Lars Olsen SKATERUD

1755 - 1831  (76 years)

• Name	Lars Olsen SKATERUD
  Birth	1755	Skaterud 38/ Øs
  Gender	Male
  Occupation	husmann
  Residence	Slidreøyen 44/7 Vs
  Death	1831
  Notes	Han er den første husmannen på gården, som ble skilt ut fra Prestegården. Beitrusten mener at det har ligget en gård her i middelalderen Lars og Gjertrud hadde 5 barn: Marit 1788 gm Peder Pedersen Mo på Hambroplassen, Ola 1791-, Marit 1793-, gm An dreas Hansen Haugland, Haldor 1797-1824 ug, Anna 1799-1803. Lars gikk over fjellet til hovedsoknet og fikk tjeneste på prestegården hos etterkommeren til Hermann Rug, sokneprest Nic. Feldtmann. Lars Hamre skriver i "En Valdresslekt gjennom 3-400 år": Lars viste seg å være en arbeidsom kar og det ser ut som han har kommet godt ut av det med folkene på prestegården. Mangt lærte han på det store bruket og mye nytt fikk han se. I stua på gården fikk han for første gang i sitt liv se en ovn. Det va r en lang jerntingest som strakte seg på 4 ben opp fra gulvet. Dette var den første ovnen i Slidre. Han tenkte nok mye på Gjertrud som han antakelig hadde møtt i prestegården, men det var ikke bare bare for en tjenestegutt å troppe opp hos Haldor Kårstad å be om hånda til datteren hans. Haldor var selveier på en stor gård, for selv om det va r to oppsittere på Kårstad på denne tiden, så hadde de til sammen 25 naut på båsen, 2 hester, 11 geiter og 12 sauer. Ute i Slidrefjorden, straks sør om Prestegården, lå en liten skogkledd øy. En paradisisk perle av skjønnhet, liksom tilfeldig kastet ut i en overdådig natur. Skogen sto tett og ga den neste hele året en eviggrønn farge. Rund denne øya hadde Lars rodd noen ganger, både med ærend for presten og på fisketur. Jo mer Lars så til denne øya, jo sikrere ble han på at dette var framtidsstedet for ham og Gjertrud. Så en dag tørker Lars jorda av hendene sine , skyter hjertet opp i livet og oppsøker presten på kontoret hans for å be om å få bygsle øya. Å dømme etter den karakteristikk presten Feldtmann har etterlatt seg i historien (han var prest i Slidre i 35 år), forstår vi godt at Lars måtte skyte hjerte temmelig høyt opp i halsen da han knakket på døra til presten. Traff han presten i dårli g humør, risikerte han å komme ut igjen temmelig bråfort, med huet først og beina etter. Kanskje var han forberedt på det og var kal til å ta igjen med presten, for han visste nok at presten var kjent for å like folk med bein i nesa. Feldtmann var kjent for å kunne to ting; ri og banne. Hvad banningen angår var det jo lite sømmelig fo r en prest, men tidene var jo litt mer robuste den gang enn nå. Og med hensyn til ridningen var det å bemerke at Feldtmann aldri red med måte. I den tid ,hadde bøndene i Østre Slidre plikt til å skaffe presten hest over Slidreåsen de helligdager han skulle forrette ved annekset der. Men presten likte ikke å ri i småtrav selv om det gikk oppover bakke. To hest hadde han sprengt opp bakke n over Slidreåsen, men da den tredje hesten stod for tur, gikk det galt med presten. Det var hesten hans Knut Rogne, og han hadde sendt gardgutten sin, han Ola med, og gitt ham uttrykkelig beskjed om å passe på at hesten ikke ble sprengkjørt , og det hadde Ola lovt. Og han holdt det løftet. For da de kom opp bakken greip han tak i hesterompa og holdt igjen. Da de hadde ridd et stykke slik ble presten sint og dreiv til gutten med pisken, Og da han Ola ikke slappe slo presten til ham igjen. Ola ble nå sint, greip tak i presten og reiv ham av hesten, og nå oppstod et voldsomt slagsmål mellom dem. Jord og stein føyk, klærne ble revet i filler og blodet rant av dem begge. Feldtmann va r sterk som en bjørn, men Ola var ung og utholdende, seig som einerbusken og mjuk som en vidjekvist og nå var han blitt minst like så sinna som presten. Det fortelles at de sloss i en hel time, men til slutt måtte presten gi seg og be om godt vær. De dro nå videre, og kom fram til kirken dyktig forsinket, med klærne hengende i laser og begge blodige og forslått. Allmuen stirre t jo forundret på. dem, men presten forrettet som om ingenting var hendt. Før han dro tilbake var han blitt godvenner med Ola og tilbød ham endog arbeid på prestegården. Ola tok imot og ble senere en dyktig smed hos presten. Men bakken over Slidreåsen har siden den dag vært kaldt for Gråtarbakkin. Lars har nok passet på å treffe presten i godt humør, for han kom ut igjen på en pen og pyntelig måte, og med prestens løfte om å få bygge og bo på øya. Fra denne dag av våkner øya til liv. Fra sin stille, slumrende tilværelse og fra den rolige tilbaketrukkenhet, hvor den bare sjelden ble betrått av tobente vesener springer den nå fram i lyset og historien. Mennesket tok den i bruk, ga den nav n og registrerte den. På folkemunne hadde den alltid hett Øien, og det var naturlig at den nå ble registret under det navnet. I de kongelige protokoller ble den da også innført under navnet Øien ( eller Øen, som embetsfolk den gang skrev). Ivrige menneskehender trakk den fram fra ensomheten og ga sig til å rydde og bygge seg boplass på den, og oppe fra lia i Prestegårds skogen klang hissige øksehogg utover bygda, Det var Lars som hogg sig tømmer til huset sitt av de store granen e på øya." Så ble det giftermål med Gjertrud. Lars hentet det skapet fra Skaterud som nå står på på Bygdøy folkemuseum. Gjertrud var en bestemt dame, og det skal være hun som bestemnte hvor husenme skulle stå på gården. I 1788 brøt krigen med svenskene løs, den såkalte "Tyttebærkrigen", Lars ble sendt som soldat til Bohuslen og var med på det eneste slaget i krigen, slaget ved Vistrum Bro. Da den norske hæren trakk seg tilbake til Norge og la seg i vinterbivuak , ble Lars sendt til København som våpensmed. Først utpå våren kom han tilbake til Øien. Den meterlange sabelen hans, som bærer kon Christian IV's merke finnes ennå på gården. Mens han var ute i krigen ble det første barnet født, hun ble selfølgelig døpt Marit, ettersom både farmor og mormoren het det.
  Person ID	I20142	Valdres Slekt
  Last Modified	20 Nov 2007

  
  

  Father	Ola Larsen SKATERUD,   b. 1710, Skaterud 38/ Øs d. 1789 (Age 79 years)
  Mother	Marit Olsdtr HAMRE,   b. 1722, Hamre Eller Jonsrud Øs d. Yes, date unknown
  Marriage	1746
  Family ID	F7458	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Gjartrud Haldorsdtr VIK,   b. 1761, Vik 54/5, Øvre, Bakken, Vs d. Yes, date unknown
  Children	1. Marit Larsdtr ØYEN,   b. 1788, Slidreøyen 44/7 Vs d. Yes, date unknown + 2. Ola Larsen ØYEN,   b. 1791, Slidreøyen 44/7 Vs d. Yes, date unknown   3. Marit Larsdtr ØYEN,   b. 1793, Slidreøyen 44/7 Vs d. Yes, date unknown   4. Haldor Larsen ØYEN,   b. 1797, Slidreøyen 44/7 Vs d. Yes, date unknown
  Family ID	F7431	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	20 Nov 2007

  
  

• Sources

  [S19] Lars Hamres stensil: "En valdresslekt gjennom 3-400 år", Oslo juni 1947, 6-13 (Reliability: 3).