Notes |
- Han satt på Stortinget fra 1821-24. Da han kom tilbake fra Stortinget gikk han av som lensmann. Han overtok lensmannsembetet etter Ola Edsvold. Først var han kontorist hos Edsvold. Det ble sagt at han var synsk og kunne følge med på hva de drev med på gårdene, mens han satt på Stortinget. Mange sa han hadde svarte -boka og kunne bruke den når det var behov for det. Sannheten er vel at han brukte mye tid på å snakke med folk fra Vang som var innom Kristiania.
Han var også forlikskommissær. Det er sagt at han er en av de beste mennene som har kommet fra Vang. Han kjøpte Kvåle 38/1 i 1811 for 4000 spd. Han var meget velstående, og da Andris Olsen i Uppigarden 38/3 ikke klarte å betale gjelda, kjøpte Ola Kvam også 38/3 i 1825 for 800 SPD. Ove B Wangensteen (Stele) mente det var merkelig at bare lensmann Qvam ga bud (TVHI) s 73, og Qvam torde heller ikke høste gården det første året, slik at avlingen ble liggende. I noen år ble 38/1 og 38/3 (uppigarden) brukt som en gård, men da Ola Qvam døde i 1832, ble gårdene delt mellom sønnene Ola og Ove Vilhjøm igjen.
De hadde også datteren Maren (Qvåle) Kvåle (1813- ) som ble gift til Mo i VS
Ove B Stele (Wangensteen) skriver om ham: Ole Olsen Qvam. Han var født på gården Leirhol 1778 (døpt 27 decbr.) av forældrene Ole Kristofersen og Berit Torstensdater. Hans far, Ole Kristofersen Leirhol hadde været gift to gange. Med sin første hustru hadde han 3 sønner: Ole, Anders og Tosten samt dattere n Anne. Ole Kristofersen døde i 1793. Det blev efter ham et meget vidtløftig skifte, som varte fra 1793-1797, i hvilken tid flere underrets og overretsdomme blev avsagt mellem enken og stedsønnen. Enken blev dømt til at ophøre med gaardens bru k og overlate arvetomten til stedsønnen, som den rette oldels- og åsædesberettigede. Enden blev at hun fik sin betydelige arv optællet - blev gift med gårdbruker John Kvam og flyttet dit med sine barn. Hennes søn Ole, var da i 14 års-alderen. Ha n blev kontorist hos Eidsvold og efter dennes død i 1809 blev han lensmand i Vang. Han blev også stortingsmand i 1821, 1822 og 1824. Medlem av riksretten mot Wedel Jarlsberg, men blev utskutt av riksretten mot Fasting. Til litt forstårelse av datidens forhold, skal her gjengives en diætregning, der er sævlydende: „For at bli lensmand og stortingsmand Qvam communisert meddeles fogderiets tjenstligst herved at med kgl. finans- handels- og tolddepartement skrivelse av 12. febr. har man mottat lensmand O. Qvams regning med dertil hørende bilag over hans tilkom mende i anledning av hans møte som repræsentant ved sidstavholdene storting og medlem av riksretten. Regningen er saalydende: a) For diæt til ham selv fra 20 januar 1821 til 24 juni 1822 som er 521 dage à 2 spd. Er 1032 spd. herfra avkortet for 2 dage 4 spd. Igjen 1038 spd. b) For underholdning til en leietjener i den tid stortinget varte og likeså underholdning til en tjener i den tid riksretten varte, samt godtgjørelse for veitur, skuds- godtgjørelse og medikamenter til en læge, tilsammen 422 spd. Alt i alt 1460 spd. Lensmand O. Qvam blev gift med Gjertrud Vilhelmsdatter Baggethun, - en ætlihg av Wangenstenslegten på Steile - kjøpte gården. Kvale og bodde dersteds med sin familie 3 sønner og 2 døtre. Imidlertid var eieren av øvre Kvale - Uppågar'n kaldet- - kommen i stor gjæld til lensmand Qvam samt til en låndeindretning i Kristiania, og følgen blev tilslut den, at „Uppågar'n" blev drevet til auktion inde i hovedstaden og Qvam var den enest e som „gjorde bud" og fik tilslaget. Tilslaget måtte allikevel være „noget løst" for lensmanden turde det første år ikke avhøste gårdens avling, der med rub og stub blev liggende under sneen den ganske vinter. Lensmand O. Qvams ældste søn, Ole, fik farsgården som arv, blev gift med lensmand Lars Wangenstens yngste datter Ingelef, som bragte en medgift på 1500 spd. (6000 kr.) i den tid en meget stor formue. Tiltrods for disse to sammenblandede rikdomme, blev det dog tilsidst temmelig småt med hensyn til Ole og Ingelev Kvales økonomi. Det var ligesom alt de hadde under hænder, gik som „dug for sol". Den næstældste søn, Ove, fik „Uppågar'n" og blev gift m4d en av bygdens fornemste jenter - fra Remme. Den yngste søn, Vilhelm, blev svært „gla i et glas" og forødte på kort tid sin betydelige arv og stod tilslut som veitegraver og daglønner på sin fars gods. Blandt andre merker, som lensmand Qvam eferlot sig, er utbytning av bjørkeskogen på H e l l e s t r a n d . Skogen dersteds var brukt som fælleseie, men blev i lensmand Qvams tid delt mellem lodeierne således, at mitre Kvale - lensmandsgårde n - fik en uforholdsmæssig stor andel. Og det er sagt, at det ikke var så greit at motsætte sig lendsmandens intersser i den gode gamle tid. - Men med hensyn til slike „job" som det hernævnte, var lensmand Qvam ikke alene om at gjennemføre, Lensmand Lars Wangensten fik skogen i den nordlige del av S k a k e d a l e n utbyttet på lignende måte, idet øvre Steile - lensmandsgården - fi k nærsagt alt, nedre Steile fik noget litet og Bergegårdene fik nær sagt ingenting. Ole Qvam døde 25. november 1832.-
|