Karen married Lars Tørrisen LEINE on 6 Jul 1854. Lars (son of Tørris Larson LEINE and Ingebjørg Jonsdtr LEIROL) was born in 1826 in Leine 55/2 Nørre; died on 13 Oct 1910 in Leine 55/2 Nørre. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ingebjørg Larsdtr LEINE was born on 3 Sep 1854 in Leine 55/2 Nørre; and died.
2. Gjartrud Larsen LEINE was born on 13 Sep 1857 in Leine 55/2 Nørre; and died.
3. Anne Larsdtr LEINE was born on 28 Feb 1864 in Leine 55/2 Nørre; died on 2 Nov 1938 in Heen 70/1 Nordre, Nordigarden.
4. Tørris Larsen LEINE was born on 3 Aug 1867 in Leine 55/2 Nørre; died in 1964 in Leine 55/2 Nørre.
5. Berthe Larsdtr LEINE was born on 6 Aug 1870 in Leine 55/2 Nørre; died on 8 Apr 1945 in Leirol 62/2 Sygarden.
6. Karen Larsdtr LEINE was born in 1873 in Leine 55/2 Nørre; died in 1956 in Remme 65/1, Sygarden.
7. Kjersti Larsdtr LEINE was born on 6 May 1876 in Leine 55/2 Nørre; died in 1926 in Nordland 57/1 Sygarde.
8. Berit Larsdtr LEINE was born on 31 Jan 1880 in Leine 55/2 Nørre; died on 28 Nov 1963 in Havro 63/2; was buried in Vang Kirkegård.

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Helge og Gjartrud hadde følgende barn: Helge 1822-1911, grb leine Bøye 1824-1916 grb på Myre Ola 1827-1895 grb i Bygnadn OVE 22/10 1802-1902 (ugift) han drev Tune 37/1 sammen med broren Nils 30/7 1838-1927) Begge var store fehandlere. Ove fikk kjøpt Tune i 1867 fordi han hadde lånt 200 spd til sin fetter Bøye B Tune eller Wangensteen. Deres bror Erik 1836-1921 som var en dyktig sølvsmed og treskjærer og som ble meget velstående, flyttet til Tune i 1890 årene Han var gift i 1867 med Kirsti T Leine. De hadde datteren Gjertrud f 1867, Hun var syjente og hadde mange penger etter foreldrene. Hun fikk skjøte på Tune av onkelen Nils i 1915, men drev gården bare så lenge Nils levde, etterpå forpaktet hun den bort til hun solgte Tune til søskenbarnet Nils H Leine Karen 15/4 1832-4/5 1832 Karen 2/4 1833-10/12 1918, til nørre Leine Berte 1841-1903 på Hamre Gjartrud 1843-1939 på Høverstad

Occupation:
grb

Helge married Gjartrud Bøyesdtr WANGENSTEEN on 1 Jul 1822. Gjartrud (daughter of Bøye Ovesen WANGENSTEEN and Karen Maria Geelmynden ANKER) was born in 1801 in Stele 21/1 Nerre; died on 1 Apr 1847. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre
• Baptism: 18 Jun 1801

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Han fikk gården fordi broren Nils ikke dugde til å ta over, og var for sykelig til å drive Store Leine. Han var lagrettemann i den store åsetesaken mellom Kattevold og Bø om Lyrja Syndin, Langetjern og Tangadn i 1791-1794

Occupation:
grb

Helge married Berte Olsdtr EDSVOLD in 1787. Berte (daughter of Ole EDSVOLD and Cecelia Katharina Jørgensdtr BRATT) was born in 1768 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen; died in 1839 in Leine 56/1 Sørre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Da hun giftet seg, søkte faren lensmann Edsvold, amtmannen om å få ha flere gjester enn vanlig, og om å få servere frokost til gjestene andre dag. Det siste fikk han lov til, men ble nektet å øke gjesteantallet.

Notes:

Han satt i stor velstand på Stele, og var en aktet bonde. I 1798 kom han inn i to presteslekter samtidig med sønnen Ove, fordi de giftet seg med hver sin datter av madam Ancher, f Geelmynden. Bøyes nye kone Karen Marie var 17 år yngre enn ham. Mad am Ancher var imot begge ekteskapene og satte leiesoldater til å sperre inngangen til kirken, men ekteparene kom med båt og snek seg inn bakvegen. De kom ut og måtte soldatene som ektefolk. Far og sønn giftet seg på samme dag. Bøye var av dem so m fikk revet Tomaskirken!

Occupation:
grb

Bøye married Karen Maria Geelmynden ANKER on 23 Jul 1798. Karen (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1774 in Prestegården I Vang 32/1; died on 11 Feb 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Baptism: 17 Dec 1774, Vang Kirke I Valdres

Notes:

Bøye og Karen hadde åtte barn, bl.a. Nils Ancher Wangensteen bodde på en hus- mannsplass på Tune. Han var omgangsskole lærer f 9.4.1904 d 5.12.1866. Om han skriver Ove B W i boka om Wangensteen slekten: "Godhet Vennlighet og Opprigtig hed var Grunntræk i Nils Bs karakterer. Og som det indre Menneske havde alle Sjælens gode Egenskaper, saa var hans Ydre en Gjenspeiling af det som lå dypest inde på Sjælebunden. Liten av vekst men firskåren fra topp til tå, vakkert ansikt, rik Hårvækst, høi og lys Pande, med store glansfulle Øine, trekk som i høy grad indgyder respekt. Han Optræden, såvel overfor høi og lav, var den nobleste man kan tænke sig, og Konversasjonen let og behagelig. Meget begavet, lærevillig, og med en stærk Trang til Kundskap, drev han det allered i Gutteårene langt, tiltrods for at han måtte være sin egn Lærer. Dog hadde Prestene Schnitler og Stang fattet Godhet for Nils B og gav ham et Par Timers ugentlig Undervisning i Religion, Skriving og Regning. Schnitler hadde uttalt: "Nils B er den bedste av Wangensteen-Slægten i Vang" og andre sa at han var sin Bestefar Erik Anker op ad Dage. Han var omgangskolelærer i Vang og Øie. På den Tid var det brrugeligt at tilvirke Brændevin på Gårdene, så var det ikke frit for at Nils B tog et glass mer enn han burde have gjort. Men da han ble fuldvoksen Mann sa han "Nei Tak" og ble Totalist på livstid. Efter at han sluttet med omgangsskolen var han hvert Års Vinter Lærer for Knut Nystuens Barn. Flere av disse drev det langt pga av dette. John Nystuen, senere John Hægg - kom endog så vidt, at han blev Stortingsmann for Nordre Bergenhus. Han sat op en liten stue på Tune - Skolemesterstuen - kaldet, og kjøbte føderåd hos sin bror Bøye. Stuen var liden, men i Forhold til Tids Skik og Brug, det vakreste huset i Vang. Veggene var Tapetserte, Taget hvidmalt og Sengen med end velfyldt med Dyner og Uldtæpper. Inderlig glad i Musik, hadde han forskaffet sig en førsteklasses Hardangerfele. Den sprakk da han la sig på den i Dynene. "Jeg vilde heller mistet min bedste Ku, end jeg vilde haft en sprukken fele" sa han. Han døde av Slagtilfældet 62 År gammel." Dette er ørlite grann forkortet. HB Karen døde dagen før moren

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

Ola married Anne Josefsdotter Eltun in 1737, but she died the same year two months after giving birth to a son Nils.

Occupation:
grb

Ola married Berit Knutsdtr JEVNE in 1741. Berit (daughter of Knut Olsson MO and Guri Gulliksdtr JEVNE) was born in 1718 in Jevne 88/1; died in 1793. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Leine 56/1 Sørre

Notes:

She and her second husband Ivar had no children.

Other Events and Attributes:

• Residence: Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen

Notes:

Han var det første utenbygds lensmann i Vang. Bodde først på en liten plass under Bøe 41/2. Det var mye strid om han, og amtmannen stolte nok ikke helt på ham for Ove (Stele) Wangensteen og Endre Gåsedelen skulle alltid være med når han krevet inn bøter. Noe Edsvold mislikte sterkt. Han ble beskyldt for brennevinssalg, ungene hans ble dømt for det. Han forsøkte å bli gjestgiver isteden for madam Ancher, men ble nektet. Han lå i langvarig sak om kjøpet av Krøsseikra som heretter ble kalt Lensmannshaugen. Edsvold lå i stadig klammeri med sokneprest Jacob Thode (1776-1785). Edsvold arrangerte et overfall på presten, og fikk det til at det var presten som hadde overfalt lensmannen. Presten måtte derfor frasi seg retten til Grindatjernet og slåttene rundt. Dette har senere tilhørt Lensmannshaugen. Sagnet sier at Thode hadde utfordret haugafolkene ved å lage en ring rundt Grindatjernet av jord fra kirkegården. Dette førte både til at han mistet vannet og på veien hjem snublet hesten hans i Søvela, slik at han brakk lårhalsen og aldri mer kunne komme til fjells.

De hadde også barna: FREDRIKA KATHRINE (1765-1832) UG, MAREN (1771-) gift I g Erik K Bøe sørre 2.gang Ola O Øvre Kvåle el Sørre Bøe. SISSEL (CECILIA) (1775- ) gm Helge G Nordsveen.

Ove B. Stele (Wangensteen) skriver om ham: "Ole Eidsvold.

Han var den første fremmede lensmand her i Vang og var barnefødt på Eidsvold. Det har været sagt at han var en for sin tid meget oplyst mand og i retsaker „vrien og vrang" som en jurist. Straks han kom til Vang, gik han ind på prestegaareden og blev vel mottat av stedets prest, Thode, som gav Eidsvold tilladelse til indtil videre at bo på Korsekeren, en jordeiendom, der lå som bygselgods under prestegaarden. Eidsvold ombytte t så navnet Korsekeren med Lensmandshougen og begyndte allerede da at planlægge på hvilken måte han skulde få tilvendt sig „Lensmandshougen" og sa likesom for spøk: „Lensmandshougen skal til syvende og sidst bli min eiendom". Årene gik og Eidsvol d undlot at betale avgift av jodeiendommen Korsekeren. Presten Thode, som var littt braasint av sig, kom en søndag eftermiddag. kjørende fra en gudstjeneste i annekskirken Øie, og. for at ærte presten hadde. Eidsvold tat sig til at fiske på prestegårdens grund. Og hvorledes det var eller ikke var , så røk herrerne sammen i slagsmål, der endte med at Eidsvold gav sig selv nogen skrammer, skrek og jamret og paastod at være overfaldt av selveste presten. Dette i forening med at presten i al troskyldighet hadde latt Eidsvold sitte uten at betale avgift av Korsekeren, bidrog bl. a. til at presten tilslut overdrog Korsekeren til Eidsvold, som dennes fulde einedom. Men dette var dog ikke det eneste knep, som Eidsvold fik utført. For han hadde alletider været så overmåte gjestrfri og tjenestvillig mot bønderne i Bøgrænden, at de år efter år lot Eidsvold drive fiskeri i Grindetjern og tilmed avhøste høi på str ækningen syd for Grindefjeld, hvor han - betegende nok - lot opta situationskart og avmerke ladehus og „stakstø". Da så Eidsvold hadde brukt fiskeri i Grindetjern og avvirket høi efter kartets utvisende i hævds tid, lot han bønderne på Bø forstå at de hadde forspilt sin ret. Saaledes kom fiskeriet i Grindetjern og strækningen syd for Grindefjeld under Lensman dshougen, og bønderne på Bø står den dag i dag igjen med en - lang næse."

Occupation:
lensmann 1760-1807

Ole married Cecelia Katharina Jørgensdtr BRATT in 1762. Cecelia (daughter of Jørgen Jensen BRATT) was born about 1737 in Årdal, Sogn Og Fjordane; died in 1823 in Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Haugen 30/1 (Krøsseikra) Lensmannshaugen

Notes:

Han var soldat fra 1756-85. han ofret til klokkeren isteden for presten. Dette var en fornærmelse som han ble stevnet for i feb. 1796. Det ble forlik. Senere ærekrenket han kona (Gjartrud Øystendtr.) til klokkeren, Torsten Torsteinson. Han pleide å si at det er en dårlig soldat som ikke kan bli general. Ifølge BK var det Gudmund Remme , sønnen til Knut Colding som ofret til klokkeren og ble stevnet av presten Thode (Thue). Han var korporal i det regimentet som lå i Vang. Det er mulig han døde i 1801. Da Ole Edsvold ble ansatt som lensmann i Vang, stolte nok ikke amtmannen helt på ham, amtmannen bestemte derfor at Ove alltid skulle være med når Edsvoldinndrev bøter. Dette mislikte Edsvold sterkt.

Occupation:
grb

Ove married Gjartrud Trondsdtr (Kattevold) KVAM on 9 Mar 1749/50. Gjartrud (daughter of Trond Endresen KATTEVOLD and Ragndi Andrisdtr TUNE) was born in 1735 in Kvam 53/; died on 5 Jan 1818 in Stele 21/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Wergeland skrev to dikt til søsteren hennes i Kvam OWB kaller henne en "Løitnantdatter fra Kvam" (BK "Gamalt fra Vang):"Hona va den andre bygdagjenta som vart inngjifta i presteslekte paa Stele.

Other Events and Attributes:

• Residence: Prestegården I Vang 32/1

Notes:

Erich var sønn av den rike kjøpmannen Johannes Ancher i Bragenes og enken Marie Sæd som var toppen i Bragenessosieteten. Han hadde to brødre. Erichs bestefar kom fra en svensk adelsslekt til Christiania men fikk ikke godkjent adelsskapet i Danmark/Norge av Fredrik V. Ancherslekten ble etter hvert den rikeste på Østlandet. Erichs to brødre Nils og Peter var flinke forretningsmenn. Det var Nils som fikk skaffet Erich et embete som kapellan i Vang, etter at Erich hadde festet fra seg alle muligheter til en rask geistlig karriere. Han kom til Vang i 1761 og forlovet seg snart med sogneprest Castbergs datter Elisabeth. Men da den unge nye prestefruen Dorothea kom til gården, utviklet det seg et forhold mellom dem. Da Castberg døde ble Dorothea boende i prestegården, sel v om det ble forlangt at hun skulle flytte til enkesetet Kvam. På en messe på Fillefjell i 1770, hvor Dorothea ble med presten, hevet Elisabeth forlovelsen og dro til vergen sin, prosten Leanger i Aremark. Der døde hun etter sigende av kjærlighetssorg, eller var det skam? Erich og Dorothea giftet seg fortsatt ikke. Det sies at Dorothea ville ha et bedre gifte, det var mange skandaler omkring dette. Presteskapet ville ha slutt på synden på prestegården i Vang. Erich ble derfor suspendert flere ganger. For å sikre seg, leide Dorothea sørre Tune av Ola T Ellingbø. I 1773 ble Dorothea gravid. Hun ville ha et stort bryllup med familiene for å forsone dem og ventet derfor til etter fødselen med bryllupet. Dette førte til at Erich ble fradømt embetet. Hele bygden sørget. I 1777 dro han til København sammen med drengen Øyvind for å få benå dning. Det fikk han tilslutt, men døde like etterpå. Ryktene ville ha det til at Øyvind hadde drept ham etter ordre fra Madamen, men han døde en naturlig død i København i 1777. Da kjøpte Madam Ancher gården ved hjelp av svogeren Niels Anker og gjorden den til gjestgivergård. Lensmann Edsvold forsøkte å få gejstgiver bev. Men Madam Anker fikk beholde den. Hun skrev etterhvert navnet med K. Han og Dorothea hadde også sønnen Jan (Johan) (1773-1846) som giftet seg med Anna Sebilla Theresia Brouwer. De flyttet til Amsterdam og kalte seg Bouwer- Ancher. De ble meget velstående og deres etterkommere har emigrert til New Jersey i USA.

Occupation:
prest

Erik married Mette Dorothea GEELMYNDEN on 1 Jul 1773. Mette (daughter of Gert GEELMYDEN and Barbara Marie Ivarsdtr LEGANGER) was born on 27 Aug 1748 in Prestegården I Leikanger; died on 29 Jan 1818; was buried on 12 Feb 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tune 37/1 Sørre
• Baptism: 4 Sep 1748

Notes:

Om henne er det skrevet minst to bøker. Den første jeg vet om kom i 1935 (på eget forlag) og heter "I Jotnenes Rike", skrevet av John Qvåle (John på Gare). Den andre er skrevet av Eiliv Odde Hauge (tidligere bestyrer på Valdres Folkemuseum. Den heter "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyers forlag 1970). Hauge begynner sin bok med en beskrivelse av prestene i Vang. Deretter skriver han: "....En dag kom jeg vandrende til Steile og fikk se en rar gammel kaffekvern av messing. "Den har tilhørt Madam Ancher", fikk jeg høre. "Hvem var hun?", spurte jeg, og fikk til svar: "Et fryktelig kvinnfolk, hatet av sin slekt og av alle bygdefolk i Vang. Hun drev med trolldom, var gift med to prester, men gikk til sengs med hvem som helst." På Steile fikk jeg også se et fotografi ev et fantastisk skap med over 160 utskårne bibelske figurer. En av Madame Anchers etterkommere hadde forsøkt å selg e det til Oscar II for 1200 riksdaler, men det ble ikke noe av handelen. Jeg er født nysgjerrig og ettersporet klenodiet. Etter å ha vært halve Europa rundt, var det havnet i Bergen. Ved velvillig hjelp av mange interesserte fikk jeg kjøpt skapet - og det var sannelig ikke billig. Nå er det en av hovedatraksjonene på Valdres Folkemuseum. (skapet er laget i Vang av fjellbjørk og det har tilhørt madam Ancher)........ (så fikk Hauge en dag et skrin fra Valdres, i det lå det en gulnet lapp hvor sto:) "TIL MADAM DOROTHEA ANCHER, VANG I VALDRES FRA JOHAN ANCHER, BOGSTAD. JULEGAVE 1801. Jeg satt en liten stund. Så takket jeg hjertelig for gaven, fikk plutselig hastverk, sa jeg hadde en avtale og dro ut til Norsk Folkemuseum, Der gikk jeg straks til Taulowmuseet, den tidligere Leikanger prestegård, bygget av Madame Anchers far - . Jeg oppfattet smykkeskrinet som et omen. Nå står det på mitt bord som en oppmuntring til å skrive en fortelling om Madam Dorothea."

Hun var bare 19 år da hun giftet seg med den 30 år eldre presten i Vang, Isak Castberg. Hun var selv sterkt imot ekteskapet, og oppførte seg nok som et troll mot sin første mann.

HB: Men hun var nok langt fra hatet og fryktet av alle i bygda. Tvert i mot var hun nok en av de sterkeste kvinneskikkelser i Vangs historie. Hun tok styringen selv, noe som nok kunne oppleves som uhørt på den tiden, og kanskje spesielt i en innes tengt bygd som Vang var da. Men sett fra kvinnesakens lys, var hun et foregangs menneske, og det som er skrevet om henne er både spennende og interessant, både rent historisk, men spesielt i likestillingens historie. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER var en et foregangs menneske på likestillingsfronten. En hverdagskvinne som ikke godtok verken at kvinnene skulle være mannen underdanig, eller at kvinnene bare skulle være til pynt. Hun hadde meninger, tok beslutninger og gjennomførte sine beslutninger. DET STÅR RESPEKT AV MADAM ANCHER i VANG.