Notes:

Hun og mannen Knut Berg fikk skjøte på Hagali 51/3 av faren hennes, men i 1893 ser det ut som de flyttet til Nord Aurdal, for de ga Hagalid videre til søsteren hennes, Berit og hennes mann lensmann Arne Grøndal.

Family/Spouse: Knut BERG. Knut was born on 2 Jan 1848; died in Jul 1916 in Nord Aurdal. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Knut Knutsen BERG
2. Peter BERG was born on 29 Dec 1874; died on 29 Jun 1960.
3. Torgeir BERG was born on 6 Oct 1877 in Nord Aurdal; died on 22 Nov 1915 in Leira, Nord Aurdal.
4. Einar BERG was born about 1880 in Nord Aurdal; and died.
5. Eivind BERG was born on 1 Jan 1883 in Nord Aurdal; died on 8 May 1918 in Østre Slidre.
6. Lars BERG was born on 3 Dec 1890 in Vestre Slidre, Oppland Fylke, Norway.
7. Berit BERG was born on 4 Jul 1894 in Nord Aurdal; died on 8 Mar 1939 in Leira, Nord Aurdal.

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Occupation:
grb

Torgeir married Berit Larsdtr WANGENSTEEN. Berit (daughter of Lars Nilsen WANGENSTEEN and Maren Jonsdtr KVAM) was born in 1828 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Bryllupet deres var et av de største i Valdres. Gøllik Teigstol var hovedspillemann, fordi han var fra bygda. Jørn Hilme var også invitert som spillemann, men ble ikke med i kirken fordi han var fornærmet fordi en av Gollik som var hans elever had de fått oppgaven som hovedspillemann. Se "Samværskikker i Valdres" side 126 (K. Hermundstad). Menyen i bryllupet var flesk og kjøtt i store stykker på fat, feit kjøttsuppe med erter og gryn, lefse ost rakfisk og smør. Til dette drakk de øl. Som dessert spiste de rømmegrøt og etter det ble "sendingene" satt på bordet. Wergeland diktet to dikt til henne. De ene var "valdrissen på heimveg". Wergeland laget diktene på bestilling av en venn som var forelsket i henne. Han kom på Hugastølen til henne med diktene og en blomst i geværpipa.

Berit valgte Torgeir Reie isteden, til tross for dikt og blomster!

Lars Reien har fortalt mye om Reienfamilien bakover i tiden bl.a. til Knut Hermundstad. Det er bilde av ham i VHT fra 1848. Han arbeidet på Reien 54/1 til han døde den 16.mars 1948. Han ble over 90 år gammel. Torgeir og Berit hadde også barna: LARS (1855-1948), oppkalt etter lensmann Lars Wangensteen Kvam, han var ugift, og EIVIND (1855-1868) .

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Han var en ganske annen type enn faren. Sammen med svigerfaren, eller svogeren Olson på Store Kvåle var han en av foregangsmennene i bygda. Guri og Eivind hadde også dødtrene Ambjørg og Ingebjørg som begge døde i 1831 (16 og 14 år gamle) og Gur i (1820- ) gift med Ole Olsen Skrautvål. Eldste sønnen Eivind (1807- ) var gift med Maria Olsdatter Fossheim, hvorfor han ikke fikk gården vet jeg ikke.

Occupation:
grb 1803-1847

Eivind married Guri Olsdtr KVÅLE. Guri (daughter of Ola Olsen KVÅLE and Ambjørg Endredtr JEVNE) was born in 1787 in Kvåle 40/1 Nerre Olsongården Vs; died in 1846. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Hun var fra Store Kvåle

Other Events and Attributes:

• Residence: Stele 21/1 Nerre

Notes:

Han var først på Stele 21/1. Det henger et maleri av han og kona hans på Beitostølen høyfjellshotell. Han giftet seg til Kvam og flyttet dit. Lensmannskontoret på Stele var en peisestue som nå er sel på heimstølen til Stele 21/1.

Han var en høy og rank mann med langt hår som hang i krøller ned over skuldrene. Han hadde stort rødlig skjegg. Han ble meget velstående i sin lensmannsperiode og var en meget aktet lensmann. Bunadtøyet i Valdres herrebunad er etter ham. OWB (Wang ensteen-Slægten) skriver om han: "Han var en Tid Gårdbruker på Steile og blev Lendsmann i Vang 1821. Hans Kontorbygning på Steile var ikke som Lendsmandsbygninger nutildags, men kund en liden Peisestue, der den Dag i Dag benyttes som et efter nuv ærende Forhold lidet og uanseligt Seterhus på Steiles Hjemseter. Det var først av ikke rart bevendt med Hans Kundskaber, men Hodet var lyst - Han var af sin Samtid holdt for en Begavelse av Rang - og det blev ikke længe, får han var Stillingen fu ldt voksen. Og det er fortalt af ham selv, at han skrev sin ansøgning om Lendsmannsbestillingen på Fjøstrevet, fordi han vilde være uset og ikke lade sig mærke med, at han , unge Mand, optrådte som Lendsmandsaspirant, overfor sin Forgjenger, Lends mand og Stortingsmand Ole Qvam, der efter sigende havde gjort Lendsmandsstillingen ledig mod at lade sig betale 100 Spd. Og så fik den smarte Lendsmand Qvam smukt finde seg i, at han aldrig fik Lendsmandsstillingen igjen, for det viste sig me r og mer, at det lyst Hode på Wangensteen greiede Stillingen udmærket godt.

Lendsmand Wangensteen var en stærkbygged Mand, nærved 3 Alen høi og rank som Gran. Ansigtet var vakkert, Næsen dog lidt fladtrygt, Munden var velformet, og Håret, som han bar tredelt, i smagfulde krøllede Lokker langt ned på Skuldrene og det rødgu le Skjæg bredte sig som et Skjold over hele Brystet. Stemmen var sterk og klangfuld, så når han f.Ex. læste Bekjentgjørelser fra Kirkebakken, var det en Nydelse at høre ham såvel på kort som længer Afstand. Hans Optræden var udsøgt høflig såvel ov erfor høi som lav, og når han talte med sine Overordnede skede det altid på stående Fod. Men når så Vedkommende syntes det blev for meget av dette "på stående Fod" saa brugte de at sige: Værsgo, sit ned Lendsmann, sit neden ned". Nokså beskeden t pleide han da at svare; "Tak, Tak, Tusind Tak".

Lars Wangensteen blev en rig Mand i de 50 år han var Lendsmand. Det antages at han var Eier av 10 til 15 Tusind Spd. og et Par Gårde; Kvam og Stele. Hans Døtre kom til de største Gårde i Vang og Slidre og for Sønnernes Vedkommende lagde det sig sl ig, at "nogen kom ud" og de ind. Alligevel ser det ikke ud til at den Lennsmands Rigdom og Magtfylde har havt stor Tilvækst hos alle hans Efterkommere. Tvertimod! Lendsmand Wangensteen var gift 2 Gange, første Gang med Maren Johnsdatter, med hvilken han fik Gården Kvam i Medgift. I dette ægteskab - den andet var barnløst - var 7 Barn."

Ove B Stele (Wangensteen) skriver dette om ham i en oversikt over lensmann i Valdres historielags tidsskrift: "Lars Nilsen Wangensteen Han var en tid gårdbruker på Steile og blev lendsmand i 1830. Hans kontorbygning på Steile var en liten peisestue, der den dag i dag benyttes som et efter nutidens forhold litet og uanseelig sæterhus på Steiles hjemsæter. Det var fra først av småt bevendt med hans kundskaper, men hodet var lyst og det blev ikke længe, førend han var stillingen fuldt voksen. Det er fortalt av ham selv, at han skrev sin ansøkning om lendsmandsbestillingen på fjøstrævet, fordi han vil de være uset og ikke la sig merke med, at han, unge mand, optrådte som lensmandsansøker overfor sin forgjænger lensmand og stortingsmand Ole Qvam på Kvale, der efter sigende hadde gjort lensmandsbestillingen ledig mot at la sig betale 100 spd . Og så fik den smarte lensmand Qvam smukt finde sig i, at han aldrig fik lensmandsstillingen igjen, for det viste sig mer og mer at de lyse hode på Lars Wangensteen greide stillingen noksaa godt.

Lensmand Wangensteen blev en rik mand i de ca. 50 år som han var lensmand i Vang. For i hans tid vokste retshandlinger op som paddehatter i en høstnat. Og det har bl. a. været sagt at anmeldelser, stevninger, forhør og domme i anledning brændevins loven av 1848 økede lensmandens indtægter. Ved sådanne anledninger brukte lensmanden at si: "Gudske lov for lov og ret". Men "Klokkarguten" - søn til klokker Tostensen på søndre Bø - som var mer "fremtalende" end mange andre mennesker sa: "Du tal a so ein man, men peika so ein skjelm".

I det samme fik lensmanden øie på han Trond i Brudgomshouge og sa: Dæ æ formykji me de Trond! Du ha sagt at Fan skulde ta me o fautn o skrivar'n o prukeraterad'n". Men han Trond påstod at det hadde han ikke sagt - han hadde ikke sagt at Fan skuld e ta dem alle på en gang, men så litt og litt omsenn.

Men lensmanden var nok ikke så lei som noen ville ha det til. Jeg mindes godt at ha set et brev fra lensmanden til en god ven og fordums nabo. Brevet lyder bl. a. slik: Det har kommet mig for øre at du min gode ven B. har brændt brændevin ulovlig; men det tror jeg ikke". Dermed var den sak klappet og klar.

Lars Wangensteen var født 1791 og døde 1872."

Occupation:
grb lensmann 1818-72

Lars married Maren Jonsdtr KVAM in 1818. Maren (daughter of Jon Ovesen KVAM and Berit Torsteindtr SKJEL) was born in 1799 in Kvam 53/; died on 28 May 1841 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Notes:

Eivind og Marit hadde 7 barn 4 av dem døde meget små, to av disse het Torgeir, og en Marit og en Sissel. Geir Beitrusten skriver i "Garder og slekter i Vestre Slidre": "Eivind var en vanskeleg kar å ha med å gjere. I byrjinga av 1790-åra vart han fleire gonger innstemd for slagsmål. I 1791 gjekk han på ei av tenestejentene sine med "Nævehug og Haarrysking" I sinne sa han at ho var ei "Hore og Bidke og at ho var det største Skarn han havde haft i sit Brød". I retten skulda han på at han var full, men laut likevel ut med 6 dalar til tenestejenta, og 2 dalar til dei fattige i bygda. To år seinare vart han innstemd av sokneprest Feldtmann for "adskiellige grove Behandlinger, saavel mot sin koene Marit Evensdatter som mot Sognepresten". Far hans, som framleis levde, sto fram i retten og sa at det var vanleg kjent i bygda at sonen mangla mykje på forstanden, men han skulle sjå etter ham i framtida.

Occupation:
grb 1767-1803

Eivind married Marit Eivindsdtr SEMELENGE. Marit (daughter of Eivind Amundsen GRANUM and Marit Olsdtr STEE) was born in 1747 in Semelenge 64/ Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Reien 51/1 Vs

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 40/1 Nerre Olsongården Vs

Notes:

Han fikk skjøte av faren i 1795. Dette er en typisk "Ola på Ola slekt", både faren, sønnen og sønnesønnen het Ola. Ambjørg og Ola hadde 3 barn: Guri O Kvåle (1787- ), Anne O Kvåle (1791- ) og Ola (1795, som overtok gå rden.

Occupation:
grb

Ola married Ambjørg Endredtr JEVNE. Ambjørg (daughter of Endre Kristoffersen KVIEN and Anne Thomasdtr KVIEN) was born in 1762 in Jevne 88/1; died in 1853. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvåle 40/1 Nerre Olsongården Vs

Notes:

Hun er født på Myre under Høve.

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 53/

Notes:

Han fikk bygselsbrev 12.2.1798. Han overlot gården til svigersønnen, lensmann Lars Nilsen Wangensteen Stele som fikk bygselsbrev av soknepresten 14.12.1820. Jon og Berit fikk en stor livaure: 4 tønner bygg, 2 settinger rug og 6 settinger malt , 4 kyr og 10 småfe.

Occupation:
grb 1789-1820 og lærer

Jon married Berit Torsteindtr SKJEL in 1798. Berit (daughter of Torstein Kristensen HÅLIEN and Marit Andrisdtr KVIEN) was born in 1755 in Skjel 20/1 Nørre, Vs; died in 1835 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 53/

Notes:

Hun må ha vært en meget spesiell dame, som ryddet opp for sin første mann Ola Leirol som egentlig ikke dugde til noe. Hun fikk en sterk ætt etter seg, med stortingsmenn og lensmenn, sier Bøye Kattevold i sin bok. Berit og Ola hadde 6 barn: Beri t 1779-før1793, Torstein 1780-, Marit 1787-død 5 år og 4 mnd gammel, Ola 1783- (stortingsmann), Anne 1789-, og Andris 1791-