Other Events and Attributes:

• Residence: Baggetun 35/

Notes:

Hun ble 37 år 5 mnd og 26 dager

Maren married Vilhjølm Vilhjlømsen BAGGETUN in 1787. Vilhjølm (son of Vilhjølm Jonsen BAGGETUN and Velgjerd Jonsdtr ELLINGBØ) was born in 1763 in Baggetun 35/; died in 1844. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Velgjerd Vilhjølmsdtr BAGGETUN was born in 1788 in Baggetun 35/; and died.
2. Gjartrud Vilhjømsdtr BAGGETUN was born in 1790 in Baggetun 35/; died in 1830.
3. Vilhjølm Vilhjelmson BAGGETUN was born in 1794 in Baggetun 35/; died on 10 Sep 1794.
4. Ove Vilhjølmson BAGGETUN was born in 1797 in Baggetun 35/; died in 1818.

Notes:

Han var soldat fra 1756-85. han ofret til klokkeren isteden for presten. Dette var en fornærmelse som han ble stevnet for i feb. 1796. Det ble forlik. Senere ærekrenket han kona (Gjartrud Øystendtr.) til klokkeren, Torsten Torsteinson. Han pleide å si at det er en dårlig soldat som ikke kan bli general. Ifølge BK var det Gudmund Remme , sønnen til Knut Colding som ofret til klokkeren og ble stevnet av presten Thode (Thue). Han var korporal i det regimentet som lå i Vang. Det er mulig han døde i 1801. Da Ole Edsvold ble ansatt som lensmann i Vang, stolte nok ikke amtmannen helt på ham, amtmannen bestemte derfor at Ove alltid skulle være med når Edsvoldinndrev bøter. Dette mislikte Edsvold sterkt.

Occupation:
grb

Ove married Gjartrud Trondsdtr (Kattevold) KVAM on 9 Mar 1749/50. Gjartrud (daughter of Trond Endresen KATTEVOLD and Ragndi Andrisdtr TUNE) was born in 1735 in Kvam 53/; died on 5 Jan 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Wergeland skrev to dikt til søsteren hennes i Kvam OWB kaller henne en "Løitnantdatter fra Kvam" (BK "Gamalt fra Vang):"Hona va den andre bygdagjenta som vart inngjifta i presteslekte paa Stele.

Notes:

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet i 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsåné, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrkajo rda ligg kring og aust for tunet.Bratte skråningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsåné renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350." Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene. OWB (Wangensteen-Slægten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har været fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanlæg med Naboer på Berge, dels om Grænseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes Færdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme. Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet kan det tænkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåt rede på. Man har gjættet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne). OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv." (BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Occupation:
grb fra 1720

Bøye married Ambjørg Helgesdtr ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgeson ELLINGBØ and Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD) was born in 1713 in Ellingbø 33/1 Nigarden; died in 1779 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå i rettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa bef olkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828 Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen. Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 53/

Notes:

Han var sersjant, løytnant og ble kaptein. Han var den i Valdres som kom høyest i det militæret på den tiden. (BK "Gamalt fra Vang):"Trond Endreson va gjift med Ragnhild Andrisdøtte Tune. Dei kjøpte fyrst ein deild taa Leirol, men kom ikkje te bruke der. Sia bygsla dei Kvam, som va kjyrkjegoss, 1746, og der vart dei buande. Trond Endreson vart ekjemann og gjifte se andre gønge med Maren Klausdøtte fraa Lærdal.

Han vart kalle før pensjonert løitnant, og skulde vera en stram herre" OBW skriver i VHT nr 1 om lensmennene i Vang at han også skulle ha vært en av Kattevolds lensmennene, men det er neppe riktig. OBW skriver: " Trond Endresen var fødd 181 og var yngste broder til lensmand John Endresen Kattevold. Han tituleres i en gammel dom som løitnant, der han er indført som vidne. Den 18. novbr. 1763 tinglæstes et pantebrev fra løitnant Trond Kattevold til kapt Piro for 100 rd. ældre folk vet at fortælle, at denne løitnant Kattevold blev boende paa Kvam og at det er ham og hans kones billeder som beroende paa Leirhol den dag i dag. (skrevet i 1916 HBs anmrk) Billederne er oljemalede, uten tvil utført av en kunstmaler" HBs anmrk.: Dette er uten tvil de to maleriene jeg så på Beito høyfjellshotell i begynnelsen av 1970 årene. De er borte derfra nå. Jeg fikk vite at dette var bilder av lensmann Kvam og hans kone, altså Lars Nilsen Wangensteen Kvam, men det er godt mulig at OWB har rett på dette punktet, at bildene virkelig var av Trond Endresen Kattevold, for OWB må ha sett lensmann Lars Nilsen Wangensteen. Det kan derfor henne at også Trond var lensmann en liten stund, men jeg har ikke funnet noen kilder som bekrefter det. Hvor disse to bildene er blitt av vet jeg ikke, men de burde finnes og kjøpes tilbake til slekten. Familien Flaten som eide Beitostølen hotell burde vite hvor det er blitt av dem.

Ove B Steile (Wangensteen) skriver om ham: "Trond Endresen Kattevold var født 1712 og var yngste broder til lensmand John Endresen Kattevold. Han tituleres i en gammel dom som løitnatn, der han er indført som vidne. Den 18. novbr. 1763 tinglæstes et pantebrev fra løitnant Trond Kattevold til kapt. Piro for 10 0 r. Ældre folk vet at fortælle, at denne løitnant Kattevold blev boende på Kvam og at det er ham og hans kones Billeder som er beroende på Leirhol den dag i dag. Billederne er oljemalede, uten tvil utført av en kunstmaler. Lensmandsembedet og thingstedet var på Kattevold i Henved 100 år. Også har man villlet vite, at det ikke var mere end en av lensmændene Kattevold som hadde saapas "fangarm", at pengedyngen vokste utover det, som for stand og stilling måtte ansees at være passende."

Han var vitne for Kattevoldene i den åsetesaken de anla mot Bø og som ble ført for retten i tiden 1791 til 1794. Her et et utdrag av rettsprotokollen. Orginalen finnes hos Thomas N Katevol på øvre Kattevold: "Som 7 de Vidne i Sagen fremstillede sig Lieutenant Tron Kattevold, sagde sig 79 Aar gi: "og at være fød og opvoxen her paa gaarden Kattevold hvor hans Fader Lensmand Endre "Jversøn boed til hans Død for omtrent over 40 Aar siden. - Vidnet forklar ede sig derpaa i "henseende til Fiskeriet udi Langkiernet som ligger i Eiendommen i Hiemlien til Kaftevold "og Bøe, at saa længe han var hiemme hos hans Fader fra hans Bardom indtil han var "fulvoxen, øvede ingen anden end Kattevolds Opsiddere Fis kerie i bemeldte Kiærn, "undtagen een og anden kunde hemmelig snige sig til at fiske der, og Kattevolds "Opsiddere holdt alleene Baad og Fiske Redskab der. Han giftet seg igjen i 1742 med Maren Klausdtr fra Lærdal

Occupation:
grb 1746- og leutnant

Trond married Ragndi Andrisdtr TUNE in 1735. Ragndi (daughter of Andris Sjugurdson UVDAL and Ingebjørg Ivarsdtr TUNE) was born in 1714 in Tune 36/2 Nørre, Nordigarden; died in 1742 in Kvam 53/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kvam 53/

Notes:

Stamfar til Wangensteenslekten Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før. Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn, Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha vært nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette. Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham. Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ætta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. Ætta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid" Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha vært opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem. Se Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258 (OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted. Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at sætte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler. Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . To store Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. "Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted." Ove og Kirsti hadde 8 barn: 1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes. 2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad. 3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer. 4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760. 5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha vært forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke. 6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene. 7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren. 8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal. Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Occupation:
Prost i Vang fra 1662

Ove married Kirsti Larsdtr RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovedgård, Oslo. Kirsti (daughter of Lauritz Bøyesen RIIS and Viveke Christophersdtr FRIIS) was born in 1661 in Ris Hovedgård, Oslo; died on 28 May 1732 in Prestegården 18/1, Lærdal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 18 Sep 1661

Notes:

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Stefaren er Endre I Ellingbø, Helge overtok gården etter stefaren i 1707. men fikk ikke skjøtet før i 1715 (BK "Gamalt frå Vang"): "Han Helge tretta te se Høversta-gar'n ette retten aat kona si. Dei brukte der nokre aar og selde so gar'n te ein ta a dei gamle brukaro. Coldingadn fekk ikkje meir aa seie paa Høverstad"

Occupation:
grb 1707-48

Helge married Kjersti Trondsdtr KATTEVOLD in 1709. Kjersti (daughter of Trond Jonsen KATTEVOLD and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born in 1689 in Kattevold 44/1 Nigarden; died in 1772 in Ellingbø 33/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Fra Coldingsiden hadde hun odelsrett til Høverstad. Hun og mannen trettet seg til den gården og bodde der noen år.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

Endre var først på Ellingbø 33/5 (nordigarden), da stesønnen Helge H Ellingbø overtok, flyttet han til Kattevold 44/. Han var lensmann fra 1712. Han giftet seg 2g med søsteren til stesønnen Helges kone. Han blir regnet for den gjeveste av lensm. i Kattevold, han ble kalt Endre Kattevold, han overtok lensmannsembete etter svigerfaren. Ivar-navnet er fra Berge, Ingrid og Marit er fra Ellingbø. Da han overtok lensmannsembete 1 1713 var han bare 28 år. (BK "Gamalt fra Vang),skriver om navnene de ga barna:"Ivar-name er fraa Bergji Ingri taa Ellingbø, Marit ogso taa Ellingbø. Taa Codingslekt'n paa Kattevøl gjekk der mange slike kull utaaver neraste bygd'n, og brukaradn "Nigare" er samma slekt'n de n dag i dag." videre skriver (BK "Gamalt fra Vang): Han Endre Ivarson vart lensmann i 1712, han va or sørre gare der, (Ellingbø) og bygdefølke kalla han berre før Endre Kattevøl. Trule hadde han ei ti styrt ombode før værfar sino, som skulde vøre noko kleinhelsa sistpaa. So fekk han ogso gar'n der med kona si og ha vørte rekna som den gj'vaste taa dei fire lensmenno. Kor han slekta fraa? Far han eitte Ivar Trondsen Bergji (nørre), han vart garbrukar i sørre Kattevøls-gare, og so kalla dei han jamnast før Ivar Kattevøl. Han va tre gønge gjift. Andre kona hans eitte Ingri Knutsdøtte Ellingbø, hona er mor aat Endre Ivarson. Hona va først gjift med Andris Endreson Ellingbø og hadde tre bødn med hono, ein taa dei bødne va Andris Andrison, som vart gjift med Anne Gree l. Han Endre Ivarson paa Kattevøl og Andris A paa Ellingbø va halvbrør, og konene deira halvsysta (hellist hadde Endre I ialt 4 fullsyskjen og 6 halvsyskjen). Med hono Endre Ivarson kom ogso slaatelande Turtnes paa Hagastrønd'n unde Kattevøls-gar' n og den haimen hadde lengje serskjilt stølsette burtve Høgjesyndin, der tomtidn enno er te sjaa. Lensmann Endre fekk istand lovle skjifte i utmarken, burtaaver aasadn: skjifte myljo se og granno sino paa baae sio 1722. Skjifte ette hono Endre Kattevøl va den 5. juli 1743."

Occupation:
grb og lensmann fra 1712

Endre married Gjartrud Trondsdtr KATTEVOLD about 1705. Gjartrud (daughter of Trond Jonsen KATTEVOLD and Dorthe Pedersdtr COLDING) was born in 1688 in Kattevold 44/1 Nigarden; died on 1 Jun 1745 in Kattevold 44/1 Nigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

(BK "Gamalt frå Vang"):.. ho hadde odelsrett'n te Kattevøls-gare og va gjift med Endre Ivarson Kattevøl. Han vart ogso lensmann ette værfar sino. Dei fekk ei stor og høgvyrd famile ikring se. Her gaar slektslina aaver paa kvendesia (ein lekk).

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Ingebjørg og Andris hadde også barna: Aslak Tune (1715- ) soldat i B 1749 og Tørris Tune (1724- ) klokker og husmann i Sundshella.

Occupation:
grb

Andris married Ingebjørg Ivarsdtr TUNE. Ingebjørg (daughter of Ivar Toresen ELLINGBØ and Anne Kristoffersdtr NORDSVEEN) was born in 1688 in Tune 36/2 Nørre, Nordigarden; died before 1738. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 36/2 Nørre, Nordigarden

Notes:

Occupation:
grb