Notes |
- Han eide både Grindaheim turisthotell og Eidsbugarden. Han drev også med rein, og satte pris på gamle tradisjoner. Han kjøpte mange ting fra bestefars og bestemors dødsbo. Bl.a kom endel ting fra "Søynin" til Eidsbugarden. Han kjøpte Eidsbugaren i 1906 av telegrafdirektør Thomas Th Heftye. Eiendommen lå under Sveji, se V.B bd. 5,1 s 270-273. Eidbsbugarden ble nedlagt i 1992.
Da broren Arnfinn overtok gården i 1896, fikk Kristoffer 80 kroner og ei ku. Før han kjøpte Eidsbugarden var han tjenestegutt, skysskar med hest og vogn (drosjesjåfør), veiarbeider, rorkar mellom Tyin og Tyinholmen. Så slo han seg på reindrift , og var både gjeter og reineier. I 1906 lå han ved Turtagrø med rein, da fikk han høre at Heftye ville selge hotellet. Han gikk straks fra reinen og til Eidsbugarden, og fikk bekreftet ryktet, gikk så videre til Kristiania og snakket med slakteren Einar Andersen, som var villi g til et kompaniskap. De bød 10.000 kroner for den store eiendommen i Jotunheimen og fikk tilslaget.
De drev hotellet sammen til 1909, da overtok Kristoffer det hele. Kristoffer var en typisk fjellmann som gjennom hele sitt liv drev med rein. Allerede i 1894 - bare 24 år gammel - ble han tamrein eier. Sammen med 3 andre kjøpte han rein ved Røro s og startet "UREDD tamreinlag". De hadde reinen i 3 år før de slaktet den, og tjente bra. Senere var han med i en rekke tamreinlag og drev med dette til bare noen få år før han døde.
Ivar Oppdal skrev om Kristoffer Kvame: "Kristoffer Kvame var ein av dei driftigaste bygdekarane som på den tid tok til med tamreindrift. Det var ingen som hadde kjøpt meir tamrein i traktene kring Røros og svenskegrensa enn Kristoffer Kvame. Han kjøpte rein og fekk sett i gang det eine tamreinlaget etter det andre, selde så reinen, kjøpte på nytt og selde att.
Attåt dei mange turar Kvame gjorde etter kjøp av rein, var han i mange år ein dugande tamreinsgjetar og ein uvanleg god lasso-kastar"
Da han og Andersen kjøpte Eidsbugarden i 1906, satte de igang store byggearbeider og utvidet og moderniserte hele anlegget, uten at de ødela de gamle tradisjonene og den gamle stilen. Da han hadde vært eneeier i noen år utvidet han på nytt hotellet og endret noe av fasaden. I 1932 bygde han seg en "livårstøge" som han tenkte å bruke etter at han hadde gitt fra seg driften til neste generasjon. Den hytta plasserte han på vollen der Fondsbu nå ligger. På 1950-tallet ble det behov for flere overnattingsgjester for fot- og skiturister og sønnen Helge bygde om Kristoffers hytte til det, og kalte hytta for Sportsbua". Omkring 1960 ble den igjen utvidet og fikk navnet "Den Glade Vandrer" I 1992 kjøp te Fondsfinans stedet, moderniserte det og gjenåpnet turisthytta i juli 1993 under navnet FONDSBU. KONG HAAKON OG DRONNING MÅD TIL EIDSBUGARDEN OG KRISTOFFER KVAME
I 1909 kom kong Haakon med følge til Eidsbugarden: "Det kongelige følge kom 31. juli med "Tyin" til Tyinholmen der det var dekket til lunsj. mellem klokken 4 og 5 kjerte de kongelige i vogn på den prægtige veien fra Tyinholmen til Eidsbugarden. Den store rødmalte bygningen gir et smukt og tiltalen de indtryk, og er visstnok uden sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen. Om eftermiddagen besteg kongen og dronningen Skinneggen og var meget begeistrede over det glimrende rundskue. Kongen var en overordentlig dyktig fjellvandrer, han brugte bare 1 time og 37 minutter til hele bestigningen.
Den andre eier av Eidsbugarden, Einar Andersen, viste Kronprinsen omkring i hotellets nærhet, bl.a. Mjøledølafossen, Aftenen tilbragtes på hotellet. Søndag formiddag kl 10 gik de kongelige ombord paa "Bygdin". Før afreisen udtalte Dronningen til Eidsbugarens udmerkede bestyrerinde, frøken Mørdre, si store tilfredshed med det renslige og pyntelige stell og den udsøgte behandling man der hadde faat."
Kong Haakon og Dronning Måd må ha likt seg godt på Eidsbugarden, for de kom tilbake dit og var der fra 24. til 26. august 1921."
Dette er etter brosjyren om "Eidsbugarden 125 år i historien".
|