Torger Eivindson WINDINGSTAD

1719 - 1797  (78 years)

• Name	Torger Eivindson WINDINGSTAD
  Birth	1719	Vestre Slidre, Oppland Fylke, Norway   [1]
  	Birth date calculated from age listed at time of death.
  Gender	Male
  Occupation	Farmer
  Residence	Reien 51/1, Vestre Slidre, Oppland Fylke, Norway
  Burial	1797	Øystre Slidre, Oppland Fylke, Norway   [1]
  Death	1 Feb 1797	Øystre Slidre, Oppland Fylke, Norway   [1]
  	AGe 78 years
  Notes	He was the only son of Eivind Venningstad or Reien, and because he married a wife from Jonsrud, he became owner of many lands. Ingeborg and Torgeir had 11 children, and all except the youngest, Jon (1770-1771) grew to adulthood, which was not common in those days. Torgeir was the richest farmer in Valdres in his time. He owned Reien, Windingstad and Jonsrud. He moved to Jonsrud and let his sons take over Reien and Windingstad. Foruten Eivind, hadde de barna: Ole (1748- ) bonde på Windingstad, bestefarens gård i Østre Slidre, han var gift med Kari Olsdtr Magistad. Ole (1753-1809) bonde på Hovi i Østre Slidre. Han var gift med Ingeborg Eivindsdtr Sissel (1755- ) gift med Halvor Eivindsen Semelenge eller Hamre Jon (26/8.1757- ) bonde på Jonsrud. Knut (1758- ) gift med Ingeborg Olsdtr Hegge grb på Hegge Marit (1760- ) gift med Ole Olsen Alfstad grb på Alfstad Knut (1762- ) gift med Marit Gulliksdtr Onstad grb på Onstad Ingrid (1765- ) gift med Ole Sveinson Hegge Torgeir (1765-1810) gift med Kirsti Andersdtr Rebne grb på Rebne Jon (1770-1771). TVH 1948: Torger Evenson owned Reie, Windingstad (both farms), Volene in Hegge, and Jonsrud. He lived mostly at Jonsrud, which he got when he married. He was involved a lot with the lumber business. It is told that he bought a collection of household sermons and a bible for each of his ten children, at 10 spd each. I Valdres Historielags Tidsskrift fra 1948, 2.hefte, er det en stor oversikt over Vindingstad/Reie-slekten. Der er det trykt en fortelling skrevet av Torleiv Windingstad i 1818 om Torgeir Reien. Torleiv Windingstad var organist i Sandefjord han døde i 1923, 81 år gammel. "Der kunde vistnok fortælles et og andet om Torgers Far Eivind og hans Fedre; men jeg velger allikevel fortelle om den Torger som så mange i Vang, Slidre og Aurdahl kan kalde for enten Oldefar, Tippoldefar eller Tippoldefars Far osv. Han var gift med Ingebjørg Reien (HB: født Hamre eller Jonsrud), Hun skulle være før og stor, hvorfor hun kaldtes for "Reiensrugga". Paa sine gamle dage holdt hun seg på Jonsrud, hvorfor hun her i Ø. Slidre er kjendt under Tilnavnet "Jonsrudrugga". Torger var ogsaa en sterk Mand, og derfor var det intet rart i, at de havde 10 Børn, som vokste op, giftede sig og fik Masse Børn. Et Exempel kan tjene som Illustrasjon. I gravølet etter Dattersønnen gamle Svein Hegge, var det 45 kvindelige Søskenbarn og ligesaa mange mandlige. Torger Reien, som er den store og talrige Slægt Stamfar, var i sin Tid Valdres rigeste Mand; thi han eiede hele Reiensgaarden i V. Slidre, Johnsrud, og hele Vindingstad i Ø. Slidre, samt en Art Leilendingsbrug hele Stor-Rudi. Han drev en stor Lastehandel og hug meget last i egne og indkjøbte Skoge. Omtr. ved Aar 1780 var han i Byen og bestilte da 10 Bibler og 10 Huspostiller a 40 Kr. pr. Stk., som han forærede ved Hjemkomsten til sine Børn, - 1 Bibel og 1 Postil til hver. Paa Permen staar aarstallet 1781 og Navnene indtrykkede. Det var en Boggave for 800 Kroner. Jeg havde den Bibel som min Oldefar, Knut Torgersen, fik. Torger R. kom ind i mange Processer og Skriveren her i de dage, Nils Wissløff, kjendte ogsaa Sorenskriveren, - de var ikke Venner. Leilendingsgaarden, Store-Rudi undlod at betale den vanlige Afgift, efterat have bet. den i 21 Aar i Løndom; thi efter Skik kom Manden paa Store-Rudi til Reien hver Juleaften forat betale Afgiften, og han leverede da 18 Kg fersk Året. Han blev da indbudt paa Reien og staselig trakteret, og ved Afreisen blev forskjellige Gaver medsendt. Betalingen erlagde han naturligvis inde paa Kammeret paa Reien, og passede han naturligvis paa at notere ned Tjeneres Navn, som saa paa, at han fik Gjengaver for Fisken og hørte at Reiensfolkene takkede ham ved hans Afreise. Da 21 aar var forløpne, undlod Rudigubben at komme til Reien både med Afgift og Fisk. Torgeir R. anlagde da Process, og det blev en vidløftig Process. Torgeirs Hovedvidner var Torgers Far og FarFar, Lensmand Torger Reien, dengang 80 Aar gl. (Forkortet av HB: Reie-folkene tapte i alle rettsinstanser, se nedenfor hvor Knut Hermundstad forteller om hvordan det foregikk, her fortsetter fortellingen til Torleiv Vindingstad) "Da Underrettsdommen skulde forkyndes for Torgeir paa et Thing af selveste Skriveren, Hr. Wisløff, stømmede Almuen sammen forat høre paa, og da Dommen var opplest, spurgte Torgeir om han fik Lov til at synge et Salmevers, hvilket Skriveren Tillod. Det var da Torger sang med Eftertryk på de forskjellige Ord: "Du uretferdige Dommmer, Som Retn har betjent, Og har den ofte vendt, Og dømt for Gunst og Hjeld, or skjenk og Gavers skyld, Det vil dig visselig Ikke blive Børneleg. Da du der for enhver Stander baade rød og bleg. Gud lader dømme dig Igjen retf'rdig, Om du itide ei Vil gaa Naadens Vei, Men vil du gjøre Bod Saa er og Jesus god Og han skal visserlig Annamme dig." Derpaa sagde han "Tak for domen, Smør-Nils" Manden i Rudi skulde nemlig ha givet Skriveren en anselig Gave i Smør. Mens Torger sang sa Skriveren til Øvrigheden og Lagretten: "Hør han digter". "Nei", sa Torger efterat ha sunget og udbragt sin Tak, "jeg digter ikke, - her er Bogen", og han tok den op og la den tungt på Bordet" ..... Etter at høyesterett til slutt hadde sagt sitt og Rudi folkene hadde fått medhold, var de blitt så fattige av utgiftene til saksførselen, at Rudimannen ble satt fast på et Ting for gjeld. Så forteller T.W. viere: "En paa Thinget gik til Store-Rudi og varslede at neste dag kom Øvrigheden for at exekvere (inndra gods og verdier). I Nattens Mulm og Mørke, kastede konene det meste af al Stuestasen udover Stupet udenfor husene og ned i Uren. Endel av Væggetjeldingen var igjen hos Peder Nesja for endel Aar tilbage. Men nu er det som saa meget andet, forsvundet. Store-Rudi-slægten findes nord i Hegge-bygden, dels som Husmandsfok osv. Thingstedet i Slidre var i de Dage iser paa Hovie, og var det en ufraigelig Ski, at alle Bønder fra Aurdal-delet til Reien stansende ved Reiensgaarden og biede paa Reins-gubben. Naar han var ferdig, kjørte han i spidsen for Følget; det vokste som Snebalden i Tøveir. Som følget kom paa Thingstaden, gik Sorenskiveren og de andre Øvrighedspersoner ud og hilsede paa Thingskaren; men Torger hilsedes i Haanden. Det var en ufravigelig Skik, og selv Wisløff undlod ikke dette. Reien var i lange tider Tilsigelsesstation, sener Skydsstation; men er nu stationen flyttet til den nyopbyggede Fossheim Station. Det er let kjendelig, at paa denne store Slægt er det ligesom et Særmerke, at den er talrig, og at en viss Slægsfølelse og aristokratisk Selvagtelse er gaat i Blodet. man maa huske paa de ord af Sangeren som siger: "Det er stor Arv for Manden af godt Folk være født." Torleiv Windigstad Knut Hermundstad skiver i samme utgave av VHT om den samme historien om da Store-Rudi forsøkte å fri seg fra avgiftene sine. Se om hans versjon under merknaden til kona Ingebjørg. Torgeir var en av de rikeste bønder i Valdres i sin tid. Han eide både Reien, Windingstad og Jonsrud. Han flyttet til Jonsrud og lot sønnene overta R. og W. Torgeir Reien, Vindingstad or Jonsrud, was often called "Storbonde." In Valdres Historielags Tidsskrift, 1948, 2nd part, there is an overview of the Vindingstad/Reie family. In 1818, Torleiv Windingstan printed a story about Torgeir Reien. Torliev Windingstad was an organist in Sandefjord. He died in 1923, 81 years old. "Der kunde vistnok fortælles et og andet om Torgers Far Eivind og hans Fedre; men jeg velger allikevel fortelle om den Torger som så mange i Vang, Slidre og Aurdahl kan kalde for enten Oldefar, Tippoldefar eller Tippoldefars Far osv. Han var gift med Ingebjorg Reien (HB: fodt Hamre eller Jonsrud), Hun skulle være for og stor, hvorfor hun kaldtes for "Reiensrugga". Paa sine gamle dage holdt hun seg på Jonsrud, hvorfor hun her i O. Slidre er kjendt under Tilnavnet "Jonsrudrugga". Torger var også en sterk Mand, og derfor var det intet rart i, at de havde 10 Born, som vokste op, giftede sig og fik Masse Born. Et Exempel kan tjene som illustrasjon. I gravolet etter dattersonnen gamle Svein Hegge, var det 45 kvindelige søskenbarn og ligesaa mange mandlige. Torger Reien, som er den store og talrige Slægt Stamfar, var i sin tid Valdres rigeste Mand; thi han eiede hele Reiensgaarden i V. Slidre, Johnsrud, og hele Vindingstad i Ø. Slidre, samt en Art Leilendingsbrug hele Stor-Rudi. Han drev en stor Lastehandel og hug meget last i egne og indkjøbte Skoge. Omtr. ved År 1780 var han i Byen og bestilte da 10 Bibler og 10 Huspostiller a 40 Kr. pr. Stk., som han forærede ved Hjemkomsten til sine Born, - 1 Bibel og 1 Postil til hver. Paa Permen staar aarstallet 1781 og Navnene indtrykkede. Det var en Boggave for 800 Kroner. Jeg havde den Bibel som min Oldefar, Knut Torgersen, fik. Torger R. kom ind i mange Processer og Skriveren her i de dage, Nils Wissloff, kjendte ogsaa Sorenskriveren, - de var ikke Venner. Leilendingsgaarden, Store-Rudi undlod at betale den vanlige Afgift, efterat have bet. den i 21 Aar i Londom; thi efter Skik kom Manden paa Store-Rudi til Reien hver Juleaften forat betale Afgiften, og han leverede da 18 Kg fersk Øret. Han blev da indbudt paa Reien og staselig trakteret, og ved Afreisen blev forskjellige Gaver medsendt. Betalingen erlagde han naturligvis inde paa Kammeret paa Reien, og passede han naturligvis paa at notere ned Tjeneres Navn, som saa paa, at han fik Gjengaver for Fisken og horte at Reiensfolkene takkede ham ved hans Afreise. Da 21 aar var forlopne, undlod Rudigubben at komme til Reien både med Afgift og Fisk. Torgeir R. anlagde da Process, og det blev en vidloftig Process. Torgeirs Hovedvidner var Torgers Far og FarFar, Lensmand Torger Reien, dengang 80 Aar gl. (Forkortet av HB: Reie-folkene tapte i alle rettsinstanser, se nedenfor hvor Knut Hermundstad forteller om hvordan det foregikk, her fortsetter fortellingen til Torleiv Vindingstad) "Da Underrettsdommen skulde forkyndes for Torgeir paa et Thing af selveste Skriveren, Hr. Wisloff, stommede Almuen sammen forat hore paa, og da Dommen var opplest, spurgte Torgeir om han fik Lov til at synge et Salmevers, hvilket Skriveren Tillod. Det var da Torger sang med Eftertryk på de forskjellige Ord: "Du uretferdige Dommmer, Som Retn har betjent, Og har den ofte vendt, Og domt for Gunst og Hjeld, or skjenk og Gavers skyld, Det vil dig visselig Ikke blive Borneleg. Da du der for enhver Stander baade rod og bleg. Gud lader domme dig Igjen retfærdig, Om du itide ei Vil gaa Naadens Vei, Men vil du gjore Bod Saa er og Jesus god Og han skal visserlig Annamme dig." Derpaa sagde han "Tak for domen, Smor-Nils" Manden i Rudi skulde nemlig ha givet Skriveren en anselig Gave i Smor. Mens Torger sang sa Skriveren til Ovrigheden og Lagretten: "Hor han digter". "Nei", sa Torger efterat ha sunget og udbragt sin Tak, "jeg digter ikke, - her er Bogen", og han tok den op og la den tungt p† Bordet" ..... Etter at hoyesterett til slutt hadde sagt sitt og Rudi folkene hadde fått medhold, var de blitt s† fattige av utgiftene til saksforselen, at Rudimannen ble satt fast på et Ting for gjeld. Så forteller T.W. viere: "En paa Thinget gik til Store-Rudi og varslede at neste dag kom Ovrigheden for at exekvere (inndra gods og verdier). I Nattens Mulm og Morke, kastede konene det meste af al Stuestasen udover Stupet udenfor husene og ned i Uren. Endel av Væggetjeldingen var igjen hos Peder Nesja for endel Aar tilbage. Men nu er det som saa meget andet, forsvundet. Store-Rudi-slægten findes nord i Hegge-bygden, dels som Husmandsfok osv. Thingstedet i Slidre var i de Dage iser paa Hovie, og var det en ufraigelig Ski, at alle Bonder fra Aurdal-delet til Reien stansende ved eiensgaarden og biede paa Reins-gubben. Naar han var ferdig, kjorte han i spidsen for Folget; det vokste som Snebalden i Toveir. Som folget kom paa Thingstaden, gik Sorenskiveren og de andre Ovrighedspersoner ud og hilsede paa Thingskaren; men Torger hilsedes i Haanden. Det var en ufravigelig Skik, og selv Wisloff undlod ikke dette. Reien var i lange tider Tilsigelsesstation, sener Skydsstation; men er nu stationen flyttet til den nyopbyggede Fossheim Station. Det er let kjendelig, at paa denne store Slægt er det ligesom et Særmerke, at den er talrig, og at en viss Slægsfolelse og aristokratisk Selvagtelse er gaat i Blodet. man maa huske paa de ord af Sangeren som siger: "Det er stor Arv for Manden af godt Folk være fodt." Torleiv Windigstad og Knut Hermundstad skiver i samme utgave av VHT om den samme historien om da Store-Rudi forsokte å fri seg fra avgiftene sine. Se om hans versjon under merknaden til kona Ingebjorg. BERG: 1730: "Knut Sjel på Amund Iøgersons vegne lyser hans pengemangel og odelsrett til gården Berg østen åsen, som Iøger Dale bruger og som hans fader Iøger Olsen har solgt." Amund Iøgersen Berg j.m. Kari Trondsdøtte Røe 1740, kan me sjå brukte Berg umkring 1738. Då Berg ifrå det fyste var underbruk te Dale og låg i sama sjylden, so var dei, som brukte Berg anti leilændinga el ogso brukara på Dale. Seinare kom Stor-Kvåle slegte te o eige Berg, og da arvde han Eivind Ionsrud (Venningstad) garn med kjeringen si. Han Torgeir Reie arvde Berg ette mor si og selde garn te hono Ola Iøgerson Iarstad el Eikerbakke den 15 Februar 1790. I upgåvun over dei, som i 1790 skulde bitala tvebrukskat eite det : "Ole Iøgersen Berg eier og bruger 5 skind i Dale no. 60 og 2 skind i Dale no. 61. De 2 skind er blot engeland, hvorpå ikke er huse og kan ikke beboes. De 5 skind i Dale no. 60 kaldes Berg. Herpå kan fødes 1 hest og 5 à 6 kiør, når høet fra englandet medtages." 36 IØRSTAD V - IONSRUD: Ho Marit Olsdøtte Hauge j.m. Ola Tølleivson Hambre arvde Ionsrud, 4 sjin, og då døtte hennar vart j.m. hono Torgeir Eivindson Venningstad, so fek dei Ionsrud (sjå Hauge og Hambre og Venningstad). 1731, den 29 Oktober var det åstedsak på Ionsrud, "Even Haldorsen Idstad stevner Ole Tollefsen Hambre, fordi han ei vil betale for de af Even Haldorsøn på Ionsrud opbyggede huse - -. Bover Boversen, 51 år, holdt til her for otte år siden, og da var husene så forfaldne, at han neppe kunde benytte sig derudi - -." 36 IØRSTAD V - Ionsrud: "Tollef Olsen Hambre skiøder til Torger Evensen Reien 4 skind i Iørstad den 19 Februar 1765." "- - - Iørstad no. 51, deraf bruger Torger Evensen den del som kaldes Ionsrud, Torger søndre Iørstad bruger ogso to pladse i Dale no. 60 og 61 tilsammen 7 skind - - -." 46. LISRUDI II: "Nils Finkelsen Rudi selger til capt. Bendigt Heyde (Hegji?) gården Lisrudi, 2 skind, for 380 rd. den 15 Februar 1762." "Capt. Bendigt Heyde sælger 2 skind i Lillerudi til Torgeir Eivindsen Reie for 380 rd. den 20 Mars 1767." "Eivind Reie skjøder 2 skind i Lillerudi til Ole Kristensen for 380 rd. den 9 Juli 1767." "Kristen Olsen sælger 2 skind i Lisrudi til Mads Ienssen for 430 rd. den 3 Januar 1780." Tørjer budde før det meste på Jonsrud som han fekk med kjeringe og han dreiv mykje attåt med timberhandel, Reie sette han før det meste burt på åvjift. Me kan inkji sjå han budde på Reie meir enn tvo år (1748-50).
  Person ID	I3151	Ellingboe
  Last Modified	20 Aug 2011

  
  

  Family ID

  F4221

  Group Sheet  |  Family Chart

  
  

• Sources

  [S220] Slidre Parish Records 1724-1814, (http://digitalarkivet.uib.no Digitalarkivet), Oppland fylke, Slidre, Ministerialbok nr. 1 (1724-1814), D?de og begravede 1795-1797, side 729. http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603970166.jpg (Reliability: 3).