Notes |
- Skule Bårdson, 1189-1240, norsk jarl, senere hertug, sønn av Bård Guttormsen på Rein og Ragnhild, halvbror av kong Inge Bårdson. Han håpet å etterfølge Inge, men birkebeinerne valgte Håkon Håkonson. Skule førte styret inntil riksmøtet i Bergen 122 3 fastslo at Håkon hadde enerett til tronen. Skule fikk da Frostatingslagen og Sunnmøre å styre over. Håkon ektet 1225 datter til Skule, Margrete og gav 1237 Skule hertugnavn. Men det var sterke personlige motsetninger mellom Håkon og Skule, og 12 39 lot Skule seg utrope til konge på Øreting og rykket med en hær sørover. Etter en seier ved Låka på Romerike tapte Skule et slag i Oslo og flyktet til Nidaros, hvor han ble drept ved Elgeseter kloster av Åsulf Eirikson og hans menn. Åsulf var gi ft med Baugreid Jonsdatter som var niese til Skule, (datter av Skules søster, Sigrid på Austrått). Han overtok som regent da halvbroren Inge døde. Han styrte da Norge for Håkon Håkonson som bare var 13 år. Hans styrket Norges forhold til utlandet, slo ned bondeopprøret i 1213, og gikk til sist til krig mot Håkon for å bli konge selv. I denne ka mpen ble han drept. Han ble først kalt jarl. Han vokste opp på Kvien i Valdres, og bodde en lang stund i Grønolen fordi det var nødvendig å holde ham borte fra fiender som ikke ville ha ham til konge. Han ble en meget god venn av Snorre Sturlanson på Islan og slo til slutt Snorre til Jarl med lendmanns rang. Da forholdet til Håkon ble mer og mer anstrengt lot han seg utrope til konge på Øratinget i 1239. Det førte til den kampen med Håkon hvor han ble feldt. Thor Heyerdahl skriver i boken "Jakten på Odin" side 24 at Skule er onkel til Håkon Håkonsen. Skules stemor var tante til faren til Håkon, men det kan også være nærmere slektskap via hans mor Inga av Varteig. Skule Bårdson, 1189-1240, norsk jarl, senere hertug, sønn av Bård Guttormsen på Rein og Ragnhild, halvbror av kong Inge Bårdson. Han håpet å etterfølge Inge, men birkebeinerne valgte Håkon Håkonson. Skule førte styret inntil riksmøtet i Bergen 122 3 fastslo at Håkon hadde enerett til tronen. Skule fikk da Frostatingslagen og Sunnmøre å styre over. Håkon ektet 1225 datter til Skule, Margrete og gav 1237 Skule hertugnavn. Men det var sterke personlige motsetninger mellom Håkon og Skule, og 12 39 lot Skule seg utrope til konge på Øreting og rykket med en hær sørover. Etter en seier ved Låka på Romerike tapte Skule et slag i Oslo og flyktet til Nidaros, hvor han ble drept ved Elgeseter kloster av Åsulf Eirikson og hans menn. Åsulf var gi ft med Baugreid Jonsdatter som var niese til Skule, (datter av Skules søster, Sigrid på Austrått). I hans regjeringstid styrket han Norges utenriks immage, Han undertegnet avtaler med øyene i vest. Men det var mye uro internt i Norge og adelen hadde blitt veldig mektige ved å kjøpe opp gårder og gods. Kongens fogder samlet skatter og bøter rund t om i hele landet, til bøndene gjorde opprør. Mange bønder levde på sultegrensen, mens adelen hadde store eiendommer. Skule Klarte å slå ned dette opprøret og gjennomførte bedre lover for bøndene. Dette førte til at bøndene la fram sine saker fo r Tinget hvor kongelige utnevnte lagmenn avsa dommene. Fra denne tiden fikk de som eide jord noe å si i de lovlige forsamlingene, og det ble etablert et lokalt selvstyre.
|