Other Events and Attributes:

• Residence: Givre 75/2 Søre

Notes:

Han ble dømt to ganger for vold. En gang overfalt han skolemester Mads J. på Berge, en annen gang rev han i stykker klærne til prokurator Erdmann på vårtinget. Han var først på Givre 75/2 som Wangensteenætten eide, det var bestefaren hans, preste n Ove O Steen som hadde kjøpt gården. Da faren døde ble Stele delt i flere deler. Lars og broren Tond delte øvre Stele slik at Lars fikk 21/2, Uppigarden. Han fikk skiftebrev i 1756 og 1763.

Occupation:
grb 1756-

Lars married Ingeborg Nilsdtr GIVRE in 1760. Ingeborg (daughter of Nils Andrison GIVRE and Berit OLSDTR) was born in 1743 in Givre 75/2 Søre; died in 1804 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Nils Larsen WANGENSTEEN was born in 1763 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died on 31 Aug 1836 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres.
2. Kirsti Larsdtr WANGENSTEEN was born in 1769 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1832.
3. Berit Larsdtr WANGENSTEEN was born in 1772 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1828.
4. Ambjørg Larsdtr WANGENSTEEN was born in 1774 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1815.
5. Ingeborg Larsdtr WANGENSTEEN was born in 1777 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1836 in Kattevold 44/1 Nigarden.
6. Margrete Larsdtr WANGENSTEEN was born in 1779 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1860.

Notes:

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet i 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsåné, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrkajo rda ligg kring og aust for tunet.Bratte skråningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsåné renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350." Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har været fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanlæg med Naboer på Berge, dels om Grænseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes Færdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme. Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet kan det tænkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåt rede på. Man har gjættet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne). OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv." (BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Occupation:
grb fra 1720

Bøye married Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgeson ELLINGBØ and Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1713 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died in 1779 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå i rettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa bef olkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828 Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen. Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Notes:

Stamfar til Wangensteenslekten Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før. Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn, Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha vært nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette. Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham. Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ætta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. Ætta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid" Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha vært opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem. Se Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258 (OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted. Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at sætte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler. Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . To store Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. "Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted." Ove og Kirsti hadde 8 barn: 1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes. 2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad. 3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer. 4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760. 5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha vært forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke. 6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene. 7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren. 8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal. Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Occupation:
Prost i Vang fra 1662

Ove married Kirsti Larsdtr RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovedgård, Oslo. Kirsti (daughter of Lauritz Bøyesen RIIS and Viveke Christophersdtr FRIIS) was born in 1661 in Ris Hovedgård, Oslo; died on 28 May 1732 in Prestegården 18/1, Lærdal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 18 Sep 1661

Notes:

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Stefaren er Endre I Ellingbø, Helge overtok gården etter stefaren i 1707. men fikk ikke skjøtet før i 1715 (BK "Gamalt frå Vang"): "Han Helge tretta te se Høversta-gar'n ette retten aat kona si. Dei brukte der nokre aar og selde so gar'n te ein ta a dei gamle brukaro. Coldingadn fekk ikkje meir aa seie paa Høverstad"

Occupation:
grb 1707-48

Helge married Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD in 1709. Kjersti (daughter of Trond Jonsen KATTEVOLD and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born in 1689 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in 1772 in Ellingbø 33/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Fra Coldingsiden hadde hun odelsrett til Høverstad. Hun og mannen trettet seg til den gården og bodde der noen år.

Other Events and Attributes:

• Residence: Fredrikstad, Østfold

Notes:

Vinhandler og kjøpmann i Fredrikstad og Oslo.

Occupation:
vinhandler, rådmann

Ove married Magnhild HVIID. Magnhild was born before 1610; died in 1689. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Fredrikstad, Østfold

Other Events and Attributes:

• Residence: Ris Hovedgård, Oslo

Notes:

Occupation:
Sorenskriver/skattefogd

Lauritz married Viveke Christophersdtr FRIIS. Viveke was born about 1643; died in 1721. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ris Hovedgård, Oslo

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøe 41/1 Sygarde

Notes:

Dette er den første kjente Helge i Ellingbøslekten, siden har det fulgt "Helger" i 8 ledd. B. Kattevold kaller denne slekten en merkelig seiglivet slekt. Navnet gikk ut med "Hølje på Hotellet" Han var først gift med Berit Ivarsdtr (-1677) og brukt e Bøe 42 før han kom hit

Occupation:
grb

Helge married Ambjørg NILSDTR about 1680. Ambjørg was born about 1645; died in 1706 ? in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/5 Nordigarden

Notes:

Da Helge døde giftet Ambjørg seg med Endre. Jeg har ikke funnet etterkommere etter dem. Men Endre fikk bygselsbrev på Ellingbø 33/5 29/1 1698, så de må ha giftet seg umiddelbart etter at første mannen Helge døde. Boet etter Ambjørg eide bl.a halvp arten i ei kvern ved gården og en i Søvella, tredjeparten i en gammel og halvparten i en liten båt som begge var i Helin. Endre og Bjørn Alvsen Kattevold ga skjøte på Ellingbø 33/5 til eldste sønn til Ambjørg den 25/2 1715.

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Han var lensmann til han døde fra 1685-1713. Det er hans navn som står risset inn i den store salthella på Kattevold med årstallet 1700. Den har ligget der i snart 300 år. Han var en meget aktet lensmann, men hadde en del problemer med vill- og rå skapen i Vang på den tiden. Han ga gården til sin eldste datter Gjartrud og hennes mann. OBW skriver i TVH nr 1: "Av forskjellige ældre dokumenter sees, at Trond J K. har været lensmand i tidsrummet 1684 til 1702". (Det skal være til 1713, HB)

Occupation:
grb og lensmann 1685-1702

Trond married Dorthe Pedersdtr COLDING in 1686. Dorthe (daughter of Peder Pedersen COLDING and Dorte KNUTSDTR) was born about 1650 in Aurdal, Valdres; died in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

Hun var ung da hun giftet seg med den gamle presten Jørgen Greel, men fikk to døtre med ham. BK skriver at de bare hadde en datter (se under). Det er feil. Da han døde, fridde hun til Trond K.Hun er stammor til Kattevol-slekten i Vang. Hun hadde med seg en billedbibel til Kattevold fra presten Greel. Den er trykt i København i 1632, og Greel har skrevet noe utenpå som ikke kan leses, men hans underskrift er klar og under denne står henvist til salme 37, v 4-6

(BK "Gamalt fra Vang):"Daa fru Dorthe Greel fyrste gong kom te Vang, tok dei baatskjyss nor-aaver fraa Leirol.Dei maatte lande som snøggast neunde Kattevøl. Der sto Trond Kattevøl med ønnefølke sitt og slo, so gjekk han neaat te fremmedfølke. Daa frua steig or baate, snubla ho i ei grastubbe og datt i koll. Hona sa med det samma: " Det va daa merkele, skulle e få arvejord her?" Og sagne ha røynt se ; det va arvejord Coldingane va ute ette, kor dei for. Og sagne vart sannspådd: fru Dorthe vart gardkone på Kattevold 10 år ette." (BK "Gamalt fra Vang):skriver et annet sted: "Dorthe Pedersdøtte Colding (Aurdal) va gjift med hr. Jørgen Greel. som va prest i Vang fraa 1673-1682. Han va noko gammalvøren, daa han kom te Vang, og fru Dorthe vart tile ekje. Dei hadde berre ei døtte saman, Anne Jørgensdatter Greel. (Dette er altså feil, de hadde også Dorthe J Greel, anmrk.HB). Da prest'n dø i 1682 (han døde i 1685 HB), flytte enkefrua til Øvre Kattevold som far henne aatte.So vart ho kjend med Han Trond "Nigarde", som var baade lensmann og grb og ungkar. Ho fridde sjøl, sa dei, og gjifting vart det vonle. Dei fekk tvo døtta saman: Gjartrud og Kjersti. (Dette er også feil, Trond og Dorthe hadde også datteren Randi T Kattevold, HBs anmrk.) Her på Kattevøl fostra daa mor Dorthe upp desse tre gjæve døttadn sina, (det var altså fire), som ikkje heldt se før goa, og heldan ikkje vart forsmaade ta gjildaste bondeguto i bygd'n". Det må ha vært et sterkt beite i Bø-Kattevølsgardo på den tiden, med disse Coldingungene og Coldingungene i Bøagrenda.