Other Events and Attributes:

• Residence: Røn Sørre 85/1 Vs

Notes:

Barbro var først gift med den kjente felespilleren Knut E Ringestad. Han hadde røvet henne og ført henne til Ringestad enda faren Ole E Ferden hadde lovet henne bort til en kar i Skrautvål. Knut og hun bodde på Røn 85/1 som Knut fikk av faren henn es, etter at han hadde røvet henne og giftet seg med henne. Da Knut døde, giftet hun seg med naboen Ole og flyttet til Røn 86/2

Barbro married Ole Olsen RØN about 1855. Ole (son of Ola D.Y. Olsen ULVEN and Sissel Olsdtr RØN) was born in 1822 in Røn Nørre 86/2 Vs; died in 1885. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Barbro Olsdtr RØN was born in 1858 in Røn Nørre 86/2 Vs; and died.
2. Ole Olsdtr RØN was born in 1861 in Røn Nørre 86/2 Vs; died in 1943.

Family/Spouse: Knut Jørgensen RINGESTAD. Knut (son of Jørgen Ivarsen RINGESTAD and Marit Julsdtr KVÅLE) was born in 1815 in Ringestad 36/1 Vs; died in 1854. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Endre Knutsen RØN was born in 1840 in Røn Sørre 85/1 Vs; and died.
2. Jørgen Knutsen RØN was born in 1843 in Røn Sørre 85/1 Vs; and died.
3. Jul Knutsen RØN was born in 1846 in Røn Sørre 85/1 Vs; and died.
4. Sissel Knutsen RØN was born in 1849 in Røn Sørre 85/1 Vs; and died.
5. Marit Knutsdtr RØN was born in 1851 in Røn Sørre 85/1 Vs; and died.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ferden 69/1 Røn Vs

Notes:

Han var en rik og storsinnet mann. Han hadde også Røn 85/1, som han gav til sin svigersønn, felespilleren Knut Jørgen Ringestad.. Endre må ha vært en romslig mann. Han ville ikke la Knut få datteren, men da de hadde giftet seg, ga han dem Røn. Ha n må ha vært den rake motsetning til sine to onkler på Røn som han arvet gården fra- Tore Ey skriver følgende om disse to onklene hans: Tore Ey skriver i boka "Vang og Slire" om Endre: "Han Ola Endresen var fælt jerrig, og då han syntist, at han inkje fekk so mykje med kjeringen si, som han hadde meint, so la han an sjilsmissesak imot henne. Dom vart avsagt i 1801 der det eite: "Ligesom det er almindelig bekjendt, at hvad hensigten med egteskabet i bondestanden er velstands og formueserhvervelse og at gjensidig kjærlighed og deraf følgende huslig ikund sjelden ansees for andet end en bisag." (HB's ANMERKNING: DER FIKK DEN NORSKE BONDESTAND SITT PASS PÅSKREVET, MEN PÅ DEN ANNEN SIDE VAR DET NEPPE BARE DEN NORSKE BONDESTAND SOM TENKTE SLIK, MEN OGSÅ KONGEHUS OG DE BORGELIGE BRUKTE DØTRENE SOM SALGSOBJEKT. DET OPSIKTVEKKENDE ER VEL AT DE TTE STÅR I EN DOM SÅ TIDLIG SOM I 1801!) Tore Ey skriver siterer videre fra dommen: "Ligeså befindis dette at have været tilfældet på mandens side med det i denne sag omtaleds ægteskab. I december 1799 begjærede citanten Ole Endresen Røn, Peder Knutsen Einangs datter til egte og dertil får både pigens og hennes foreldres samtykke . Offentlig forlovelse følger straks derpå. Pigen flyttede samme dag til citantens hus, bestyrede dette som kone, og lysning til æktesab fra prekestolen er sked inden næste Januar måneds udgang. Under Peder Einangs samtykke til egteskabet har han lovet at tilskjøde ham sin eiende odelsgodset Eiang. På hvilke konditioner er ikke oplyst. Siden har Peder Knutson negtet at give citanten skiøde på Einang, uden at der var oplyst af hvilken årsag, men citanten har derfor alene udsat vielse, indtil han efter gjentagne advarsler fra sognepresetn endelig fuldbyrdede den sidstleden 20. okt ober. Ole Endresen beskylder sin hustru for at have haft omgang med tjenestedrengen Torger Nilsen og med ham avlet barn og vil på grund deraf søge skilsmisse." Han Ola Endreson Hadde fåt overtale eller truga kjeringe si te o seia, at ho hadde hat med tenistgute o jera, man det var inkje sant. Dei fek inkji sjilsmisse og han Ola Endreson døide ganske kort ti derette og ho Ingri fløtte tebakers te Einang" Ingen skriver om hvordan Ingrid og Endre hadde det i de tre årene som gikk etter denne saken, men man skal vel ikke ha stor fantasi før man kan forestille seg at dette var neppe noen lykkelige år for noen av dem.

Da Ola døde, overtok broren Jul gården, om han skriver Tore EY: "Jul Endresen Røn er Endre Ferens morbror. Jul Røn er bekjendt som bemidlet, men ikke for å være nogen god eller fredsommelig mand, og han er ikke i bygden agtet for at være nogen dyd ig mand"

Det var søstersønnen hans, Endre ferden dom fikk gården da han døde.

Occupation:
grb 1814-1843

Endre married Sissel Pedersdtr EINANG about 1817. Sissel (daughter of Peder Knutsen RINGESTAD and Barbro Larsdtr EINANG) was born in 1795 in Einang 45/1 Søre Vs; died in 1891. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ferden 69/1 Røn Vs

Notes:

Hun giftet seg 2 g omkring 1846 med Helge A Granheim

Occupation:
sjekk

Other Events and Attributes:

• Residence: Ferden 69/1 Røn Vs

Notes:

Han fikk Ferden da han giftet seg med Kari Nilsdtr Viste/Ferden (1767-89) Hun døde i barselseng bare 22 år gammel. Ola giftet seg igjen med Ingrid og fikk like etter en gutt som døde like etter fødselen. Han fikk skjøte på gården i 1789 for 239 9 rd. Moren hans kom fra Ferden.

Occupation:
grb

Ola married Ingrid Endresdtr RØN. Ingrid (daughter of Endre Eriksen KVÅLE and Kari Knutsdtr RØN) was born in 1773 in Røn Sørre 85/1 Vs; died in 1849. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ferden 69/1 Røn Vs

Other Events and Attributes:

• Residence: Ormestad 38/ Vs

Notes:

Han overtok Ormestad 38/ etter faren, og fikk Einang da han giftet seg med Barbo. En tid brukt han også Ferden, som den første mannen til kona, Ole Monsen ferden kom fra. Geir Beitrusten skriver i "Garder og slekter i Vestre Slidre": "Med Peder se r det ut som om velstandstidene vart innleide, han hadde pengar og kjøpte attåt Nordre Einang i 1785

Occupation:
grb

Peder married Barbro Larsdtr EINANG. Barbro (daughter of Lars Knutsen EINANG and Ingrid Knutsdtr NESTE) was born in 1756 in Einang 45/1 Søre Vs; died before 1797 in Ormestad 38/ Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Einang 45/1 Søre Vs

Notes:

Hun ser ut til å være eneste datteren til Lars og Ingrid. Hun var først gift med Ole Monsen Ferden (1735-1779). Mens hun var gift med ham, ble både Ferden og Einang brukt sammen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Hodne 90/2 Vs

Notes:

Occupation:
grb

Ola married Kari Tollefsdtr FERDEN. Kari (daughter of Tollef Olsen FERDEN and Kjersti Eivindsdtr ELLINGBØ) was born in 1723 in Ferden 69/1 Røn Vs; died in 1790. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hodne 90/2 Vs

Other Events and Attributes:

• Residence: Røn Sørre 85/1 Vs

Notes:

Han fikk sørre Røn da han giftet seg med Kari. Endre brukte endel av Ferden fra 1776 og nesten til han døde, ved siden av sørre Røn.

Occupation:
grb

Endre married Kari Knutsdtr RØN in 1767. Kari (daughter of Knut Julsen KVÅLE and Ingrid Knutsdtr HANDE) was born in 1749 in Røn Sørre 85/1 Vs; died in 1826. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Røn Sørre 85/1 Vs

Notes:

Hun giftet seg andre gang med Knut Jøgersen Jarstad i 1792, som også drev Røn inntil sønnen hennes, Ola Endresen, kunne overta i 1792. Ved siden av Ola Endresen og Ingrid Endresen hadde de også barna: Knut (1768-1788), Erik (1770-1792) og Jul Endreson (1778-1731)

De har neppe hatt noen god innflytelse på barna sine, disse to. Se om Ola Endreson, om hvordan han herjet mid sin kone fordi han ikke fikk den medgiften han mente han hadde krav på, og om Jul, som overtok Røn etter sin bror Ola. Tore i Ey skriver i boka om "Vang o Slire": "Jul Endresen seiest å vera gastjevar, han bugte nørre Røn saman med sjusskaffar Ole Pedersen." Jul vart gift med Ingebjørg Eivindsdtr Reie i 1798. Han tok gåden etter da broren Ola døde i 1804. De hadde ikke barn. Tore Ey skriver om ham: " Um denne man eite det: "Iul Endresen Røn, søn af Endre Eriksen og Kari Knutsdatter, fød på sæteren Trollhøvd unde Røn. Han er Endre Ferens morbror. Iul Røn er kjendt som bemidlet, men ikke for at være nogen god eller fredsommelig mand, og han er ikke i bygden agtet for noge dydug mand" Da Iul Endresen inkje hadde livsarvinga, so jek garn Røn over te systone has, han Endre Fere, og døtte has, ho Barbro Endresdøtte Fere j.m. Knut Iøgerson Rengjistad (1815-1854) fek garn."

Occupation:
grb

Notes:

Knut fikk Ringestad av svigerfaren da han giftet seg med Gro. I sitt andre ekteskap med Ragnhild (Rannei) Olsdtr Okshovd, hadde han barna: Ole (1788-), Håkon (1793-1813), et "drengebarn" som døde etter 3 uker i 1796, og Svein (1799-)

Geir Beitrusten skriver i "Garder og slekter i Vestre Slidre": "Svigersonen til Haldor Iversen, Knut Pedersen Ormestad dreiv garden i meir enn 50 år. Knut Ormestad fekk skjøte på 16 1/2 skinn i Ringestad i 1757, men få år seinare åtte han 23 1/ 2 skinn - det vil seia heile Ringestad utanom Ringestadhaugen. Knut var sølvsmed og felespelar - gjevnader fleire av ettermennene hans hadde. Men Knut vart også skulda for å kjenne til svartebokskunster! I 1785 var han enkjemann. "Han Knut hadde då tvo tenistgjento, o då han syntes han likså gøtt kunna gjifte se me' ei tå dei so o renne aresta'n ette ei kjæring, so vart'n førlikt me' dei um, at dei skulde dragast, o at den so vann skulde bli gjif t me' hono. - Gjentudn drogast på karevis, o hona Rannei vann. Men hona Rannei va' likeso stort trøll te kjæring so ho hadde vøre glup te tenistgjente, o han Knut fekk de'kji før gøtt på sene gamle daga. Han Knut og ho Rannei fekk 5 bødn; men tå dei skulde de' berre væra den eine gutn, ein dei kalla Håkun, so høyrde han Knut te." Dette er fortalt av gamle Jørgen Ringestad (1835-1922), (se OK Ødegård "Gamalt frå Valdres V", artikkelen om "Rengjista'adn"), men det kan vere grunn til å tvile på kor rett denne tradisjonen er. Det er ialfall ei kjennsgjerning at Knut vart påtala både av fut og prest fordi han hadde 2 "leiermaal" (samleier) med den same Rannei før han gifta seg med henne."

FORELDRENE hans var: Torø Engebretsdtr Ormestad (1707-1787) og Peder Torleifsen (Tølleivsen) Riste (1701-1795). Om han vet jeg ingenting. Jeg har verken funnet han eller faren hans på Riste, Han drev Ormestad, etter at han hadde giftet seg med eneste datteren på gård en, Torø i 1727. Foruten Knut, hadde Torø og Peder barna: Dordi Ormestad (1736- ), Ragnhild (1741- ) og Sigrid (1748- )

BESTEFORELDRENE til Peder, og altså foreldrene til Torø var: Engebret Knutson Lome (1677-1733) og Ragnhild Eriksdatter. Engebret byttet til seg Ormestad 16.juli 1714 fra Ola Syverson Semelenge mot Lome. Ola Semelenge hadde tatt Ormestad på odel etter en lang og bitter odelsstrid. i 1702.

OLDEFORELDRENE til Peder og foreldre til Engebret var: Knut Engebretson Lome og Torø Halvorsdøtte. I tillegg til Engebret hadde de også barna Sigrid (1668- ) gift med Johannes Gudbrandsen Riste, og Marit (1670- ) gift med Andris Johannesson Lome. Sansynligvis hadde de også flere barn, men disse har jeg ikke funnet. Tore Ey skriver: "Ho Torø Halvorsdøtte (ska kansji v'ra Haldorsdøtte, då det ser ut som at ho er døtte has Haldor Lome) må ha vori jift fleire gonge." (HBs merknad: Tore Ey kan ha tatt feil her, I Beitrustens Gardar og slekter i Vestre Slidre finner jeg ikke Haldor, men derimot er Halvor på Stor-Lome nevnt flere ganger, de er etterkommere etter Andot Lome, som var en framstående mann på slutte n av 1500-tallet. han var lagrettemann i 1591, og han var med på hyllingen av Prins Kristian på Akershus i 1610, og han er ogsånevnt som lensmann.) "Vi kan se ho er ekje og tegna "sin afgangne mand Tomas Olsens bomerke" i 1691. Denna Tomas Olsen kan inkji v'ra nokon an en han Tomas Olufson Røine, og bomerke has (det var en o med en T tvers igjennom) kan bety både Tomas Olsen og Tomas Østrem . På den tid vi her tale um, har han vøre burte fra Røine i lang ti. So ser det ogso ut te at hona Torø Halvorsdøtte ha vøre j. m. ein man, som eite Kristoffer og nævnist som brukar på Lome ei nokra gonge. Ko bruk han hadde har med inkji fønne nokon uplysning um, men han brugte ein del tå Lome nokso lengji, og de t ser ut te v'ra dette bruket. Han levde enno omkring 1720"

TIPPOLDEFORELDRENE Peder og foreldrene til Knut: Engebret Knutson (o1605- ) I 1664 nevnes han som en av tre brukere på Lome. Da er han 59 år gammel. Han nevnes også flere andre ganger, både før og etter dette årstallet. Tore Ey skriver om ham: "Han var komen frå Riste. Kjeringe has har me inkj i sett n'vnt og tå ungo has kjenne me berre ein son, Knut Engebretson. Engebret Lumen løiste in ein del gos i Lomen ifrå ho Engebret Rønne før 3 rd i odelsløsen 1633

Knut og Gro drev også Ormestad.

Occupation:
grb 1757-1810 og spillemann

Knut married Gro Haldorsdtr RINGESTAD. Gro (daughter of Haldor Iversen RINGESTAD and Sigrid Pedersdtr LOME) was born in 1726 in Ringestad 36/1 Vs; died in 1785 in Ringestad 36/1 Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Einang 45/1 Søre Vs

Notes:

Occupation:
grb

Lars married Ingrid Knutsdtr NESTE. Ingrid (daughter of Knut KNUTSEN and Sissel Andrsisdtr NESTE) was born in 1729 in Neste 60/ Vs; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Einang 45/1 Søre Vs