Notes |
- Utdannet gymnastikklærer i Danmark. Som bibliotekar er han autodidakt. Han har lest det meste av skjønnlitteratur og drev Folkebiblioteket i Vang i nesten 40 år. Han er meget hjelpsom. Per Aabel har laget to tegninger av ham under krigen. I 1990 flyttet han til Tango og bodde alene der om vinterene fram til 1997, da jeg overtalte ham til å flytte hjem. Han og jeg har bygd badstua sammen, som jeg skal få bruksrett til. Vi har også snøscooteren sammen.
Hans elghund Bamse er født 29. februar 1992. Den er en sibirsk elghund, som er meget sosial. Den elsker mennesker, selv om den bor på Tango alene med Knut. Hvis det kommer noen forbi, kan det godt hende at den følger med dem, og blir borte. Derfor må den dessverre stå i bånd det meste av tiden. Når det gjelder badstua, som jeg har kjøpt både ovnen til og diverse annet utstyr, som vinduer og annet, viser det seg at Knut har solgt hytta og alt som har med den å gjøre til sin bror Olav, uten å ta hensyn til våre tidligere avtaler. Det va r en skuffelse, fordi vi hadde klare muntlige avtaler om bruksretten fordi jeg skjøt inn en hel del penger, men jeg tror ikke at det blir noen endring i virkeligheten, men jeg må vurdere om jeg skal bygge min egen badstua og eventuelt flytte de t som er mitt fra Knuts tidligere eiendom. På den andre siden har Bølandsfolket gjort så mye for oss gjennom tidene at de vel fortjener de 30-40 tusen kronene jeg har betalt i scooter og badstue.
Ved hans begravelse sa jeg følgende: Kjære snille, rause, omtenksomme, gavmilde, hjelpsomme, rare, Knut.
Det er stille på Tango nå. Ikke bare fordi det er folketomt, men da du gikk bort, tok du en del av Tangadn med deg. For du var en del av Helin, Knut.
Jeg vet ingen som var så glad i fjellet som deg, du kunne glede deg over hver minste ting, et lite kalveraut og for hver en firkløver som du fant, og firkløvere var det mange av der du gikk. Jeg har vanskelig for å tenke med Tangadn uten deg. Det vil for alltid være noe som mangler der, nå.
Du var en ekte Bøland, du Knut. Alltid hjelpsom, snill og gavmild, alltid ville du det beste for alle. Det finnes vel knapt et hus på Tango som du ikke har reparert litt på.
Og så hadde du lest så mye og husket så mye. Alle de kveldene vi satt i Mehankbu eller i hytta vår og du fortalte om gamle tradisjoner, og sagn vil stå som kjære minner for meg.
Du var en original, ja vel, med det var du fordi du var deg selv. Enten du snakket med høy eller lav var du deg selv!
Du holdt vangsmålet i hevd og du tok vare på gamle tradisjoner og gamle ting, men du så også framover og vi hadde mange planer for neste sommer. Det var så mange ting vi skulle gjort, så mange sanger som skulle synges, så mange ord vi skulle sag t hverandre, så mange dikt som skulle vært lest, men nå er det for sent.
Aldri mer skal vi høre deg lese noen av alle de diktene du kunne utenat. Et av de du likte best var Per Sivles dikt "På Stiklestad". Det slutter slik: "FOR DET ER DET STORE OG DET ER DET GLUPE AT MERKET DET STEND OM MANNEN HAN STUPE"
Det står mange merker og gode minner igjen etter deg Knut. Det takker jeg deg for og lyser jeg fred over ditt minne.
|