Other Events and Attributes:

• Residence: Holden Township, Goodhue Co., MN. USA

Family/Spouse: Haagen BROIN. Haagen (son of Ola Jenson BRØYNI and Marta Håkonsdtr KVAMME) was born on 7 Oct 1858 in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in 1925 in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Hiram H BROIN was born in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
2. Rueben H BROIN was born in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
3. Omer H BROIN was born in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
4. Frances H BROIN was born in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
5. Eva H BROIN was born in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
6. Verna H BROIN was born in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
7. Oscar Martinus H BROIN was born in 1882 in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in 1936 in Goodhue Co., MN, USA.
8. Carl H BROIN was born in 1884 in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
9. Minnie H BROIN was born in 1886 in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died in USA.
10. Clara H BROIN was born in 1888 in Holden Township, Goodhue Co., MN. USA; died on 3 Jul 1975 in Goodhue Co., MN, USA.
11. Kermit H BROIN was born on 12 Feb 1906 in Kenyon Twp, Goodhue County, MN. USA; died in USA.

Other Events and Attributes:

• Residence: USA 1850

Ola married Karen Olsdtr KVAMUSA. Karen (daughter of Ola Olsen GRIHAMAR and Sissel Persdtr HAUGEN) was born on 15 Sep 1836 in Kvam 32/4 Nørre; died on 11 Nov 1887 in Kenyon Twp, Goodhue County, MN. USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: USA

Notes:

Han overtok på Gåsedelen da han giftet seg og drev en tid sammen med stesønnen Han fikk aldri hjemmel til gården. Den beholdt Ragndi, hun ga skjøte til eldste sønnen fra annet ekteskap først i 1855, men han drev gården fra faren døde i 1834.

Occupation:
grb

Knut married Rangdi Nilsdtr WANGENSTEEN in 1805. Rangdi (daughter of Nils Larsen WANGENSTEEN and Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN) was born in 1783 in Stele 21/1 Nerre; died in 1857 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun giftet seg samme året som første mannen, Torkjell, ble henrettet, bare et par måneder etterpå. (Skitt au var det noe å vente på da?) Torkjell og Rangdi hadde to sønner Torstein og Bøye. Bøye døde bare fire månedre gammel og Torstein ble 28 år.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 32/4 Nørre
• Emigration: 1950, USA

Notes:

Han dro med hele familien til USA i 1858, etter først å ha vært på Nørre Kvam som han fikk da han giftet seg med søskenbarnet sitt. Han var fritatt fr militærtjeneste fordi han hadde en legeattest. Frøholm sier at han fikk Krøssekra (Haugen) me n det er feil. Det var den yngre broren som Også het Ola som kom dit. Denne Ola fikk Kvam av svigerfaren Per Knutsen Kvam i 1830 årene

Occupation:
grb og pioner

Ola married Sissel Persdtr HAUGEN in 1834. Sissel (daughter of Per Knutsen KVAM and Karen Olsdtr EDSVOLD) was born in 1815 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen; died in USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 32/4 Nørre
• Emigration: 1850, USA

Other Events and Attributes:

• Residence: Leirol 62/1, Uppistøga

Notes:

Han dro fra Leirol til Nefstad da han giftet seg med sin andre kone Ingebjørg og Knut hadde også: MARIT K Leirol (1765-1836) gift med Andris Sveji på Svien 6/1 + og BERIT K Leirol(1768- ) gift med Eivind Sjugurdson på Remmisbrekka 68.

(BK "Gamalt frå Vang"): "Knut Olsen på Leirol va gjift med Margrethe Knutsdøtte Nefstad. Trule er det andre kona hass, og berre stemor aat Jon K på Leirol. Hona hadde ein slags rett te Nefstad, difør flytta famili'n dit, so snart han Jon, eldst e sonen, tok i mot Leirolsgar'n 1786. Han Knut på Nefstad og Knut på Leirol er altso ein og samme mann, og famili'n den samma som va på Leirol."

Knut Jonsen hadde desse 8 bødne: Jon J på Leirol, Knut J på Gåsdeild'n. Eivind på Heen. Knut på Bunde. Jon på Nefstad, fødd 1775. Ingebjørg (1785-1883) i Klukkargare. Gudmund?, 1796 Ola?

(HBs anmrk. Det er riktig at Margareta var andre kona hans den første var Ingebjørg Eivinsdtatter Frigstad, med henne hadde han foruten de barna som er nevnt; Marit (1765-1816) gm Andris Helgesson Sveji grb på Svien 6/1, og Berit (1768- ) gm Eivi nd Sjugurdson grb. på Remmisbrekka 68/. I andre ekteskap hadde de flere barn som ikke levde lenge. Ingebjørg var gift med Øystein Torsteinson i Klokkergården (Bøe 41/1)

(BK "Gamalt frå Vang"): "Denne slekte helt se kje lengje på Nefstad. I 40-50 å ret (1840-1850), reiste mange tå desse famelio te Amerika. hellist er det sagt, at syskjinlaget på Nefstad skulde vøre strilynte og noko ofrele tå se.

Occupation:
grb 1755-86

Knut married Ingebjørg Eivindsdtr FRIGSTAD in 1760. Ingebjørg (daughter of Eivind Knutsen NESJA and Berit Torleivsdtr VIK) was born on 28 Sep 1738 in Frigstad 57/1 Vs, Røn; died in 1775 in Leirol 62/1, Uppistøga. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leirol 62/1, Uppistøga

Notes:

Occupation:
sjekk første mannen

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.

Other Events and Attributes:

• Residence: Grihamar 4/

Notes:

Han overtok etter faren våren 1792 og lånte da 298 rd av Johannes Johanhenriksen Svien. Ved skiftet etter foreldrene i 1797 ble alle enige om at Ola skulle legge 100 rd til kjøpesummen, fordi de yngre søsknene hel tiden hadde ment at gården var mye mer verdt enn 298 rd. Sammen med Per Knutsen Kvam lånte Ola 200 spd i Norges Bank i 1820, mot pant i Grihamar og Krøsseikra (svigerfarens gård). Nils Larson Wangensteen var kausjonist. Grihamar ble da verdsatt til 4 ganger Krøsseikra. Ingeborg og Ola hadde barna: Marit (Marte) (1797-1831) ugift, bodde og arbeidet på gården. Guri (1798-) gift med Knut Nilsson Hermundstad til USA Sissel (1800-), Berit (1802-) var ugifte da de reiste sammen med søsteren Guri og mannen til USA i 1850. Torstein (1805-1897) grb på Grihamar 4/ Ola (1807-) han ble fritatt for militærtjeneste etter legeattest, grb på bestefarens gård, Krøsseikra, gift i 1834 med søskenbarnet sitt Sissel Persdtr. De var også en til i Nørre Kvam før de dro til USA i 1858. Ola (1809-) og Ingebjørg (1812-) gift i 1848 med Gullik Olsen Berge.

Occupation:
grb

Ola married Ingeborg Marie Olsdtr EDSVOLD in 1796. Ingeborg (daughter of Ole EDSVOLD and Cecelia Katharina Jørgensdtr BRATT) was born in 1773 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Grihamar 4/

Notes:

Den eldste datteren deres, Marit (1797-1831) var ugift og bodde på gården.

Notes:

Han var først lærer i Øye, så giftet han seg med Karen, datter til den berømte lensmannen Ole Edsovold og overtok Nørre Kvam. Da lensmannen døde, overtok han også lensmannshaugen eller Krøseikra 30/4 og ble klokker i Vang. Han overlot Kvam til svi gersønne Ola Grihamar.

Occupation:
grb og klokker.

Per married Karen Olsdtr EDSVOLD in 1811. Karen (daughter of Ole EDSVOLD and Cecelia Katharina Jørgensdtr BRATT) was born in 1781 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen; died in 1843. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun brukte Haugen fra mannen døde til sønnen Knut kunne overta omkring 1840. Karen og Per (Peder) hadde barna: Dorte (1812-1854) død som legdslem, Sissel (1815-omkr 1850) gift med søskenbarnet Ola Olsen Grihamar, de var på nørre Kvam, Ola (1817-18 18), Marit (1819-), Kunt (1822-) var først på Haugen, men i 1850 dro han til USA, Karen (1825-) på Njuko (Sørre Bøe)