Knut Håvardsen BRÅTEN^[1]

1816 - Yes, date unknown

• Name	Knut Håvardsen BRÅTEN
  Birth	1816	Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs   [2]
  Gender	Male
  Occupation	husmann
  Residence	Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs   [3]
  Death	Yes, date unknown
  Notes	Han fikk festeseddel på Bråten i 1845, men i 1869 reiste han med kone og 5 små barn til Amerika. NORDMENN I CANADA (artikkel fra Valdres Årbok 2001), skrevet av Valerie Haarstad, Elko, B.C., Canada, oversatt til norsk av Marit Hårstad) Mine tippoldeforeldre ble født i Valdres, Norge. Min tippoldefar hette Knud Haavalson, født 30.06.1816 i Vang, Valdres. Han var gift med Ragnhild (Rachel) Ødegaarden født 06.04.1823. De utvandret til USA i 1869 med 5 barn. Min oldefar Haavar Kn udson Braaten var født i Norge. Han ble gift med Marit Quale, også hun fra Valdres. De bodde en tid i Sør Dakota, USA. Min bestefar Knud Braaten ble født i USA. Han ble gift med Ella Vangen. Slekten hennes kom fra Sogn og Fjordane. I 1905 emigrerte de til Canada. Min oldefar og to av bestefars brødre reiste til Canada ett år. De ville prøve å få tak i jord i det samme området. Dette var i Provinsen Saskatchewan midt i Canada. En "homesteader" ble man kalt når man kjøpt e 1/4 land, som var 1/2 miles square (en firkant). Denne ble betalt med 10 dollar. En "homesteader" hadde da visse plikter. Han måtte hugge trærne, dyrke opp jorda, så hvete og havre. De måtte bygge hus og bo der. Etter et visste antall år , og etter å ha pløyet opp et visst antall aceres (engelsk flatemål = 4046,9 kvadratmeter), ble jorda deres. Bestefar og en av hans brødre kom til Canada ett år før resten av familien. De satte i gang og bygget hus. Huset var enkelt. Materialene var staurer, og dette ble benyttet i både vegger og tak. Det var to lag staurer og mellom disse ble det la gt tettpakket grastorv. Seng bygget de også, og materialene her var også staurer. De reiste tilbake til USA. Året etter, i september 1905, kom de med resten av familien. Min bestefar og bestemor hadde da sønnene Harry på 1 1/2 år og Fre d på 3 mnd. Bestemor fortalte at på turen fra jernbanestasjonen til gården var det så mye buskas at hun aldri trodde at hun ville komme fram. Hun spurte stadig vekk mannen som kjørte dem om de da aldri ville komme ut av "bushen". Oldefa r og da andre kom også over til Canada. Da de forlot Statene hadde bestemor sydd noen få dollar på innsiden av kjolen sin. Det var nok det de hadde av penger. Disse brukte de nå til å skaffe seg gulv, samt at de kjøpte seg noen få nødvendige ti ng og varer til huset. Bestemor fortalte ofte at det kunne regne i ukesvis i strekk. Grastorva på taket ble så gjennomvått at det etter hvert begynte å lekke. For å holde lampe og seng tørre tok bestemor å satte bordet over. Bestemor var mye alene med barna. Min bestefar arbeidet ved jernbanen. Han gikk til arbeidet, og avstanden var for stor til at han kunne komme hjem hver kveld. Etter en tid fikk han kjøpt okser til farmingen. De fikk etter hvert pløyet opp noe n få acres, fikk seg noen griser, noen kyllinger og noen naut. Bestemor fikk også til en liten hage. Familien bestod etter hvert av 10 gutter og 3 jenter. Den ene jenta var min tante Alice. Tante Alice forteller ofte fra denne første tiden i Canada. Min oldemor hennes bestemor - som da bodde på nabofarmen, pleide ofte å besøke slektningene sin e i området. Hun hadde bestandig peppermynte i forklelommen til barna. Hun strikket bestandig mens hun gikk, og samtidig kikket hun etter vill-jordbær. Tante Alice husker godt da hun besøkte besteforeldrene, for da fikk hun nesten bestandig flø te, og brød eller kaker med vispet krem på toppen. De hadde selv ikke kyr på denne tiden. Tante Alice begynte på skolen da hun var 6 år gammel. Hennes to eldre brødre var 8 og 9 år gamle. Alle i dette området var norske eller tyske. Nesten in gen kunne engelsk. Skolen var ny da tante begynte. Byggingen av skolen ble gjort av innbyggerne i området. Alle bidro med penger og arbeid. Ingen av disse norske og tyske barna kunne engelsk. Det var nok litt av en jobb for læreren å lære de m engelsk samtidig som han måtte hanskes med to språk. Skolen var midtpunktet for alle sosiale aktiviteter. Det kunne være dans på lørdagskvelden eller gudstjeneste på søndagen. Alle hjalp alle. "Homesteaders" (gårdbrukerne) hjalp til der de ku nne. Det kunne være å hjelpe til å bygge hus eller servere et måltid mat for folk som passerte. Det er skrevet om min bestemor at uansett når de kom til hennes hus, var gjestfriheten den aller beste. De dyrkede områdene ble etter hvert større. Treskingen om høsten var bestandig et hardt arbeide. Havren ble benyttet til f6r til dyrene. Denne ble buntet sammen. Det var en gjeng på 12-14 mann som kom sammen når det skulle treskes. De starte t da om morgenen klokken 7 og sluttet når det ble mørkt om kvelden. Kvinnene måtte lage alle måltidene. Frokosten ble servert klokken 6 om morgenen og kveldsmaten var klokken 8 om kvelden. Formiddags- og ettermiddagsmaten ble servert på jordene . De andre måltidene: frokost, middag og kveldsmat ble servert inne i huset. Det fantes ingen frysere og ingen strøm. De hadde i det hele tatt ingen hjelpemidler som kunne gjøre tingene enklere for dem. Det var lange og harde dager for kvinnene denne tiden. Noen hadde kjellere under husene sine, og noen hadde ishus. Et ishus var et hull som var gravet ut i bakken, vannet ble frosset om vinteren, eller det ble puttet isblokker nedi. På toppen var det oftest strå/gras eller det kunne være sagflis . Ofte var det bygget en bygning på toppen av disse ishusene. Bestemors ishus var under melkehuset. I disse ishusene ble det lagret melk, fløte og andre matvarer. De hermetiserte alt av kjøtt, frukt og grønnsaker. De kunne ikke @øre mange for beredelser på forhånd på grunn av at maten ikke holdt seg lenge. Et par dager før treskegjengen kom ble det travelt for kvinnene. Begynte det å regne når de skulle treske, måtte de gjøre alt arbeidet en gang til. Kvinnene hadde også ansvaret fo r alt annet arbeide på gården mens treskingen foregikk. (Jeg husker en historie om en farmerkone som laget alle måltidene. En dag fortalte hun mennene at dessverre ble kveldsmaten forsinket denne dagen, da hun akkurat hadde fått et barn.) Det var som nevnt før lange og harde dager for kvinnene. All hveten de dyrket ble malt til mel. De kjørte med hester ca. 20 miles til møllen. Tante Alice forteller at de brukte ca. 200 pund mel i måneden til deres store familie, og alle de so m stoppet for å få seg et måltid mat før de kjørte videre. For å tjene noen ekstra kroner fanget de moskusrotter om vintrene. De satte opp feller. For hvert skinn fikk de 25 cent. De grov også etter senicarot som de solgte om sommeren. Jeg husker at jeg spurte min bestemor hvorfor hendene hennes var så fo rvridde. Hun svarte at det var på grunn av all gravingen etter senicarøtter.
  Person ID	I34770	Valdres Slekt
  Last Modified	20 Nov 2007

  
  

  Father	Håvard (Håvol) Knutsen KVÅLE,   b. 1778, Kvåle 39/8 Bygsle Vs d. Yes, date unknown
  Mother	Marit Kristensdtr BRÅTEN,   b. 1789, Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs d. Yes, date unknown
  Family ID	F12778	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Ragnhild Torsteinsdtr HJELLE,   b. 1823, Hjelle 41/5 Øygarden Vs d. Yes, date unknown
  Children	+ 1. Knut Knutsen BRÅTEN,   b. 1851, Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs d. Yes, date unknown   2. Marit De Knutsdtr BRÅTEN,   b. 1853, Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs d. Yes, date unknown   3. Juel Knudsen BRÅTEN,   b. 1857, Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs d. Yes, date unknown   4. Christian Knutsen BRÅTEN,   b. 1860, Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs d. Yes, date unknown   5. Marit Dy Knutsdtr BRÅTEN,   b. 1864, Bråten 44/24, Lensmannsbrøtin, Vs d. Yes, date unknown
  Family ID	F12784	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	20 Nov 2007

  
  

• Sources

  [S300] Folketellingen 1865. [S313] Tore Ey, 504 (Reliability: 3). [S14] Geir Beitrusten, Beitrusten VS, (1979), 363 (Reliability: 3).