Other Events and Attributes:

• Residence: Skeie 44/3 Kattevold

Ingeborg married Bøye Bøyesen KATTEVOLD in 1874. Bøye (son of Bøye Trondsen KATTEVOLD and Ingebjørg Bjørnsdtr HAUGEN) was born on 1 Nov 1849 in Skeie 44/3 Kattevold; died on 7 Oct 1936 in Skeie 107/1, Ner-Helle, Høre. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Bøye Bøyesen SKEIE was born on 16 Sep 1876 in Skeie 44/3 Kattevold; died on 14 Oct 1958 in Skeie 44/3 Kattevold; was buried in Vang Kirkegård.
2. Anne Bøyesdtr SKEIE was born in 1883 in Skeie 44/3 Kattevold; died in USA.
3. Helge Bøyesen SKEIE was born on 17 Feb 1886 in Skeie 44/3 Kattevold; died in 1968 in Østre Toten.
4. Mads Bøyeson SKEIE was born on 13 Jul 1888 in Skeie 44/3 Kattevold; died on 20 Jun 1930 in Fortun, Luster I Sogn.
5. Thomas Bøyeson SKEIE was born on 4 Aug 1890 in Skeie 44/3 Kattevold; died on 16 Mar 1959 in Nord Odal.
6. Ingeborg Bøyesdtr SKEIE was born in 1892 in Skeie 44/3 Kattevold; died in Sandvika, Bærum.
7. Bøye Bøyesen SKEIE was born in 1895 in Skeie 44/3 Kattevold; died in 1941 in Canada.

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

De hadde følgende barn i tillegg: Gjartrud f 1846 til USA UG. Bøye f 1855 gullgraver i Alaska UG. MAREN (1871-1959), stelte for faren på Leine etter at moren døde. Da han også døde, reiste hun til USA i 1913, men kom hjem etter noen år og bodd e på Leine 56/1 til hun døde. Ugift TILSAMMEN 12 barn som levde opp.

Occupation:
grb 1852-94

Helge married Anne Thomasdtr BØE in 1845. Anne (daughter of Thomas Jonsen LEIROL and Ingeborg Nilsdtr WANGENSTEEN) was born in 1826 in Bøe 41/2, Sørebø; died in 1898 in Leine 56/1 Sørre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Helge og Gjartrud hadde følgende barn: Helge 1822-1911, grb leine Bøye 1824-1916 grb på Myre Ola 1827-1895 grb i Bygnadn OVE 22/10 1802-1902 (ugift) han drev Tune 37/1 sammen med broren Nils 30/7 1838-1927) Begge var store fehandlere. Ove fikk kjøpt Tune i 1867 fordi han hadde lånt 200 spd til sin fetter Bøye B Tune eller Wangensteen. Deres bror Erik 1836-1921 som var en dyktig sølvsmed og treskjærer og som ble meget velstående, flyttet til Tune i 1890 årene Han var gift i 1867 med Kirsti T Leine. De hadde datteren Gjertrud f 1867, Hun var syjente og hadde mange penger etter foreldrene. Hun fikk skjøte på Tune av onkelen Nils i 1915, men drev gården bare så lenge Nils levde, etterpå forpaktet hun den bort til hun solgte Tune til søskenbarnet Nils H Leine Karen 15/4 1832-4/5 1832 Karen 2/4 1833-10/12 1918, til nørre Leine Berte 1841-1903 på Hamre Gjartrud 1843-1939 på Høverstad

Occupation:
grb

Helge married Gjartrud Bøyesdtr WANGENSTEEN on 1 Jul 1822. Gjartrud (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Karen Maria Geelmynden ANKER) was born in 1801 in Stele 21/1 Nerre; died on 1 Apr 1847. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre
• Baptism: 18 Jun 1801

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøe 41/2, Sørebø

Notes:

Fetteren hans Thomas Rogn var gårdsgutt hos ham, og da han døde ba han Thomas om å gifte seg med konen sin. Thomas kjøpte Bøe på auksjoner etter Iver som hadde vært på "straff" for mord,, 20. mars 1828 for 638 spd.

Occupation:
grb

Thomas married Ingeborg Nilsdtr WANGENSTEEN in 1826. Ingeborg (daughter of Nils Larsen WANGENSTEEN and Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN) was born in 1806 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres; died in 1896 in Bøe 41/2, Sørebø. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Var meget vakker. Ble kalt "Stelerosa" (se bilde) Da første mannen døde rådet han henne til å gifte seg med gårdsgutten sin, som også var hans fetter. Det gjorde hun samme året mannen døde. Hennes tante var gift til Bøe 41/1 (Sygarde), men døde no en få år etter at Ingeborg kom til Bøe Hun er søsteren til lensmann Lars N Wangensteen Kvam. Ingeborg bodde i Bøe 41/2 til hun døde 90 år gammel, 23 år etter at mannen døde.

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Han fikk gården fordi broren Nils ikke dugde til å ta over, og var for sykelig til å drive Store Leine. Han var lagrettemann i den store åsetesaken mellom Kattevold og Bø om Lyrja Syndin, Langetjern og Tangadn i 1791-1794

Occupation:
grb

Helge married Berte Olsdtr EDSVOLD in 1787. Berte (daughter of Ole EDSVOLD and Cecelia Katharina Jørgensdtr BRATT) was born in 1768 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen; died in 1839 in Leine 56/1 Sørre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Da hun giftet seg, søkte faren lensmann Edsvold, amtmannen om å få ha flere gjester enn vanlig, og om å få servere frokost til gjestene andre dag. Det siste fikk han lov til, men ble nektet å øke gjesteantallet.

Notes:

Han satt i stor velstand på Stele, og var en aktet bonde. I 1798 kom han inn i to presteslekter samtidig med sønnen Ove, fordi de giftet seg med hver sin datter av madam Ancher, f Geelmynden. Bøyes nye kone Karen Marie var 17 år yngre enn ham. Mad am Ancher var imot begge ekteskapene og satte leiesoldater til å sperre inngangen til kirken, men ekteparene kom med båt og snek seg inn bakvegen. De kom ut og måtte soldatene som ektefolk. Far og sønn giftet seg på samme dag. Bøye var av dem so m fikk revet Tomaskirken!

Occupation:
grb

Bøye married Karen Maria Geelmynden ANKER on 23 Jul 1798. Karen (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1774 in Prestegården I Vang 32/1; died on 11 Feb 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 17 Dec 1774, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Bøye og Karen hadde åtte barn, bl.a. Nils Ancher Wangensteen bodde på en hus- mannsplass på Tune. Han var omgangsskole lærer f 9.4.1904 d 5.12.1866. Om han skriver Ove B W i boka om Wangensteen slekten: "Godhet Vennlighet og Opprigtig hed var Grunntræk i Nils Bs karakterer. Og som det indre Menneske havde alle Sjælens gode Egenskaper, saa var hans Ydre en Gjenspeiling af det som lå dypest inde på Sjælebunden. Liten av vekst men firskåren fra topp til tå, vakkert ansikt, rik Hårvækst, høi og lys Pande, med store glansfulle Øine, trekk som i høy grad indgyder respekt. Han Optræden, såvel overfor høi og lav, var den nobleste man kan tænke sig, og Konversasjonen let og behagelig. Meget begavet, lærevillig, og med en stærk Trang til Kundskap, drev han det allered i Gutteårene langt, tiltrods for at han måtte være sin egn Lærer. Dog hadde Prestene Schnitler og Stang fattet Godhet for Nils B og gav ham et Par Timers ugentlig Undervisning i Religion, Skriving og Regning. Schnitler hadde uttalt: "Nils B er den bedste av Wangensteen-Slægten i Vang" og andre sa at han var sin Bestefar Erik Anker op ad Dage. Han var omgangskolelærer i Vang og Øie. På den Tid var det brrugeligt at tilvirke Brændevin på Gårdene, så var det ikke frit for at Nils B tog et glass mer enn han burde have gjort. Men da han ble fuldvoksen Mann sa han "Nei Tak" og ble Totalist på livstid. Efter at han sluttet med omgangsskolen var han hvert Års Vinter Lærer for Knut Nystuens Barn. Flere av disse drev det langt pga av dette. John Nystuen, senere John Hægg - kom endog så vidt, at han blev Stortingsmann for Nordre Bergenhus. Han sat op en liten stue på Tune - Skolemesterstuen - kaldet, og kjøbte føderåd hos sin bror Bøye. Stuen var liden, men i Forhold til Tids Skik og Brug, det vakreste huset i Vang. Veggene var Tapetserte, Taget hvidmalt og Sengen med end velfyldt med Dyner og Uldtæpper. Inderlig glad i Musik, hadde han forskaffet sig en førsteklasses Hardangerfele. Den sprakk da han la sig på den i Dynene. "Jeg vilde heller mistet min bedste Ku, end jeg vilde haft en sprukken fele" sa han. Han døde av Slagtilfældet 62 År gammel." Dette er ørlite grann forkortet. HB Karen døde dagen før moren

Other Events and Attributes:

• Residence: Leirol 62/1, Uppistøga

Notes:

(BK "Gamalt fra Vang):"På Leirol held slekte se enno i 1923, den 9ende lekken frå presten Colding, og derifrå ha det gått ut kraftige skudd so slekte ha greina se ut te alle kant. Sjå her eit slit kull tå plantebenken på Leirol: Jon K vart gjift med Anne Tomasdøtte Tørpe 1787. BØDN: 1791 Knut J på Leirol, 1794 Tomas i Bø 1798 Kjersti i Hemsing. 1801 Ingebjørg på Leine. 1803 Ola? Jon? Jon? 1808 Anne på Heen. 1813 Berit i Netrøst. Sia ha slekte greina se viare ut, so dei fleste no kan rekne skjylde med ina'n på den sia. Og dei nøvne som mest går att i slekt'n enno, det er Jon, Knut, Tomas - Kjersti, Anne og Ingebjørg

Occupation:
grb 1786-1812

Jon married Anne Thomasdtr TORPE in 1787. Anne (daughter of Thomas Gulliksen JEVNE and Kjersti Olsdtr TORPE) was born in 1769 in Torpe 84/; died in 1828 in Leirol 62/1, Uppistøga. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leirol 62/1, Uppistøga

Notes:

I tillegg ti de 6 barna som er nevnt, hadde Anne og Jon tre sønner, Ola, Jon og Jon.

Notes:

Se om rettssakene og stridighetene om Gåsedelen under merknadene til kona.

Nils Larsson Stele eller Wangensteen overtok Gåsedelen av svigerfaren Endre, da han giftet seg med eneste datteren hans. Ingeleiv og Nils bodde på Gåsedelen en stund, men de må ha overtatt farsgården, Øvre Stele, uppigarden etter faren til Nils , allerede i 1782, selv om Nils ikke fikk skjøte på gården før 13.12.1795 av moren Ingebjørg. Da ga han 490 rd for den, pluss en rommelig livaure til moren.

Fetteren til Nils, Bøye Ovesen Stele, eller Wangensteen reiste odelssak mot Nils i 1812. I retten ble det lagt fram en dom av 21.7.1753 mellom Hallvard Johanson Ljøsne og Bøye Ovesen d.e. og lagtingsdom om samme sak av 28.1.1775, og det ble vis t til skifte i 1763 og forlik mellom Lars og Trond Bøyesønner (Lars var faren til Nils). I dommen av 5.12.1812. kom retten til at Bøye Ovesens odelsrett til Øvre Stele var gått ut, slik at Nils Larsson ble frikjent for tiltalen fra Bøye.

Rettssakene kostet penger, og Nils måtte låne. Hvem lånte han av? Jo, nettopp en av de han lå i rettssaker med. I 1801 lånte han 399 rd av Bøye Ovesen Stele og i 1818 av enken etter ham Dorte. Samme året kausjonerte han for sønnen sin lensmann Lar s Wangensteen.

Man skulle kanskje trodd at alle utgiftene til sakene hans skulle tatt knekken på økonomien. men det gjorde de ikke. Nils satt som velstandsmann på Stele. Med skjøte av 3.11.1829 overlot han gården til den nest yngste sønnen Trond (1803-)for 600 spd og livaure til seg og kona, pluss datteren Ingeleiv (1794-), som stelte for foreldrene. Dessuten skulle Trond ha plikt til å gi broren Bøye (1808-) kont rakt for levetida for en del jord og hus på gården. Bøye kom til Torpe 84/ fra 1841.

I 1832 flyttet Trond til Tune, og overlot gården til den eldre broren Lars Stele eller Wangensteen. Lars som var lensmann, hadde før fått bruk B, l.nr. 5, og dermed satt han som eneeier til hele Øvre Stele.

Occupation:
grb

Nils married Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN in 1783. Ingeleiv (daughter of Endre Jonsen MYRE and Ragndi Vilhjølmsdtr BAGGETUN) was born in Jan 1765 in Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres; died on 14 Jan 1842 in Stele 21/2, Uppigarden, Vang I Valdres. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Gåsedelen 29/-, Nå Steinsrud, Vang I Valdres

Notes:

Da Ingeleiv giftet seg med Nils Larsson Stele (Wangensteen) i 1783, fikk de Gåsedelen av faren hennes, Endre J Kattevold. Skjøtet er datert 10.7.1783 og prisen var 600 rd. Av dette var 582 rd gjeld og renter. Av gjelda var 400 rd til Lands fattigk asse ved prost Dorph og 150 rd til Ola Bårdson Ljøsne i Lærdal. Det siste hadde Endre nettopp lånt. Året etter ga Ingeleiv og Nils pantebrev på Gåsedelen til Ola Ljøsne for 600 rd. Nils skulle svare livaure til svigerforeldrene sine; foring og stell av en hest, 4 (senere 3) kyr og 8 småfe. Hesten skulle Nils få bruke i onnene. Videre skulle Endr e og Ragndi kunne bruke 4 mål i Nørre Vølle og to små åkre. Men alt dette skulle svares først når Nils og Ingeleiv fikk overta den halvparten som Endre fortsatt skulle kunne bruke så lenge han ville. Men det ser ikke ut til at Endre brukte denn e halvdelen så lenge, for alt i 1784, overtok stesønnen til Endre, Vilhjølm Torkellsen Gåsedelen, denne parten. Vilhjølm fikk skjøte på hele Gåsedelen den 12.2.1788 av halvsøsteren Ingeleiv og mannen hennes Nils Larsson Stele, for 300 rd og han sk ulle svare for halve livauren til stefaren Endre og moren Ragndi. Vilhjølm måtte ikke kjøre bort noe av avlingen og skulle vike fra gården dersom noen av søsknene til Nils, eller barna til Nils og Ingeleiv ville kjøpe den. Dersom gården ble tat t fra Ingelev og Nils med odel, skulle Vilhjølm ha livaure på Stele som Nils hadde overtatt. Vilhjølm var ugift og døde i 1813.

Så fortsatte striden om Gåsedelen, hvor nære slektninger lå i sak med hverandre, noe som er typisk for folk i Vang: Søstersønnen til Vilhjølm, Torkjell Bjørnson Kvåle (han er også halv nevø av Ingeleiv), reiste odelssak mot Vilhjølm og Nils Stele. Faren Bjørn Kristoffersen hjalp ham. Underrettsdommen av 13.2.1790 ga ikke Torkjell medhold i sitt krav, men han an ken og lagtingsdommen av 30.10.1792 ga Torkjell rett til å løse inn Gåsedelen for 600 rd. Så reiste Nils og Vilhjølm ny sak mot Torkjell, fordi han ikke ville betale livauren de hadde gitt til Endre Jonsen Kattevål og den delen av gjelden hans som de hadde betalt og de forbedringer de hadde gjort på gården i sin brukstid. Mot dette rei ste Bjørn og Torkjell krav om vederlag for forringelse av gården i brukstiden til Nils og Vilhjølm. Det ble til at Torkjell skulle få løse inn gården mot 600 rd pluss 100 rd som Nils hadde dekket av Endres gjeld og 35 rd for den livauren Nils og Vilhjølm hadde svart for. Vilhjølm ga Nils og Ingeleiv skjøte tilbake 9.7.1796 for 299 rd, mot livaur e til Endre og brukelig livaure til Vilhjølm, enten på Gåsedelen eller på Stele. i 1799 overtok Torkjell hele Gåsedelen fra Nils Larson Stele. Her har Torkjell Bjørnson Kvåle og Nils Larsson Stele ligget i bitter strid i flere år. Man skulle tro det var uvennskap mellom dem, men slik er det ikke i Vang. Rettssakene var ikke før over, før Torkjell giftet seg med datteren til Ingelei v og Nils; Ragndi Nilsdatter Stele eller Wangensteen. De var halve søskenbarn.

Men ulykkene var ikke over på Gåsedelen. Frøholm skriver at Torkjell døde tidlig. Det er alt, men sannheten er at tambur Torkjell Bjørnson Kvåle, Gåsedeilden ble dømt til døden, og halshugget i 1805, fordi han hadde drept Ove Ingjaldsen Bø i 1802. I rettingene i bind C skriver Frøholm: " 9. juni 1801 om kvelden drap han Ove Ingvaldson Flaten med 6 knivstikk. Det var slagsmål mellom dei. Ove hadde klaga Torkjell for å ha pløgd inn på hans åker - storåkeren. Torkjell var tambur, og var ute me d tromma for å slå tappenstrek. Etter drapet gjekk han gjennom Nørre Bøagrenda og tromma vidare. Så gjekk han til sengs. Det var eksersis på Bøaflato, og soldater var vitne på fråstand, frå Bøagardo, der dei var innlosjerte. Torkjell vart strak s arrestert og send til Kristiania. Etter krav frå regimentssjefen vart det sivilt vitneavhøyr på Kvie 14.8.1802, og på Krøsseikrun 31.3-1803. (det må ha vært hos lensmann Edsvold HBs. anm) På det siste var Torkjell tilstades. I krigsrett 20.12.18 02 vart han dødsdømt for simpelt drap. Men etter tingsvitnet 31.3.1803 og krigsforhøyr 14.4.1803, kravde generalauditøren (overtilsynsmannen for det militæret rettsstellet) ny krigsrett, og 9.5.1803 var Torkjell dømd for mord, ved halshoggin g på mordstaden. Hovudet skulle settes på ein stake, han skulle dekke alle saksomkostnadene, og halvdelen av hans part i buet skulle gå til arvingane etter Ove, resten til Kongen (staten). Konge stadfesta domen 22.7.1803 og avrettinga skjedde på Bøflato i augus t same året. Regimentssjefen stadfesta 30.08, at domen var fullført. OK Ødegård skriv (TVH bd II side 206) at Torkjell tok det pent. På vegen til rettarstaden skal han ha sagt at " Storaakeren har aaret sitt iaar, den staar fint", og OK Ødegård sier at "Tras t etter va hovet kappa taa. Umframt alle sylateradn va kummendert fram o de va samla mest heile bygdafølke før aa sjaa paa. Dette e' so mykje e veit den einaste avrettinga, de' ha vøri i Vang", skriv O.K.Ø. vidare. Det kan være rett, i alle fal l siden tidlig i 1600-åra.