Ingeleiv married Ivar Sjugurdson HEMSING in 1863. Ivar (son of Sjugurd Ivarson HEMSING and Anne Torkjellsdtr SYNDROL) was born on 28 Jun 1816 in Hemsing 67/1 Sørre; died in 1885 in Hemsing 67/1 Sørre. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Dorte Ivarsdtr HEMSING was born in 1860 in Hemsing 67/1 Sørre; died in 1946 in Nefstad 66/1.
2. Kirsti Ivarsdtr Dy HEMSING was born in 1863 in Hemsing 67/1 Sørre; and died.
3. Bøye Ivarson HEMSING was born in 1869 in Hemsing 67/1 Sørre; died in 1935 in Bjørklund 68/3.
4. Ivar Ivarson HEMSING was born in 1872 in Hemsing 67/1 Sørre; and died.
5. Randi Ivarsdtr HEMSING was born in 1874 in Hemsing 67/1 Sørre; died in 1921 in Nefstad 66/1.
6. Trond Ivarsen HEMSING was born in 1878 in Hemsing 67/1 Sørre; died in Nord Dakota, USA.
7. Ove Ivarson HEMSING was born in 1881 in Hemsing 67/1 Sørre; and died.

Notes:

De bygslet plassen først av foreldrene henne, og siden av broren hennes. Den ble nedlagt i 1919, da yngste sønnen deres Øystein (1854-1919) døde ugift.

De hadde også barne: To sønner som het Sakarias men som begge døde i ett års alderen. Ove (1837-e1900) han var ugift dagsarbeider og bodde hjemme. Tina (1845-1852), Anne (1848- ) var budeie i N.A og giftet seg i 1876 med Knut Halvorsen Røllangseiga. Bøye (1842- ) g med Rangdi T Grihamar. De dro til USA, Nord Dakota, men kom hjem omkr. 100 og levde av renter i eget hus på Grihamar, sammen en sønn Bøye (1870- ) og en sønnesønn Belvin (Baldewin) (1896-). De reiste senere tilbake til USA igjen. Der kalte Bøye seg for Ben Benson.

Occupation:
husmann

Bøye married Mette Dorthea Wangensteen BERGE in 1832. Mette (daughter of Ove Bøyesen WANGENSTEEN and Gerhardine (Tina) Geelmuynden ANKER) was born in 1812 in Berge 22/ A; died in 1897 in Leite Under Berge 22/2. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun fikk en liten plass under Berge av faren sin: husmannsplassen Leithe. Hun kalles Dorte.

Jonhannes Nefstad skriver i sin bok: "Slektgranskerens oldemor Mette Dorthea Ovesdatter Wangensteen var født på Berge i Vang i 1812. Hennes far Ove Bøyesen Wangensteen var eier av Berge og N. Stele, men de bodde for det meste på Berge. (HB: Ove B Wangensteen eide aldri Stele, det var sønnen hans som overtok den etter bestefaren) Mor hennes het Gjertine Gerhardine, og var datter av madam Anker, født Geelmeynden. Da Mette giftet seg med Bøye Ødegård som også var av Wangensteenætten (HB: hvem i Vang er ikke det?) fikk de av hennes foreldre en liten eiendom, hvor de bygde seg en pen liten heim og den fikk navnet Leithe. Høyt og fritt ligger den, med en storslagen utsikt over den vakre Vangsbygda. Mette D. var et sjeldent fintfølende menneske, som ville alle vel, og maken til å kunne gjøre et lite hus trivelig får man lete lenge etter. Der var alltid orden i saker og ting, og hun var en god representant for rensligheten. Bord stoler og benker var alltid hvitskuret. Slekten var embedsmannsslekt, både på fars og morssiden. Det var noe særmerkt med henne, som jeg synes jeg må fortelle. Mette D. var født med "segerluve". Det er meget sjeldent, visstnok ikke en av tusen. Det betydde lykke, sa de gamle. Og denne lille tingesten måtte det tas godt vare på., for vedkommende måtte få "lua" med seg i kisten når de forlot dene verden. Og det ble også gjort. Hennes bestemor (HB det må ha væt madam Ancher), lot forarbeide en eske av sølv til å oppevare segersluven i, og denn e luven ble riktignok lagt i kisten til mette D da hun døde i 1898. Den lille sølvkisten har gått i arv og er for tiden i slektgranskerens eie. Den har på lokket bokstavene M.D.O.D. - Mette Dortea Oves Datter (1812). Et bunadsliv til hennes "Valdresdrakt" som kanskje ingen har sett maken til og som var sydd av hennes bestemor madam Anker. f. 1748 (HB: hun var født i 1736) - det er fremdeles bevart i slektens eie. En sjelden sølvskje, samt snusdåsen til Madam Ancher finnes hos brødrene Nefstad"

Notes:

Da Ingeleiv og Sakarias giftet seg i 1802, må det ha vært litt av et bryllup. Det var i dette bryllupet at Torkjell B Kvåle drepte Ove I Bø, noe han ble halshugget for 3 år etter i 1805! De andre barna til Ingeleiv og Sakarias het: Bøye Øydegarden (1809-) han var husmann Leite under Berge Andris Øydegarden (1811-1875) UG husmann på Bøaflato under Bø 23/2 Ove Øydegarden (1816-) han var først "innerst" på Øydegarden og dro i 1852 til USA.

Occupation:
grb

Sakaris married Ingeleiv Bøyesdtr WANGENSTEEN in 1802. Ingeleiv (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Anne Jonsdtr KATTEVOLD) was born in 1782 in Stele 21/1 Nerre; died in 1850 in Bøa-Ødegården 27/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Da Sakarias døde, fortsatte Ingeleiv å drive gården fram til 1828, da hun gav skjøte til eldste sønnen, Øystein for 300 rd og livaure, hun skulle fortsatt drive halvparten og gården så lenge hun ville, og bare ha halvparten av den livauren de var blitt enige om.

Da Ingeleiv og Sakarias giftet seg i 1802, må det ha vµrt litt av et bryllup. Det var nettopp i dette bryllupet at Torkjell B Kvåle drepte Ove I B°, og som han ble halshugget for 3 år etter i 1805! De andre barna til Ingeleiv og Sakarias het: B°ye Ïydegarden (1809-) han var husmann Leite under Berge Andris Ïydegarden (1811-1875) UG husmann på B°aflato under B° 23/2 Ove Ïydegarden (1816-) han var f°rst "innerst" på Ïydegarden og dro i 1852 som en av de f°rste fra Vang til USA.

Notes:

Han var blind på høyre øye. Han giftet seg på samme dag som faren giftet seg for andre gang, og han giftet seg med søsteren til den nye stemoren sin. Det var et ganske dramatisk bryllup fordi moren til de to brudene var imot ekteskapet. Moren var den mektige Madam ANCHER. Siden forsonet madam Ancher seg med ekteskapet og kjøpte gården Berge til sin svigersønn Ove. Ove og faren var dyktige spillemenn, og hadde ofte folk hos seg som de spilte for. Fela til Ove finnes på Valdres Folkemuseum. I 1814 var Ove en av 20 menn som møttes på Huun i Vardal for å velge representanter til Eidsvoldforsamlingen. Han døde bare 37 år gammel OWB Wangensteen-Sægten skriver: Han var ældste Søn og odelsberettiget til Steile, men kjøbte Gården Berge og blev Bruger der.Han var an sin Samtid kjendt som en stille og fredsæl Mand der bl.a. var til Hygge og Underholdning, når han og hans Far, Bøye Steile, spilte på Hardangerfele i Aftenselskaber hos Naboer på Berge og Steile. Og om deres Hustruer Karen og tina, begge født Anker, er det sagt, at de bragte nyt og godt blod i Wangensteen-Slægten på nedre Steile og dens videre Forgreininger. Ihvertfald er jeg sikker på, at f. ex. Skolelærer Nils Bøyesen og Hans Bror Trond Baggethun hører til de finest anlagte Personlighter i Wangensteen-Slægten i Vang.

Førholm skriver:" Ove kjøpte Berge på auksjon 15.10.1802 for 2061,5 rd. Han hadde brukt odelsgården nedre Stele sammen med faren fra 1798-1802, men faren var fremdeles sprek og ganske nygift, så han ville holde på til sønnesønnen kunne overta. Derfor ville Ove ha noe for seg selv.

Occupation:
grb

Ove married Gerhardine (Tina) Geelmuynden ANKER in 1798. Gerhardine (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1775 in Prestegården I Vang 32/1; died in 1862 in Berge 22/ A. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 17 Dec 1775, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Hun er døpt Jertinde Maria, men hun ble kalt Tina.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøa-Ødegården 27/1

Notes:

Han lånte 100 rd av sokneprest Dorph i 1770. Han giftet seg i 1769 med Velgjerd Jonsdtr. (1740-1816). I tillegg hadde de barna: Jon (1770-1771), Ingebjørg (1771- ), Anne (1775-1777), Jon (1778-d 5mnd og 1 uke), Jon (1781-1782), Velgjerd giftet se g igjen da Øysten døde, med Andris O Ellingbø. De hadde ikke barn. og Andris ga gården til stesønnen Sakarias den 14.2.1797 for 100 rd og livaure, men han skulle drive gården så lenge han ville.

Occupation:
grb

Øystein married Velgjerd Jonsdtr STEINDE in 1769. Velgjerd (daughter of Jon Olsen STEINDE and Ingeborg Asgrimsdtr UVDAL) was born in 1740 in Steinde 19/1; died in 1816. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøa-Ødegården 27/1

Notes:

Han satt i stor velstand på Stele, og var en aktet bonde. I 1798 kom han inn i to presteslekter samtidig med sønnen Ove, fordi de giftet seg med hver sin datter av madam Ancher, f Geelmynden. Bøyes nye kone Karen Marie var 17 år yngre enn ham. Mad am Ancher var imot begge ekteskapene og satte leiesoldater til å sperre inngangen til kirken, men ekteparene kom med båt og snek seg inn bakvegen. De kom ut og måtte soldatene som ektefolk. Far og sønn giftet seg på samme dag. Bøye var av dem so m fikk revet Tomaskirken!

Occupation:
grb

Bøye married Anne Jonsdtr KATTEVOLD on 12 Jun 1780. Anne (daughter of Jon Endresen KATTEVOLD and Ingeleiv Ingvaldsdtr WANGENSTEEN) was born in Apr 1761 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in Jun 1794 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

De giftet seg med spesialtillatelse fordi de både var søskenbarn og tremenninger De fikk seks barn, Hun døde i barselseng. De andre barna var: Gjartrud (1784- ) gm Ola Ivarson Fossheim Jon (1787-1857) se nedenfor Gjartrud og Bøye, begge død noen uker gamle.

Jon Bøyesen Stele (Wangensteen) var yngste sønn i Bøyes første ekteskap. Han var ikke gift, men hadde tre barn: JON J Stele (Wangensteen) (1812- ) med Gjartrud Aslaksdtr Bø, nørre. TORSTEIN (1821- ) med Margrethe Kr Kvåle og RANDI (1827- ) Randi J Bø, nørre. Jon lyste datteren Randi i "kuld og kjønn", det vil si at hun fikk alle arveretter etter ham, våren 1838, siden han ikke hadde ektefødte arvinger og hun viste ham "godhed og kjærlighed". Moren var død året før, 43 år gammel. Ved skiftet etter Karen, moren hans i 1819, ble det fastsatt at Jon skulle ha livaure på Stele, fordi han alltid hadde vært der og hjulpet faren med å drive gården, og fordi han skulle se til at gården ikke ble forringet. Når faren døde skulle han bl.a. ha et mål i sørre og nedre del av Gileåkeren, !/2 mål åker ved tørrstøga, et par engstykker hjemme og nedre stakkstøet i Heimstøkjørra.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Vang 32/1

Notes:

Erich var sønn av den rike kjøpmannen Johannes Ancher i Bragenes og enken Marie Sæd som var toppen i Bragenessosieteten. Han hadde to brødre. Erichs bestefar kom fra en svensk adelsslekt til Christiania men fikk ikke godkjent adelsskapet i Danmark/Norge av Fredrik V. Ancherslekten ble etter hvert den rikeste på Østlandet. Erichs to brødre Nils og Peter var flinke forretningsmenn. Det var Nils som fikk skaffet Erich et embete som kapellan i Vang, etter at Erich hadde festet fra seg alle muligheter til en rask geistlig karriere. Han kom til Vang i 1761 og forlovet seg snart med sogneprest Castbergs datter Elisabeth. Men da den unge nye prestefruen Dorothea kom til gården, utviklet det seg et forhold mellom dem. Da Castberg døde ble Dorothea boende i prestegården, sel v om det ble forlangt at hun skulle flytte til enkesetet Kvam. På en messe på Fillefjell i 1770, hvor Dorothea ble med presten, hevet Elisabeth forlovelsen og dro til vergen sin, prosten Leanger i Aremark. Der døde hun etter sigende av kjærlighetssorg, eller var det skam? Erich og Dorothea giftet seg fortsatt ikke. Det sies at Dorothea ville ha et bedre gifte, det var mange skandaler omkring dette. Presteskapet ville ha slutt på synden på prestegården i Vang. Erich ble derfor suspendert flere ganger. For å sikre seg, leide Dorothea sørre Tune av Ola T Ellingbø. I 1773 ble Dorothea gravid. Hun ville ha et stort bryllup med familiene for å forsone dem og ventet derfor til etter fødselen med bryllupet. Dette førte til at Erich ble fradømt embetet. Hele bygden sørget. I 1777 dro han til København sammen med drengen Øyvind for å få benå dning. Det fikk han tilslutt, men døde like etterpå. Ryktene ville ha det til at Øyvind hadde drept ham etter ordre fra Madamen, men han døde en naturlig død i København i 1777. Da kjøpte Madam Ancher gården ved hjelp av svogeren Niels Anker og gjorden den til gjestgivergård. Lensmann Edsvold forsøkte å få gejstgiver bev. Men Madam Anker fikk beholde den. Hun skrev etterhvert navnet med K. Han og Dorothea hadde også sønnen Jan (Johan) (1773-1846) som giftet seg med Anna Sebilla Theresia Brouwer. De flyttet til Amsterdam og kalte seg Bouwer- Ancher. De ble meget velstående og deres etterkommere har emigrert til New Jersey i USA.

Occupation:
prest

Erik married Mette Dorothea GEELMYNDEN on 1 Jul 1773. Mette (daughter of Gert GEELMYDEN and Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER) was born on 27 Aug 1748 in Prestegården I Leikanger; died on 29 Jan 1818; was buried on 12 Feb 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 37/1 Sørre
• Baptism: 4 Sep 1748

Notes:

Om henne er det skrevet minst to bøker. Den første jeg vet om kom i 1935 (på eget forlag) og heter "I Jotnenes Rike", skrevet av John Qvåle (John på Gare). Den andre er skrevet av Eiliv Odde Hauge (tidligere bestyrer på Valdres Folkemuseum. Den heter "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyers forlag 1970). Hauge begynner sin bok med en beskrivelse av prestene i Vang. Deretter skriver han: "....En dag kom jeg vandrende til Steile og fikk se en rar gammel kaffekvern av messing. "Den har tilhørt Madam Ancher", fikk jeg høre. "Hvem var hun?", spurte jeg, og fikk til svar: "Et fryktelig kvinnfolk, hatet av sin slekt og av alle bygdefolk i Vang. Hun drev med trolldom, var gift med to prester, men gikk til sengs med hvem som helst." På Steile fikk jeg også se et fotografi ev et fantastisk skap med over 160 utskårne bibelske figurer. En av Madame Anchers etterkommere hadde forsøkt å selg e det til Oscar II for 1200 riksdaler, men det ble ikke noe av handelen. Jeg er født nysgjerrig og ettersporet klenodiet. Etter å ha vært halve Europa rundt, var det havnet i Bergen. Ved velvillig hjelp av mange interesserte fikk jeg kjøpt skapet - og det var sannelig ikke billig. Nå er det en av hovedatraksjonene på Valdres Folkemuseum. (skapet er laget i Vang av fjellbjørk og det har tilhørt madam Ancher)........ (så fikk Hauge en dag et skrin fra Valdres, i det lå det en gulnet lapp hvor sto:) "TIL MADAM DOROTHEA ANCHER, VANG I VALDRES FRA JOHAN ANCHER, BOGSTAD. JULEGAVE 1801. Jeg satt en liten stund. Så takket jeg hjertelig for gaven, fikk plutselig hastverk, sa jeg hadde en avtale og dro ut til Norsk Folkemuseum, Der gikk jeg straks til Taulowmuseet, den tidligere Leikanger prestegård, bygget av Madame Anchers far - . Jeg oppfattet smykkeskrinet som et omen. Nå står det på mitt bord som en oppmuntring til å skrive en fortelling om Madam Dorothea."

Hun var bare 19 år da hun giftet seg med den 30 år eldre presten i Vang, Isak Castberg. Hun var selv sterkt imot ekteskapet, og oppførte seg nok som et troll mot sin første mann.

HB: Men hun var nok langt fra hatet og fryktet av alle i bygda. Tvert i mot var hun nok en av de sterkeste kvinneskikkelser i Vangs historie. Hun tok styringen selv, noe som nok kunne oppleves som uhørt på den tiden, og kanskje spesielt i en innes tengt bygd som Vang var da. Men sett fra kvinnesakens lys, var hun et foregangs menneske, og det som er skrevet om henne er både spennende og interessant, både rent historisk, men spesielt i likestillingens historie. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER var en et foregangs menneske på likestillingsfronten. En hverdagskvinne som ikke godtok verken at kvinnene skulle være mannen underdanig, eller at kvinnene bare skulle være til pynt. Hun hadde meninger, tok beslutninger og gjennomførte sine beslutninger. DET STÅR RESPEKT AV MADAM ANCHER i VANG.