Other Events and Attributes:

• Residence: Netrøst 40/1

Notes:

Hun døde som legdslem i Vang fordi mannen forlot henne og dro til Luster.

Family/Spouse: Torstein Thomassen NETRØST. Torstein (son of Thomas Bjørnson KATTEVOLD and Ingebjørg Torsteindtr KVÅLE) was born in 1747 in Netrøst 40/1; died in 1810 in Luster Sogn Og Fjordane. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Sigrid Torsteinsdtr NETRØST was born in 1785 in Netrøst 40/1; and died.

Notes:

Han var stadig i pengemangel og lånte store summer av sokneprest Castberg, Nils H Ellingbø, Jon E Kattevold og Øystein A Bø. Han måtte tilslutt selge Baggetun til sin svoger Torkjell T Gåsedelen i 1756. Han holdt igjen plassen Grøv og litt til fo r sin og konas levetid. Oldefaren var presten Colding. Jon var gift andre gang med Sigrid T Gåsedelen (1711-1767) de hadde mange barn men jeg har ikke funnet etterkommere etter dem. Rolf Baggethun skriver: Jon Vilhelmsen Baggethun var født, i 1706, og han blev gift med Ambjørg Torsteinsdatter Kvam, født 1693. De hadde to barn: Torstein, født 1725 og død i 1754, samt Vilhelm. Det ser ut til at Jon var gift to ganger, annen gang med Sigri Torsteinsd att.er Gaasedelen, født 1713. Jon døde i 1776.

Occupation:
grb 1745-1756

Jon married Sigrid Torsteinsdtr GÅSEDELEN. Sigrid (daughter of Torstein Torkjellson GÅSEDELEN and Guri Knutsdtr TUNE) was born in 1711 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died in 1767 in Baggetun 35/. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun er tvilling med Ingebjørg. Sigrid og Ivar hadde 7 barn, men alle døde små, bortsett fra Tore og Guri.

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

De hadde også barna: ANDRIS (1727- ) og TORKJELL V Baggetun (1729- ) som var gift med Ragndi Kvåle (1738- ) fra Valstad 38/7-8 De drev en tid Baggetun 35/B før de flyttet fra Vang Rolf Baggethun skriver: Vilhelm Andersen Baggethun var født i 1682. Han blev gift med Ragndi Trondsdatter (fra Brekken eller Kattevold) og hadde med henne to barn, Jon og Ragndi (den siste blev gift med Torkel Torsteinsen Gaasedelen). Ragndi Trondsdatter døde i 1713 , og Vilhelm giftet sig så, med Marit Torsteinsdatter (Kasa). De hadde følgende barn: Torstein, født 1722, Tord, født 1724 og gift med Peder Endresøn Kattevold på Veblen, Anders, født 1727 og gift med Marit Asbjørnsdatter (.Hamre?) i 1759, og Tor kel, født 1729 og gift med Ragnhild Jonsdatter Kvale i 1753. Vilhelms annen hustru døde i 1741. Han var da 59 år gammel. Fire år senere trolovet han sig med Ingri Knutsdatter. Det var lyst to ganger for dem, og bryllupsdagen var fastsatt , da Vilhelm døde i slutten av mai. Ingri var alt flyttet til ham med alt sitt gods, og hun nevnes i skiftet efter ham 28. juni 1745 som ",den salige manns etterlatte kvinne"

Occupation:
grb 1720-45

Vilhjølm married Ragndi Trondsdtr KATTEVOLD in 1705. Ragndi (daughter of Trond Jonsen KATTEVOLD and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born before 1689 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in 1722 in Baggetun 35/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Med forlik av 1709 skulle han forsørge foreldrene mot at han fikk alt løsøre etter dem. Brødrene hans Knut (på Dal) og Eirik hadde fått betaling for det som skulle falle på dem, tidligere. Bygsesbrevet er datert 19.05.1704 og undertegnet av stiftstyrereren.

I februar 1721 lot klokker Anders Gront, tinglyse bygselsbrevet sitt som var undertegnet av stiftsskriveren på Gåsedelen. Det var stiftsbefalingsmannen som hadde bestem at Gront skulle få bygsle gården. Gront var blandt dem som forsøkte å kjøpe op p kirkene og kikegodset i Vang. Torstein tok kraftig til motmele og mente at klokkeren selv hadde gjort seg husløs ved å selge den gården han bodde på til kaptein Tavitsin for 64 rd. Bygdefolket hadde kosta opp denne gården for klokkeren med tømmer og arbeid. Torstein og farina hans, ble tilbudt å flytte til Sparstad, men det nektet de. De hadde kostet mye på Gåsedelen og ville ikke ut derfra. Sparstad hadde ligget øde fra senmiddelalderen til omkring 1600, fra da av hadde den vært underbruk under nørr e Leine, selv om det nok hadde bodd folk der noen ganger. I 1657 er det nevnt buskap og utsæd og det ble betalt kveg- eller feskatt det året. I saken som fulgte mellom klokker Grønt og Torstein Gåsedelen i 1721, ble det bevist at ingen hadde bodd på Sparstad i over 80 år og at gården, pga mangel på skog og støl hadde ligget under Leine i uminnelige tider. Torstein sa i retten at det ikk e engang var skog til en sopelime på Sparstad. Lars Leine (fra Nørre Leine) sa at heller ikke hans gård var til å bruke dersom Sparstad ble fraskilt.Sparstad var så skral at ingen kunne bo der. Lars Leine hadde kjørt lauv og halm dit fra Leine, fo r å hevde jorda og hadde kjørt noen forlass derfra til Leine som han ga hestene sine. Sparstad var nok ikke så skral. mye var nok overdrivelse, men Lars Leine fikk beholde Sparstad og Torstein ble boende på Gåsedelen. Med kongeskjøte av 7.7.1723 var så Torstein med på å kjøpe kirkegodset i Vang for omkr 127 rd. Med i Torsteins part var Gåsedelen, slik at han ble den første selveieren av gården som den samme ætta har i dag. Nå kalles gården Steinsvold. På skiftet etter Torstein i juni 1731 var boet verdtvel 471,5 rd brutto (netto vel 430 rd)

Occupation:
grb 1704 - 1731

Torstein married Guri Knutsdtr TUNE. Guri (daughter of Knut Eivindson STELE and Jørand Andrisdtr ELLINGBØ) was born in 1691 in Stele/Tune; died in 1736. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Frøholm kaller henne Bø men det må være feil, han må ha trodd hun kom fra Bø fordi broren Eivind Knutsen het Bø, fordi han var gift der. Frøhom skriver: "På skiftet etter Torstein i juni 1731, var buet verdt brutto 471,5 rd, netto vel 430 rd. Enk a Guri døde om våren 1736, 45 år gamal. Ho var systera til kjyrkjegods kjøparen, sersjant Eivind Knutsen Bø på Tune, og borna hennar var mellom arvingane hans i 1737" Da hadde han druknet seg i Vangs- mjøsa sammen med stedatteren som han hadde fåt t barn med.

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

Han kjøpte gården av sin fetter, og lånte 120 rd av lensmann Trond Kattevold og Endre I Ellingbø mot pant i hele Baggetun. Han brukte gården omkring 1706- 1720, da sønnen overtok. Han var lagrettemann i 1718. Rolf Baggethun skriver: "Anders Bageton hafde stefnet Nils Bageton, fordi han ikke vil efter sin egen og sin faders gjorte forlig fravige sin parts besiddelse i Bagetun imod, at Anders Bageton betaler de penge de er forligte om -. De blev så forligte, at Nils Gudmundse n til næste år, 1707, skal rødiggjøre gården Bagetun, imod at Anders nu betaler 100 rd. som de var forligte om."

Når Anders døde, vet vi ikke, men i 1718 var han lagrettemann, så han levde i hvert fall da.

Occupation:
grb og lagrettemann

Andris married Tore Eiriksdtr ELLINGBØ. Tore (daughter of Eirik Toreson ELLINGBØ) was born about 1660 in Ellingbø 34/1 Skøre; died about 1720. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var lensmann til han døde fra 1685-1713. Det er hans navn som står risset inn i den store salthella på Kattevold med årstallet 1700. Den har ligget der i snart 300 år. Han var en meget aktet lensmann, men hadde en del problemer med vill- og rå skapen i Vang på den tiden. Han ga gården til sin eldste datter Gjartrud og hennes mann. OBW skriver i TVH nr 1: "Av forskjellige ældre dokumenter sees, at Trond J K. har været lensmand i tidsrummet 1684 til 1702". (Det skal være til 1713, HB)

Occupation:
grb og lensmann 1685-1702

Trond married Dorthe Pedersdtr COLDING in 1686. Dorthe (daughter of Peder Pedersen COLDING and Dorte KNUTSDTR) was born about 1650 in Aurdal, Valdres; died in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var ung da hun giftet seg med den gamle presten Jørgen Greel, men fikk to døtre med ham. BK skriver at de bare hadde en datter (se under). Det er feil. Da han døde, fridde hun til Trond K.Hun er stammor til Kattevol-slekten i Vang. Hun hadde med seg en billedbibel til Kattevold fra presten Greel. Den er trykt i København i 1632, og Greel har skrevet noe utenpå som ikke kan leses, men hans underskrift er klar og under denne står henvist til salme 37, v 4-6

(BK "Gamalt fra Vang):"Daa fru Dorthe Greel fyrste gong kom te Vang, tok dei baatskjyss nor-aaver fraa Leirol.Dei maatte lande som snøggast neunde Kattevøl. Der sto Trond Kattevøl med ønnefølke sitt og slo, so gjekk han neaat te fremmedfølke. Daa frua steig or baate, snubla ho i ei grastubbe og datt i koll. Hona sa med det samma: " Det va daa merkele, skulle e få arvejord her?" Og sagne ha røynt se ; det va arvejord Coldingane va ute ette, kor dei for. Og sagne vart sannspådd: fru Dorthe vart gardkone på Kattevold 10 år ette." (BK "Gamalt fra Vang):skriver et annet sted: "Dorthe Pedersdøtte Colding (Aurdal) va gjift med hr. Jørgen Greel. som va prest i Vang fraa 1673-1682. Han va noko gammalvøren, daa han kom te Vang, og fru Dorthe vart tile ekje. Dei hadde berre ei døtte saman, Anne Jørgensdatter Greel. (Dette er altså feil, de hadde også Dorthe J Greel, anmrk.HB). Da prest'n dø i 1682 (han døde i 1685 HB), flytte enkefrua til Øvre Kattevold som far henne aatte.So vart ho kjend med Han Trond "Nigarde", som var baade lensmann og grb og ungkar. Ho fridde sjøl, sa dei, og gjifting vart det vonle. Dei fekk tvo døtta saman: Gjartrud og Kjersti. (Dette er også feil, Trond og Dorthe hadde også datteren Randi T Kattevold, HBs anmrk.) Her på Kattevøl fostra daa mor Dorthe upp desse tre gjæve døttadn sina, (det var altså fire), som ikkje heldt se før goa, og heldan ikkje vart forsmaade ta gjildaste bondeguto i bygd'n". Det må ha vært et sterkt beite i Bø-Kattevølsgardo på den tiden, med disse Coldingungene og Coldingungene i Bøagrenda.

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Torkjell og Ingebjørg hadde i allefall 3 barn: Torstein, Knut og Eirik.

Torkjell pantet til seg 3 skinn i Hauge av nedre Kvåle 39/2 i 1679 fra Eivind og Ingebjørg, søsknene til den forige eieren, Thomas Rasmussen Kvåle (Haugen). Enken etter Thomas, Gunnhild Thomasdtr, stevnet den 12.7.1688 for dette på vegne av eldste sønnen Aslak, som hadde beste odels- og åseteretten til gården. Torkjell vedgikk at han hadde fått 30 rd av pantepengene av Aslak, som var umyndig i 1679, og Aslak ble tilkjent de 3 skinnne i gården som Torkjell hadde brukt en stund. Torkjell hadd e betalt alt for mye for pantet, 100 rd, og måtte søke om å få pengene igjen fra de som hadde fått dem. Torkjell bygslet da Gåsedelen, som tilhørte Vangskirken, av presten Ove Ovesen Steen (Wangensteen). Også her ble han tiltalt, denne gang av Tore Øysteinson Dal, fordi Tore mente at Torkjell hadde bygsla den plassen han leide med bygselsbrev av 4.1.1687. Vitnene, Bjørn Syndrol som var nær 90 år gammel, Andris Øldre som var 80 år og Sakarias Bø som var 70 år, fortalte at far til Tore Dal hadde ryddet og bygde plassen. De husket ikke når det var, med da Øysten tok plassen i bruk, var de t bare england og en liten låve der. Torkjell tapte denne saken ogs og Tore Dal ble tilkjent Gåsedelen, men av en eller annen grunn fortsatte Torkjell som bruker av gården, for i 1700 nevnes han som "gammel" bruker sammen med den 17 år gamle sønnen Torst ein. På Haugen 39/2 (under nedre Kvåle), ga Aslak gården videre til broren Mads i 1689. Føholm skriver: "Hausten 1692 fekk han halde rettssynfaring og reiste sak mot Torkjell Gåsedelen, fordi han ulovleg fekk hand om garden da Aslak var umyndig, og had de late garden "forderve ved vanrøkr" den lange tida han var brukar". Noen år før, i 1689 stevnet sokneprest Ove O Steen, Torkjell for ulovlig å ha skaffet seg bygselbrev av presten for " bismerpund smør i Gåsedelen. Denne saken må nok ha pågåt t en stund, for de ble først forlikte i 1692. Da skulle Torkjell avstå " bpd smør i Hauge til Aslak Tommasen Haugen, mot at Aslak og Mads ga opp søksmålet de hadde mot Torkjell. Torkjell skulle heller ikke kreve Mads for utlagt "rettighet" og en kirkeku ti l 3 rd, mot å være fri for "åbudsfall" av Hauge. Da Torkjell og Ingebjørg følte seg gamle og skrøpelige i 1704, avsto de bygselseddelen på Gåsedelen til sønnen Torstein 19.5.1704. Torkjell ble igjen stevnet på tinget 13.2.1705, denne gangen av Ola Dal, fordi han trass i forbud fra Ola hadde avst ått festet på Gåsedelen til sønnen, som ennå ikke hadde vært i kongens tjeneste. Men da de skulle møte på tinget året etter, meldte allmuen at Ola Dal var død. .

Occupation:
grb1680-1704

Torkjell married Ingeborg Eriksdtr KVISSEL. Ingeborg (daughter of Erik Ivarsen GRYTE and Bergitte Olufsdtr HØYME) was born about 1650 in Kvissel 13/1 Oppigar'n Lomen Vs; died after ER1709. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/

Notes:

Occupation:
grb og soldat i 8-9 år

Knut married Jørand Andrisdtr ELLINGBØ. Jørand (daughter of Andris Endresen ELLINGBØ and Ingrid KNUTSDTR) was born about 1670 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died before 1737 in Tune 36/2 Nørre, Nordigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/

Notes:

Da andre mannen, Ola Reien, døde, gjorde sønnen Eivind odelspåtale for å få Tune, dommen ga Jørand retten til gården og hun ga den straks til Eivind. Da sønnen Eivind tok livet av seg, flyttet hun med den yngre sønnen Andris til Tune. Hun va r da meget gammel og nesten blind.