Other Events and Attributes:

• Residence: Nesja 46/ Vs

Notes:

Han solgte gården i 1950 til Thorvald Robsahm Dahl

Occupation:
grb

Notes:

Han var flere år i Amerika, men kom hjem og giftet seg med Maren på nabogården. De kjøpte den nordre delen av Nesja i 1898 av Peder Rønjussen Nesja. Senere kjøpte de også den søre delen og Nesja ble slått sammen til ett bruk.

Knut married Maren Larsdtr WANGENSTEEN. Maren (daughter of Lars Larsen WANGENSTEEN and Marte Eivindsdtr FOSHEIM) was born in 1854 in Veflen 99/1 Høre; died in 1920 in Nesja 46/ Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun er oppvokst på Nesja i Vestre Slidre. Hun var flere år i Amerika, men kom hjem og overtok farens del av Nesja sammen med mannen sin

Other Events and Attributes:

• Residence: Bakken 54/5 Vs

Notes:

Han var av Losnaætta. De kjøpte Bakken i 1825 Turid og Samson hadde 9 barn: Seborg (1829-d 2 dager), Seborg (1830-), Samson (1832-1903) se listen. Knut (1835-) til USA i 1871, men kom hjem, hans sønn kjøpte Nesja. Berit(1837-), Seborg(1841-), Ann e (1844-) og Turid (1846-) reiste alle til USA samen med broren Knut i 1871. Berit (850-1862)

Occupation:
grb sjekk

Samson married Turid Knutsdtr VIK about 1828. Turid (daughter of Knut Tollefsen VIK and Seborg Engebretsdtr FAUSKE) was born in 1808 in Vik Øvre, 54/1, Vs; died in 1839. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bakken 54/5 Vs

Notes:

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Nesja 46/ Vs

Notes:

OBW (Wangensteen-Slægten) skriver: Han var Seminarist fra Asker, Virkede i 2 År som Folkeskolelærer i Hof i Solør, og senere i samme Egenskab i Hurum Annex i Vang. Dersteds kjøbte han Gården Veflen, men fandt det senere formentlig rigtigst at flytte til Hurum. Så kjøbte han Gården Nesja og fik samtidig Ansættelse som Lærer i Reie og Mo Skolekredse (dette er i VS). Gift med Marte Eivindsdatter Fosheim. 2 Barn Maren og Lars (Nesja). Disse to Søsken var endel År i Amerika, men kom tilbake til Norge og overtog Gården Nesja kort etter Forældrenes Død. Maren er gift med Knut Vik, hun er særdeles begavet og fremtrædende Kvinde. De hadde barna: Maren 1854- , Lars 1857-, Eivind 1860-, Ola 1863 og Berte 1867-1892, hun døde av giftfeber. Det ser også ut til at eivind og Ola har dødd små. På nordre Nesja var det skolehus til etter andre verdenskrig. Huset står der ennå. De r underviste både fra og sønn Wangensteen Nesja

Occupation:
grb og lærer

Lars married Marte Eivindsdtr FOSHEIM. Marte (daughter of Eivind Eivindson REIEN and Berthe Marie Olsdatter FOSHEIM) was born in 1832 in Fossheim 70/1 Vs; died in 1934. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nesja 46/ Vs

Notes:

Både hun og mannen døde av kreft. De var først på Veflen, som svigerfaren, lensmann Wangensteen-kvam kjøpte til dem. De måtte "overtale" brukeren på gården til å la være å by på den, selv om han hadde skrapt sammen penger nok til å kjøpe. Siden so lgte de gården og flyttet til Nesja i Vestre Slidre.

Other Events and Attributes:

• Residence: Øde 68/3 Vs

Notes:

Occupation:
grb

Samson married Berit Andrisdtr ØYRAKER. Berit was born in 1762 in Øyraker 17/ Vs; died in 1839. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Øde 68/3 Vs

Notes:

Berit og Samson hadde 4 barn: Alv 1790-1838, Anders 1791-1792, Berit 1793 gift med husmann Knut Olsen Tølstad, og Samson 1801-

Other Events and Attributes:

• Residence: Vik Øvre, 54/1, Vs

Notes:

Knut var først gift med Sissel Ivarson Vik (1769-1793), hun døde i barselseng. Seborg og Knut hadde barna: Sissel (1799-) gm Jon Pedersen Egge grb 24/1, Anne (1802-03), Tollef (1804-1869) grb Vik 54/1, Turid (1808-) gm Samson Øde grb på Bkken 54/5 , Engebret (1811-), Knut (1814- ) gm Guri Eriksdtr Vik grb 55/1, og Anne (1821-). Knut overtok gården i 1799, da moren døde.

Occupation:
grb sjekk barn

Knut married Seborg Engebretsdtr FAUSKE. Seborg (daughter of Engebret Olsen LOME and Turid Johannesdtr FAUSKE) was born in 1775 in Fauske 81/1 Nørre Vs; died in 1825. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Vik Øvre, 54/1, Vs

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/1 Nerre

Notes:

Han var først på Stele 21/1. Det henger et maleri av han og kona hans på Beitostølen høyfjellshotell. Han giftet seg til Kvam og flyttet dit. Lensmannskontoret på Stele var en peisestue som nå er sel på heimstølen til Stele 21/1.

Han var en høy og rank mann med langt hår som hang i krøller ned over skuldrene. Han hadde stort rødlig skjegg. Han ble meget velstående i sin lensmannsperiode og var en meget aktet lensmann. Bunadtøyet i Valdres herrebunad er etter ham. OWB (Wang ensteen-Slægten) skriver om han: "Han var en Tid Gårdbruker på Steile og blev Lendsmann i Vang 1821. Hans Kontorbygning på Steile var ikke som Lendsmandsbygninger nutildags, men kund en liden Peisestue, der den Dag i Dag benyttes som et efter nuv ærende Forhold lidet og uanseligt Seterhus på Steiles Hjemseter. Det var først av ikke rart bevendt med Hans Kundskaber, men Hodet var lyst - Han var af sin Samtid holdt for en Begavelse av Rang - og det blev ikke længe, får han var Stillingen fu ldt voksen. Og det er fortalt af ham selv, at han skrev sin ansøgning om Lendsmannsbestillingen på Fjøstrevet, fordi han vilde være uset og ikke lade sig mærke med, at han , unge Mand, optrådte som Lendsmandsaspirant, overfor sin Forgjenger, Lends mand og Stortingsmand Ole Qvam, der efter sigende havde gjort Lendsmandsstillingen ledig mod at lade sig betale 100 Spd. Og så fik den smarte Lendsmand Qvam smukt finde seg i, at han aldrig fik Lendsmandsstillingen igjen, for det viste sig me r og mer, at det lyst Hode på Wangensteen greiede Stillingen udmærket godt.

Lendsmand Wangensteen var en stærkbygged Mand, nærved 3 Alen høi og rank som Gran. Ansigtet var vakkert, Næsen dog lidt fladtrygt, Munden var velformet, og Håret, som han bar tredelt, i smagfulde krøllede Lokker langt ned på Skuldrene og det rødgu le Skjæg bredte sig som et Skjold over hele Brystet. Stemmen var sterk og klangfuld, så når han f.Ex. læste Bekjentgjørelser fra Kirkebakken, var det en Nydelse at høre ham såvel på kort som længer Afstand. Hans Optræden var udsøgt høflig såvel ov erfor høi som lav, og når han talte med sine Overordnede skede det altid på stående Fod. Men når så Vedkommende syntes det blev for meget av dette "på stående Fod" saa brugte de at sige: Værsgo, sit ned Lendsmann, sit neden ned". Nokså beskeden t pleide han da at svare; "Tak, Tak, Tusind Tak".

Lars Wangensteen blev en rig Mand i de 50 år han var Lendsmand. Det antages at han var Eier av 10 til 15 Tusind Spd. og et Par Gårde; Kvam og Stele. Hans Døtre kom til de største Gårde i Vang og Slidre og for Sønnernes Vedkommende lagde det sig sl ig, at "nogen kom ud" og de ind. Alligevel ser det ikke ud til at den Lennsmands Rigdom og Magtfylde har havt stor Tilvækst hos alle hans Efterkommere. Tvertimod! Lendsmand Wangensteen var gift 2 Gange, første Gang med Maren Johnsdatter, med hvilken han fik Gården Kvam i Medgift. I dette ægteskab - den andet var barnløst - var 7 Barn."

Ove B Stele (Wangensteen) skriver dette om ham i en oversikt over lensmann i Valdres historielags tidsskrift: "Lars Nilsen Wangensteen Han var en tid gårdbruker på Steile og blev lendsmand i 1830. Hans kontorbygning på Steile var en liten peisestue, der den dag i dag benyttes som et efter nutidens forhold litet og uanseelig sæterhus på Steiles hjemsæter. Det var fra først av småt bevendt med hans kundskaper, men hodet var lyst og det blev ikke længe, førend han var stillingen fuldt voksen. Det er fortalt av ham selv, at han skrev sin ansøkning om lendsmandsbestillingen på fjøstrævet, fordi han vil de være uset og ikke la sig merke med, at han, unge mand, optrådte som lensmandsansøker overfor sin forgjænger lensmand og stortingsmand Ole Qvam på Kvale, der efter sigende hadde gjort lensmandsbestillingen ledig mot at la sig betale 100 spd . Og så fik den smarte lensmand Qvam smukt finde sig i, at han aldrig fik lensmandsstillingen igjen, for det viste sig mer og mer at de lyse hode på Lars Wangensteen greide stillingen noksaa godt.

Lensmand Wangensteen blev en rik mand i de ca. 50 år som han var lensmand i Vang. For i hans tid vokste retshandlinger op som paddehatter i en høstnat. Og det har bl. a. været sagt at anmeldelser, stevninger, forhør og domme i anledning brændevins loven av 1848 økede lensmandens indtægter. Ved sådanne anledninger brukte lensmanden at si: "Gudske lov for lov og ret". Men "Klokkarguten" - søn til klokker Tostensen på søndre Bø - som var mer "fremtalende" end mange andre mennesker sa: "Du tal a so ein man, men peika so ein skjelm".

I det samme fik lensmanden øie på han Trond i Brudgomshouge og sa: Dæ æ formykji me de Trond! Du ha sagt at Fan skulde ta me o fautn o skrivar'n o prukeraterad'n". Men han Trond påstod at det hadde han ikke sagt - han hadde ikke sagt at Fan skuld e ta dem alle på en gang, men så litt og litt omsenn.

Men lensmanden var nok ikke så lei som noen ville ha det til. Jeg mindes godt at ha set et brev fra lensmanden til en god ven og fordums nabo. Brevet lyder bl. a. slik: Det har kommet mig for øre at du min gode ven B. har brændt brændevin ulovlig; men det tror jeg ikke". Dermed var den sak klappet og klar.

Lars Wangensteen var født 1791 og døde 1872."

Occupation:
grb lensmann 1818-72

Lars married Maren Jonsdtr KVAM in 1818. Maren (daughter of Jon Ovesen KVAM and Berit Torsteindtr SKJEL) was born in 1799 in Kvam 53/; died on 28 May 1841 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Fossheim 70/1 Vs

Notes:

Hvorfor han som eldste sønn ikke fikk gåren vet jeg ikke, men da han giftet seg fikk han Fossheim, og hadde kanskje nok med den storgården. Eivind og Berte hadde barna: Marthe 1827-, Guri 1829, Marte 1832- Eivind 1834- og Ola 1837

Occupation:
grb 1825

Eivind married Berthe Marie Olsdatter FOSHEIM. Berthe (daughter of Ola Iversen RØDNES) was born in 1808 in Fossheim 70/1 Vs; died in 1849. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Fossheim 70/1 Vs

Notes:

Hun fikk skjøte på gården av faren i 1824, året etter giftet hun seg med Eivind E Reien. Det var bestefaren hennes Ivar Rødnes som startet skyssstasjon på Fossheim.