Notes:

Kjersti og Ivar hadde 10 barn, seks av dem døde i en alder mellom 12 år og 2 mnd.

Kjersti married Ivar Sjugurdson HEMSING in 1840. Ivar (son of Sjugurd Ivarson HEMSING and Anne Torkjellsdtr SYNDROL) was born on 28 Jun 1816 in Hemsing 67/1 Sørre; died in 1885 in Hemsing 67/1 Sørre. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ingebjørg Ivarsdtr HEMSING was born in 1841 in Hemsing 67/2 Nerre Eller Nørre; died in 1908.
2. Anne Ivarsdtr HEMSING was born on 22 Dec 1847 in Hemsing 67/2 Nerre Eller Nørre; died on 13 Nov 1934.
3. Kirsti Ivarsdtr HEMSING was born on 12 Nov 1849 in Hemsing 67/2 Nerre Eller Nørre; died on 21 Sep 1932.
4. Torkjell Ivarson HEMSING was born in 1853 in Hemsing 67/2 Nerre Eller Nørre; and died.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bø 25/ Uppigarden

Notes:

Oppfostret av bestefaren Trond (far til Kattevøladn). Mange mente han ble en ny utgave av den gamle patriarken. Han var en flink bonde og Kattevold 44/ var toppgården i Vang på den tiden. Han ble ofte truet på livet fordi han alltid var ute etter all råskapen og fanteriet som var i Vang på den tiden. Han gjorde mye for skolene i bygda, bl.a skaffet han lærebøker. Han ville at ungene skulle lese ordentlige bøker, og ble sint hvis han så at de leste

(BK. "Gamalt frå Vang): " Han Trond flytta aat Bø og brukte gard'n der i 9 aar. Ein drivande garbrukar var han, og der flødde taa alle ting i Bø i dei aaro. Daa bestefar'n dø, kom dei te Kattevøl, og dei kom ikkje tomhendis. Ei heil dreft med hesta og fe hadde dei med se or Bø. Slik heimafyld hadde ingjen sett før her i bygd'n.

Endaa va det kje følketomt paa Kattevøl; mange ledige dagdrivarar med lite te bite, og lite te slite. Dei nebbast som smaafugla, ner ein lit'n jobb va te bøans. men han Trond kunna mynstre og stramma dei, so fekk dei nøkk fart i se. I baao støgo Sygarde va det ei babelsk førvirring hjaa frendo hans, som heldt paa fara utaaver bakkin, og Trond stræva lenge med o faa dei te seta føta unde se. Han fekk ikkje stort att før strævet sitt, vart helda misskjent mangei gøng; men sia kom dei daa te kjenne han før den velmeinte og reale mann, som han virkele va.

Da han giftet seg andre gang, kom rampen og skulle røve bruden. Men hun kom ikke ut. De låste derfor alle inne i huset der festen var. Da Trond giftet seg med Ingeborg flyttet han til Bø 25/ og drev den til stesønnen Amund ble så stor at han kunne overta gården i 1823, Trond fikk livaure på Bø 25/ av stesønnen. (BK "Gamat fra Vang).

Trond døde antakelig av lungebetennelse. BK skriver: "Trond Jonson fø 5. januar 1855. Han for på Øyremarkna'n um hausten og lei so vondt paa ture at han fekk banin sin taa det. Maren Bøyesdøtte. Ekja ette hono dø um hauste 1873."

Occupation:
grb

Trond married Ingeborg Larsdtr WANGENSTEEN in 1819. Ingeborg (daughter of Lars Bøyesen WANGENSTEEN and Ingeborg Nilsdtr GIVRE) was born in 1777 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1836 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bø 25/ Uppigarden

Notes:

Ingeborg var bare 17 år da hun giftet seg med Amund. Med ham hadde hun 6 barn men bare to av dem levde opp.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Som den eldste sønnen skulle han hatt Kattevold 44/, men faren hadde ikke noe sans for kona Ragndi og syntes heller ikke at sønnen var noe tess. Trond ville vel heller ikke gi fra seg gården så tidlig, derfor fikk Jon og Ragndi bare en plass unde r gården. De hadde det trangt hele livet, men klarte seg. Sønnen deres Trond, tok bestefaren til seg og oppdro han som sin egen sønn. Jon og Randi hadde også barna:VILHELM (1795- ) først på Krøsshaug og så til USA i 1852. JON Jonson (1798-1833) va r skulemeister i Vang.

Occupation:
husmann, innerst

Jon married Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN. Ragndi (daughter of Vilhjølm Jonsen BAGGETUN and Velgjerd Jonsdtr ELLINGBØ) was born in 1765 in Baggetun 35/; died in 1840 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt frå Vang"): "Hona Rangdi Vilhelmsdøtte vart tile ekje og levde paa Kattevøl aaver 30 aar ette manne sino. Hona va eit sers gudele og stilfarande menneskje, gjekk tala om himmelsyn og las himmelbrev, som skulde ha døtte ne. Det sama rel igiøse hugdrag stakk ogso framatt hjaa bødno henna, serle hjaa dei tre yngste". (Det av Vilhelm (1795- ) til USA i 1851, Jon Jonsen (1798-1833) skulemeistaren og Velgjerd (1801-1885) gm Krstoffer B Kattevold)

Other Events and Attributes:

• Residence: Givre 75/2 Søre

Notes:

Han ble dømt to ganger for vold. En gang overfalt han skolemester Mads J. på Berge, en annen gang rev han i stykker klærne til prokurator Erdmann på vårtinget. Han var først på Givre 75/2 som Wangensteenætten eide, det var bestefaren hans, preste n Ove O Steen som hadde kjøpt gården. Da faren døde ble Stele delt i flere deler. Lars og broren Tond delte øvre Stele slik at Lars fikk 21/2, Uppigarden. Han fikk skiftebrev i 1756 og 1763.

Occupation:
grb 1756-

Lars married Ingeborg Nilsdtr GIVRE in 1760. Ingeborg (daughter of Nils Andrison GIVRE and Berit OLSDTR) was born in 1743 in Givre 75/2 Søre; died in 1804 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Givre 75/2 Søre

Notes:

Hun solgte Givre i 1796. Lars og Ingeborg hadde 11 barn: Ambjørg (1761-),Bøye (1762-),Nils (1763-1836), Bøye (1766-1793), Andris (1768-1769), Kirsti (1769-1832), Berit (1772-1828), Ambjørg (1774-1815), Ingebjørg (1777-1836), Margreta (1779-1860 ) og Helge (1782-før1795).

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han håpet å bli lensmann etter faren i 1760. Da hadde det vært lensmenn i slekten i 82 år. Ole Edsvold fikk embete. De skal ha "munnhuggest lite" ved Søvelbrun, jfr. "B. Kattevold". Han var en meget flink bonde. Flink til å ake og ri. Alle barnebarna kalte ham FAR, derfor har han fått etternavnet: "FAR ÅT ALLE KATTEVØLINGA" Han var nok en bestemt herre som kunne være både stri og sta. Han oppførte seg som en Patriark. Han var bare 20 år da han overtok Kattevold 44/ nigarden.

Frøholm skriver:"Med skiftebrev av 11.10.1765 vart Trond eigar av Nigarden. Med makeskiftebrev 14.4.1780 vart han mot Turtnes og 700 rd i mellomlag, eigar av Sygarden og, slik at han åtte hele Nedre Kattevøl, og brukte heile garden fram til 1806."

Det var han og naboen Anders Olsen Kattevold som anla den store åsetesaken mot Bøe i begynnelsen av 1791 som finnes i orginal på Øvre Kattevold hos Thomas Nilsen Katevold. Denne saken tapte kattevollingene med glans og Bøe fikk bekreftet både rett en til støl på Synding og Tangadn og fiskeretten i Helin og Langetjern.

(BK "Gamalt fra Vang): Trond J f 1740 d 1825 (disse tallene stemmer ikke) va gjift med Kjersti B Stele. Dei va sjylde i fleire led. Hona va godøtte aat prost'n Wangensteen, altso va ho syskjinbaadne te mor has Trond. Attaat det so va dei fulle trimenninga paa farsia hans Trond. I sørre gare paa Kattevøl vart det så fantele at dei laut gaa taa gare. Daa bytte han Trond te se den gar'n uti Turtnes og ga 700 riksd. i byte. Han vilde daa ta up laan paa odelsgar'n sin, og heldt takst paa hono i 1787. Gar'n vart taksert til 2000 riksdaler.

Trond og Kjersti hadde desse bødne: 1.Jon f 1765, 2 Bøye f 1767, 3.Ingeleiv f. 1770, 4 Margrete f 1772, 5 Ambjørg f 1775, 6 Endre f 1777, 7 Ove f 1779, 8 Gjartrud f 1784, 9 Dorte f 1786. Det ser ikkji ut til at dette store syskjinlaget hadde stort tøte i se te koma se fram i ver'n. Tver taa gjento vart burtgjifta, hina laut bli paa Kattevøl alle sine daga. Bøye og Endre fekk sørre gar'n tesamen. Den vart bytt myljo dei so umlag 18 05, men dei vart baade tungt nesette, armodsle vart det paa baae stello, det va snaut nøk at nokon taa ungadn deiris kunne bli ve gar'n ette dei.

Dei hadde postkjøyring paa Kattevøl og han Endre va i lang tid postryttar, som dei kalla det. So hadde hona Ingeleiv ein friar eitte Helge Torsteinson (Lajord); han heldt se paa gare der, og desse tvau va budde paa gjifting. (I skjiftebrev fraa 18 20 kallast ho Ingeleiv Lajord, gjift med Helge Torsteins. Lajord). Daa vilde han ein natt kjøyre postn før hono Endre uppaaver te Øye. Det va vet'n og fint isføre. Han kjøyrde se sjøl og hest'n og post'n igjøno is'n i Leine-ose, og alt vart burte.

Ei a'n taa gjento i Nigarde hende det ogso noko gale med. (Antakelig Ambjørg (1775- ) som hadde fått en sønn, men det nevner ikke Frøholm i bygdeboka). Før det vart han Ola Uppigare, (Ola A Kattevold (1767-1814) odelsgut'n skulda, og han vilde ikk je staa ve det. Han frigjorde se med eid paa tinge. Og sia vart det i langa tie bitter fiendskap myljo famelio Uppigarde og Nigare paa Kattevøl.

Han Jon (ældste son) va gjift og hadde husly'n sin paa Kattevøl han ogso, og smaatt stell va det hjaa hono likesovel som hjaa brøro i Sygare. Men kost det no va i an maate, so avla dei bødn so dei krydde i alla støgo, alt som vaks upp kalla han ga mle Trond far enn bestefar, di før fekk han titel'n: "Far aat alle Kattevølo".

Trond Jonsen va ein driftig mann, hadde stort hushald, og ly'n sin regjerte han aaver som en patriark. Noko stivnakka vart han sistpaa: Ner han hadde laga se ei meining enn sett se noko fere, so let han se alder rikke. Hellist skulde han vera duga nde te kor so helst.

At han ikkje vart lensmann ette far sin? E ha høyrt sagt at han ikkje vilde, han va berre 20 aar daa far'n døyde. Lensmann Eidsvold vart tesett attista'n og desse tvo skulde kje vøre go-vene.

Daa hadde lensmannsombodet helde se i Kattevøl i 82 aar, og tingsta'n like lengje. Post'n styrde dei ogso der radt te 1856.

Ette all desse sjaue laag der ein heil binge med brev og gamla dukkemento utkasta i ei buakøve - laag der te gamlebue vart nerevi i 1890. Daa vart bingin brent.

Han Trond dreiv gjildt den store gar'n sin. Det skorta kje heldan paa arbeidshjølp der i gare. Han skulde vera sers glad i hesta, og følk sa han hadde fleire øykji enn kyra. Saa va han daa fæl te kar te rie og aka, og han brukte gjenast ein hings t te rihest. Soleis kom han eigøng riande te skjyldfølke sino paa Baggetun. Han batt hingst'n ute; men den sleit grima og for som eit lyn ette bygdevegen søaaver um Tune og Kvaale te Kattevøl. Her gjekk han tvert igjøno ei grind, som stengde før stals-svøl'n, slo stals-døre i fillo og tok baase'n sin. Følke paa garo ottast no før ei olykke og sette nordaaver. Daa møtte dei gamlinge ve Kvaale; Han kom sveisande med stegbyglo i neva. Dei hadde han plukka te se taa skjigaro ette Kvaals-gøto.

Eigøng paa holkeføre kom han akande te slektningo sino paa Stele. Daa skulde neaaver att, hadde nokon skøyera strøke beitsle taa heste. No munte kkje noko slags kjøyrekunst, med dunder og plunder bar det utover dei svære bakkad'n; men ingji olykke hende, dei kom heimat med heile lemme baade Trond og hest'n. Daa førløvde han, at han kom ikkje te Stele meir, og de heldt han."

Trond og Kjersti måtte ha kongens tillatelse til å gifte seg, fordi de var søskenbarn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. Endag skulle han kjøre posten for "svigerfa ren", men kjørte jennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke bar n og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevol som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Da Kjersi døde 63 år gammel giftet Trond, som da var 68 år, seg med den 10 år yngre Anne K Bøe (1759-1829) fra Nerre Bøe (43/1) Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne fikk ikke barn.

Occupation:
grb

Trond married Kjersti Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1763. Kjersti (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ) was born in 1747 in Stele 21/1 Nerre; died in 1810 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var en meget dyktig bondekone og passet godt sammen med "Patriarken" Trond. De måtte få kongens tillatelse til å gifte seg fordi de var søsken- barn. Da hun døde 63 år gammel, giftet Trond seg, som da var 68 år med den 10 år yngre Anne K Bøe (1754-1829)fra Bøe 43/1 (Nerrebø). Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne hadde ikke barn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. En dag skulle han kjøre posten for "svigerf aren", men kjørte gjennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke barn og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevold som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

I Frøholm står det at Velgjerd og Vilhjølm også hadde datteren Ingrid Baggetun (1758- ) som giftet seg med Simen K Søyne, men hun er datter av Vilhjølm Andrisson (se Frøholm side 594 og 611) Vilhjølm fikk gården av sin tante Ragndi som var gift med Torkjell T Gåsedelen Vilhjølm lånte, som faren også hadde gjort, mange penger av presten Castberg, som må ha vårt oldefaren hans.

Occupation:
grb 1758-1768

Vilhjølm married Velgjerd Jonsdtr ELLINGBØ in 1758. Velgjerd (daughter of Jon Trondsen STEINDE and Berit Embriksdtr ELLINGBØ) was born in 1732 in Bøkkadn 33/3 Av Ellingbø; died in 1805. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet i 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsåné, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrkajo rda ligg kring og aust for tunet.Bratte skråningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsåné renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350." Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har været fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanlæg med Naboer på Berge, dels om Grænseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes Færdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme. Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet kan det tænkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåt rede på. Man har gjættet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne). OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv." (BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Occupation:
grb fra 1720

Bøye married Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgeson ELLINGBØ and Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1713 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died in 1779 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå i rettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa bef olkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828 Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen. Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Other Events and Attributes:

• Residence: Givre 75/2 Søre

Notes:

Occupation:
grb 1744-19

Nils married Berit OLSDTR in 1743. Berit was born in 1713; died in 1754. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Givre 75/2 Søre

Notes:

Da Berit ble enke, giftet hun seg igjen med Johannes. De fortsatte å drive Givre til hun døde og Johannes giftet seg til Bøe (Klokkergården)