellshotell. Han giftet seg til Kvam og flyttet dit. Lensmannskontoret på Stele var en peisestue som nå er sel på heimstølen til Stele 21/1.

Han var en høy og rank mann med langt hår som hang i krøller ned over skuldrene. Han hadde stort rødlig skjegg. Han ble meget velstående i sin lensmannsperiode og var en meget aktet lensmann. Bunadtøyet i Valdres herrebunad er etter ham. OWB (Wang ensteen-Slægten) skriver om han: "Han var en Tid Gårdbruker på Steile og blev Lendsmann i Vang 1821. Hans Kontorbygning på Steile var ikke som Lendsmandsbygninger nutildags, men kund en liden Peisestue, der den Dag i Dag benyttes som et efter nuv ærende Forhold lidet og uanseligt Seterhus på Steiles Hjemseter. Det var først av ikke rart bevendt med Hans Kundskaber, men Hodet var lyst - Han var af sin Samtid holdt for en Begavelse av Rang - og det blev ikke længe, får han var Stillingen fu ldt voksen. Og det er fortalt af ham selv, at han skrev sin ansøgning om Lendsmannsbestillingen på Fjøstrevet, fordi han vilde være uset og ikke lade sig mærke med, at han , unge Mand, optrådte som Lendsmandsaspirant, overfor sin Forgjenger, Lends mand og Stortingsmand Ole Qvam, der efter sigende havde gjort Lendsmandsstillingen ledig mod at lade sig betale 100 Spd. Og så fik den smarte Lendsmand Qvam smukt finde seg i, at han aldrig fik Lendsmandsstillingen igjen, for det viste sig me r og mer, at det lyst Hode på Wangensteen greiede Stillingen udmærket godt.

Lendsmand Wangensteen var en stærkbygged Mand, nærved 3 Alen høi og rank som Gran. Ansigtet var vakkert, Næsen dog lidt fladtrygt, Munden var velformet, og Håret, som han bar tredelt, i smagfulde krøllede Lokker langt ned på Skuldrene og det rødgu le Skjæg bredte sig som et Skjold over hele Brystet. Stemmen var sterk og klangfuld, så når han f.Ex. læste Bekjentgjørelser fra Kirkebakken, var det en Nydelse at høre ham såvel på kort som længer Afstand. Hans Optræden var udsøgt høflig såvel ov erfor høi som lav, og når han talte med sine Overordnede skede det altid på stående Fod. Men når så Vedkommende syntes det blev for meget av dette "på stående Fod" saa brugte de at sige: Værsgo, sit ned Lendsmann, sit neden ned". Nokså beskeden t pleide han da at svare; "Tak, Tak, Tusind Tak".

Lars Wangensteen blev en rig Mand i de 50 år han var Lendsmand. Det antages at han var Eier av 10 til 15 Tusind Spd. og et Par Gårde; Kvam og Stele. Hans Døtre kom til de største Gårde i Vang og Slidre og for Sønnernes Vedkommende lagde det sig sl ig, at "nogen kom ud" og de ind. Alligevel ser det ikke ud til at den Lennsmands Rigdom og Magtfylde har havt stor Tilvækst hos alle hans Efterkommere. Tvertimod! Lendsmand Wangensteen var gift 2 Gange, første Gang med Maren Johnsdatter, med hvilken han fik Gården Kvam i Medgift. I dette ægteskab - den andet var barnløst - var 7 Barn."

Ove B Stele (Wangensteen) skriver dette om ham i en oversikt over lensmann i Valdres historielags tidsskrift: "Lars Nilsen Wangensteen Han var en tid gårdbruker på Steile og blev lendsmand i 1830. Hans kontorbygning på Steile var en liten peisestue, der den dag i dag benyttes som et efter nutidens forhold litet og uanseelig sæterhus på Steiles hjemsæter. Det var fra først av småt bevendt med hans kundskaper, men hodet var lyst og det blev ikke længe, førend han var stillingen fuldt voksen. Det er fortalt av ham selv, at han skrev sin ansøkning om lendsmandsbestillingen på fjøstrævet, fordi han vil de være uset og ikke la sig merke med, at han, unge mand, optrådte som lensmandsansøker overfor sin forgjænger lensmand og stortingsmand Ole Qvam på Kvale, der efter sigende hadde gjort lensmandsbestillingen ledig mot at la sig betale 100 spd . Og så fik den smarte lensmand Qvam smukt finde sig i, at han aldrig fik lensmandsstillingen igjen, for det viste sig mer og mer at de lyse hode på Lars Wangensteen greide stillingen noksaa godt.

Lensmand Wangensteen blev en rik mand i de ca. 50 år som han var lensmand i Vang. For i hans tid vokste retshandlinger op som paddehatter i en høstnat. Og det har bl. a. været sagt at anmeldelser, stevninger, forhør og domme i anledning brændevins loven av 1848 økede lensmandens indtægter. Ved sådanne anledninger brukte lensmanden at si: "Gudske lov for lov og ret". Men "Klokkarguten" - søn til klokker Tostensen på søndre Bø - som var mer "fremtalende" end mange andre mennesker sa: "Du tal a so ein man, men peika so ein skjelm".

I det samme fik lensmanden øie på han Trond i Brudgomshouge og sa: Dæ æ formykji me de Trond! Du ha sagt at Fan skulde ta me o fautn o skrivar'n o prukeraterad'n". Men han Trond påstod at det hadde han ikke sagt - han hadde ikke sagt at Fan skuld e ta dem alle på en gang, men så litt og litt omsenn.

Men lensmanden var nok ikke så lei som noen ville ha det til. Jeg mindes godt at ha set et brev fra lensmanden til en god ven og fordums nabo. Brevet lyder bl. a. slik: Det har kommet mig for øre at du min gode ven B. har brændt brændevin ulovlig; men det tror jeg ikke". Dermed var den sak klappet og klar.

Lars Wangensteen var født 1791 og døde 1872."

Occupation:
grb lensmann 1818-72

Lars married Maren Jonsdtr KVAM in 1818. Maren (daughter of Jon Ovesen KVAM and Berit Torsteindtr SKJEL) was born in 1799 in Kvam 53/; died on 28 May 1841 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvien 96/1

Notes:

Han var liten av vekst, men ble kalt "Storekviin", fordi han hadde en stor går og ellers var en stordriver. Han drev med handel og kjøpte åkermål og skar. Da han døde overtok datteren Eli både Kvien og Røe Ola hadde en datter med Ingrid Knutsdatte r Hålien, Margrete (1861- ). Hun er altså født mens kona til Ola levde.

Occupation:
grb 1846-90

Ola married Guri Ivarsdtr MELBY about 1835. Guri (daughter of Ivar Torsteinson MELBY and Ragnhild Olsdtr BJELBØLE) was born in 1818 in Melby 15/1 Nørre Øs; died in 1881. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvien 96/1

Notes:

De fikk 14 barn, tre sett med tvillinger, men 8 av barna døde veldig tidlig. Sigrid N Rogn (1817-1849) var gift med Trond N Wangensteen. De hadde ikke barn Han hadde tidligere vært gift med Berit Hamre og ble gift med Marit O Turtnes. Sigrid død e 3 år etter at de giftet seg. Nils ga skjøte på gården til sønnen Endre 29.3.1818 for 500 spd og livaure, men han skulle bruke gården så lenge han ville. Sønnen skulle overta ei ku som hørte til Vang hovedkirke. Nils Rogn skriver: "Nils var eigar ved skiftet etter faren 11. Juli 1787, berre 15 år gamal. Buet åtte vel 551 rd, av det 400 for garden." Marit og Nils sine barn var: Ingebjørg 1795-, Kjersti 1797-, Endre 1800-, Thomas 1803- døde straks etter fødselen. Thomas 1803-, Anne 1806-, og tvillingbroren Nils som ble 10 og et halvt år gammel. Nils 1809- ble 2 mnd og 2 uker gammel, og tvillin gbroren Ola som ble 4 1/2 mnd gammel, Nils 1811-1844 ugift, Sigrid 1813-, Marit 1814-1815, Ola 1815-8 dager gammel, og tvillingsøsteren Sigrid som ble 14 dager gammel.

Occupation:
grb 1787-1828

Nils married Marit Thomas TORPE in 1824. Marit (daughter of Thomas Gulliksen JEVNE and Kjersti Olsdtr TORPE) was born in 1775 in Torpe 84/; died in 1844 in Rogn 85/. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var datter av "Riketørpin" som antakelig var den rikeste mannen i Valdres i sin tid. Han lånte ut en masse penger og var nesten som en bank.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvien 96/1

Notes:

Han var soldat, men ble skadd i krigen og kom hjem. Det finnes to brev etter ham på Kvien: 30.5.1808 fra Haneborg i Aurskog et kjerlighetsbrev til forloved en Eli som da var på Vøvle og et fra 1.8.1809 fra Langbrekken på Momarken i Eidsberg til fa ren om at han håpet å få komme hjem engang den sommeren.

Occupation:
grb 1809-46

Ola married Eli Embriksdtr BEITO in 1808. Eli (daughter of Engebret Knutson BEITO and Sissel Julsdtr ØDEGÅRDEN) was born in 1785 in Beito 3/1 Sørre Øs; died in 1842. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvien 96/1

Notes:

Eli og Ola hadde 9 barn: Marit (1810-) gm Endre N Rogn, Ola (1811-1890) grb her, Kristoffer (1814-) han ville ha gården fordi het Kristoffer! Knut (1816-1879), han var vanfør, men ikke verre enn at han fikk en datter, Sissel i 1841 med Kjerst i J Nefstad, gift med Guri T Lokreim 81/4-5, Embrik (1818-6 dager), Berit (1821-) gm Kristoffer Nilsson Kvien (96/4), Embrik (1824-) gm Ågot Andersdtr Rebne, VS, Ola (1825-4 mnd), Sissel (1826-) gm Ivar G Nefstad (66) til USA i 1865.

Occupation:
sjekk barna