Other Events and Attributes:

• Residence: Remme 65/1, Sygarden

Notes:

Han ble 61 år og 10 dager gammel. han var soldat til han var 36 år. Thomas ga gården til sin sønn Helge, den 11.2.1785 for 396 rd. Men han fort- satte å bruke gården lenge etter det for han fikk ingen livaurskontrakt med sønnen før 10.7.1889. I 17 56 ble Helge stevnet av gjestgiveren Tørris Tune for ulovlig brennevinsbrenning. Saken ble utsatt 5 ganger og endte med forlik. Gjestgiverne i bygda ville holde på sin enerett til å selge brennevin.

Occupation:
grb 1757-1789

Thomas married Margrethe Jonsdtr KATTEVOLD in 1757. Margrethe (daughter of Jon Endresen KATTEVOLD and Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN) was born in 1740 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in 1770 in Remme 65/1, Sygarden. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Helge Thomasen REMME was born in 1758 in Remme 65/1, Sygarden; died in 1814 in Remme 65/1, Sygarden.
2. Jon Thomasson REMME was born in 1761 in Remme 65/1, Sygarden; died in 1847.
3. Berit Thomasdtr REMME was born in 1765 in Remme 65/1, Sygarden; died in 1790.

Other Events and Attributes:

• Residence: Remme 65/1, Sygarden

Notes:

Berit og Helge hadde også barna: GURI (1736-) g i 1760 med Andris Hallvardson grb på nørre Vøvle. JOHANNES (1739-) han var tjener på Møsåker i 1759. 18 år gammel var han bruk- bar til soldat. HELGE (1748-1782) 9 år gammel var han 60,5 tomme høy , han ble grb på Igdun 74/ fra 1767

Birth:
Birth date calculated from age given at time of death.

Occupation:
grb 1733-1754

Died:
Age 80 years and 2 months.

Helge married Berit Johannesdtr HÅLIEN. Berit (daughter of Johannes Knutsen HÅLIEN and Sigrid Einarsdtr KJØS) was born in 1712 in Vang i Valdres, Oppland Fylke, Norway; died in Vang i Valdres, Oppland Fylke, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Remme 65/1, Sygarden

Notes:

Han var grb fra 1709-1733 De hadde også datteren Anne (1702-1762) som andre gang var gift med Ola O Tørstad grb på Framstad 102/2 og på Tørstad 105/1

Occupation:
grb Lensmann

Thomas married Guri Johannesdtr KJERSTEIN. Guri (daughter of Johannes Sjugurdsen KJERSTEIN and Marit Olsdtr VEE) was born about 1670 in Kjerstein 12/1; died in Remme 65/1, Sygarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Hålien 109/1

Notes:

Han fikk skjøte av halvsøkene sine Håkon og Guro på deres rett til gården den 24.2.1712. Han overtok formelt driften etter faren før 1711. den 17.3.1738 fikk han brukspantebrev fra svogeren Andris Ø Helle for 42 rd, på åkeren i Skøre (2 da), og enga Kvednhusteige tett attmed.

Faren til Johannes var KNUT BENDIKSON HÅLIEN, han overtok gården omkring 1700. Knut hadde vært soldat og var gift med Barbro Johannesdatter Fauske fra Fauske 81/1 i VS. Frøholm skriver at han bare kjenner navnet på en sønn, nemlig Johannes, men han må ha hatt en søster som ble gift med Andris E Helle. Knuts far var BENDIKT KNUTSEN (1604- ) Han var gårbruker på Hålien fra før 1645. Han var gift med Beri (Bergitte) Jonsdatter Helle. De hadde barna: Knut Bendiksen (se over). Guri gift med Andris Beito, Gunhild gift med Øystein Nilssen Helle, gårbruker på Øvre Helle 106/1. og Marit gift med Haldor Beito. Bendikt Knutsen var gift 2. gang med Berit eller Anne Håkonsdatter, og deres barn var: Håkon som i følge Tore Ey kom til Bleikvollen i VS og Guro.

Lagrettemannen Torgeir Holien bodde på Hålien 109 i 1591. Han er antakelig oldefar, eller bestefar til Bendik Knutsen.

Hålien ligger lengst "sør" i Høre sogn og Vang kommune. Husene ligger omkring 625 meter over havet. Gården ligger mellom "Storåne og Rødalen", mellom Øydegarden 22/ i VS og Skjefte 108/ i Vang. Den grenser også til Helle 106/ i vest.

Navnet Hålien kommer antakelig av en høy li, og har vært skrevet på forskjellige måter: Holli i 1604, Hollij i 1624, Hollien i 1616 og 1713, Holjen i 1645, Hoeljen i 1664, Hoelien i 1677, 1773 og 1783, Hollind i 1711, og Holien i 1761, fra 1801 var det vanlig med Haalien, til å-en kom og etter det er det mest vanlig med Hålien.

Gården er først nevnt i skriftlige kilder før 1603. Det er funnet omtrent like mange fornfunn på denne gården som på nabogårdene. Gården var antakelig udelt til 1640 årene, da ble den delt i to like bruk, Sygarden I (109/1-2) og Nordigarden II (109/5-6). Gården er antakelig fra litt før vikingtida og har ligget øde fra svartedauden til omkring 1500.

Hålien har hatt fiskerett i Øyangen, Vinsteren og Bygdin og Sygarden har også fiskerett i Slidrefjordosen.

Håligårdene har hatt flere husmannsplasser enn noen annen gård øst (sør) for Kvien. I 1801 var det fem husmannsplasser til de to hovedbrukene.

Det var mange rettssaker mellom brukerne på de to hovedgårdene og mellom Hålie og nabogårdene gjennom tidene. Både om stølsforhold, havning og slåtte teiger, skogsteiger, om kvernbruk og fiskeretter.

Fra gammelt var Hålien apostelgods, benefisert Apostelkirken i Bergen, ett av de 14 kongelige kapellene i høymiddelalderen. kirken var ferdig bygd i 1302 og ble revet av høvedsmann Esge Bilde like før reformasjonen. Den måtte rives fordi Bergenhus festning skulle utvides. Da godset ble solgt i 1660 årene var det prosten i Aurdal Peder Pedersen Colding som kjøpte det, Rett før 1677 solgte han det til Knut Bendiks (o1625- ) som ble den første odelsbonden i Hålien etter middelalderen. Etter det har eierne vært selveiere på Hålien til i dag.

Occupation:
grb

Johannes married Sigrid Einarsdtr KJØS about 1704. Sigrid (daughter of Einar Eirikson LUNDE and Åste Andrisdtr KJØS) was born in 1682 in Kjøs 94/3-4 Nedre; died in 1753 in Hålien 109/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hålien 109/1

Notes:

Da Sigrid døde i 1753, holdt de skifte etter henne den 5.7.1753. Boet var verdsatt til 450 rd.

Notes:

Han var først grb. på Remme 65/2 og i Lien 79/1 før han overtok Leine som han hadde odelsrett til.

Helge og Marit hadde også en datter d 1709 som var gift med Andris Ø Heen, de hadde en sønn som var på Givre 75/3, det ser ikke ut til å være etterkommere etter dem. LISBET ( -1733) gift med Knut Grøv (7/-) (1665-1736) Uten barn.

Frøholm skriver: Helge var bruker på farsgården fra 1650 til 1670 årene. Han eide 2 skinn i Søre Leine 56/-, fra 1663 og brukte det fra Lien. I 1678 fikk han skjøte på enda større deler av Leine og flyttet dit. I 1680 årene var han også eie r og bruker av Remmen 65/-.

Occupation:
grb

Helge married Marit Endresdtr TVEIT about 1660. Marit (daughter of Endre Ivarsen TVEIT) was born about 1630 in Tveit 90/; died before 1713. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Da Nils døde ble hun boende på Remme 65/1 og giftet seg andre gang med Helge Tordsen, det ser ikke ut til at de hadde barn. De ga skjøtet til nest eldste sønnen hennes Thomas i 1709.

Occupation:
sjekk først gift Nils Rem

Notes:

Etter ønske fra moren, Gro, ble buet etter foreldrene delt likt mellom de to barn, og ikke i en bror part og en søster part som var det vanlige. Johannes fikk av odelsgods 1/2 skinn i Kjerstein, 1 1/2 hud i Nisstad i Arnafjord i Vik i Sogn, og 4 nordlandsmæler i Fretheim i Aurland, for 15 rd kjøpegods i Sveji og 42 rd i Kjerstein og 52 i Grøv.

3.9.1666 makeskiftet Johannes åsetesretten i Skogstad 3/ med svogeren Thomas Andrisson Skogstad (Kvie) mot å få 1/2 løbbol odelsjord i Kjerstein med åsetesrett og pantegods for 29 rd i Sveji. Han kan nok ikke ha brydd seg særlig om at han hadde gi tt fra seg åsetesretten i Skogstad, for høsten 1686, stevnet søstersønnen hans, Gudbrand Skogstad, Johannes for å ha tilegnet seg åsete i Skogstad. Gudbrand la fram makeskiftebrevet fra 1666 og flere gamle dokumenter, og saken kom ikke opp igjen . Det eneste Johannes hadde å vise for seg var et gammelt makeskifte brev fra 1597, fra lagrettemannen Torstein Skogstad.

14.4.1689 fikk Johannes skjøte av fetteren sin Knut A Grøv på 1 skinn i odelsgodset i Kjerstein for 20 rd, med samtykke av sønnen Andris, som senere var på Kjerstein. I stedet overdro Johannes 5 skinn i Hermundstad, til Knut Grøv.

Occupation:
grb før 1664 - 1699

Johannes married Marit Olsdtr VEE. Marit (daughter of Ola Knutsen VEE and Kari JENSDTR) was born about 1640 in Ve I Årdal; died in 1708 in Kjerstein 12/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun arvet 18 merker smør i Ve, 1/2 skinn Grihamar, 1/2 skinn 1 mål 9 stenger i Grøv, og 4 1/2 mork smør og 1 mæle korn i Asperheim i Årdal, det siste sammen med Ola Langeteig i Balestrand. De solgte dette sist på 1600-tallet til Ola Thommassen Asperheim.

Da Marit ble enke, stevnet Sjugurd Knutsen Grøv (som da var tjener hos svigerforeldrene på Heen, broren Andris K Grøv og enken Marit O Kjerstein (Ve), for å få greie på hvordan de hadde handlet med odelsretten hans i Kjerstein da han var umyndig. Frøholm skriver:"Lagverja hennar Marit, Gudbrand Skogstad, la fram kjøpebrev, og Sjugurd ville ikkje reise krav så lenge Marit sat der som enke, men ville heller ikkje tape retten sin. 5.7.1706 stemnde han henne på ny, og gjorde eid på at han var buslitsmann og husvill, då saka kom opp til doms 12.10.1706. Gudbrand Skogstad meinte at Knut og Andris Grøv (faren og onkelen til Sjugurd), skulle ha bode enka, Marit dei 5 skinn pantegods i Hermundstad så ho hadde ein stad å flytte til, om ho no vart husvill. mannen hennar hadde overlate dei desse 5 skinna, då han var formynder for Sjugurd.

Husa på gården var takserte. Johannes hadde bygt nytt støgohus i 1680-åra, og forbetringa vart verdsett til 6 rd. Han hadde bygt nytt fjøs, og forbetringa frå det gamle nedrotna fjøset var sett til 4 rd., og ein stall vart sett til 3 rd, medan ein ny stolpebu på tomt der det ikkje hadde vore hus før , vart med innreiing sett til 8 rd. Dei andre husa var bra og dropefrie og kunne gå utan taksering. Marit og borna la ikkje imot at Sjugurd var rette odelsmann, etter faren Knut og bestefaren Andris Erikson Kjerstein. Marit skulle ryddigjøre gården til neste års faredag og utgang "naar mand skrifuer 1708". Ho skulle ha 304 rd av Sjugurd for garden og 23 rd for husa. Om betaling for stolpebua fekk dei bli samde, eller Marit fekk ta med seg bua.

Sjugurd lånte 180 rd av den eldre broren, Andris Knutsen Grøv for å få løyst inn garden. Andris fekk ha garden i trygd for pengene til dei var betalte."

Det ser ikke ut til at Marit flyttet, for samme år som hun skulle dra, døde hun. De tre yngste barna hun og Johannes hadde, Bergit (1684- ), Kari (1687- ) og Ola (1688- ) var ugifte og på Kjerstein i 1708, hvor det ble av dem vet jeg ikke.

Other Events and Attributes:

• Residence: Hålien 109/1

Notes:

Occupation:
grb

Knut married Barbro Johannesdtr FAUSKE. Barbro (daughter of Johannes Halvorson FAUSKE) was born about 1635 in Fauske Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hålien 109/1

Notes:

Einar fikk Nedre Kjøs da han giftet seg med Åste. Han fikk en bot på 2 1/4 rd for "legermål" i 1682, da de var forlovet. Han var styrtrik, kanskje en av de rikeste menn i Vang på den tiden og drev mye som pantelåner. Hvor rikdommen kom fra, har je g ikke funnet ut.

Occupation:
grb

Einar married Åste Andrisdtr KJØS about 1682. Åste (daughter of Andris Torgersen KVIEN and Kari Olsdtr KJØS) was born in 1662 in Kjøs 93/1 Øvre; died in 1750 in Kjøs 94/1, Nerre, Lalim. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjøs 94/1, Nerre, Lalim

Notes:

Hun og mannen hennes arvet Kvien 96/5 (Sygarde/Niigarden) fra faren hennes, men det måtte en odelsdom av 29.10.1716 til før de hadde den for godt. Dommen slo fast at Einar hadde hatt gården i Hevdstid, og at Alv Amundsen Vik, som var gift med de n eldste søsteren til Åste, Marte, altså var for sent ute med odelskravet sitt. Den nest eldste sønnen, Øystein, fikk Kvien.