Lars married Agnethe BASMA. [Group Sheet] [Family Chart]

Jørgen married Eva Berit BØE in 1960. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Oslo

Notes:

Lærer, kirkesanger, klokker, lærebokforfatter og dirigent bl.a. for Vang Sanglag, Bygdelagskoret og Kjelsås skoles jentekor (som han også stiftet). Han har utgitt flere lærebøker, bla grammatikkhefter og en synonymordliste sammen med Fossestøl. Den er bygd på Sandveis ordliste. Han er født på Tango og er den eneste kjente person som er født der. På hans 90 års dag ble 27. juli utropt til Tangadns nasjonaldag.

Han gikk den 3-årige lærerskolen på Hamar og tok eksamen i 1915. Deretter var han i 2 år lærer ved framhaldsskolen i Vang, den var på Fredheim. Da bodde han hjemme hos sin mor og far i Bøe. Vi har skolebilde fra den tid på Tango. Mange av bygda s "gamle" gikk der. I 1917 dro han til Åsnes i Solør, hvor han var i 2 år på Toverud skole, fram til 1919. Han har fortalt at en gang var det så kaldt der at de ikke fikk varmen opp i skolestua og elevene måtte gå hjem. Mens han var i Solør fikk han spanskesyken, da syklet han hjem til Vang for å ligge syk der. På et stevne møtte han styreren for Vestmar folkehøyskule i Drangedal (Telemark), Andreas Ystad, som spurte om han ville bli lærer der. Far kom dit i 1918 og ble der i seks år. Han kaller det selv noe av den mest interessante lærerperioden sin. Mens han var på Vestmar ble han syk, legen fant ikke ut hva det var og far var ett år og 6 mnd på sjukeheimen i Vestre Slidre. Ystad skulle til Marcello Haugen for ett eller annet , og far ba ham også spørre for seg. Da Ystad var ferdig med sine spørsmål, fortalte han at han hadde noen spørsmål fra en venn. "Et øyeblikk", sa Marcello, og holdt Ystad i hånden en stund, "Nå har jeg han", sa han og sa at far skulle skrive ti l ham. Det gjorde far og Marcello svarte at han hadde noen utposinger nederst på en lunge. Det viste seg å være pleuritten. Ystad forsøkte å få far til å bli lenger ved Vestmar, men far valgte hjembygda si, i alle fall for noen år. Men skoleåret var bare 6 måneder, det var både for lite å gjøre og 6 mnd uten lønn var også lite å leve av. Ystad ville ikke at han skulle slutte, men da det ble ledig en lærerpost ved barneskolen i Vang, flyttet far hjem igjen. Han bodde da på Kl ukkarhaugo, som nå er fredet. Foreldrene hans flyttet fra Bøe og til ham på Klukkarhaugo, hvor de hadde noen kyr. I Vang ble han også klokker og kirkesanger hos den tyskfødte sogneprest Fürwald. Sammen med ham opplevde far mye moro. Han sier selv at det var et utviklende samarbeid. Bl.a. var de sammen i Tyskland. I 1930 satte de opp og spilte "Olavsbilete " i øsende regn for Kong Håkon, til minne om slaget på Stiklestad på 900 års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge. Han har satt ut sangen "Alla mina geita" som han kunne etter sin far. Gurvin har også skrevet ned den sangen, etter notater som far har gjort. Far hadde skrevet en note litt slurvete, dermed skrev Gurvin sangen ned med en note feil. Ilse hørte de n i et kor, og oppdaget at det var en liten feil i sangen.

Far var en god felespiller, helt til han brakk lillefingeren og den ble gipset feil av dr. Novotny. Han fortsatte å spille fele etter det, men som han selv sa var det bare som en skygge av hvordan han egentlig hadde kunnet spille. Jeg og alle andr e barn som hørte han spille var veldig imponert over et stykke han spilte som hadde med seg alle slags lyder fra fjøset. Han hadde en nydelig sangstemme, tenor, som gjorde ham kjent som kirkesanger. Han hadde lært stemmebruk hos Marie Irgens, og opptrådte ofte ved festlige anledninger, f.eks. i Valdreslaget.

En sommerdag nellom omkring 1915, kom den senere krigshelten og professoren Arnold Restad, til Tangadn. (Restad ble også senere den første styreformannen i Norsk rikskringkasting). Restad forteller selv om denne turen i en av sine mange bøker, ha n ble rodd fra Vassenda til Helestrønd, og gikk sammen med sitt følge gjennom Tangelia. Der ble han betatt av den vakre naturen og plukket seg ut en tomt på Mehankberget. Far var på stølen da, og Restad kom opp for å snakke om tomten. Far skull e spørre grunneierne om Restad kunne få bygge en hytte på Mehankberget. Andris J Bøe (Andris Sygarde) sa nei, men da far spurte om han selv kunne få sette opp en hytte, var det ikke nei i Andris sin munn. Far og onkel Nils (Nils N Bøe 1881- ) kjøpe en gammel stue fra Syndrolsbøkko, og satte den opp på Mehankberget i 1917, etter at de hadde spurt alle grunneierne om lov. Det var Nils på Kjelvo (se denne ) som satte opp selet, etter at bestefar (Nil s T Bøe) hadde kjørt det opp om vinteren. Selet er antakelig fra midten av 1600-tallet. Den siste som ble født i det, døde i brannen på Kvåle 39/1 i 1936.

Far var et meget klokt menneske, som har tenkt gjennom de fleste sider ved livet. Selv om han var gift med mor, som var tysk, gikk han inn i tysk fangenskap under krigen. Han satt i lærerleiren i Kirkenes, da jeg ble født. Jeg har aldri hørt ha n snakke stygt om noe menneske. Selv om jeg er hans sønn, vil jeg kalle ham en "meget høvisk mann" i tråd med det OBW skriver i Wangensteenslekten. For meg er det ingen overdrivelse når jeg kaller ham "DET BESTE MENNESKE JEG HAR MØTT", selv da ha n gikk i sitt 100 år, hadde han omsorg for andre mennesker, og snakket om livets mening og hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Fysisk påsto han at han ikke er sterk, og jeg husker godt han sa at han aldri ville bli så gammel som brødrene sine, da jeg var ung. Likevel overlevde han alle sine søsken og var den av dem som ble eldst. Han ville alltid bli med til Tangadn i pås ken, uansett hvor strevsom det kunne være å komme opp dit. Da han var 98 år gammel, kjørte han selv snøscooter ned til Briskebu.

Han døde på Ullevål sykehus 18. mars 1995, nesten 101 år gammel. Ilse og Eva var hos ham. Selv var jeg på et møte i styret i Cricom regional i Portugal.

Occupation:
Lærer Han var først lærer i Vang, så i Gue i Solør, så Vang framhaldskole,

Lars married Lotte BACH on 15 Oct 1935 in Oslo, Grefsen Kirke. Lotte (daughter of Josef Johan Babtist (Sepp) OBPACHER and Margarethe Louise SCHLÖMANN) was born on 2 Jan 1908 in München; died on 17 Sep 1944 in Oslo; was buried on 23 Sep 1944 in Grefsen Kirkegård, Oslo. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun ble født kl 1215 i leiligheten til bestemor, som da var Augustenstrasse 35 i München. Hennes første etternavn var antakelig Schlömann, ettersom Oma og Opa ikke var gift. På fødselsattesten hennes er det føyd til at leutnant Josef Obpacher påtar seg farskapet den 4. februar 1908. Den 6. juli 1922, blir det også føyd til at hun er bl itt adoptert av mannen til hennes mor, kjøpmann Richard Bach som bor i Hiltenbergerstrasse 23 i München, har adoptert henne den 4. juli 1922 og gitt henne sitt etternavn, Bach.

Hun møtte far i Oberammergau. Der arbeidet hun arbeidet i butikken til han som spilte Jesus - Alios Lang - i Pasjonspillene både i 1930 og i 1934. Alios Lang var begeistret for henne. Hun var meget kunstnerisk, oversatte mange bøker og skrev sel v flere noveller, bl.a. "Lange schon trug ich den braunen Uniform des Hitlerjugend". Hun oppvokste i Augsburg, hos sin rike stefar Richard Bach, som var jøde og tok navnet Richard H Brooks etter at han flyktet til USA, via Norge i 1939. Hun døde av gulsott, og det siste hun sa var: "Nå føler jeg meg mye bedre" Nekrolog over mor I Aftenposten: "Fru Lotte Bøe, lærer Lars Bøes hustru, er søndag den 17. ds. avgått ved døden bare 36 år gammel. Fru Bøe ble syk ivåres, men kjempet hele tiden tappert med sykdommen og stelte for sin mann og sine barn like til to, dager før hun sluknet. Henne s plutselige død kom derfor helt, overraskende.

Fru Bøe var et høyt kultivert menneske, fin og nobel og elskverdig i all sin ferd Hun gikk helt opp i sin gjerning som hustru og mor og hadde en sjelden evne til å gjøre det lunt og hyggelig i sin heim, hvor hun gjestfritt nyttet et hvert høve ti l å samle sin manns slekt og venner. Hennes største glede var å glede andre og intet offer var for stort for henne, hvis hun kunde gjøre sin neste en tjeneste. Om fru Bøe kan det i sannhet sies at de som kjente henne holdt av henne." Dette er antakelig skrevet av en av lærerene på Kjelsås skole, forfatterinnen, fru Fossum