Egil Madsen WANGENSTEN

1917 - 2001  (84 years)

• Name	Egil Madsen WANGENSTEN
  Birth	1917	Bergen, Hordaland
  Gender	Male
  Occupation	Lærer
  Death	23 Jul 2001	Bergen, Hordaland   [1]
  Notes	Egil har artium, landbruksskole og engelsk grunnfag. Han var ansatt som øvings- lærer ved Lærerskolen i Bergen Under Overskriften: "Har eksistert i Bergen, men levd i Valdres", laget Terje Eklund dette portrettet av ektepåret Wangensteen i bladet "Valdres" 4. september 1998: Jeg pleier si at jeg har eksistert i Bergen, men levd i Valdres. Det tror Jeg er ganske treffende for hva jeg føler for det praktfulle dalføret hvor jeg trådte mine barnesko. Selv om jeg bare var syv år da jeg flyttet fra Vang, står barndomsminnen e derfra i et hell spesielt lys. Derfor har heller aldri kontakten med Valdres blitt brutt - tvert i mot! Nå har vi hatt hytta vår "Nystølen" på Vaset i 45 år, og del finnes vel knapt en hytte på de trakter som er blitt brukt så mye som vår opp gj ennom årene. Det er ingenting som kan måle seg med Valdres! sier Egil Wangensten, mens fru Margrethe, som er del man må kalle en ekte bergenserinne, stemmer i og gir en ekte og sann hyllest til gemalens lovprisning av denne dalenes perle. Fargerike De er et fargerikt ektepar 81-åringene Egil og Margrethe Wangepsten. Særegent og fargerikt er hjemmet deres; "Annerledeshuset" som del blir kalt. Det snart ett hundre år garme huset er Margrethes barndomshjem og ligger like nedenfor Haukeland syke hus. Til eiendommen hører også hage, hvor del dyrkes både poteter, grønnsaker og urter, foruten ulike typer frukt. At Bergen er regnbyen fremfor noen, fikk også Valdres sin utsendte føle under besøket hos Wangensten. Himmelen åpnet sine sluser og regnet høljet ned. Derfor ble det heller så som så med hagevandring denne dagen. Mobbet for dialekten Egil Wangensten kom som attenåring til Bergen sammen med sin mor. Hun var fra byen og flyttet hjem igjen etter å ha blitt enke i ung alder. Egils far, Mads J. Wangensteen, eide Thorpe i Yang, men han mistet garden da den ble tatt tilbake på odel . Familien flyttet da til Feiring hvor faren virket som lærer. Men etter et snaut år døde Mads Wangensten av blindtarmbetennelse, og slik kom Egil til å vokse opp i Bergen. - Jeg er også født i Bergen. Min mor ville føde i hjembyen - og slik ble del. Det er blitt meg fortalt at far gikk til fots over fjellet fra Valdres til Bergen for å fa se sin førstefødte. Det må ha vært litt av en tur, humrer Egil Wangensten. Han forteller at det ikke var bare bare å komme til Bergen for en landsens guttunge. Ikke var han vant til å leke sammen med andre barn, og dessuten snakket han helt annerledes. - Jeg ble rett og slett mobbet på grunn av valdresmålet mitt. Jeg ble kalt "stril" som alle andre som kom utenfra. Det var en forferdelig opplevelse, og jeg skal love deg at jeg raskt lærte å tilegne meg den bergenske dialekten. Bade Egil og Margrethe Wangensten har jobbet som lærere. Han var i 20 år rektor ved Lyshovden skole i Fyllingsdalen. Ektepåret har to døtre og seks barnebarn. Alle føler sterk tilknytning til Valdres. - Vi har det utrolig deilig når vi er på "Nystølen". Der har vi i alle år søkt rekreasjon og stillhet. Vi bruker hytta hele året. Naturlig nok er vi der mest sommer og høst, men også til påske og jul har vi vært på "Nystølen". Det er ikke blitt få turer over fjellet. i løpet av disse årene. Vi fryder oss når vi er i Valdres. Selv om vi har det aldri så godt her i Bergen, lengter vi alltid til fjells. Og det er bestandig like vondt å reise derfra. Epistler signert "Nystølen" Margrethe og Egil Wangensten har skapt seg et hjem litt utenom det vanlige i utkanten av den gamle Hansastaden. Gjennom et langt liv har de to samlet mangt og meget; ikke minst gamle antikviteter og gjenstander. At begge er naturelskere og friluft smennesker, bærer også hjemmet deres preg av; mengder av steiner og skulpturelle røtter er plassert rundt om i huset og bidrar til en sjelden atmosfære. I dagligstua er det peis og rikelig med møbler. Her står også en prektig gammel gulvklokke so m fortsatt sår sine halve og hele slag, og på ene veggen henger et vakkert kristenteppe som ble brukt ved Egils dåp, begge arvegods fra slekten i Vang. Pianoet har også sin plass i dagligstua. Det er mye sang og musikk i hjemmet til Margrethe og Egil Wangensten, og det er fruen i huset som mer en n gjerne setter seg til pianoet. Innerst i stua finner vi biblioteket, hvor Egil også har sin skrivekrok og PC. Egil Wangensten forteller at han alltid har likt å skrive, og det var den tidligere redaktøren i "Valdres", Jostein Pedersen som fikk hall til å bli spaltist i avisen. - Joppe ga meg motet som skulle til for at jeg våget meg frempå. Nå har jeg passert 190 epistler. - Du skriver under pseudonym - er det ikke snart på tide med en aldri så liten avsløring? - Jo, vi får vel kanskje det, smiler Wangensten. Det er jeg som skjuler meg bak pseudonymet Per Nystøl. - Du snakker kav bergensk, men epistlene skriver du på nynorsk? - Bokmål er mitt skriftspråk til vanlig, men da jeg skulle begynne å skrive epistlene mine, fikk jeg det ikke til på bokmål; det klang liksom bedre på nynorsk. I senere tid har jeg ikke vært så flittig, men jeg kommer nok tilbake i ny og ne. Jeg må medgi at jeg koser meg når jeg skriver disse epistlene. Det er likeledes blitt noen prologer og kåserier gjennom årene. Og mens Egil skriver sitter Margrethe med sin billedvev i andre etasje. Det er en interesse hun har hatt i mange år. Rundt om på veggene kan man se flere av hennes vakre arbeider. Ekteparet bruker ellers mye tid på å lese. De er et gjestfritt folk Margrethe og Egil Wangensten. Praten går livlig, og det er tydelig at ekteparet setter pris på å få besøk fra Valdres. Margrethe disker opp med deilig lunsjbord, der det vanker både speilegg, spekeskinke og hjemmebakt brød . - Du får komme igjen nærmere jul; da har vi tradisjon med å holde rakefisklag her i huset for familie og venner, sier Egil og griper om tekoppen. Vi må minst ha en 1O-kilos butt med rakørret fra Valdres til i jul. Og fisken skal være sterk. De t er da den smaker best. Fisken serverer vi med gode mandelpoteteter og lefse til, foruten øl og dram. Vi dekker et vakkert bord, med lyng og planter fra Valdres. Det er også alltid mye sang når vi kommer samler til rakørretlag; da avsynges både Valdressangen, Vasetsangen (selvskrevet) og Bergenssangen. Og så tar vi oss en svingom til slutt. Fast samtalestund Egil og Margrethe Wangensten gjør ikke det minste forsøk på å skjule at de nyter tilværelsen og hverandre. For noen år siden feiret de gullbryllup, og den begivenheten ble blant annet markert med at de to bevilget seg en tur med Skibladner på Mjøs a, og til ære for gullbrude paret avfyrte kapteinen tre skudd da hjuldamperen passerte Feiring. - Jeg minnes godt Skibladner fra den korte tiden vi bodde i Feiring - ja, det var den første båt jeg så i mitt liv, sier Egil. Alle som kjenner Margrethe og Egil Wangensten har fått erfare at man alltid er velkommen i "Annerledeshuset". Paret har dessuten i alle år hatt et spesielt forhold til unge mennesker, og akkurat den kontakten setter de like stor pris på i dag. Samtalen har bestandig hatt gode kår i "Annerledeshuset". En gang i måneden samles 8-10 personer til en prat over et emne og en kopp kaffe hjemme hos Margrethe og Egil i Ibsensgate 95. Her må og skytes inn at ekteparet Wangensten var trofaste støt tespillere i "Kontaktringen" som Jostein Pedersen i mange år var primus motor for i Valdres. Selv vinterstid kunne Egil og Margrethe ta veien over fjellet for å være med i "Kontaktringen". - Vi savner "Kontaktringen"; det var et fint og lærerikt forum. Den betydde kolossalt mye for oss. Det rommer så meget "Annerledeshuset" til Margrethe og Egil Wangensten i Bergen, men noe fjernsynsapparat har aldri vært innenfor husets vegger. Det er et bevisst valgt ektepar tok for mange, mange år siden. - Vi synes det er skremmende å se hvordan fjernsynet stjeler tiden til folk. Den karusellen viI vi ikke være med på - og vi klarer oss aldeles utmerket uten fjernsyn. Vi ønsker isteden å bruke tid sammen. Etter at vi ble pensjonister har vi innfør t et ritual hvor vi hver kveld, klokken 20.3ø0, setter oss ned her i stua en times tid og snakker om hva vi har opplevd i løpet av dagen. Noen synes not det er et merkelig påfunn, men for oss er denne stunden en verdi full og viktig avslutning på dagen før vi går til sengs, sier ekteparet som også har stor gled e av å gå i teater og på kunstutstillinger. - Hva betyr det for dere å ha fatt så mange gode og rike pensjonist år sammen? - Akkurat det kan nesten ikke beskrives med ord. Vi føler oss svært privilegerte som får anledning til å være friske og kunne få bo sammen i hjemmet vårt. Det er vidunderlig - og slett ingen selvfølge. Vi har fått en ny tilværelse etter at vi bl e pensjonister. Nå kan vi bruke tiden vår på det vi har lyst til. Vi priser oss lykkelige over at vi får leve et så rikt liv, sier Egil og Margrethe Wangensten og vinker farvel fra inngangstrappen, mens bergensregnet fortsetter å øse ned. Tekst og foto: Terje Eklund
  Person ID	I2348	Valdres Slekt
  Last Modified	20 Nov 2007

  
  

  Father	Mads Jørgensen Wangensteen KVAM,   b. 1888, Kvam 53/ d. 1924 (Age 36 years)
  Mother	Magdalena Alfredsdtr JOHANSEN,   b. 1889, Bergen, Hordaland
  Marriage	1916
  Family ID	F1381	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Margrethe LERPOLD
  Children	1. Tove Johanne WANGENSTEEN   2. Berit WANGENSTEEN
  Family ID	F1382	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	20 Nov 2007

  
  

• Sources

  [S169] "Valdres", dødsannonse, 26.07.2001 (Reliability: 3).