Other Events and Attributes:

• Emigration: 1862, USA

Notes:

Hun fikk datteren Anne i 1857 med en som het Ola.

Notes:

Han var poståpner, ordfører fra 1862, Stortingsmann 1871 Han overtok ordførervervet fra Nils Wangensteen i 1861 og hadde det helt fram til 1877. Altså i 16 år. Ingen andre hadde sittet så lenge som ham i Vang.

I "VTHT" 1981 står det om Nils: "Han overtok farsgarden i 1855. Gift med Marit Helgesdotter, dotter til Helge Torsteinsen Kvåle og Sigrid Andersdotter. Thune døyde i meget ung alder. Han var medlem av herredsstyret frå 1862 og vart ordfører med det same. Det var han til 1877. Thune var representant på Stortinget fyrste gong 1871-73, attvald 1874-76 og i 1880-82. Han var varamann 1877-79 og møtte då i staden for Baggerud. (HB: Det vil si at han satt sammenhengende på Stortinget i nesten 10 år, Han døde før han kunn e gå inn i den siste Stortingsperioden han var valgt til)

Thuna vart rekna som ein lovande mann, og det var eit tap for Valdres at han gjekk burt i så ung alder. Det var no mange år før ein Valdris vart valt til tingmann, like til 1889. (Men O.K. Ødegård møtte som varamann fleire gonger i denne periode.)

OWB (Wangensteen-ætten) "Han var en mægtig personlighet, havde mange Interesser og stor virkelyst, hvor han kom til at indtage en ledende Stilling i sin Bygd. Og omendskjønt selvlært i ordets fuldeste mening besatt han alligevel en betydelig del Kundskaber sådet påsakkyndigt Hold var sagt at Nils Thune var av Valdresdalens Kundskabsrigeste Mand på den Tid. Også på egen Hånd havde han lagt sig efter Sprog, så han talte flytende Engelsk og lidt Tysk, og han kom derved til at gjøre Tjeneste som Tolk for reisende Engelskmænd.

Han var liden av Vekst men vakker og hans Opptreden så absolut naturlig og ukunstlet, at enhver som kom ham når, følte sig behagelig berørt ved hans Person. I ung Alder blev han indvalgt i Formandskabet, og afløste sin Slægtning Nils Wangensteen i Stillingen som Ordfører. Og da de kommunale Affærer i årrekker var skjøttet i skjønn Enighed af Stedets Prest, Lensmand og dennes Søn Nils W, så blev der nu sterke Rivninger. For Sagen var, at Nils T. var en kamplysten Mand som ikke slog en Tøddel af, førend alle Kommunens Anliggender var i fuld Orden. Og som rimeligt er likte ikke Prest, Lensmand, og den tidligere Ordfører, at Nils T efterhånden kom til å bidrage til å sætte dem ud af Befatning med kommunale Anliggender, og vistnok til Trøst for sig selv brugte de leilighedsvis at citere Napoleons Udsagn om Karl Johan: " Jeg har fostret en Slange ved mit Br yst". For Nils Thune havde erhvervet meget af sine Kundskaber hos Presten, Lensmanden og Nils W. som han havde såmegen Omgang med.

Det bør erindres at Nils T søgte at forhindre Valdres Distrigstsfængsel opført for Amtets og Statens Regning, men her fik han ikke den fornødne Tilslutning. Nu derimod da 50 Års Forløp har kastet Lys over Tingen, viser det sig at Fengslet ikke ale ne er en Uhyrlighed for Distriktet, men at det godtsom har støt uden Belæg og kun tjent til at medføre store årlige Udgifter. Nils Thune kunde ikke nøies med bare at være Ordfører og ledende Mand inden sin Bygd. Med sine sterke Interesse for sociale Spørgsmål følte han Trang til end mer at kaste sig ind i det offentlige Liv, og da han i 1876 for første Gang ble v valgt til Stortingsmand, viste det sig at han var en Mand, ikke bare med passiv Indsigt, men med Ideer og positiv Reformtrang.

Såvel i offentlige som private Gjøremål var Nils T en fremadstrebende Mand. Han var i Årrækker Poståbner og Stationsholder, samt Agent for Emigrations kontoret i Bergen.

Fra sit Gårdsbruk på Thune, som jeg af personlig Erfaring, ved at han elskede så dybt, tog han tunge løft, ryddede Agre og Marken for Sten og Stub og tenkte vistnok at Gården skulde forblevet i Slægtens Eie videre fremover, men så blev ikke Tilfælde, idet den ældste Søn ikke såret længe efter Overtagelsen igjen solgte Gården til Kristoffer Dahl - til stor Græmmelse for den øvrige Slægt. Et Forsøg på at få Gården tilbage me d Odel lykkedes ikke.

Nils Thune var gift med Marit Helgesdatter på Kvale. De havde følgende Barn:

1. Trond ( ) gift med Berit J Wangensteen Kvam ( ) uden Barn. Uddannet Agronom overtog han Fædrenegården som han kort efter solgte og reiste til Amerika, hvorefter han efter 7 Års Forløb kom tilbage som en Rig Mand. Derover var han fø rst Handelsbetjent ved et stort Handelshus, men havde sin egen Forretning i North Branc, Minnesota.

2. Ingeborg gift med fhv Amtskolebestyrer Asle Bergsgaard. Barn: Arne, Haldis Margit og Nils

3. Helge (1861-1950) Stortingsmand og Lagtingspresident. (som fotnote hos OBW står det: For at lette arbeidet med nærværende Slægtsbiografi, var det aftalt at han skulde skrive Udkast til en selvbiografi, men sådant har stedse ladet vente på sig ) (Han ble cand.jur i 1893, lensmann i Vang fra 1891. Han satt på Stortinget i to perioder fra 1911 valgt første gang som suppleant til Statsrevisioen. Da han var lensmann i Vang, hadde han engang arrestert Gjest Bårdsen. Helge skulle kjøre ham til Oslo på selve julaften. Om kvelden tok de inn på et gjestgiveri, og Helge syntes det var leit at Gjest måtte gå i håndje rn på julaften. "Hvis du løva ikkje rømme, ska du sleppe jødne", hadde Helge sagt. Gjest hadde gitt ham sitt æresord på ikke å rømme fra ham. Dermed feiret de julaften og kjørte videre neste dag til Oslo, uten at Gjest satt i håndjern. Da de kom fram ti l politihuset i Oslo, ble alle forferdet over at Gjest ikke satt i "jern". Han ble straks boltet fast. Helge tok farvel med ham, to timer etterpå hadde Gjest rømt fra fengslet i Oslo, (men sitt æresord til Helge holdt han). Johannes T Nefstad skriver i sin bok, (hvor han ellers har tatt med det meste fra OBW - Wangensteenslekten): Han var student 1884, kand.jur.1893, lensmann i Vang, meget benyttet som kommunemann, medlem av Oppland fylkes utvalg fra 1907 -1911, gjeldsmeklingsmann. Han var med i anleggsstyret og styret for Valdresbanen 1915-1937, mesteparten av tiden som formann. Han var stortingsvaramann 1910-1912 og stortingsmann fra 1922-1930, lagtingspresident fra 1927-1930, var også medlem av forskjellige offentlige nemder. han var en meget god mann for Vang i den tiden han var på Stortinget, og Vang kommune kan nok takke ham for at de fikk beholde sine fjellrettigheter. Han testamenterte mesteparten av sin store formue til Vang kommun e. Min far, Lars Bøe (1894-) gikk til ham, da han skulle låne penger for å begynne på lærerskolen. han fikk låne 400 korner, som far betalte tilbake de to første årene etter eksamen, enda årslønnen bare var 300 kroner p.r. år!

4. Nils Cand jur., Politifuldmægtig i Trondhjem (Han ble senere fylkesmann i Buskerud. (se eget nr,)

5. Marit (1880-197?) Hun var lærer i Vang, UG. hadde hytte på Øyno.

Occupation:
grb ordfører og stortingsmann

Nils married Velgjerd Trondsdtr ELLINGBØ. Velgjerd (daughter of Trond Ivarsen UVDAL and Kjersti Helgesdtr KJERSTEIN) was born in 1834 in Uvdal 2/2 Sygardé; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Between 1850 and 1862, Bøkkadn 33/3 Av Ellingbø
• Emigration: 1862, USA

Notes:

Hun hadde datteren Kirsti (1853-) med Nils Trondsen Tune og datteren Anne 1857- med Ola Endresen Ellingbø. Begge barna tok hun med seg da hun dro til Amerika i 1862.

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Berit Hamre var en slektning av Nils OBW (Wangensteen-Slægten):skriver Han var en stille og frædsel Mand, som vilde alle vel og ingen ilde. Han lå ikke - som Wangensteener ellers - i Kamp og Strid om Stillinger i Bygdepolitikkens Tjeneste, men holdt sig udelukkende til sit Gårdsbrug på Thune. I Selskabslivet kunde han være rigtig lun og morsom, tog et Glas, lidt til og et Glas atpå og var ved sådanne Anledninger varmt interesseret for Napoleon den førstes Bedrifter og sagde med Eftertryk: "Napoleon var en stor Kriger!" Javist var Napoleon stor, men Trond Thune var derfor ikke mindre stor, - fordi han kjendte sig selv og ikke vilde være noget andet og mer end den han var, og man bør huske, at det er de små Helte som gjør de største Indsatsen i Livet. Gift 2 gange, første gang med en fjern Slegtning, Berit Hamre, og anden Gang med Marit Turtnæs. I første Ægteskap var følgende Barn: 1. Nils 2 Ingeleiv gift med Enkenmand Ola Helgesen Leine, 3 Anders (se merknad # 125 (Berit Hamre) 4 Anne I andet Ægteskap var 1 Barn BERIT, gift med Nils Opsahl, Ø Toten. De har Barna Ole, Marie, Marta og Tora"

(Hbs anm.): Han var i virkeligheten gift tre ganger. Da Berit Hamre døde, giftet han seg med Sigrid Rogn i 1848, men hun døde før det var gått et år. Antakelig i barselseng. de hadde ikke barn.

Occupation:
grb lensmannsbetj.

Trond married Berit Andrisdtr HAMRE. Berit (daughter of Andris Torsteinsen KJERSTEIN and Berit Larsdtr WANGENSTEEN) was born in 1810 in Hamre 59/2 Nerre Sygarde; died in 1847. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Berit og Trond hadde datteren Ingeleiv Wangensteen Tune gift med enkemann Ola H Leine grb Bøe 43/3 (Bygnadn). De hadde ikke barn. De hadde også Anders T Wangensteen Thune (1843- ) lærer i Grue i Solør. OBW (Wangensteen-Slægten) skriver om Ande rs Thune: "Allerede som Barn følte han Dragelse til at blive Folkeskolelærer og som ganske ung gik han ind på Asker Seminar - i den Tid da så mange måtte tilbage - og blev dimiteret

Other Events and Attributes:

• Residence: Between 1850 and 1862, Bøkkadn 33/3 Av Ellingbø
• Emigration: 1862, USA

Notes:

Han solgte gården til Helge A Lunde og flyttet til Bøkko under Ellingbø i 1850 i 1862 tok han med de 8 gjenlevende barna og dro til USA, sammen med kona Kjersti og kom til USA 22. mai 1862. Om barna, se henne.

Occupation:
grb Uvdal og Bøkko

Trond married Kjersti Helgesdtr KJERSTEIN in 1834. Kjersti (daughter of Helge Andrisson KJERSTEIN and Kjersti Thomasdtr TORPE) was born on 6 Jun 1812 in Kjerstein 12/1; died in USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Between 1850 and 1862, Bøkkadn 33/3 Av Ellingbø
• Emigration: 1862, USA

Notes:

Trond og Kjerstis barn er: Velgerd (1834-), Kjersti (1841- ) Ivar (1843- ) Synneva (1847-) Helge (1849-) Andris (1852-) Berit (1855- ) og Trond (1858- )

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.

Other Events and Attributes:

• Residence: Hamre 59/2 Nerre Sygarde

Notes:

Han var meget velstående og lånte bort mye penger. han hadde vært postkar på Kjerstein. Han kjøpte Hamre 59/2 for 600 spd av søskenbarnet sitt Torleiv K Møsåker, den 10.juli 1792. Det ble mye bråk om dette etterpå, fordi enken etter Torleiv, so m var fra Hamre, ville ha tatt gården på odel, men fikk ikke vite at den ble solgt. Se under Torleiv K Møsaker.

Occupation:
grb 1792

Andris married Berit Larsdtr WANGENSTEEN in 1793. Berit (daughter of Lars Bøyesen WANGENSTEEN and Ingeborg Nilsdtr GIVRE) was born in 1772 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1828. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hamre 59/2 Nerre Sygarde

Notes:

Berit og Ola hadde 10 barn, men seks av dem døde som barn: Ragnhild 1796, Torstein 1798, Lars 1799, Torstein 1802, Andris 1803,, Lars og Ingebjørg 1806, Berit 1810, og Ambjørg 1812,

Other Events and Attributes:

• Residence: Uvdal 2/2 Sygardé

Notes:

Han overtok Uvdal i 1810. da lånte han 600 rd av Helge Leine som han tilbakebetalte i 1821. 7.3.1831 overlot Ivar gården til eldste sønnen Trond, men han skulle ha rett til å drive halve gården i 8 år. Etter en ny kontrakt fra 1833 skulle ha livaure som svarte til 3 tønner stritt bygg og han skulle bruke bl.a. et mål øverst i Tune åkeren , 3 åkerstykker ovenfor denne og forlandet omkring. Dessuten skulle han ha rett til å rydde 1/2 mål åker på lille Løkketeigen. Han skulle også ha halve fiske i Tyin. Høsten 1842 fikk han også lov til å sette opp en stue til seg og barna fra andre ekteskap. Dette huset skulle de ha rett til å flytte. Hvis de ønsket det.

Occupation:
grb 1810-1831

Ivar married Velgjerd Trondsdtr BREKKE in 1812. Velgjerd (daughter of Trond Jonsen ELLINGBØ and Guri Ivarsdtr TUNE) was born in 1788 in Brekke 16/ I Øye; died in 1815 in Uvdal 2/2 Sygardé. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Uvdal 2/2 Sygardé

Notes:

Hun døde i barselseng da datteren Berit ble født

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjerstein 12/1

Notes:

Han var meget velstående, og fikk også mye i medgift da han giftet seg andre gang med datteren til "Rike Tørpin", Kjersti T Torpe. Han var første gang gift med Marit H Svien fra Leine (1754-1797) ingen av barna deres levde opp. 1812 betalte han 1/ 4% skatt for en rekke pantebrev, bl.a fra helge Kasa på 700 rd, fra Roland Nordland på 500 rd Øystein Bø på 600 rd, Ola Kattevold på 450 rd. Boet etter ham var uvanlig stort på 2400 rd netto.

Occupation:
grb 1786-1829

Helge married Kjersti Thomasdtr TORPE in 1803. Kjersti (daughter of Thomas Gulliksen JEVNE and Kjersti Olsdtr TORPE) was born in 1789 in Torpe 84/; died in 1879 in Kjerstein 12/1. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kjerstein 12/1

Notes:

De var meget rike, hun var datter av "Rike Tørpin", og han arvet mye fra sine foreldre. Buet etter Helge var uvanlig stort på 2400 SPD. Kjersti og Thomas hadde 11 barn, men bare 5 levde opp.