Other Events and Attributes:

• Occupation: Riksråd (member of state council) and ridder (knight)

Notes:

He was a member of the state council, standard bearer and treasure, one of the important men in Valdres. The historian Hertzholm, who lived around 1750, wrote about Pål Erikson: "Sir Povel Erikson was one of the Krogers (see his brother Ketil Krok), was a powerful knight in Norway, whose forefathers descended from royality in England, and was of royal blood also here in Norway." Johannes T. Nefstad wrote in his book: "He was born about 1250, or perhaps a little before. He married about 1275 Sigrid Haareksdatter. The extended family was large, with power and respectibility, and there was seldom good in that. It was first and foremost Paal Eriksen, who was both in a high position with the king, Håkon the Fifth, and owned a large number of properties over all of Østlandet, Sogn, Gudbrandsalen and Valdres." [The place he chose to live was in Valdres.] According to Bishop Øystein's book of property bounds and rights, councilor Paal Eriksen gave to the church, on behalf of his wife, Sigrid Håreksdatter, son Sira-Erik and daughter Unna, the following properties: Ranheim in Slidre, Kurfsrud, Helleinn in Reinli, Sondeim in Læærn in Gerdinar parish, Slemmestad in Røken, Steinde in Ulnes, Endrerud in Fet, Skafthelle in Aurdal, Fossheim in Slidre, Store-Kvåle in Slidre and Fjulkin in Romerike. The family was undeniably well endowed with properties. If one assumes that the properties donated to the church, despite all interest in the church, represented only a smaller part of his wealth, one has a strong impression that the remaining properties owned by Paal Erikson were considerable. In 1309 he signed the first official document. A short time later, he is Håkon V's trusted man. In 1312, Pål Erikson received a quarter of all the fines paid all of Elvsyssel (Bohuslen). In 1318 he became the King's standard bearer and he appeared as judge in several legal cases.

It is recorded that Erik Smid was Pål Erikson's father. What were the names of Erik Smid's other children? Baron Smid Erikson was certainly one of the sons, as was Pål Eriksen. The district governor Guttorm Erison, southern Gudbrandsdalen, Anders at Hande in Slidre, Wilhajalm Erikson at Høyne, Slidre, as well as Gaute Erikson, who was named in bishop Øystein's property book. Wilhalm Erikson was a juror in 1342. For many years, Pål Eriksen was state councilor and one of the country's leading men. Most likely he was the officer of Akershus. He had his own farm in Oslo, now called ministerbolig, but hardly ever lived there. Pål Eirikson had the name Skior. His coat of arms alluded to this name. The coat of arms was three-cornered and encircled with leaf ornaments. In the middle, a six-petal rose was framed by three wings. (Pål Eirikson's seal is number 185 in Gerhard Munthe's book: Heraldisk-historiske Optegnelser eller tillæg og Rettelser til det av "Det danske genealogiske - heraldiske selskap" fra 1782 til 1813 utgivne Adels-Lexicon, Samlinger til det norske folks språk og historie, Kristiania, 1835ff.) Pål Eirikson's daughter Gjartrud was married to Gunnar Erlendson of Sandbu in Gudbrandsdal. Sigrid, his wife, lived at Romerike and owned a large amount of property in the Opplands, Valdres and Gudbrandsdalen. In bishop Eystein's property book, he named a Lodin Sira Eriks as a relative. In another place in the same book, Lodin and Sigri give a part of the farm Solberg in Askim to the church. These two comments together indicate that Lodin Narfesøn was the individual named. This highlights the truth in this context that Lodin's mother was the daughter of Pãl Eirikson and therefore Sira Eriks sister's son. In 1338, Pål Eirikson received a gift from the king which consisted of 1 and a half hides (parcels of land) in Kvåle in Vestre Slidre, for services that he had provided to the King. After his death, his wife Sigrid Håreksdatter gave this property to the bishopric of Oslo. Originally, the taxes for this bishopric should have gone to the Maria Alter in Saint Halvard's church in Mariedal outside of Oslo. Taxes to to this church were paid until the 1800s.


1319; Åtte manns vitnebrev om ed om riksstyringen ved kong Håkon Magnussons dødsleie Line
67. 1319, 20. april. Tønsberg.

Teksten fins i en norsk lovcodex Sth. 35 (før: C 22) qv., fra første halvpart av 1400-tallet. Her trykt etter DN I nr. 156.
Eden er avlagt 3 uker før Håkon V's død (8. mai). På dette tidspunkt var det klart at tronarvingen, den 3-årige Magnus Eriksson, antagelis også ville bli konge i Sverige (jfr. nr. 68 og Taranger: Norges historie III I s. 3 f.). De 8 som avla eden er sannsynligvis medlemmer av det fremtidige formynderstyre (jfr. nr. 47).

Alle menn osv. sender Ivar Olavsson kansler, Havtore Jonsson, Pål Eiriksson merkesmann, Bjarne Audunsson, Amund Borgarsson, Guttorm Kolbjørnsson, Guttorm Helgesson og Torgeir Simonsson Guds og sin hilsen.
Vi gjør kjent for dere at 20. april på Tønsberghus, i det 20. styringsåret til vår verdige herre Håkon, Norges konge, lovte vi ham på vår kristne tro, la hendene våre på det hellige kors, hvori vår herre Jesu Kristi legeme og blod var [?], og på hans eget korstre, det som han var pint på, og på mange andre helligdommer, og svor dertil full ed på Guds helligdommer: at vi fast og ubrytelig skal holde og la holde hele den skipan som vår verdige herre Håkon, Norges konge, har gjort om arven av Norges konges rike og om Norges konges rikes råd og riksstyringen og å holde tilsyn med lovene, og at vi alle skal [være] forlikte og samrådige og holde sammen til styrking for riket og rikets rette arving, og ikke dra inn noen utenlandske menn til å ha hus [borger], rå for sysler eller [ha] noen myndighet over Norges konges tegner, verken under rikets arvings mindreårighet eller siden når han er fullmyndig. Vi påkalte Guds vrede over oss om vi ikke holder den førnevnte ed.
Og til sant vitnesbyrd satte vi våre segl for dette brev som ble gjort pa førnevnte sted, dag og år som før er sagt.
Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund


From Jon Rune Ugulen's doctoral thesis 2006, corrected 2008:

SAK 64: [etter 7. mars 1341(?)]: Brev frå biskop Håkon av Bergen, til herr Pål Eiriksson.
Takkar for brev, mellom anna om makeskiftet mellom herr Pål og Nonneseter kloster i Bergen.
Klosteret får jord i Sogn mot å avstå jord i Valdres.240
Herr Pål Eiriksson (ca. 1285– ca. 1345) var riddar og merkesmann, og
nært knytt til kongedømet som rådgjevar og ombodsmann for både
Håkon 5. Magnusson og Magnus Eriksson. Han tilhøyrte toppsjiktet i
aristokratiet, og farsøstera hans, Jartrud, var gift med baronen Guttorm
Gydason, og bror hennar (vel Påls farbror) Asle var også riddar.241 Pål
Eiriksson åtte jord ikkje berre i Sogn, men også i Valdres, Asker, på
Romerike og i Elvesysla.242 Makeskiftet mellom han og Nonneseter
kloster seier ikkje noko om kvar i Sogn han åtte jord, men tek ein omsyn
til det nære samhøvet mellom Valdres og Indre Sogn er det mest truleg
at det er nettopp i Indre Sogn han åtte jord. Jorda som han fekk i
Valdres, har truleg samanheng med det godset som Magnus Lagabøter gav i sitt testamente i 1277.
Til Nonneseter kloster gav kongen 70 laupsbol ()243 som skal takast av morsarven hans
( septuaginta cofinata, et hoc ex bonis, que nobis ex materna hereditate attinere dignoscuntur>).244
Morfar til Magnus Lagabøter, Skule Bårdsson, var igjen ein dotterson av lendmannen Erling på
Kvie i Valdres,245 og ein må rekna med at noko jordegods i Valdres følgte med frå han.


Figur 10. Seglet til Pål Eiriksson
i tida 1308 til 1339
( NoSigV, nr. 47). Det er ein
viss likskap i våpenmerke i
høve til Torstein Skolle i
Sogn (fig. 82 på s. 325).

Died:
Storekvåle